St.meld. nr. 44 (2004-2005)

Om Sametingets virksomhet i 2004

2.7 Næring og kultur

De virkemidler som Sametinget i dag forvalter til næringsutvikling kanaliseres gjennom Samisk utviklingsfond. Selv om virkemidlene er godt innrettet mot den næringsstrukturen som finnes i det samiske samfunnet, er midlene for knappe til både å imøtekomme investeringsbehov og understøtte innovasjonsfremmede tiltak. De fondsmidler Sametinget disponerer må betegnes som risikovillig investeringskapital som ofte er avgjørende ved etablering av ny virksomhet og nye etableringer. Sametinget søker å utvikle en virkemiddelpolitikk overfor næringslivet som er helhetlig og bedre tilpasset de lokale og regionale forhold.

2.7.1 Næringsutvikling i samiske områder

Et allsidig og fleksibelt næringsliv danner det materielle grunnlaget for samisk kultur. Tradisjonelt har de samiske områdene vært preget av næringsvirksomhet basert på primærnæringsproduksjon. Utfordringene ligger i å sikre rettigheter innenfor primærnæringer, spesielt retten til fiske, samt å utvikle primærproduksjonen til å gi bedre avkastning i form av større verdiskaping lokalt i distriktene og å stimulere til innovasjon og nyskaping i det øvrige næringslivet. Ved revideringen av retningslinjene til virkemiddelforvaltningen ble kvinne- og miljøperspektivet innskjerpet. Disse perspektivene skal vektlegges. Også satsingen på ungdom prioriteres i næringssammenheng. Sametinget har opprettet en etableringsstipendordning for ungdom.

De små bedriftene må møte utfordringer som rasjonaliseringer, strukturendringer og den internasjonaliseringen som generelt preger dagens næringsliv. Dette gjelder også oppbygging av kompetanse og tilstrekkelig egenkapital. Innovasjonsevne og vekstpotensial for bygdenæringene avhenger av i hvor stor grad bedrifter, kunnskapsmiljøer, finansiører og myndighetene makter å samarbeide systematisk og målrettet.

De økonomiske overføringene som Sametinget har fått over statsbudsjettet har ikke gjort det mulig å øke rammene til Samisk utviklingsfond.

Tabell 2.2 
            (Tall oppgitt i 1 000 kr)
 19971998199920002001200220032004
Samisk utviklingsfond18 16820 59720 09718 59718 13018 13017 51715 767
Fra reindriftsavtalen*2 0002 0002 0002 0002 0002 0002 0002 000
Fra jordbruksavtalen/LD1 0002 0002 0002 0002 0002 0002 000
Samisk utviklingsfond20 16823 59724 09722 59722 13022 13021 51719 767

Sametinget har gjort vedtak om å utvide det geografiske virkeområdet for Samisk utviklingsfond som er gjort gjeldende fra 1. januar 2005. De nye områdene er; deler av Sør-Varanger kommune, deler av Nordkapp kommune, Loppa kommune, Lyngen kommune, deler av Sørreisa kommune samt deler av Hamarøy kommune. I tillegg til disse nye områdene ble det gjort utvidelser innenfor det gjeldende virkeområdet i kommuner som Gamvik, Måsøy, Alta, Lavangen, Skånland, Gratangen, Narvik og Tysfjord kommuner. Samlet er det nå 27 navngitte kommuner som sorterer inn under det geografiske virkeområdet til Samisk utviklingsfond. I tillegg til hele befolkningen innenfor det geografiske virkeområdet gjelder fondets støtteordninger også for den samiske befolkningen i sørsameområdet. Samisk utviklingsfond kan også finansiere tiltak som særlig styrker samisk språk og kultur i resten av landet. Forøvrig kan fondets virkemidler nyttes til tiltak som er avledet av samisk reindrift. Det er grunn til å påpeke at uten påfyll av fondskapital står en i fare for å miste finansiell tyngde til å utøve egeninitierte tiltak og være en aktiv finansiell bidragsyter overfor det lokale næringslivet.

Et godt utbygd og velfungerende bredbåndsutbygging er en klar rammebetingelse for utvikling av næringslivet og samfunnet generelt. Med de høye kostnadene som er forbundet med slik utbygging, fordrer det en statlig medvirkning i og med at disse ikke kan løses av markeds- og kommersielle interesser alene. Regjeringen må bidra gjennom økt engasjement for å sikre likeverdig tilgang på IKT over hele landet.

Den næringsrettede utdannings- og forskningspolitikken er sentral for kompetanseoppbygging i distriktene. Sametinget vil understreke at de samiske kompetansemiljøene er helt sentrale med henblikk på å styrke næringslivet i det samiske samfunnet. Sametinget vil også i denne sammenheng anmode om å styrke og forlenge det samiske forskingsprogrammet. FoU-innsats og forskningsmiljøet i Kautokeino må styrkes og på sikt bør det opprettes et eget samisk forskningsråd og forskningsfond.

Sametinget har deltatt i prosjektet Women’s Participation in Decision-making Processes in Arctic Fisheries Resource Management 1 . Prosjektet var et internasjonalt prosjekt ledet av Kvinneuniversitetet Nord på oppdrag fra Arktisk Råd og Utenriksdepartementet i Norge. Foruten Sametinget deltok Sverige, Island, Grønnland, Canada og Færøyene i prosjektet. Prosjektet ble godt mottatt da den ble presentert for Arktisk Råd i november 2004, og blir videreført i 2005 med fokus på kvinners deltakelse også i andre ressursbaserte næringer i Arktis.

Jordbruk

Sametinget gir i dag innspill til de årlige jordbruksforhandlingene, og deltar i bygdeutviklingsarbeid i landbruket som fylkene har ansvaret for. Det nasjonale verdiskapingsprogrammet omfatter også samiske områder. Sametinget arbeider med å inkorporere samisk landbrukspolitisk sone i et nasjonalt landbruksperspektiv og med å tilpasse virkemiddelbruk innenfor jordbruket.

Utviklingen i finnmarksjordbruket kan illustrere den generelle trenden i de samiske områdene. Det har vært en nedgang fra 546 bruk til 444 fra 2001 til 2003. Størst nedgang har det vært på sauebruk med 25 %. Bruksstørrelsen er samtidig økt fra 190 dekar til 225 dekar. Virkemiddelbruken i Samisk utviklingsfond er endret til også å gjelde utbygginger på større bruk enn 1,5 årsverk. Sametinget har finansiert noen få tiltak som har hatt som mål å øke videreforedlingen av jordbruksprodukter. Det har også vært gjennomført prosjekter som har hatt som mål å øke kompetansen innen småskala matproduksjon. Støtten til maskinringer har ført til tettere samarbeid om bruken av maskiner og redskaper i jordbruket. Landbruksbygninger i Arktis i samarbeid med bl.a. landbruksavdelingene i de nordligste fylkene er et prosjekt som har ført til billigere bygninger på de bruk som er med i prosjektet.

Næringskombinasjoner

Driftsstøtteordningen til næringskombinasjoner avvikles fra og med 2006. Det er også foretatt en endring i retningslinjene slik at jordbruk, reindrift, fiske, duodji eller utmarksnæringer inngår som en del av kombinasjonen.

Det er satt i gang et innlandsfiskeprosjekt som har som mål å skape en lønnsom innlandsfiskenæring. Prosjektet avhenger i stor grad av at en lykkes i å etablere et mottak for innlandsfisk. Flere næringsutøvere skaffer seg tilleggsinntekter ved å selge fiskeopplevelser der også overnatting og transport inngår.

Støtteordningene til duodji, gjennomgås slik at de er i tråd med intensjonen om å lage gode rammevilkår for duodjiutøverne. I løpet av de siste årene har Sametinget bevilget ca. 10 000 000 kroner årlig til duodjirelaterte tiltak. Sametingets 5-årige utviklingsprogram for duodji er fortsatt ikke fullfinansiert og iverksatt kun med de kortsiktige tiltakene i programmet. Det er iverksatt et 2-årig prosjekt som skal styrke fagopplæringen i duodji. Her ønsker man bl.a å se om lærlinglønn bidrar til at rekrutteringen til duodji som fag øker. Hvis dette skjer tar en sikte på at dette blir en permanent ordning. Utredningen om etablering av en næringsavtale for duodji, har vært på høring. Etablering av en næringsavtale kan bidra til at duodji framstår som en attraktiv levevei for yngre utøvere.

Som skapende virksomhet har duodji en spesiell verdi også som kunst. Duodji er en viktig identitetsskapende faktor, og derfor er det viktig at også kommende generasjoner får mulighet til å tilegne seg grunnleggende duodjiteknikker som en del av deres kultur og identitet. Den kunstneriske og kulturelle egenutviklingen i duodji må derfor styrkes.

En stor del av næringskombinasjonsstøtten går til kombinasjonene duodji og reindrift. I forbindelse med utvidelsen av Samisk utviklingsfonds virkeområde og økt satsing på duodji, vil det være naturlig at støtten over reindriftsavtalen og jordbruksavtalen blir likeverdige bidragsytere til Samisk utviklingsfond. Fiskeridepartementet bør også bidra til fondet.

Reindrift

Sametinget har etterlyst en helhetlig konsekvensutredning for reindriften før konsesjoner til vindmølleparker og infrastruktur i tilknytning til disse, blir gitt. Sametinget har også bedt om at storstilte utbyggingsplaner i samiske områder stilles i bero inntil rettighetsspørsmålet er avklart. Det er svært viktig at Sametinget får reell innflytelse i saker som berører reindriftens materielle grunnlag i så stor grad.

Slakte- og markedssituasjon i reindriften har ikke vært tilfredsstillende de siste to årene. Sametinget har bedt reindriftsmyndighetene om å vurdere mer langsiktige tiltak for å oppnå samsvar mellom slaktebehov, infrastruktur og marked. Blant annet bør kravene som gjelder reinslakting liberaliseres og tilpasses dagens driftsmåter, slik at reell verdiskaping i næringen oppnås.

Sametinget stiller spørsmålstegn ved om reintallstilpasningen i Vest-Finnmark kan skje innenfor gjeldende lovgivning og de internasjonale forpliktelser som Norge er bundet av. I prosessen videre er frivillighet og dialog viktige stikkord og at tilliten til næringen gjenopprettes. Sametinget mener det er viktig med gode og frivillige bonusordninger som hindrer økonomisk tap for reineiere og som ivaretar rekruttering og fortsatt bærekraftig samisk reindrift i området.

Sametinget har ved flere anledninger bedt om at arbeidet med revisjon av reindriftsloven prioriteres, da dette vil ha stor betydning i forhold til arbeidet med reintallstilpasningen og den interne organiseringen i siidaen forøvrig.

Rovdyrpolitikk- og forvaltning

Den norske rovviltpolitikken de siste årene har medført en uforsvarlig økning av de ulike rovviltbestandene i områder med samisk reindrift og jordbruk. Reinen beiter på utmark året rundt og man kjenner få tiltak som effektivt forhindrer tap. Rovvilt oppfattes som en av de største truslene for bærekraftig reindrift og jordbruk flere steder. Sametinget ønsker større innflytelse i rovviltpolitikken, og en reell deltagelse og innflytelse i rovviltforvaltningen. Sametinget har fått oppnevningsmyndighet til oppnevninger til rovviltnemdene. Sametinget har imidlertid gått imot Miljøverndepartementets krav om at Sametinget skal oppnevne sametingsrepresentanter til disse nemdene, og vil drøfte dette med den politiske ledelsen i Miljøverndepartementet.

Sametinget vil gjennom samarbeid med næringsorganisasjoner, kommuner og fylker arbeide for en politikk som beskytter viktige samiske næringsinteresser. Lule- og sørsamiske områder er særlig sårbare. Sametinget vil derfor ikke kunne gå med på en sentralisering av de ulike rovviltbestandene i disse områdene. Sametinget ser det som en særlig viktig utfordring å bidra til å øke kunnskapen om samisk kultur og næring i disse områdene og å bevisstgjøre myndighetene om Norges forpliktelser i hht. folkeretten.

Fiske

Sametinget behandlet fiskerimeldingen i plenum september 2004. Forvaltning og rettigheter til ressursene er et overordna politisk mål. Gjennom nærhets- og avhengighetsprinsippet kan man oppnå lokal og regional forvaltning av ressurser og gjennom dette legge grunnlaget for næringsutvikling i de samiske kystsamfunnene. Dette prinsippet er også lagt til grunn i samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Finnmark fylkeskommune, for å opprettholde fiskeriallmenningen som en felleseiendom.

Nærhets- og avhengighetsprinsippet innebærer at de som bor i et område og er avhengige av de lokale ressursene til opprettholdelse av kultur, næring og språk, skal ha førsterett til høsting av ressursene. Denne reguleringsformen innebærer en gradert reguleringsform uten kjøp og salg av rettigheter og som bygger opp om urfolks lokal nærings- og kulturelle utnyttelse av ressursene. Dette er også i tråd med Norges nasjonale og internasjonale urfolksforpliktelser. Gjennom denne forvaltningsformen og egne fiskekvoter vil Sametinget ha mulighet til å rette opp de kjønnsmessige skjevhetene som følger av dagens reguleringsmodell i samiske kyst- og fjordområder. Myndighetene må i samspill med Sametinget, gjennomføre et grunnleggende arbeid når det gjelder å definere områder med samiske fiskeriinteresser.

Innføringen av kvoteordningene gjorde at mange fiskere mistet retten til å drive fiske. Spesielt gikk dette ut over de fiskere som fisket med små båter i de samiske kyst- og fjordfiskerne. De fleste kvinner som var fiskere var i denne gruppen, og var blant dem som mistet rettigheter. Sametinget vil fortsette sitt arbeide med å tilbakeføre fiskerettighetene til befolkningen i sjøsamiske områder, videreføre ungdomskvoter og etablere kvoter for kvinner slik at man gjennom dette sikre rekrutteringen til yrket.

For å styrke likestillingen i samfunnet går Sametinget inn for at kvinners og menns ubetalte arbeid blir godkjent som grunnlag for registrering i fiskerimanntallet, og gis nødvendig dispensasjoner fra regelverket når det gjelder deltageradgang og fangstrettigheter. Disse tiltakene er fullt mulige å gjennomføre uten å kreve store endringer i lovverket og fordelingssystemet.

Sametinget ser på oppdrett av marine arter som en betydelig vekstnæring med et stort utviklingspotensiale i samiske kyst- og fjordområder. Sametinget går inn for at oppdrettskonsesjoner skal tildeles vederlagsfritt i alle de samiske områdene. Næringen må i større grad ta hensyn til miljøet slik at det tradisjonelle fisket og det biologiske mangfoldet ikke blir negativt påvirket. Det må også tas et «føre-var» hensyn ved etablering og drift av oppdrettsanlegg slik at man hindrer spredning av sykdommer og parasitter til de ville fiskebestandene, for eksempel spredning til villaksen i Tanaelva.

Sametinget har tatt opp selplagen med Regjeringa uten å ha fått gehør for våre synspunkter. Sametinget går inn for at man styrker fangstleddet med lokale aktører hvor man også nyttiggjør seg av selen som ressurs.

Sametinget har gjentatte ganger ovenfor Regjeringen tatt opp fiskernes problem når det gjelder bifangst av kongekrabben. I enkelte fjordområder er nå bifangstproblemet blitt så stort at det ikke lengre er mulig å gjennomføre et ordinært fiske. Problemet er størst for de minste fartøyene ettersom disse ikke har mulighet til å flytte sin fiskeaktivitet til andre områder, eksempelvis vest for 260 østlig lengde. Sametinget vil fortsette sitt arbeid med å synliggjøre de problemene som kongekrabben skaper for de minste fartøyene, slik at også disse får rettigheter til fangst av kongekrabbe.

Situasjonen er meget alvorlig for det tradisjonelle fisket i sjøsamiske områder. Rettighetssituasjonen for småskalafiskerne i disse distriktene blir stadig verre. Befolkningen som sådan er i realiteten fratatt sine gamle rettigheter til å drive fiske. Sametinget vil nå overveie å innklage Norge til ILO for brudd på konvensjon nr. 169, i og med at folk i samiske områder blir fratatt både sine sedvane- og urfolksrettigheter, til å livberge seg av de tradisjonelle lokale og regionale marine resursene. Sametinget beklager også sterkt at fiskerimyndighetene bygger på et syn, slik som Regjeringen ved fiskeriministeren gav uttrykk for 23.09.2004 at befolkningen i samiske områder verken har historiske eller folkerettslige rettigheter til marine ressurser.

Sametinget har ett medlem i havressurslovutvalget, som skal utarbeide en ny lov, som bl.a. erstatter saltvannsfiskeloven. Målsetningen er at loven blant annet skal inkludere urfolksdimensjon i forvaltning av marine ressurser og gjenspeile Norges urfolksforpliktelser i forvaltningen.

Ressursutnytting, forvaltning og rettigheter

Rike naturressurser i de samiske områdene utgjør fortrinn som kan utnyttes sterkere i næringsutvikling og verdiskaping. Uavklarte rettighets- og forvaltningsforhold, institusjonelle begrensninger og kryssende brukerinteresser er relevante hindringer for generell positiv næringsutvikling. Sametinget har sterkt understreket det samiske perspektivet for tilrettelegging og forvaltning av for eksempel reindrift, jordbruk og fiske.

Forvaltningen av fiskeressursene må skje på samenes og lokalbefolkningens premisser, og i tråd med nasjonale og internasjonale urfolksforpliktelser. Sametinget prioriter arbeidet med tilbakeføring av fiskerettigheter til samiske kyst- og fjordområder. Det samme gjelder innføring av lokale forvaltningsmodeller hvor nærhets- og avhengighetsprinsippet legges til grunn.

Kunst og kultur

Sametinget arbeider for å skape en helhetlig samisk kulturpolitikk, der samarbeid med Sametingene i Sverige og Finland, de berørte fylkeskommunene og de samiske kulturorganisasjonene står sentralt. Det er inngått en samarbeidsavtale med de samiske kunstnerorganisasjonene gjennom Samisk kunstnerråd. Formålet med avtalen er å utvikle et mangfoldig samisk kulturliv og legge til rette for samisk musikk, dans, teater, film, bildende kunst og kunsthåndverk. Sametinget mener at det vil være den beste måten å legge forholdene til rette for skaping og formidling av samisk kunst og kultur.

Sametinget behandlet Kulturpolitisk redegjørelse i plenum i mai, og la stor vekt på at det er et nasjonalt ansvar å ivareta og videreutvikle samisk kultur. «St.meld. nr. 48 (2002–2003) Kulturpolitikk frem mot 2014» mangler kulturpolitiske visjoner for samisk kultur, og er dermed ikke i tråd med statens forpliktelser. Sametinget er avhengig av økte overføringer over statsbudsjettet for å kunne utøve og utvikle samisk kulturpolitikk. Vi vil påpeke det tydelige misforholdet mellom de økonomiske rammene i Norsk kulturfond kontra Samisk kulturfond.

I alt mottok Samisk kulturfond enkeltsøknader med et samlet søknadsbeløp på 30,9 mill. kr i 2004. De realiserte prosjektene utgjorde bare 25 % av det totale søknad summen. Det viser at midlene er knappe. Mens det har vært en økning i Norsk kulturråds budsjett med omtrent 100 mill. kr. i perioden 1995–2001, hadde Samisk kulturfond en økning på 2,5 millioner. Dette er negativt både for utvikling og for å fremme samisk kultur. Det svekker tilliten til Sametinget som forvalter av kulturmidler og svekker Sametinges anseelse. Sametinget har gjentatte ganger gjort henvendelser til Kultur- og kirkedepartementet angående finansiering av samisk kultur uten at det er kommet noe konkret ut av dette.

Scenekunst og festivaler

De samiske teatrene spiller en viktig rolle som arenaer for formidling og opplevelse av samiske kunst- og kulturuttrykk, og for bruk av samisk språk. Sametinget har hatt som målsetting at Beaivváš sámi teáhter sikres et forsvarlig økonomisk fundament for virksomheten som samisk nasjonalteater, slik at de er i stand til å betjene hele det samiske bosettingsområdet. I teatersammenheng er det videre lagt vekt på støtte til scenekunst som har hatt barn og unge som deltakere og målgruppe. I tillegg har amatørteatervirksomhet og teater i sørsamisk område vært prioritert. Sametinget har vært opptatt av å sikre et forsvarlig økonomisk fundament for driften av Åarjelhsaemien teatere/Sydsamisk teater.

De samiske festivalene er betydningsfulle arenaer for å fremme samisk kultur og som møteplasser for den samiske befolkningen. Fremveksten av samiske festivaler innebærer store muligheter, men også utfordringer, hvor prioritering og finansiering er de viktigste. Det er bevilget festivalstøtte til fire faste samiske festivaler i 2004; Riddu Riu i Kåfjord, Samisk musikkfestival i Kautokeino, Påskefestivalen i Karasjok og Márkomeannu i Skånland/Evenes. I tillegg er det gitt prosjekttilskudd til andre samiske og urfolksfestivaler og til festivaler med samiske arrangement.

Når det gjelder filmsektoren har det vært en merkbar økning i aktiviteten i de siste årene. I Kautokeino har Samisk filmfestival blitt arrangert i flere år med støtte fra Sametinget. Antall samiske video- og filmaktører har økt, og dermed også antallet søknader om støtte til filmformål. Nordnorsk filmsenter har et spesielt ansvar for finansiering av samisk film, og samarbeidet mellom samiske filmaktører og Nordnorsk filmsenter må utvikles videre. Sametinget registrerer at bevilgningen over statsbudsjettet til filmsenteret ikke har hatt en forventet utvikling. Dette er en situasjon som ikke er akseptabel med hensyn til utvikling av samisk film, og Sametinget vil be om at de økonomiske rammebetingelsene for Nordnorsk filmsenter blir styrket.

Musikk

Når det gjelder avsetningen til musikk har denne vært på samme nivå over flere år, for 2004 var avsetningen kr 884 000. Samisk musikk har bidratt til å synliggjøre og løfte samisk kultur både i den samiske befolkningen og i verden for øvrig. Antall søknader har økt år for år, og samlet søknadssum til utgivelse av musikk, støtte til konserter og musikktiltak var på 4 430 000 kroner. Gap mellom behovene og avsatte midler er stort og bare en femtedel av prosjektene er realisert. Samisk musikk må bli en naturlig del av landsdelsmusikerordningen. Det er også viktig å sikre og tilgjengeliggjøre gamle joikeopptak som er i ferd med å bli ødelagt og forsvinne.

Kunst

Det ble i år avsatt kr 250 000 til innkjøp av kunst og duodji. Innkjøpt kunst skal plasseres i et fremtidig kunstmuseum. Inntil museet er realisert, er kunsten midlertidig lagret på Sámiid vuorká dávvirat. Dette er en uholdbar ordning. Et kunstmuseum vil være viktig både for kunstnere som får vist frem sitt arbeid og for publikum som vil få mulighet til å se kunst av samiske kunstnere. Søknad om finansiering av forprosjektering er sendt Regjeringen v/Kultur- og kirkedepartementet, slik at prosessen er i gang.

Det er også i år delt ut arbeidsstipend, arbeidsstipend til yngre nyetablerte samiske kunstnere, etableringsstipend, materialstipend og reise- og studiestipend. Sametinget har bedt statlige myndigheter å øke kvotene på stipend til samiske kunstnere.

Samisk kunstnersenter har lagt frem planer om flytting av senteret til en mer sentral plass i Karasjok. Sametinget har støttet planene og har tatt opp med Kultur- og kirkedepartementet om økonomisk bistand til realisering av saken. Sametinget har sammen med Troms fylkeskommune, Universitetet i Tromsø og Storfjord kommune dannet stiftelsen Lássigámmi med tanke på å ta vare på den kunsten som Nils Aslak Valkeapää etterlot seg.

Litteratur og forlag

I 2004 ble det tildelt støtte til i alt 17 litteraturrelaterte prosjekt. Det ble registrert litteratursøknader for til sammen over kr 12 mill. kr, mens avsetningen fra Samisk kulturfond var på kr 1 765 000. Dette innebærer at en har kunnet realisere kun 14,5 % av prosjektene sett i forhold til søknadsmassen i 2004. Dette tilsier at situasjonen for finansiering av samisk skjønnlitteratur er i en meget vanskelig situasjon. Mange gode litteraturprosjekt må vente i årevis før de kan realiseres. Dette er frustrerende for både forfattere, forlag, lesere og for hele det samiske samfunnet.

Det registreres en økning i antallet forlag som utgir samisk litteratur, læremidler og musikk. Det var 6 forlag som fikk forlagsstøtte i 2004. Sametingets mål er at det skal bygges opp en stabil forlagsbransje i samiske områder. Dette målet er ikke oppnådd på grunn av økonomiske rammer. Rammen til samiske forlag over Sametingets budsjett var på kr 1 573 000 i 2004. Avseting til samiske forlag har stort sett vært på samme nivå siden 1994. Avsetingen tilsvarer bare 18,3 % av det Det norske samlaget får i støtte over statsbudsjettet til å fremme nynorsk språk. Sametinget har uttrykt misnøye med dette overfor Stortinget, og dette illustrer tydelig hvilke prioriteringer som blir gjort av sentrale myndigheter til å fremme samisk språk og kultur. Fremveksten av nye samiske forlag har resultert i nedgang i støtte til dey enkelte forlag. Tre nye forlag er innlemmet i ordningen siden 2001.

Kulturhus

Kulturhusene har vist seg å ha stor betydning for bevaring og vitalisering av samisk språk og kultur. Det har pågått et arbeid for å realisere utbygging av Ája samisk senter i Kåfjord kommune. Sametinget sammen med Troms fylkeskommune og Kåfjord kommune har bidratt økonomisk til at arbeidet med første byggetrinn er startet. Den videre utbyggingen av Ája samisk senter må fullfinansieres. I tillegg planlegges utbygging av Várdobáiki i Sør-Troms og Saemien Sijte i Nord-Trøndelag. Av de utbyggingsklare kulturhusprosjektene er det Saemien Sijte i Nord Trøndelag som har høyest prioritet. For å realisere kulturhusplaner som ikke er definert som nasjonale bygg har Sametinget hatt som målsetting at det opprettes et eget kulturhusfond. Sametinget har ikke fått gjennomslag for dette hos Regjeringen.

Idrett

Sametinget arbeidet aktivt for å styrke rammebetingelsene for samisk idrett. Tilskuddet til Sámiid valáštallan lihttu – Norga (SVL-N) i 2004 ble økt betydelig, og Sámi spábbaèiekèanlihttu(SSL)/ Samisk fotballforbund som ble dannet i 2003 fikk i 2004 bevilget driftsstøtte fra Sametinget. I tillegg ble SVLs deltakelse i Arctic Winter Games i Fort McMurray i Canada finansiert med midler fra Sametinget. De samiske deltakerne gjorde en meget god figur under AWG. Både idrettsutøverne og kulturutøverne representerte Sápmi på en måte som Sametinget setter meget stor pris på. For Sametinget vil det være en prioritert oppgave i årene fremover å legge forholdene til rette for at samisk ungdom også i fremtiden skal kunne få sjansen til å delta i disse arktiske vinterlekene.

Det er stor aktivitet innen samisk idrett og behovet for midler til idrettsaktivitet og til organisering av denne aktiviteten er stort. Sametinget har i samarbeid med samisk idrettsorganer vært i stadig dialog med sentrale myndigheter med tanke på å få en løsning på overføring av spillemidler til samisk idrett. Dette har foreløpig ikke ført til konkrete resultater.

Budsjettutvikling

Tabell 2.3 Budsjettutvikling
      (Tall oppgitt i 1 000 kr)
 2001200220032004
Samiske kulturfond9 4759 0008 8377 958
Samiske forlag1 5001 5201 5731 573
Samiske kulturhus3 9984 6134 9325 157
Samiske kulturorganisasjoner1 0721 0931 2531 253
Samiske festivaler7001 1281 3601 360
Samisk idrett500500550750
Samisk teater (Beaivvás sami teahter)010 70011 07511 296
Kunstnerstipender01 3001 3001 300
Samiske publikasjoner002001 000
Utstillingsvederlag00300
Totalt17 24529 85431 08031 947

Økning på kr 12 609 000 fra 2001 til 2002 skyldes overføring av kunstnerstipender og Beaivvás sámi teáhter fra Kultur- og kirkedepartementet til Sametinget.

2.7.2 Samisk arkiv og bibliotektjenester

Sametinget ønsker at Samisk arkiv i Kautokeino skal utvikles til et arkiv med et nasjonalt ansvar for alt samisk arkivmateriale. Det mest hensiktsmessig er at arkivet ligger direkte under Riksarkivaren, men Sametinget må være en sentral premissgiver i oppbyggingen av det. Som et første skritt på veien er budsjettansvaret for Samisk arkiv i Kautokeino fra og med 2005 overført til Riksarkivaren.

Sametingets første bibliotekkonferanse som ble arrangert i oktober 2004, var samtidig også en markering av at Samisk spesialbibliotek er 50 år i år. Målet med konferansen var å hjelpe og motivere andre bibliotek til å bygge opp sine tjenester til de samiske brukerne og andre brukere som etterspør tjenester om samiske forhold.

Det er etablert en tilskuddsordning for å styrke det samiske bibliotektilbudet i landet. I 2004 var målgruppen skole- og folkebibliotek i de tre nordligste fylkene som ønsker å bygge opp sine samiskspråklige samlinger. Det kom inn i alt 44 søknader om tilskudd. Av disse fikk ti skolebibliotek og åtte folkebibliotek et tilskudd på mellom kr. 5 000 og 15 000 kr. til innkjøp av samisk bibliotekmateriale som bøker, lydbøker, cd og video/dvd på samisk.

Bokbusser

Sametinget er svært kritisk til at Kultur- og kirkedepartementet ikke har satt av egne midler til finansiering av nye bokbusser i samiske områder. Departementet legger opp til at de samiske bokbussene skal konkurrere om nye, desentraliserte midler som blir delt ut til fylkeskommunene til blant annet kulturhus. Sametinget er redd for at en slik ordning vil bety at de samiske bokbussene må legge ned driften når dagens busser utrangeres. Hvis Sametinget skal forvalte driftstilskuddet til de samiske bokbussene, må investeringsstøtten være mer forutsigbar enn det departementet her legger opp til. Sametinget mener at den som forvalter driftsstøtten til bokbussene også må ha hånd om investeringsstøtten. Forutsetningen for at Sametinget skal overta ordningen, er at det følger med midler til innkjøp av nye busser. Jf. førøvrig kap. om Interreg-programmene.

1

Prosjekt rapporten for dette prosjektet finnes på www.sdwg.org