NOU 1999: 34

Nytt millennium – nytt arbeidsliv?

10.7.3 Søn- og helgedagsarbeid

Arbeidsmiljøloven har et generelt forbud mot søn- og helgedagsarbeid, og tillater dette bare i nærmere spesifiserte unntak. Forbudet er mer begrunnet i hensynet til arbeidstakeres sosiale og velferdsmessige behov, enn i hensynet til liv, helse og sikkerhet. Samtidig kan felles hvile- og helgedager hevdes å ivareta en samfunnsinteresse ved at det muliggjør aktiviteter, seremonier og ritualer som skaper en følelse av fellesskap og kollektiv tilhørighet i samfunnet.

Flere utviklingstrekk kan imidlertid gjøre det relevant å diskutere om det fortsatt er like sosialt og velferdsmessig belastende for alle å arbeide på søn- og helgedager. Flere aktiviteter spres utover alle ukens syv dager. Arbeidsstyrken blir mer mangfoldig når det gjelder kulturell og religiøs bakgrunn, slik at helgedager og høytider ikke lenger er så sammenfallende. Det er mulig at det å arbeide periodevis på søn- og helgedager, mot å ha fri på hverdager, ikke virker like sosialt utestengende og splittende som tidligere. Noen grupper har bare mulighet til å arbeide på søn- og helgedager, fordi de for eksempel studerer på hverdager eller har omsorgsansvar.

Utvalget vil ikke anbefale en generell opphevelse av forbudet mot søn- og helgedagsarbeid. Utvalgets flertall mener derimot at det kan vurderes om det er mulig å regulere unntaksadgangen på en mer hensiktsmessig måte, for eksempel ved utvidelse av avtaleadgangen. Utvalgets mindretall, medlemmene Bjerke, Bowitz, Buverud Pedersen og Rasmussen, er ikke enige i dette.