NOU 2002: 2

Boligmarkedene og boligpolitikken

12.6.5 Skatteinntekter fra boliger

Eiendomsskatt gir i Danmark og Sverige betydelige offentlige skatteinntekter.

Tabell 12.15 Eiendomsskatt og øvrige skatteinntekter knyttet til bolig. Prosent av BNP.

  1990199519981999
Sverige
-Eiendomsskatt0,630,930,990,93
-Skatteinntekter fra bolig
Danmark
-Eiendomsskatt0,810,770,740,78
-Skatteinntekter fra bolig0,860,560,570,57
Norge
-Eiendomsskatt0,310,310,250,23
-Skatteinntekter fra bolig0,510,470,44

Kilde: Kilde: Nordisk ministerråd, 2001

I Sverige er eiendomsskatten statlig. Kommunene har ingen innflytelse på satser mv, og mottar heller ingen inntekter fra skatten. Selveide boliger i Danmark skattlegges både gjennom kommunal eiendomsskatt på tomteverdien («grundskyld») og en statlig eiendomsskatt («ejendomsverdiskat») på verdien av bygningen og tomten samlet. Provenyet fra eiendomskatt fra boligeiendommer i Danmark og Sverige gir betydelig større skatteinntekter enn i Norge, men må altså ses i sammenheng med regler knyttet til fordelsbeskatning av å ha egen bolig. Den statlige eiendomsskatten er relativ høy ; med satser på 1,2 prosent av likningstakst for eide boliger og 0,7 prosent for flerfamiliehus. Likningsverdien skal tilsvare ca 75 prosent av den aktuelle markedsverdien.

Generelt er skattlegging av eiendom og formue som andel av landets BNP lav i Norge sammenliknet med de andre OECD-landene, jf. Ot. prp. nr. 55 (2000-2001). Samlet skatt på formue og eiendom utgjorde om lag 1 prosent av BNP i Norge i 1998, mens et veid gjennomsnitt for Norden var 1,4 prosent og et veid gjennomsnitt for OECD var 2,5 prosent. Kommunal beskatning av fast eiendom som andel av kommunenes skatteinntekter er lav i Norden. Dette må ses i sammenheng med at kommunene i de nordiske land får storparten av sine inntekter fra kommunal inntektsbeskatning.