4 Digitalisering på utvalgte områder

Digitalisering kan bidra til merkbare forbedringer på tvers av offentlig sektor i de kommende årene. Regjeringen har store ambisjoner innenfor en rekke av de viktigste områdene som påvirker hverdagen til innbyggere og næringsliv.

Her presenterer regjeringen planer og mål på noen utvalgte områder: Arbeid og velferd, helse og omsorg, politi og justis, skatt, studielån og -stipend og kommunene. De felles grepene som dette programmet presenterer i kapittel 3, blant annet med regelverksendringer og felles IKT-komponenter, vil ligge til grunn for de kommende IKT-tiltakene i de enkelte sektorene.

Arbeid og velferd
Helse og omsorg
Politi og justis
Skatt
Studielån og -stipend
Kommunene

 

Eksempler på digitaliseringstiltak i forvaltningen


Digitale løsninger skal gjøre det enklere å selge eiendom Ved salg av bolig og fritidseiendom er det behov for å hente inn en rekke offentlige dokumenter og gjøre et stort papirarbeid. Privatpersoner kan selv annonsere sin eiendom for salg, men mange kvier seg for å gjøre det fordi de mangler oversikt over prosessen og nødvendige dokumenter. Forbrukermyndighetene har tatt initiativ til å få utredet hvordan eiendomsinformasjon kan gjøres lettere tilgjengelig, i digital form, både for privatpersoner og profesjonelle aktører.
 
Det skal ta kortere tid å få svar på byggesøknad

Det vil være behov for mange nye boliger i årene fremover. Saksbehandlingstiden i byggeprosesser gjør at boligene ikke kan oppføres like raskt som man ønsker. Det er også nødvendig å sikre effektiv saksbehandling i forvaltningen slik at bedriftene ikke blir påført kostnader ved forsinkelse og uforutsigbarhet i behandlingen av byggesøknader.

Regjeringen vil derfor effektivisere byggesaksbehandlingen. Det skal skje blant annet gjennom enklere byggeregler og mindre byråkrati. I tillegg vil staten bidra til økt bruk av digitale verktøy i byggesaksprosessen. Direktoratet for byggkvalitet utvikler løsningen ByggSøk, som kommuner og andre aktører fritt kan benytte.
 

Statens kunngjøringer skal være på nett

Brønnøysundregistrene er i dag lovpålagt å kunngjøre en rekke registeropplysninger i papiravis. Dette gjelder for eksempel kunngjøringer om konkurs, åpning av gjeldsforhandlinger og tvangsoppløsninger. Brønnøysundregistrene har store kostnader knyttet til kunngjøringene. Samtidig finnes databaser på etatens nettsider, hvor allmennheten enkelt – og gratis – kan få tilgang til disse opplysningene. I 2011 var kunngjøringskostnadene 51 millioner kroner.

Kunngjøringene kan ha stor økonomisk betydning for den enkelte. Rettigheter kan gå tapt om ikke det handles innen en frist som er angitt i kunngjøringen. For profesjonelle parter er trolig kunngjøring i Brønnøysundregistrenes digitale kunngjøringspublikasjon tilstrekkelig. For mange småbedrifter og de fleste privatpersoner er det imidlertid mer usikkert om en digital kunngjøring hos Brønnøysundregistrene blir oppfattet. Kunngjøringen kan i dag fanges opp for eksempel ved tilfeldig lesning av lokalavisen. Regjeringen vil gjennomgå bestemmelsene som stiller krav om kunngjøring i papiravis. Deretter vil regjeringen vurdere om papirkunngjøringene kan opphøre, eller videreføres i forkortet versjon med henvisninger til utfyllende informasjon på nett. Kunngjøringene skal gjøres tilgjengelige for viderebruk i maskinlesbart format.
 

Opplysinger om skyldig årsavgift for kjøretøy skal være på nett Før et kjøretøy kan om- eller påregistreres, må skyldig årsavgift være betalt. Toll- og avgiftsetaten er i gang med å utvikle en løsning som gjør at publikum kan hente informasjon om skyldig årsavgift for enkeltkjøretøy på www.toll.no. På denne måten vil kjøpere og selgere av kjøretøy få rask og enkel tilgang til opplysninger ved å oppgi kjøretøyets registreringsnummer. Dette blir en praktisk tjeneste for brukerne, og samtidig vil etaten slippe å bruke mye ressurser på denne typen henvendelser.
 
Oblater på kjøretøy er ikke lenger nødvendig I dag må man feste på et kontrollmerke (oblat) på bilskiltene for å dokumentere at man har betalt veiavgiften. Oblatene er bevis på at kjøretøyet er i lovlig bruk. Statens vegvesen har utviklet og tatt i bruk nye og mindre ressurskrevende kontrollmetoder for å luke ut kjøretøy som ikke har nødvendig godkjenning for å ferdes i trafikken. Disse metodene var ikke tilgjengelige da oblatordningen ble innført i 1993. Regjeringen tar derfor sikte på å avvikle oblatordningen. Dette vil bidra til et mer publikumsvennlig tilbud og mer effektiv ressursutnyttelse. 
 
BarentsWatch skal være kilden til informasjon om kyst- og havområdene

BarentsWatch skal bli et helhetlig overvåkings- og informasjonssystem som gjør informasjon og karttjenester lettere tilgjengelig for myndigheter, beslutningstakere og allmenne brukere.

BarentsWatch er en informasjonsportal som skal være tilgjengelig for alle. Portalen  etableres i 2012 og vil samle og tilgjengeliggjøre data som i dag er spredt på et stort antall kilder, etter hvert fra alle de 27 statlige etater og forskningsinstitusjoner som i dag deltar i prosjektet. Gjennom bruk av de nyeste teknologiske løsninger vil BarentsWatch gi tilgang til en unik sammenstilling av kunnskap og aktivitet i havområdene våre, formidle et bedre faktagrunnlag og et mer helhetlig bilde av aktivitet og tilstand i kyst- og havområdene. BarentsWatch-portalen dekker følgende temaområder: 1) Klima og miljø, 2) Sjøtransport, 3) Marine ressurser, fiskeri og havbruk 4) Olje- og gassaktivitet, 5) Suverenitetshåndhevelse/Hav- og sjørett.

På sikt er ambisjonen også å gi offentlige myndigheter med maritimt ansvar et lukket system med et felles situasjonsbilde for effektiv operasjonell innsats. To tjenester til den lukkede delen er foreløpig under utvikling og vil være klar i løpet av 2012, hvorav den ene tjenesten vil sikre at Hovedredningssentralen automatisk får inn i egne systemer data fra Kystverket til bruk i søk- og redningsoperasjoner. Dette er data som i dag må søkes opp og legges inn manuelt. Også denne etatsinterne delen av BarentsWatch kan bli utviklet gradvis i årene fremover.

 

 

Sist oppdatert: 11.04.2012