Regionalnytt 6 2014
Nyhetsbrev om regional- og distriktspolitikk
Artikkel | Sist oppdatert: 03.11.2014 | Kommunal- og distriktsdepartementet
- Attraktivitet: Hitra og Frøya på topp – arbeidsinnvandring viktig forklaring<br> - Forslag til statsbudsjett 2015: Styrker regional vekstkraft<br> - Vil gjennomføre viktige utbedringer på fylkesvegene<br> - Ser verdien i Interreg<br> - Kunnskapen om Framtidens byer blir til handling<br> - Omstillingsarbeidet skal bli enda bedre<br> - Den 5. nasjonale LUK-samlingen<br> - Nye rapporter<br> - Hva skjer?
Attraktivitet: Hitra og Frøya på topp – arbeidsinnvandring viktig forklaring
Begge kommunene opplever befolkningsvekst og en rivende utvikling mye takket være arbeidsinnvandrere. Her er hver femte innbygger fra utlandet. Bevisst satsing på arbeidsinnvandring har gitt resultater over tid.
- Hitra og Frøya gjør det overraskende bra i våre målinger på attraktivitet. De scorer høyt på alle indikatorene (bedrifts, besøks-, og bostedsattraktivitet), sier Knut Vareide i Telemarksforsking.
- Telemarksforsking (2014): mest attraktive regioner (Hitra/Frøya nr. 1) (pdf)
- Telemarksforsking (2014): høyest næringsattraktivitet (Hitra/Frøya nr 1) (pdf)
- Befolkningsutvikling Hitra/Frøya (pdf)
Viktig arbeidskraft
På Kuøya på Hitra går daglig leder Anton Fjeldvær i HitraMat rundt i fabrikkens kontrollrom og holder øye med produksjonen som foregår på gulvet ti meter under ham. Siden bestefaren hans begynte med krabbeproduksjon før krigen har mye endret seg. En ting er nye lokaler og metoder, men den mest påfallende endringen er alle nasjonalitetene som jobber her nå. Norsk er et språk i mindretall, det daglige arbeidsspråket er engelsk.
- Vi begynte med utenlandsk arbeidskraft på 1980-tallet, med jordbærplukkere som ville jobbe mer enn sommermånedene i Norge. Nå handler det om arbeidsinnvandring i en helt annen skala, og vi har aldri angret. Aldri i verden om vi kunne vært der vi er i dag uten denne flotte arbeidskraften, sier han.
HitraMat foredler 80 prosent av krabbefangsten i Norge og har mottaksstasjoner 30 steder langs kysten.
Hver femte en utlending
HitraMat skiller seg på ingen måte fra andre bedrifter i øyregionen (Hitra og Frøya). Det viktigste livsgrunnlaget her ute har alltid vært sjøen, og sjømatnæringen er nå usedvanlig avhengig av arbeidstakere fra utlandet. Det er ikke nok nordmenn til å fylle plassene, men innvandrere med familier fyller tomrommene etter de som dør og de som flytter.
På Frøya har 20 prosent av befolkningen bakgrunn fra et annet land. På Hitra er tallet 18 prosent. Flyktninger utgjør et lite mindretall av disse, de aller fleste er arbeidsinnvandrere.
Helhjertet integrering
I de to kystkommunene ute i havgapet er til en hver tid mellom 50 og 60 nasjoner representert blant innbyggerne. Kulturforskjellene og språkutfordringene er åpenbare, det er også viljen til å gjøre noe med det.
Eldbjørg Broholm leder frivillighetssentralen på Hitra. Hun tegner et bilde av et norsk lokalsamfunn som ønsker og trenger nye folk på den ene siden, og på den andre siden innvandrere som kommer frivillig for å arbeide. Det er et godt utgangspunkt for å finne ut av ting.
- Her på Hitra er det å hjelpe våre nye innbyggere alles ansvar. De får mye god hjelp fra det offentlige, språkopplæring, hus og slikt, og på den frivillige arenaen stiller mange gode krefter opp med "det andre". Vi snakker om reserve-besteforeldre, øvelseskjøring, småbarnstreff, lære bort matkultur og mye annet, sier hun.
Pilene peker oppover
Når behovet for arbeidskraft er dekket kan bedriftene i øyregionen fritt utvikle satsingene sine. Det gjør de også. Uansett hvor man kaster blikket i dette landskapet står det en kran, en gravemaskin, et stillas eller noe annet som forteller at optimismen er stor og utviklingen rivende. I denne lille regionen skapes 40 prosent av fylkets eksportverdier, av mindre enn 4 prosent av befolkningen.
Tekst: Erik Veigård, Videofabrikken.
___________________________________________________________________________________________________________
Forslag til statsbudsjett 2015:
Styrker regional vekstkraft
Regjeringen vil ruste Norge for fremtiden gjennom en fornyet regionalpolitikk. I forslaget vil regjeringen styrke rammebetingelsene for næringslivet i alle regioner gjennom vekstfremmende skattelettelser, forskning og fysisk infrastruktur.
Regjeringen har startet arbeidet med å fornye regionalpolitikken gjennom å ha en bredere tilnærming. Innsatsen skal rettes mot å bedre næringslivets generelle rammebetingelser. Gode rammebetingelser er blant annet vekstfremmende skattelettelser, forskning og fysisk infrastruktur. Den distriktspolitiske innsatsen målrettes ved å prioritere nærings- og bedriftsrettede tiltak.
Fylkesveier
I statsbudsjettet for 2015 foreslår regjeringen å omprioritere 190 mill. kroner fra regional- og distriktspolitiske tiltak, for å gi rom for ekstra midler til fornying og opprustning av fylkesveier. I tillegg foreslår regjeringen å øke investeringsrammen i rentekompensasjonsordningen for fylkesveier.
Regional utvikling og nyskaping
De regionale utviklingsmidlene via fylkeskommunene videreføres på om lag samme nivå som for 2014. Totalt foreslår regjeringen å sette av 1 144,6 mill. i 2015 under posten "Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling" (dvs. ca. 2 prosent mindre enn i 2014).
___________________________________________________________________________________________________________
Vil gjennomføre viktige utbedringer på fylkesvegene
Landets fylkesveger er tilgodesett med 500 millioner kroner mer i forslaget til statsbudsjett for 2015, en økning på 33,2 prosent i forhold til årets budsjett. Med mer penger satser Akershus fylkeskommune på at prioriterte oppgaver for fylkesvegene skal bli raskere gjennomført.
Langs fylkesveg 120 ved Skedsmokorset er gravemaskiner og arbeidsfolk i sving på en 1.000 meter lang strekning. Bilistene må snegle seg forbi i 30 kilometer i timen mens det graves, armeres, støpes og fylles ut. Her skal det bli kollektivfelt og gang- og sykkelveg i en flaskehals som i årevis har sinket rushtrafikken til og fra Skedsmokorset og kollektivterminalen der.
Raskere kollektivtrafikk
- Vegen går rett forbi Åsenhagen skole med over 500 elever. Eget kollektivfelt vil sikre skolebusser og annen kollektiv trafikk rask fremkomst, og gang- og sykkelvegen synes vi blir riktig fin. Vi lager et flott trappefelt ned til en forbedret undergang under vegen, og satser på at det effektivt skal sluse skoleelever og andre myke trafikanter vekk fra vegen, sier byggeleder Jan-Erik Olstad i Statens vegvesen. Prosjektet til 100 millioner kroner ble igangsatt etter påske og skal stå ferdig høsten 2015.
Behov for vedlikehold
Hovedutvalgsleder for samferdsel i Akershus fylkeskommune, Gunnar Melgaard (H), håper nå sterkt at andre prosjekter kan realiseres i raskere tempo med økte bevilgninger.
- Da vi overtok en rekke riksveger som ble fylkesveger i 2010, fikk vi et stort behov for vedlikehold og opprustning "med på kjøpet", sier han.
Fylkeskommunene laget en prioritert plan for disse behovene allerede i 2012, en plan som nå er oppdatert.
- Vår prioritet nummer én er gang- og sykkelveger i tilknytning til skolevegene. Det er det bred politisk enighet om i Akershus. Vi har en tiårsplan der målet er å bli ferdig med alle de røde tiltakene innen perioden. Med økte bevilgninger som nå foreslått, håper vi dette kan gå enda raskere. Vi skal i hvert fall kaste oss rund og få gjort så mye som mulig, sier han.
Viderefører økning
Økningen til fylkesvegene som regjeringen nå har foreslått, følger opp økningen som kom etter regjeringsskiftet i 2013. Da økte bevilgningene til fylkesvegene også betydelig. De foreslåtte bevilgningene til fylkesvegene for 2015 er fordelt slik:
Over budsjettet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet:
- 272 millioner kroner til fylkesvegene for å oppfylle tunnelforskriften. Beløpet blir bevilget over rammetilskuddet til fylkeskommunene og er kompensasjon for merutgifter fylkeskommunene har som følge av krav i ”Tunnelforskrift for fylkesveg”.
- En milliard kroner til å ruste opp fylkesvegene, en økning på 225 millioner kroner fra 2014.
Over budsjettet til Samferdselsdepartementet:
- 580,4 millioner kroner som statlig tilskudd til skredsikring på fylkesvegene.
- 221,5 millioner kroner til ordningen med rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene.
___________________________________________________________________________________________________________
Interreg-samarbeidet er en Sareptas krukke for prosjektdeltakere i Nordland, mener fylkesråd for næring Arve Knutsen.
Det er konklusjonen etter seminaret «Nordland og EU – ny programperiode, nye muligheter», som gikk av stabelen i Bodø tirsdag. Seminaret markerte oppstarten for den nye programperioden (Interreg V, 2014 – 2020), samtidig som man benyttet anledningen til å dele erfaringer fra forrige periode.
___________________________________________________________________________________________________________
Kunnskapen om Framtidens byer blir til handling
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner inviterte til politisk toppmøte i forbindelse med at utviklingsprogrammet for Framtidens byer avsluttes. - Det vi har lært av Fremtidens byer, det skal nå omgjøres til praktisk politikk, sa Sanner.
Kommunene skal få mer handlefrihet og møte færre hindringer i jakten på de gode løsningene, sa Sanner i sitt åpningsinnlegg. Alle byene som har vært med i Framtidens byer, ble oppfordret av Sanner til å utfordre regjeringen.
Deler erfaringer og samarbeidsformer
På møtet delte byene og næringsorganisasjonene erfaringer om byutvikling. De diskuterte også samarbeidsformer for det videre arbeidet. I tillegg til politikere fra de største byene, deltok KS, NHO, Virke og Finans Norge.
Eksempel på ønsker som er fremmet fra deltakerbyene:
- Byene ønsker større lokal frihet til å innføre tiltak som virker
- De mindre byene ønsker seg bypakker
- En satsing på omlegging av energibruk i eksisterende bygg
- Ansvaret for kollektivtransporten blir gitt til kommunene.
Læring blir regjeringens politikk
Framtidens byer startet i 2008. Hele 13 byer har deltatt. Målet med programmet har vært å redusere klimagassutslippene og tilpasse byene til klimautfordringene. Nå avsluttes prosjektet Framtidens byer, men læringen fra Fremtidens byer må nå gjøres om til praktisk politikk.
___________________________________________________________________________________________________________
Omstillingsarbeidet skal bli enda bedre
Omstillingsarbeidet vil i tiden framover legge enda større vekt på å lære av tidligere program, og anvende ny forskning mer aktivt. Dette kom fram på Omstillingskonferansen i regi av Innovasjon Norge 22. og 23. oktober.
Innovasjon Norge har laget et bedre tilbud for nye omstillingsområder. Oppstartstilbudet vil bidra til at nye omstillingsområder kan lære av andre sine feil og suksesser. Innovasjon Norges omstillingsarbeid er kompetansedeling i praksis.
Knut Vareide i Telemarksforskning anbefaler omstillingskommuner blant annet:
- Involver bredt, særlig næringslivet er viktig
- Sett ambisiøse mål, men de må være realistiske også.
- Vær åpen om arbeidet utad
- Attraktivitetsarbeid er viktig: Attraktivitet for bedrifter, besøk og bosetting
- Vit at omstillingsarbeid tar lang tid og ha et langsiktig perspektiv
Innovasjon Norge er et nasjonalt kompetansesenter for omstillingsarbeid, og bistår først og fremst med kompetanse og prosessledelse.
På disse sidene har Innovasjon Norge samlet viktig informasjon og verktøy for omstillingsarbeid www.regionalomstilling.no/.
___________________________________________________________________________________________________________
Den 5. nasjonale LUK-samlingen
LUK- satsingen går mot slutten og er inne i sitt siste gjennomføringsår. Telemarkforsking er godt i gang med sluttkartleggingen. På LUKs nasjonale samling presenterte Telemarkforsking foreløpige resultater fra kommuneundersøkelsen, kommunal fokusgruppe og intervju med sentrale aktører. Distriktssenteret viste fem korte filmer om gode råd for lokalsamfunnsutvikling.
- Les mer om LUK-samlingen på LUKs egen nettside.
- Se filmene for gode råd for lokalsamfunnsutvikling på www.distriktssenteret.no
___________________________________________________________________________________________________________
Nye rapporter
- Distriktsindeksen 2014. Distriktsindeksen er et uttrykk for graden av distriktsutfordringer i en kommune (eller BA-region) og skal samtidig gjenspeile målsettinger i regional- og distriktspolitikken. Distriktsindeksen brukes for å sammenlikne kommuner og regioner med hverandre. Indeksen nyttes i ulike sammenhenger, blant annet i forbindelse med fordelingen av distriktstilskuddet i Sør-Norge, og som verktøy i avgrensing av distriktspolitisk virkeområde. Kommunal- og moderniseringsdepartementet publiserer Distriktsindeksen.
- Regionale utviklingstrekk 2014. Regionale utviklingstrekk (RUT) 2014 inneholder en oversikt over langsiktige samfunnsutviklingstrekk og egenskaper ved norske bo- og arbeidsmarkedsregioner (BA-regioner) som er viktige når det gjelder regionalpolitiske mål og strategier. RUTen publiseres av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
___________________________________________________________________________________________________________
Hva skjer?
1) Sektorunntakene i arbeidsgiveravgiften, 27. oktober, Fagernes.
Valdres næringsforum inviterer til åpent møte om endringer i den differensierte arbeidsgiveravgiften. Stassekretær i KMD, Jardar Jensen, holder innlegg om kompensasjonstiltakene som følge av differensiert arbeidsgiveravgift på møtet.
2) Naturarven og kulturarven – strategisk erfaringskonferanse, 30. oktober, Sogndal.
Konferansen er basert på de nasjonale programmene som “Naturarven som verdiskapar” og “Verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parkar”, som har gått de siste 3-5 årene. Nå er det på tide å høste erfaringer, og ta disse med seg i arbeidet videre. Konferansen arrangeres i Sogn og Fjordane, men den er også interessant for andre deler av landet. I programmet er det også internasjonale tema. Konferansen arrangeres av fylkesmannen og fylkeskommunen i Sogn og Fjordane, i samarbeid med Distriktssenteret.
3) Byregionprogrammet – andre nettverkssamling, 3. – 4. november, Stjørdal.
I denne samlingen er det naturlig å ha hovedfokus på to tema som henger sammen:
- Hvordan komme fra samfunnsanalyse til omforente valg av tema for å styrke byregionenes vekstkraft?
- Innretning fase 2 – Utviklingsprogram for byregioner (ByR).
Alle deltakerkommunene og fylkeskommunen inviteres. Samlingen arrangeres av KDU og KMD.
4) Omdømmekonferansen, 6. november, Drammen.
Temaet på konferansen er omdømme og attraksjon. De vil snakke om hva som må til for å stryke omdømmet i bedrifter, offentlige organisasjoner eller for byer, steder og regioner. Målgruppen for konferansen er alle som jobber med markedsføring, profilering, produktutvikling/byutvikling og omdømmebygging for bedrifter, «brands», byer og bygder, både i næringslivet og i offentlig virksomhet. Omdømmeprosjekt Drammen på vegne av Drammen kommune arrangerer konferansen i samarbeid med næringslivet og ANFO.
5) Streamet kunnskapslunsj om entreprenørskap blant innvandrere, 14. november, Akersgt 59, Oslo.
Lunsjseminar om entreprenørskap blant innvandrere, med innlegg fra forskning og forvaltning. Seminaret kan også følges på nett-tv på regjeringen.no/kmd. Målgrupper er kommunen og fylkeskommunen, deres potensielle samarbeidspartnere og andre interesserte parter.
6) URBACT seminar, 25. november, Oslo.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) arrangerer i samarbeid med sekretariatet for URBACT et seminar om det nye URBACT III programmet i Oslo. Programmet har fokus på nettverks- og erfaringsutveksling når det gjelder byutviklingsspørsmål. Tema for møtet vil blant annet være informasjon om det nye programmet, erfaringer fra URBACT II og arbeidet med byspørsmål i Norge. Programmet retter seg primært mot kommuner, fylkeskommuner og regionale samarbeidsorganisasjoner som ønsker å arbeide med utvikling av byer og byregioner.
7) VRI storsamling, 26.-27. november, Bergen.
Temaer på samlingen er blant annet hvordan en kan få mer forskningsbasert kunnskap i bedriften, implementering av Forskningsrådets policy for det regionale oppdraget, innovasjonsforskningen i VRI3 og forskningsbasert samarbeid med klyngene. Forskningsrådet arrangerer samlingen.
___________________________________________________________________________________________________________
Lenker til andre nyhetsbrev og nettsider:
- www.regionalpolitikk.no
- Kompetansesenter for distriktsutvikling
- Interreg.no
- Kommunalnytt, KMD sitt nyheitsbrev om kommunalpolitikk
- Barentssekretariatet
- Merkurprogrammet
- Europaportalen
- KMD på Facebook
- KMD på Flickr
- KMD på Twitter
___________________________________________________________________________________________________________
Om Regionalnytt
Utgitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Regionalpolitisk avdeling.
Ansvarlig redaktør: Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu
Redaktør: Seniorrådgiver Linda Sjåstad Andreassen
Redaksjonsmedarbeider: Beate Solem
E-post: regionalnytt@kmd.dep.no
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo