NOU 2000: 28

Tjenestepensjon etter skifte av arbeidsgiver og struktur- endringer i offentlig sektor

10.3.1 Kommunenes Sentralforbund (KS)

Norges Byforbund ble etablert i 1903 første gang, gjennom bymøter hvert tredje år. I 1916 ble bymøteinstitusjonen avløst av en fast organisasjon. Samtidig ble det opprettet et fast sekretariat «Kommunalt Centralbyraa». På begynnelsen av l920-tallet beskjeftiget sekretariatet 8 personer. Norges Herredsforbund ble stiftet i 1923. Under okkupasjonen ble Byforbundet og Herredsforbundet tvangssammensluttet og hadde fra l942 felles kontor. Innenriksdepartementet oppnevnte i 1942 nye styrer og felles formann for de to forbundene. I 1944 ble det sammensluttede forbundet – Norges Kommunesamband – etablert, og dette eksisterte fra 10. oktober 1944 til 8. mai 1945.

Etter frigjøringen ble det vedtatt at Byforbundet og Herredsforbundet skulle opprettholdes som selvstendige organisasjoner. Det ble imidlertid inngått en avtale mellom de to forbundene som blant annet innebar at de fra l946 skulle ha felles kontor; Kommunalt Sentralbyrå.

De to styrene vedtok at de nedsatte lønnsutvalgene inntil videre skulle fungere som rådgivende organer ved tarifforhandlinger, inntil spørsmålet om en endelig forhandlingsorganisasjon var avgjort. 34 byer og 80 herreder hadde på dette tidspunktet gitt sin tilslutning til at det ble opprettet en felles forhandlingsorganisasjon.

Fra 1966 er alle kommuner og fylkeskommuner medlemmer av Forhandlingsorganisasjonen. Det innebar imidlertid ikke at alle kommunene var omfattet av de generelle tariffoppgjørene. Det var enkelte kommuner som valgte å føre sine egne forhandlinger, men disse tok utgangspunkt i den avtalen som Forhandlingsorganisasjonen hadde forhandlet fram. Som regel måtte disse kommunene gi noe i tillegg for å komme fram til enighet.

Ved sammenslutningen av Norges Byforbund, Norges Herredsforbund, Norsk Sosialforbund, Norsk Havneforbund og Norsk Kommunalteknisk forening til ett forbund i 1972, ble Forhandlingsorganisasjonen egen avdeling i Norske Kommuners Sentralforbund, KS.

10.3.1.1 Bedriftsmedlemmer

I 1949 ble interkommunale bedrifter, kraftlag, samt sykehus, pleiehjem og skoler med videre invitert til å bli medlemmer i Forhandlingsorganisasjonen.

I år 2000 har forbundet ca. 470 bedriftsmedlemmer. Dette er egne institusjoner og virksomheter som enten er kommunale eller interkommunale, andelslag og aksjeselskap med eller uten kommunale eierinteresser og andre private virksomheter. Felles for de fleste av disse medlemmene var i utgangspunktet at de drev virksomhet som like gjerne kunne vært drevet av kommunen, og at de benyttet Sentralforbundets tariffavtaler. Nå er kravet til medlemskap at de skal være minst 50 prosent kommunalt/fylkeskommunalt eid eller utføre typiske kommunale eller fylkeskommunale oppgaver. Kommunale, fylkeskommunale, interkommunale og offentlig eide elektrisitetsverk (elverk) er den største gruppen – ca. 160. De øvrige bedriftsmedlemmene utgjøres av blant annet trafikkselskap, arbeidssamvirkebedrifter (ASVO), barnehager, boligbyggelag, brann- og redningskorps, distriktsrevisjoner, ulik forretningsdrift, havnevesen, helse- og sosiale institusjoner, kultur- og idrettsanlegg, næringsmiddeltilsyn, organisasjoner, skoler, vann-, avløp og renovasjonsselskaper (VAR-selskap) og vaskerier. Antall ansatte hos det enkelte bedriftsmedlem varierer fra noen ganske få til nærmere 900.

I 1988 fikk bedriftsmedlemmer med minst 25 ansatte stemmerett på linje med kommunene i forbindelse med uravstemning om tariffavtalen.

Vilkårene for medlemskap i Kommunenes Sentralforbund framgår av Lover for Kommunenes Sentralforbund § 2 med følgende ordlyd:

«Virksomheter som er minst 33 1/3 prosent kommunalt eller fylkeskommunalt eid eller minst 33 1/3 prosent eid av virksomhet som selv fyller vilkårene for medlemskap. I tillegg kan virksomheter som utfører typisk kommunale eller fylkeskommunale oppgaver, bli bedriftsmedlemmer uten nevnte krav til eierskap.»

10.3.1.2 Status som forhandlingsorgan

I henhold til kommunelovens bestemmelser var det den enkelte kommune som skulle fastsette lønns- og arbeidsvilkårene for sine ansatte. Bestemmelsen ble forstått slik at den enkelte kommune verken generelt eller for en enkelt sak kunne overlate slike avgjørelser til andre.

Kommunenes Sentralforbund inngikk sentralt de tariffavtalene kommunene brukte, men ble selv ikke part i disse avtalene. Det var fortsatt de enkelte kommunene som måtte vedta de tariffavtalene som ble inngått mellom KS og de enkelte arbeidstakerorganisasjonene. Et flertall av kommunene kunne ikke binde et mindretall av kommuner til en avtale. Av disse grunnene kunne ikke KS bli noen arbeidsgiverorganisasjon i arbeidstvistlovens forstand, men var formelt bare et rådgivende organ for kommunene.

I 1986 fremmet Regjeringen en melding til Stortinget om arbeidsgiversaken. Meldingen anbefalte at de nødvendige endringer i kommunelovene ble gjort, og Stortinget vedtok i lov av 27. februar 1987 nr. 12 følgende endringer i kommunelovene:

«Kommunestyret (fylkestinget) kan gi en sammenslutning av kommuner og fylkeskommuner fullmakt til å inngå og si opp tariffavtale, samt å gi og motta arbeidsoppsigelse på kommunens (fylkeskommunens) vegne.»

Tabell 10.1 Per 1. september 2000 er følgende virksomheter medlem av KS' arbeidsgivervirksomhet:

Virksomhet:Antall:
Interkommunale E-verk183
(Fylkes-) kommunale E-verk (bedrift)12
(Fylkes-) kommunale E-verk (etat)1
Totalt E-verk196
Arbeidssamvirke (ASVO)10
Barnehager6
Boligbyggelag2
Brann- og redningskorps5
Distriktsrevisjoner61
Havnevesen7
Helse/sosial22
Kulturhus/idrettsanlegg8
Næringsmiddeltilsyn26
Organisasjoner8
PP-tjenesten6
Skoler5
Trafikkselskaper5
VAR-selskaper49
Vaskerier5
Forretning med kommunal eierandel23
Forretning uten kommunal eierandel1
Annet25
Antall bedriftsmedlemmer totalt470

Styret i Sentralforbundet vedtok i møte 9. april 1987 at de nye vedtektene for arbeidsgivervirksomheten skulle tre i kraft med virkning fra 1. januar 1988. Kommunene og fylkeskommunene ble deretter innbudt til å gi Sentralforbundet fullmakt i arbeidsgiversaker i samsvar med lovendringene. I tillegg til fullmakten som måtte vedtas av det enkelte kommunestyre/fylkesting, inneholdt tilslutningserklæringen en forpliktelse for kommunen/fylkeskommunen til å følge forbundets lover og vedtekter.

Sentralforbundets lover og de nye vedtektene for arbeidsgivervirksomheten medførte at de kommuner og fylkeskommuner som var medlemmer av Sentralforbundet, også måtte slutte seg til arbeidsgivervirksomheten og følge de tariffavtaler som ble vedtatt. Dette hadde betydning for kommunene Oslo, Bærum og Lørenskog, som hadde egne tariffavtaler.

Som arbeidsgiverforening i samsvar med arbeidstvistlovens regler fikk KS egen partsstatus i forhold til de sentralt inngåtte tariffavtaler, og rett til å opptre som part overfor arbeidstakerorganisasjonene. Vedtakelse av sentrale tariffavtaler ble gjort gjennom uravstemning hvor et flertall bandt mindretallet. Den enkelte kommune ble dermed bundet av og forpliktet til å følge vedtatte tariffavtaler og kunne bare inngå lokale avtaler innenfor rammen av de sentrale avtalene.

Hovedtariffavtalen ble med visse unntak, tillegg og presiseringer gjort gjeldende for Bærum og Lørenskog kommuner fra 1. mai l992.

Integreringen av Oslo kommune ble først utsatt til 1993 og deretter til 1994, da Oslo vedtok å oppheve sitt vedtak om tilslutning til arbeidsgivervirksomheten i forbundet. Oslo kommune ønsket imidlertid å opprettholde sitt medlemskap i KS, selv om dette ville være i strid med forbundets lover.

I februar 1996 ble det etablert et formelt samarbeid mellom KS og Oslo kommune om forhandlingsopplegg og forhandlingsprosedyrer ved gjennomføring av tariffrevisjonene og om øvrige arbeidsgiverspørsmål og utviklingsarbeid.

For å sikre samarbeid og gjensidig informasjonsutveksling og en stabil utvikling av lønns- og arbeidsforhold i kommunesektoren, er det opprettet et arbeidsgiverutvalg fra KS og Oslo kommune (AKO). Utvalget skal ha en rådgivende funksjon i forhold til styret i KS og byrådet i Oslo kommune. Med denne samarbeidsmodellen opprettholder Oslo kommune sitt medlemskap i KS.

Samarbeidsavtalen ble forelagt Landstinget i mars 1996. Landstinget godkjente at Oslo fortsatte tilknytning til KS inntil videre. Oslo kommune har som følge av denne ordningen fortsatt selvstendig tariffavtale og forhandler på egne vegne med fulle partsrettigheter. De gjeldende tariffavtaler i Oslo er avvikende fra de sentralt inngåtte tariffavtaler i KS’ tariffområde på en rekke områder.