Spørsmål og svar

Stortingsvalget 2013

Hvem kan stemme ved valget?
Kan jeg stemme ved valget?
Hva er stemmerett?

Stemmerett er retten til å avgi stemme ved et valg. Ved stortingsvalget er det bare norske statsborgere som vil ha fylt 18 år i løpet av valgåret som har stemmerett. Velger må være, eller ha vært, registrert som bosatt i Norge.

Hva må jeg ha med meg for å få stemme?
Må jeg ha legitimasjon?
Må jeg ha med valgkort?

For å stemme må du ha med deg legitimasjon. Kravet til legitimasjonen er at det må ha navn, fødselsdato og bilde. Eksempel på legitimasjon er pass, førerkort og bankkort med bilde, men også annen legitimasjon kan brukes. Hvis den som tar imot stemmen din kjenner deg, kan du stemme uten legitimasjon.

Valgkortet trenger du ikke ha med deg for å stemme, men dersom du har det med er det enklere for den som skal krysse deg av i manntallet, og det går raskere for deg å stemme.

Hva er et valgkort?

Valgkortet brukes ved forhåndsstemmegivningen når stemmen skal sendes velgerens hjemkommune for opptelling. Det brukes også på valgdagen for at avkryssingen i manntallet skal gå raskere. Valgkortet blir sendt til deg på den adressen du var registrert i folkeregisteret 1. juli i 2013. På valgkortet står det hvor du kan stemme og når valglokalet er åpent på valgdagen. Har du fått valgkort, ta det med når du skal stemme. Du trenger ikke valgkortet for å stemme, men det sparer deg for tid.

Adressen på valgkortet er ikke riktig, hva gjør jeg da?

Adressen på valgkortet er lik den som var i folkeregisteret 1. juli. Skal du stemme på selve valgdagen må du derfor stemme i den kommunen som står på valgkortet. Skal du forhåndsstemme, kan du stemme i hvilken som helst kommune i landet.

Hvor kan jeg stemme?
Kan jeg stemme andre steder enn i det valglokalet som står på valgkortet?

På valgdagen kan du kun stemme i den kommunen du har din folkeregistrerte adresse pr. 1. juli 2013. På valgkortet ditt står det hvor ditt valglokale er, men du kan stemme i et hvilket som helst valglokale i den kommunen du er folkeregistrert i. Se valglokaler.no for informasjon om hvor valglokalene er og åpningstider, eller kontakt kommunen din.

Det er også mulig å forhåndsstemme, det vil si stemme før selve valgdagen. Det kan du gjøre i hvilken som helst kommune i Norge til og med 6. september. Ta kontakt med den kommunen du befinner deg i for nærmere informasjon.

Dersom du bor i utlandet, eller du av andre grunner oppholder deg i utlandet, kan du stemme på de fleste norske utenriksstasjonene innen 30. august.

Mer informasjon om hvor du kan stemme på valg.no

Kan jeg stemme på Internett?

Det er bare velgere med stemmerett i en av de 12 forsøkskommunene (Bodø, Bremanger, Fredrikstad, Hammerfest, Larvik, Mandal, Radøy, Re, Sandnes, Tynset, Vefsn, Ålesund) som kan stemme via Internett ved stortingsvalget i 2013.

Når kan jeg stemme?
Jeg er bortreist på valgdagen, hva gjør jeg?

Valgdagen er 9. september. Noen kommuner har også valgdag 8. september. Skal du stemme en av disse dagene må du stemme i den kommunen du er manntallsført. Se valglokaler.no om din kommune har to-dagers valg.

Fra 12. august til og med 6. september er det ordinær forhåndsstemmegivning. Da  kan du forhåndsstemme i hvilken som helst kommune i landet. Hvor du kan stemme varierer fra kommune til kommune, men i mange tilfeller vil det være på rådhuset, biblioteket eller servicetorget i kommunen. Se valglokaler.no for å finne fram til valglokale og finne åpningstider. 

Hvis du oppholder deg i utlandet, kan du forhåndsstemme på de fleste av utenriksstasjonene fram til og med 30. august. Les om hvor og hvordan du stemmer i utlandet.

Mer informasjon om forhåndsstemming på valg.no

Hvordan stemmer jeg?

Hvis du forhåndsstemmer eller stemmer på valgdagen i hjemkommunen din, foregår stemmegivningen på samme måte. Slik stemmer du.

Hvis du stemmer i en annen kommune enn hjemkommunen din, skal du få en valgfunksjonær til å stemple stemmeseddelen før du legger den ned i en stemmeseddelkonvolutt. Stemmeseddelkonvolutten og valgkortet blir så lagt ned i en omslagskonvolutt, som deretter legges i valgurnen. Stemmen blir sendt til din hjemkommune for opptelling.

Hvis du stemmer i en kommune utenfor fylket du er bosatt i, får du utdelt en stemmeseddel som er påført de registrerte politiske partienes navn, uten kandidatnavn. Du må da krysse av for eller skrive på hvilket parti/gruppe du vil stemme på. Du kan også selv skaffe stemmeseddel fra ditt fylke og bruke den hvis du ønsker å gjøre endringer.

Husk å ta med legitimasjon når du stemmer, for eksempel pass, førerkort eller bankkort med bilde. Også annen legitimasjon kan brukes. Kravet er at den inneholder navn, fødselsdato og bilde.

Du trenger ikke valgkortet for å stemme, men det sparer deg for tid dersom du tar det med. Valgkortet gjelder ikke som legitimasjon.

Dersom du trenger hjelp, er det valgmedarbeidere du kan spørre i alle valglokaler.

Kan jeg ha med en medhjelper i valgavlukket?

Dersom en velger har behov for hjelp til å avgi stemme, har vedkommende rett på hjelp fra en valgfunksjonær. Dette er hovedregelen. Personer med alvorlig fysisk eller psykisk funksjonshemming, kan i tillegg til valgfunksjonæren, ha med seg en annen hjelper etter eget valg. For velgere som ikke har alvorlig fysisk eller psykisk funksjonshemming er det altså ikke lov å ha med en medhjelper i valgavlukket. Trenger man hjelp, må man spørre en valgfunksjonær.

Hvis jeg ikke kan komme meg til et valglokale, kan jeg likevel stemme?
Kan jeg stemme hjemmefra?

Dersom du ikke kan komme til et valglokale på grunn av sykdom eller uførhet, kan du søke valgstyret i din kommune om å få stemme hjemme eller der du oppholder deg. Kommunen vil kunngjøre når søknadsfristen er - et tidspunkt mellom tirsdag og fredag den siste uken før valgdagen. Dersom du får adgang til å stemme hjemme, kommer det noen fra kommunen hjem til deg og mottar forhåndsstemmen der.

På valgdagen kan velgere som ikke er i stand til å ta seg inn i valglokalet, avgi stemme umiddelbart utenfor. Da vil to stemmemottakere komme ut og ta i mot stemmen.

Hva er min folkeregisterte adresse?
Hva er manntallet?
Hva er min bostedskommune i manntallet?

Det er den bostedsadressen du er registrert i folkeregisteret 1. juli 2013 som avgjør hvilken kommune du har stemmerett i og er manntallført. Manntallet lages med utgangspunkt i opplysninger fra folkeregisteret, og manntallet er altså en oversikt over alle som har stemmerett ved stortingsvalget. Hvis du ikke er i denne kommunen på valgdagen, kan du forhåndsstemme.

Kan jeg endre på stemmeseddelen til det partiet jeg stemmer på?
Kan jeg føre opp kandidater som ikke står på stemmeseddelen?
Kan jeg stryke kandidater fra stemmeseddelen?

Det er opp til deg om du vil endre på stemmeseddelen. Hvis du ikke endrer, stemmer du på kandidatene i den rekkefølgen de står på stemmeseddelen. Se hvordan du endrer på stemmeseddelen.

Ikke vær redd for å gjøre endringer. Veiledning for hvordan du endrer rekkefølgen og/eller stryker står også på stemmeseddelen.

Er det mulig å kansellere en stemme som er avgitt?
Kan jeg stemme på nytt på valgdagen selv om jeg har forhåndsstemt?

Det er ikke mulig å kansellere en stemme som allerede er avgitt. Har du forhåndsstemt, er det den stemmen som gjelder. Man kan kun stemme én gang.

Hvordan får jeg kontakt med kommunen jeg er registret i?

Kommunenes internettsider har vanligvis adressen  <kommunenavn>.kommune.no. For eksempel har Bergen kommune hjemmesider på bergen.kommune.no.

Hvorfor skal jeg stemme?
Betyr min stemme noe?
Er det noen grunn til å stemme?

Norge har en stemmerett, ikke en stemmeplikt. Hver enkelt må vurdere om man ønsker å stemme, og hver og en har sin begrunnelse. Du har en demokratisk rett til å påvirke hvordan landet styres.

Alle stemmer teller.

Kan jeg stemme blankt?

Ja, du kan stemme blankt. I hvert valglokale finnes blanke stemmesedler som skal brukes til dette. Ved opptelling av stemmesedlene i kommunene, vil blanke stemmesedler bli forkastet, men valgstatistikken vil vise hvor mange som har stemt blankt.

Hvilke partier kan jeg stemme på?

Hvilke partier og grupper som stiller til valg i hvert fylke varierer. Se oversikt over hvem som stiller til valg i ditt fylke.

Hvordan finner jeg ut hva jeg skal stemme?
Hva skal jeg stemme på?

Om du skal stemme og hvem du skal stemme på, er et personlig valg hver enkelt må ta. Om du ønsker å diskutere dette med andre er opp til deg. Hva du til slutt velger å gjøre er uansett hemmelig.

Ta kontakt med partiene og gruppene som stiller til valg for informasjon om deres politikk. 

Hvordan telles stemmene?
Hvem bestemmer hvem som skal sitte på Stortinget?

Ved Stortingsvalget er det fylket som er valgkrets. De 169 stortingsplassene blir fordelt mellom de ulike fylkene. 150 stortingsplasser blir fordelt basert på stemmetallene i fylket, og disse plassene kalles distriktsmandat. De siste 19 stortingsplassene fordeles etter en nasjonal telling, og disse plassene kalles for utjevningsmandat.

For å finne ut av hvem som kommer inn på Stortinget, gjennomføres valgoppgjøret i to omganger.  Først undersøkes det hvor mange mandater partiet/gruppen skal få (mandatfordelingen).

Se oversikt over hvor mange mandater hvert fylke har

Deretter utpekes de enkelte kandidatene som får en stortingsplass (kandidatkåringen).

Ved stortingsvalg er det fylkesvalgstyret hos fylkeskommunen som foretar oppgjøret.

Når fylkesvalgstyret er ferdig med mandatfordeling og kandidatkåring av distriktsrepresentantene, sendes oppgjøret til riksvalgstyret som foretar kåring av utjevningsmandatene. Hvert fylke får et utjevningsmandat.

Les mer om valgoppgjør.

Sist oppdatert: 13.08.2013
Valg