Tidsskrift, 30.03.2012

Nr.: 3

Regionalnytt nr. 3 2012

Nyheitsbrev om distrikts- og regionalpolitikken

Regionalnytt  

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen
Samferdselsminister Magnhild M. Kleppa
 Landbruk- og matminister Lars Peder Brekk

Regjeringens kontaktkonferanse med fylkeskommunene

- Den største utfordringen for regional utvikling er sektortekningen. Alle er opptatt av sin sektor og sitt budsjett, og man får ikke til det man kunne fått til. Hvordan kan vi drive samhandling på tvers av forvaltningsnivå og sektorer?

Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete var opptatt av å fjerne hindringene for regional utvikling da hun sammen med regjeringskollegaene Kristin Halvorsen, Magnhild Meltveit Kleppa og Lars Peder Brekk møtte landets fylkesordførere på Regjeringens kontaktkonferanse. Møtet skjedde på Klækken på Ringerike 26. og 27. mars. Navarsete inviterte blant annet til å komme med innspill til den nye stortingsmeldingen om distrikts- og regionalpolitikk.

Spissnutet frosk

Kommunal- og regionalministeren traff forsamlingen hjemme. Flere var opptatt av at det er vanskelig å se komplekse problemer i sammenheng. Mange sektorinteresser har innsigelses- og vetorett i lokale planprosesser, men ansvaret for helheten er utydelig. Nils Åge Jegstad (Ap) fra Akershus mente KRD burde få mer makt til å skjære gjennom langdryge prosesser som forpurres av statlige etater:
- Vi har lagt store planer, men ved gjennomføringen kommer det andre planer. Nå har vi brukt mange år på en spissnutet frosk i Fetsund, var hans hjertesukk. Tore Sandvik (Ap) fra Sør-Trøndelag fulgte opp:
- Det er et vakkert syn når de forskjellige etatene sitter ved siden av hverandre og presenterer. Dere burde heller sitte ved siden av hverandre når dere skriver!

Versting

Rogalands Janne Johnsen (H) har hatt opplevelser av at landbruksmyndighetene stikker kjepper i hjulene for fylkeskommunalt partnerskap.
- Vi vil ta ansvar og tenke langsiktig! Vi lagde en 40-årsplan med alle politiske fasetter avklart og som alle forholdt seg lojal til, men så kom Landbruksdepartementet med innsigelser som forsinker utviklingen av et boområde for 70 000 mennesker med 5-6 år. La oss få forutsigbarhet for planene våre!, var hennes oppfordring. Landbruksministeren hadde svaret klart:

- Det er nødvendig fordi verstingfylkene er Rogaland og Sør-Trøndelag! sa Brekk, med henvisning til at det er i disse to fylkene det bygges ned mest matjord.

 
Inspill: Fylkesordfører i Østfold, Ole Haabeth, kom med innspill under tema regional utvikling og regionale arbeidsmarkeder - ny stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken.

Skyte pianisten

Flere var innom spenningen mellom fylkeskommunen og Fylkesmannsembetet. Ole Haabeth (Ap) fra Østfold var opptatt av forholdet mellom kontroll og effektivitet på den ene siden, og politisk representasjon og demokrati på den andre.

- Skal det fremtidige regionale nivået være politisk eller et forvaltningsnivå?, spurte han, og lot det skinne gjennom at han mente fylkeskommunens politiske oppgaver burde styrkes. Statsråd Navarsete var inne på det samme i sin oppsummering:

- Man har opprettet så mange direktorat og tilsyn; er det den veien vi vil gå?, spurte hun, før hun gjorde det klart at hun verken vil foreslå å legge ned Fylkesmannen eller tilsynsoppgaver.

- Fylkesmannen er mange kommuners beste venn, og Fylkesmannen på sitt beste evner å møte fylkeskommunen som én stat, ikke bare som tilsyn. Fylkesmannen blir hoggestabbe, og det spørs om vi ikke skyter på pianisten ved å angripe Fylkesmannen for sektoriseringen, sa Navarsete.

Vil være politikere

Tore Sandvik fra Sør-Trøndelag var uenig: - Fylkesmannen er populær i kommunene fordi de har penger, men Fylkesmannen er forstyrrende i fylkeskommunale prosjekter, og undergraver lange prosesser i fylkeskommunen. Vi må ikke frikjenne Fylkesmannen for ambisjoner om politisk makt og styring. Fylkesmannen er stort sett folk som har vært politikere og fremdeles vil være politikere, sa Sandvik.

- Hvordan Fylkesmannen oppfattes kommer an på Fylkesmannen sjøl, mente Vestfolds fylkesordfører Per-Eivind Johansen (H), som selv var til stede med sin fylkesmann, tidligere byrådsleder fra Høyre, Erling Lae, på konferansen.

 
___________________________________________________________________________________________________________
 
Elvepadling er blant de mest populære aktivitetene under Ekstremsportveko. 
Medstrøms: Elvepadling er blant de mest populære aktivitetene under Ekstremsportveko.

Festivaler finner sammen på Voss

Gjennom Festival Voss samarbeider jazzister med fallskjermhoppere om å bli bedre på hvert sitt felt og å gjøre Voss til et enda mer attraktivt reisemål.

Samarbeidsprosjektet startet opp i 2008 etter at festivalmiljøet på Voss så at de kunne løfte hverandre og bygda gjennom mer formalisert samarbeid.

Med støtte fra Voss kommune, Hordaland fylkeskommune, Innovasjon Norge og Kommunal- og regionaldepartementet etablerte de fire største festivalene – Vossa Jazz, Ekstremsportveko, Voss Cup og Osafestivalen – en felles samarbeidsorganisasjon.  Satsingen skal profesjonalisere de respektive arrangørene både administrativt og markedsføringsmessig.

Festivaler trekker turister

Til grunn for støtten ligger blant annet at festivalene er det som trekker flest turister til Voss, og at en styrking av festivalene vil være en viktig del av reiselivsutviklingen ledet av Destinasjon Voss.

– Festival Voss er med på å bygge opp under Voss kommunes satsinger for å profilere Voss. I tillegg bidrar de til å markedsføre mangfoldet av aktiviteter i regionen som helhet, sier regionaldirektør Jan Per Styve i Hordaland fylkeskommune.

– Det var mange som jobbet godt, men de var mest opptatt av seg og sitt og samarbeidet ikke særlig med hverandre. Alle de store gir nå uttrykk for at de arrangerer bedre festivaler enn før vi opprettet Festival Voss. De sier det er bra å  snakke sammen på tvers og flyte på andres kunnskap, sier Torgunn Hegland.

Fra dugnad til betalt

Som 0,7 av 1,7 årsverk i Festival Voss sitter Hegland, som daglig leder, med mangfoldige arbeidsoppgaver. De spenner fra alt fra å sette sammen kulturelle sideprogrammer til festivaler, markedsføring, rapportering til støttespillere og regnskap.

I tillegg til å jobbe for de fire moderfestivalene selger Festival Voss også timer til andre arrangører. I vinter er prosjektlederen utleid på heltid til organisasjonen som skal arrangere VM i freestyle på Voss i 2013. Etterspørselen etter denne typen kompetanse gjør at Festival Voss nå skal ansette enda en prosjektleder i 50 prosent stilling.

– Vi er nødt til å bygge organisasjonen med ulik kompetanse slik at det blir mer attraktivt å bruke oss. For det er klart at det er en utfordring å få lag og foreninger til å betale for tjenester de er vant til å gjøre på dugnad. Med så sterke dugnadstradisjoner det er her på Voss er det krevende å få folk til å se at det kan lønne seg å betale profesjonelle, sier Hegland. Hun har bakgrunn fra næringslivet samtidig som hun i flere år har vært med å arrangere verdenscup i freestyle.

Kultur og næring

  Ekstremjazz: Det mangler ikke på utsikt når det spilles konserter på Slettefjellet.

Festival Voss ”bytter” også noe støtte fra det offentlige med å gjøre noen oppgaver for mindre kultur- og idrettsarrangementer uten å ta betalt for det direkte.

– Et eksempel vi jobber med nå er å lage en arrangementsmal som alle som skal arrangere noe på Voss kan ha nytte av. Hva trengs for eksempel av tillatelser når du skal legge ferdsel over dyrket mark? Siden vi får støtte fra kommunen kan vi gjøre dette arbeidet sammen med dem. Jeg tror det er viktig at en organisasjon som Festival Voss også gjør noe som kommer alle til gode, sier Hegland.

På den måte fungerer samarbeidsorganisasjonen også som en møteplass og nettverksbygger. Nye og enkeltstående arrangementer som henvender seg blir koplet mot faste festivaler, for erfaringsutveksling og mulig samarbeid.
I tillegg tar Festival Voss jevnlige initiativ for å kople sammen kultur, næring og det offentlige.

– Sammen med Destinasjon Voss har vi møter der vi kaller inn næringsliv, kommuner og festivaler som kan informere hverandre om hva som skjer. Det har vist seg veldig nyttig for å få næringslivet til å bidra med det de kan under festivaler, og for at de også skal få utnyttet at det er festival her. Vi trenger deres preg samtidig som de må vite hva som skjer for å kunne bidra, sier Hegland.

God modell

Hegland begynte i Festival Voss i 2010, samme år som prosjektperioden ble vedtatt utvidet med ett år til. For ikke alle de opprinnelige målene er nådd. Særlig gjelder det ambisjonen om samlokalisering og en del fellesfunksjoner som regnskap og forhandlinger med leverandører.

– Veien blir jo alltid litt til som man går, og mens vi har hatt suksess med noen visjoner har vi ikke kommet fullt så langt med andre – uten at de er gitt opp av den grunn. Vi har sett at samlokaliseringen og fellesressurser trenger modning, fordi festivalene frykter at deres merkevare kan bli svekket ved for mye samarbeid. Men styret har fortsatt denne ambisjonen. Den krever at vi må jobbe enda hardere for å bevise at samarbeid er bra for alle, sier Hegland.

For Hordaland fylkeskommune representerte Festival Voss et godt eksempel på ”tiltak som videreutviklar eksisterande festivalar og liknande arrangement”, og passet dermed godt inn i Regional utviklingsplan.

Til grunn for tildelingen av midler lå også verdien av å utvikle en modell som kan overføres til andre festival-initiativ i Hordaland.

– Hordaland har etter hvert utviklet seg til et viktig festivalfylke. Prosjektet Festival Voss er med å utvikle gode modeller for å gjøre festivaler mer profesjonelle og bærekraftige. Vi er svært godt fornøyd med de resultatene som så langt er oppnådd, sier regionaldirektør Jan Per Styve i Hordaland fylkeskommune.

Fakta: Festival Voss

  • Samarbeidsorganisasjon eid av Vossa Jazz, Ekstremsportveko, Voss Cup og Osafestivalen.
  • Har som mål å skape et tett samarbeid på tvers av festivalene og utnytte den tverrfaglige kompetansen til å heve standarden på administrative- og markedsføringstjenester.
  • Støttet av Voss kommune, Hordaland fylkeskommune, Innovasjon Norge og Kommunal- og regionaldepartementet.

 

___________________________________________________________________________________________________________

Evig utvikling i Austevoll

En gammel storgård bygget på en sagnomsust sildelott, en øy med kommende reality-TV-stjerner og bakeren som ble rett for langt flere enn bare smeden. I Austevoll utvikles lokalsamfunn med Liv OGLyst.

___________________________________________________________________________________________________________

Kultur-apps for sommerferien?

IKON-prosjektet lanserer nå en serie med applikasjoner for internett der du kan hente opplysninger om kulturinstitusjoner rundt Kattegat og Skagerrak. Gå inn på Kulturopplevelser.com og få kulturarven inn på nett og mobil!

 
___________________________________________________________________________________________________________

Barn festspillene i Bergen 
Illustrasjonsfoto.

Bulyst blant innvandrarar

Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete oppmodar lokale og regionale styresmakter i Distrikts-Noreg om å sette seg inn i ein fersk rapport om kvifor innvandrarar vel å bli buande i distriktskommunar.

På oppdrag frå Distriktssenteret og Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) har Norsk Institutt for By- og Regionforskning (NIBR) gjennomført studien ”Hva avgjør om innvandrere blir boende i norske distriktskommuner?” 

Innvandrarar sine erfaringar

Føremålet med studien har vore å få fram innvandrarane sine eigne erfaringar om kva som påverkar deira val om å bli buande i distriktskommunar over tid. Det har også vore eit mål å sjå kva grad innvandrarar får bidra med sine ressursar og om aktiv deltaking  påverkar bulyst.

- Om lag 60 distriktskommunar opplevde vekst i folketalet i 2011  på grunn av innvandringa. Det er stort potensial i denne mangfaldige gruppa for kommunar med mål om god folketalsutvikling, seier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.

Vil bruke ressursane sine

Velkomstbrev, målretta heimesider og betre og billegare språkopplæringstilbod for arbeidsinnvandrarar er blant forslaga frå innvandrarane sjølve. Fleire av innvandrarane som er intervjua strekar samtidig under at dei ikkje ønskjer særordningar. Dei vil bidra med ressursane dei har.  

- Rapporten gir eit interessant tilskot til å forstå kva som skal til for å inkludere innvandrarar i små lokalsamfunn. Den kan hjelpe til med å gjere tydeleg kva som må til for å auke opplevinga av bulyst for denne mangfaldige gruppa. Eg vil oppmode lokale og regionale styresmakter om å gå saman og finne ut korleis ressursar blant innvandrarar kan realiserast, oppsummerar kommunal- og regionalministeren.

Blant forslaga i rapporten er:

  • Å etablere tydelege verdiar kopla med kommunale målsettingar
  • Lokal rådgivningsteneste for alle tilflyttarar
  • Velkomstbrev til alle tilflyttarar og målretta informasjon på kommunen sine heimesider
  • Gratis/rimeleg språkkurs til alle med innvandrarbakgrunn
  • Marknadsføre etablerte innvandrarar sine positive erfaringar
  • Finne årsaker til og sette inn tiltak mot kjedemigrasjon
  • Kartlegge utdanning og arbeidserfaring hjå arbeidsinnvandrarar sine ektefeller
  • Samarbeid mellom kommunen og næringsliv
  • Betre og meir målretta informasjon om startlån, bustøtte og anna tilrettelegging for bustadkjøp
  • Overvåking av den lokale leigemarknaden for å hindre diskriminering
  • Aktiv rekruttering til lag og foreiningar
  • Skape arenaer for møte mellom innvandrarar og lokalbefolkning
  • Tilbod om fadderordningar for alle nytilkomne innvandrarar
  • Presentasjon av ”Månedens innflyttar” i lokale media, eller andre informasjonskanalar

 

___________________________________________________________________________________________________________ 

Gjorde hatet trekkfugl til bygdeutvikler

 
Galskap: Jo Kristian Kvernland (t.v.) og Håvard Haugan er entusiastiske drivkrefter bak prosjektet «Kortnebbgåsas ve & vel». (Foto: Camilla Lillefuhr Haugan)


Inntil for to år siden, var kortnebbgåsa en plagsom gjest for bygda i Nord-Trøndelag. I løpet av to år har to entusiaster gjort den forhatte trekkfuglen til Beitstads egen, positive merkevare!

Positiv holdning og en optimistisk giv i heimbygda! Det var målet da Jo Kristian Kvernland og Håvard Haugan fra Beitstad for to år siden satte i gang Bolyst-prosjektet «Kortnebbgåsas ve & vel». Prosjekttittelen antyder at de to hadde mest omtanke for kortnebbgåsa. Men innerst i Beitstadfjorden er kortnebbgåsa snarere en utfordring. Hver vår invaderes bygda av titusenvis av kortnebbgås som i løpet av noen intense uker kan oppleves som en pest og en plage.

Entusiasme og galskap

- Vi ønsket å snu det som ble oppfattet som negativt, til å bli noe positivt. Gåsa har jo sine positive sider, blant annet kommer den tilbake - igjen og igjen, forteller tremenningene som føler seg som brødre i ånden. De har vokst opp sammen og har begge vært «borte» fra bygda. Da de kom tilbake til Beitstad for et par år siden, var tanken der med en gang; de ville skape ei forening som kunne bevisstgjøre dem om at de kommer fra ei attraktiv og fin bygd som de kan være stolte av.

Med entusiasme og humor og en liten dose galskap, tok de i bruk slagord som «E du nebbåt? Trækk te Beitstad du å», og  «Æ trække te Beitstad! Gjør du?». Kortnebbgåsa ble også tatt i bruk som logo og merkevare, blant annet på de nye draktene til Beitstad fotballklubb. Prosjektet ble raskt et delprosjekt i Steinkjer kommune sitt attraktivitetsprogram – «Steinkjer åpen, lys og glad». Prosjektet har også fått regionale utviklingsmidler fra Nord-Trøndelag fylkeskommune. Våren 2010 ble prosjektet tildelt 200.000 kroner fra Kommunal- og regionaldepartementets bolystmidler.

Bevisstgjøring

- Vi har hatt god nytte av midlene, forteller Jo Kristian. Blant annet er det sammen med den lokale bygdasentralen ansatt en prosjektmedarbeider på deltid. Sammen med lag og foreninger, næringsliv og andre interesserte har de i løpet av kort tid klart å aktivisere og bevisstgjøre lokalsamfunnet. Kortnebbgåsa, som i utgangspunktet var forhatt, er blitt en viktig merkevare som beitstøinger i alle aldre er stolte over. Nå benyttes vårgjesten til å skape aktivitet og positiv oppmerksomhet: Kortnebbgås-kolleksjonen med t-skjorter, babyklær og effekter selges for tusener av kroner. Nettsiden Beitstad.no og facebooksida med over tusen tilhengere, er de viktigste markedsføringskanalene.

- Kortnebbgåsas ve & vel har blitt en snakkis også utenfor Beitstad, forklarer de to.

Prosjektet har gjennomført to Kortnebbgåsfestivaler, etablert fadderordning for nye beitstøinger og Beitstad nattbaderforening, gjenåpnet bygdapøbben og arrangert akebrettmesterskap, samt delt ut diplomer med hedersbetegnelsen «Æresgås».

«Artig» er drivkraften

Jo Kristian og Håvard tror det er for tidlig å konkludere med om satsinga har ført til økt tilflytting og næringsutvikling. Men når prosjektmidlene er brukt opp en gang utpå sommeren, håper de prosjektet skal kunne stå på egne bein. Planene for framtida er klar; blant annet med prosjektering av ny kunstgressbane/ballbinge på Beitstad stadion, fortsatt Kortnebbgåsfestival og «NM» i akebrett.

- Det meste av det vi gjør er dugnadsbasert. Sjøl om prosjektstøtten nå snart er slutt, tenker vi å videreføre det meste av det vi har holdt på med som før. Dette er så artig at vi tenker ikke å gi oss med det første, presiserer Jo Kristian og Håvard.

Tekst: Dag Hallvard Ystgaard.

___________________________________________________________________________________________________________ 

Distriktssatsing i Innovasjon Noreg

Kommunal- og regionaldepartementet legg ut eit oversyn over kva gründerar og bedrifter får av støtte gjennom Innovasjon Noreg si satsing på næringsutvikling i distrikta, på regjeringa.no. Oversynet viser kven som får lån og tilskot, fordelte på fylke, kommune, bedrift og type verkemiddel. (Oversynet vil bli oppdatert annakvar veke.) 

___________________________________________________________________________________________________________

Nytt om forskning

____________________________________________________________________________________________

Hva skjer?
 

1) Heit og attraktiv, bolystkonferanse 2012, 23. - 24. april 2012, Jølster kommune.
Distriktssenteret, Gloppen, Jølster og Luster kommune arrangerer en konferanse der den røde tråden er formidling.  Hvordan formidle og markedsføre kvalitetene våre? Hvordan lykkes med å få fram de gode fortellingene om bygdesamfunnet vårt?

2) Kurs om offentlig støtte, 24. april, Oslo.
Kurset vil behandle hvordan stat, kommuner og andre offentlige virksomheter kan drive aktiv næringspolitikk uten å bryte EØS-avtalen. Kurset passer for de som jobber med tildeling av offentlig støtte i kommunal, fylkeskommunal eller statlig sektor og arrangeres av ALT advokatfirma AS.  
 
3) Nordisk bygdeforskningskonferanse, 21. - 23. mai 2012, Joensuu, Finland.
Tittelen på konferansen er 'Rural at the Edge'. Konferansen er organisert som et felles nordisk samarbeid der vertsskapet er Finnish Society for Rural Research and Development i samarbeid med Finnish National Rural Network.

4) Planlegging i et mangfolding samfunn - utfordringer, perspektiver og praksis, 31. mai - 2. juni, Tromsø. 
Konferansen vil samle forskere, stipendiater og praktikere i feltet sammen for å diskutere ulike sider ved planlegging i et mangfoldig samfunn. Konferansen arrangeres av Universitetet i Tromsø.

5) Innspill til ny handlingsplan for kultur og næring, 1. juni 2012.
Regjeringen har vedtatt at det skal legges frem en ny handlingsplan for kultur og næring. De ønsker innspill i dette arbeidet innen 1. juni. I tillegg arrangerer de innspillskonferanser hvor vi møter representanter fra de ulike kulturnæringsbransjene. Mer informasjon kommer.

6) InnoTown-konferansen, 6. - 7. juni 2012, Ålesund.
InnoTown arrangerer ny konferanse om kreativitet og nytenking. Målgruppen er primært bedrifter og institusjoner. Foredragsholderne gir gode eksempler på innovasjon og innsikt i ulike metoder og modeller. 

7) Midler tilgjengelig for de som arbeider med prosjekter i Barentsregionen.
Særlig relevant er ”Prosjektsamarbeid med Russland” og ”Barents 2020”.

______________________________________________________________________

Lenker til andre nyheitsbrev og nettsider:

______________________________________________________________________

Om Regionalnytt

Utgive av Kommunal- og regionaldepartementet, Regionalpolitisk avdeling.
Ansvarleg redaktør: Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu
Redaktør: Seniorrådgjevar Halvard Lægreid
Redaksjonsmedarbeidar: Beate Solem 

E-post:  

Kommunal- og regionaldepartementet
Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo
Telefaks 22 24 27 38

Regionalnytt nr. 3 2012