Den norske valgordningen i hovedtrekk

  1. Hovedprinsipper
    • Direkte valg – forholdsvalg
    • Valgkretser. Antall mandater
    • Lovgivning
  2. Stemmerett og manntall
    • Stemmerettsvilkårene
    • Manntallsføringen
  3. Valgbarhet og plikt til å ta i mot valg
    • Innledning
    • Stortingsvalget
    • Kommunestyre- og fylkestingsvalg
  4. Forberedelse av valget
    • Valgorganene
    • Politiske partier
    • Listeforslagene
  5. Stemmegivningen
    • Stemmegivningen på valgdagen
    • Forhåndsstemmegivningen
    • Velgernes adgang til å endre på stemmesedlene
  6. Opptelling av stemmer
    • Foreløpig opptelling
    • Endelig opptelling
  7. Valgoppgjør
    • Mandatfordeling
    • Særlig om stemmetallet ved kommunestyrevalg
    • Kandidatkåring ved kommunestyrevalg
    • Kandidatkåring ved fylkestingsvalg
    • Kandidatkåring ved stortingsvalg
  8. Godkjenning av valg - klage

 

1. Hovedprinsipper

Direkte valg - forholdsvalg

Den norske valgordningen er basert på prinsippene om direkte valg og forholdsvalg i flermannskretser. Direkte valg innebærer at velgerne stemmer direkte på representanter for valgdistriktet ved å gi sin stemme til en valgliste. Forholdsvalg betyr at representantene fordeles etter det innbyrdes forhold mellom de stemmetall som tilfaller de enkelte valglister. Både politiske partier og andre grupper kan stille liste ved valgene.

Valgkretser. Antall mandater

Ved stortingsvalg er landet delt inn i 19 valgdistrikt som tilsvarer fylkene, inkludert Oslo kommune som er eget fylke. Det velges 169 representanter til Stortinget. Hvor mange representanter som skal velges fra hvert valgdistrikt avhenger av fylkenes innbyggertall og areal. Hver innbygger teller ett poeng, mens hver kvadratkilometer teller 1,8 poeng. Av de 169 representantene velges 150 som distriktsrepresentanter, mens 19, ett mandat fra hvert fylke, velges som utjevningsmandater.

Ved kommunestyre- og fylkestingsvalg velges representanter til kommunestyrer og fylkesting. Hver kommune og hvert fylke utgjør én valgkrets. Kommunestyret/fylkestinget fastsetter selv antall representanter innenfor lovbestemte minimumskrav i forhold til innbyggertallet i kommunen/fylket. Reglene er tatt inn i kommuneloven.

Valgperioden er 4 år for alle valg. Valg av kommunestyrer og fylkesting avvikles samtidig og holdes midtveis i stortingsperioden. Kongen fastsetter valgdagen til en mandag i september, vanligvis i løpet av de to første ukene av måneden.

Lovgivning

Grunnloven har en del grunnleggende bestemmelser om stortingsvalg. Disse gjelder bl.a. vilkårene for og tap av stemmerett, antall stortingsrepresentanter og fordelingen av disse på fylkene, valgmåten, valgbarhetskriteriene og prøvingen av valgets gyldighet. De nærmere regler om gjennomføringen av valg, både til storting, fylkesting og kommunestyrer, er samlet i lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven). I tillegg er det fastsatt en forskrift med nærmere bestemmelser på enkelte områder.

2. Stemmerett og manntall

Stemmerettsvilkårene

Stemmerett ved stortingsvalg har norske statsborgere som fyller 18 år innen utgangen av valgåret, og som noen gang har vært folkeregisterført som bosatt i Norge. Det siste vilkåret gjelder ikke for ansatte i diplomatiet eller konsulatvesenet og deres husstand.

Stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingsvalg har alle de som er stemmeberettiget ved stortingsvalg. I tillegg har nordiske statsborgere (Sverige, Island, Danmark, Finland) stemmerett dersom de ble registrert som bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret. Andre utenlandske statsborgere har stemmerett dersom de har stått innført i folkeregisteret som bosatt i landet sammenhengende de siste tre årene før valgdagen.

Det er et vilkår for stemmerett til alle valg at man ikke har mistet stemmeretten etter Grunnloven § 53. Bestemmelsen fastsetter at stemmeretten kan tapes ved domfellelse for visse straffbare handlinger hvor slikt rettighetstap kan inngå som en del av straffen, for eksempel ved forbrytelser mot statens selvstendighet og sikkerhet og mot vår statsforfatning.

Manntallsføringen

Alle som skal stemme må være innført i en kommunes manntall på valgdagen. Manntallet er en fortegnelse over stemmeberettigede personer i kommunen. Velgerne føres inn i manntallet i den kommunen der de var registrert med bostedsadresse den 30. juni i valgåret. Personer som har vært bosatt utenfor landet i mer enn 10 år sammenhengende, må søke om innføring i manntallet i den kommunen vedkommende sist var registrert som bosatt. Dette gjelder ikke de som er ansatt i diplomatiet eller konsulatvesenet eller er en del av deres husstand.

Manntallsutkastet skal ligge ute til offentlig ettersyn frem til valgdagen. Alle som mener at de selv eller andre feilaktig er innført eller utelatt fra manntallet, kan kreve at valgstyret retter feilen. Valgstyret skal kunngjøre tid og sted for utleggingen og opplyse om adgangen til og fremgangsmåten for å kreve feil rettet.

Valgstyret i hver kommune sørger for at alle som er innført i manntallet får tilsendt valgkort.

3. Valgbarhet og plikt til å ta i mot valg

Innledning

Utgangspunktet er at alle som har stemmerett ved et valg også er valgbare og forpliktet til å ta i mot valg. Enkelte personer er imidlertid utelukket fra valg på bakgrunn av at de innehar offentlige posisjoner/stillinger som av prinsipielle grunner ikke bør kombineres med verv som folkevalgt. Det er også på nærmere bestemte vilkår adgang til å søke fritak fra valg.

Stortingsvalg

Valgbar og pliktig til å ta i mot valg er personer som har stemmerett ved valget, og som ikke er utelukket eller fritatt.

Utelukket fra valg til Stortinget er ansatte i departementene med unntak av statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere, dommere i Høyesterett og ansatte i diplomatiet eller konsulatvesenet.

Man kan kreve seg fritatt fra valg til Stortinget dersom man er stemmeberettiget i et annet valgdistrikt enn der man er satt opp som kandidat på listeforslag, dersom man var stortingsrepresentant hele forrige valgperiode, eller dersom man er ført opp som kandidat på et listeforslag som er satt frem av noen andre enn et registrert politisk parti man er medlem av.

Kommunestyre- og fylkestingsvalg

Valgbar og pliktig til å ta i mot valg er personer som har stemmerett ved valget, og som på valgdagen er folkeregistrert som bosatt i vedkommende kommune eller fylkeskommune, og som ikke er utelukket eller fritatt.

Utelukket fra valg til kommunestyret/fylkestinget er fylkesmannen og assisterende fylkesmann, administrasjonssjefen i henholdsvis kommunen og fylkeskommunen og dennes stedfortreder samt leder av forvaltningsgren i henholdsvis kommunen eller fylkeskommunen; dog er ikke leder av enkeltstående virksomheter utelukket. Man kan heller ikke velges hvis man er sekretær for henholdsvis kommunestyret eller fylkestinget, ansvarlig for regnskapsfunksjonen i henholdsvis kommunen eller fylkeskommunen eller foretar revisjon for henholdsvis kommunen eller fylkeskommunen.

Man kan kreve seg fritatt fra valg til kommunestyret eller fylkestinget dersom man har vært medlem av henholdsvis kommunestyret eller fylkestinget de siste fire årene, har rett til fritak etter andre lover, er medlem av et annet politisk parti enn det listen utgår fra, eller man ikke vil kunne skjøtte sine plikter i vervet uten uforholdsmessig vanskelighet.

4. Forberedelse av valget

Valgorganene

Ved alle valg er det kommunen som har ansvaret for den praktiske gjennomføringen. I hver kommune skal det være et valgstyre som velges av kommunestyret. Valgstyret har ansvaret for gjennomføring av valget i kommunen.

Dersom det skal foregå stemmegivning på flere steder i kommunen, skal gjennomføringen av valget på hvert sted ledes av et stemmestyre på minst tre medlemmer.

Ved stortingsvalg og fylkestingsvalg skal det i hvert fylke være et fylkesvalgstyre. Fylkesvalgstyret har ansvaret for å gjennomføre valgoppgjøret på fylkesnivå, det vil si samlet for alle kommunene i fylket.

Ved stortingsvalg skal det i tillegg velges et riksvalgstyre på minst fem medlemmer. Riksvalgstyret oppnevnes av Kongen og har ansvaret for å beregne, fordele og kåre de 19 utjevningsrepresentantene. I tillegg utferdiger de fullmakter til de valgte stortingsrepresentantene. Riksvalgstyret skal også behandle klager ved stortingsvalg.

Politiske partier

Politiske partier som ønsker det, kan søke om å bli registrert i Partiregisteret. Registeret føres av Registerenheten i Brønnøysund. Registrering er ikke et vilkår for å delta ved valg. Ved registrering får imidlertid partiet enerett til å levere liste under det registrerte partinavnet. Valgloven har også regler som medfører visse fordeler for partier som er registrert i Partiregisteret med hensyn til underskrifter på listeforslagene, se nærmere om dette under punktet ”listeforslagene” nedenfor. Ved stortingsvalg er det kun registrerte politiske partier som kan tildeles utjevningsmandater.

Vilkårene for å bli et registrert politisk parti fremgår av partiloven (lov av 17. juni 2005 om visse forhold vedrørende de politiske partiene). Sammen med søknaden om registrering skal partiet legge ved stiftelsesprotokoll for partiet, opplysninger om hvem som er valgt til medlemmer i partiets utøvende organ og som har fullmakt til å representere partiet sentralt i saker etter valgloven, vedtekter som fastsetter hvilket organ i partiet som velger det utøvende organet og erklæring fra minst 5 000 personer med stemmerett ved stortingsvalg om at de ønsker partinavnet registrert.

Søknaden må være journalført hos registreringsmyndigheten innen 2. januar i valgåret for at registreringen skal få virkning ved valget samme år.

Et parti kan ikke bli registrert dersom det er fare for at partinavnet kan bli forvekslet med annet parti registrert i Partiregisteret eller samepolitisk enhet registrert hos Sametinget.

Listeforslagene

Både registrerte politiske partier og andre grupper kan stille liste ved valg. Fremgangsmåten er at de utarbeider forslag til valgliste, som så skal godkjennes av valgmyndighetene. Listeforslaget inneholder navnet på de kandidater som stiller til valg for partiet/gruppen. Listeforslaget danner utgangspunktet for det som blir partiets/gruppens stemmeseddel.

Listeforslaget må være kommet inn til valgmyndighetene senest 31. mars i valgåret, inneholde en overskrift som angir hvilket parti eller gruppe som står bak forslaget,  angi hvilke kandidater som stiller til valg på listen og deres fødselsår. Det må videre inneholde navn på en tillitsvalgt og en vararepresentant som valgmyndighetene kan ta kontakt med hvis det blir nødvendig å gjøre forandringer.

For listeforslag fra et parti registrert i Partiregisteret, er det nok med underskrift av to styremedlemmer i partiets lokalavdeling i det fylket/kommunen listen gjelder, dersom partiet ved forrige stortingsvalg fikk en oppslutning på minst 500 stemmer i ett fylke eller minst 5 000 stemmer i hele landet.

For øvrige forslagstillere må listeforslaget ved stortingsvalg og fylkestingsvalg være underskrevet av minst 500 personer med stemmerett i fylket ved det aktuelle valget. Ved kommunestyrevalg må listeforslaget være underskrevet av et antall personer med stemmerett i kommunen som tilsvarer 2 % av antall stemmeberettigede innbyggere ved siste kommunestyrevalg. Listeforslaget skal som et minimum være underskrevet av like mange stemmeberettigede personer i kommunen som det skal velges medlemmer til kommunestyret. Underskrift fra 300 personer er i alle tilfeller tilstrekkelig.

Ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg skal listeforslagene være fylt ut i rekkefølge med minimum 7 kandidatnavn. Forslaget kan maksimalt inneholde et antall kandidatnavn som tilsvarer det antall representanter som skal velges til fylkestinget/kommunestyret, med et tillegg av inntil 6 andre navn. Ved stortingsvalg skal det føres opp like mange kandidatnavn som det skal velges representanter fra fylket. I tillegg kan det føres opp inntil 6 andre navn.

Ved kommunestyrevalg kan et visst antall av de øverste kandidatene på listeforslaget gis et stemmetillegg. Kandidatene får i så fall et tillegg i sitt personlige stemmetall som tilsvarer 25 % av det antall stemmesedler som kommer listen til del ved valget. Avhengig av antall kommunestyremedlemmer som skal velges, kan forslagstillerne gi stemmetillegg til følgende antall kandidater:
11-23 medlemmer: inntil 4
25-53 medlemmer: inntil 6
55 medlemmer eller flere: inntil 10

Navnet på kandidater med stemmetillegg skal stå først på listeforslaget og med uthevet skrift.

Listeforslag kan kalles tilbake senest 20. april i valgåret.

Listeforslagene skal legges ut til ettersyn etter hvert som de kommer inn. Vedkommende valgmyndighet undersøker om de innleverte listeforslagene oppfyller lovens krav og avgjør om de skal godkjennes. Dersom listen ikke kan godkjennes, skal valgmyndighetene gjennom forhandlinger med listeforslagets tillitsvalgte forsøke å bringe forslaget i samsvar med loven.

Valgmyndighetene skal underrette samtlige kandidater på listeforslagene om at de er foreslått og opplyse om hvilke regler som gjelder for fritak fra valg. En underskriver eller kandidat som står på flere listeforslag for samme valg, skal gis pålegg om å melde fra innen en bestemt frist hvilket forslag vedkommende vil stå på. Ellers settes vedkommende opp på det listeforslag som først ble innlevert.

Senest 1. juni i valgåret skal valgmyndighetene avgjøre om forslag til valglister og tilbakekalling av listeforslag skal godkjennes. Når listeforslagene er godkjent, skal valgmyndighetene legge de offisielle valglistene ut til gjennomsyn. Valgmyndighetene kunngjør overskriftene på de godkjente valglistene og opplyser om hvor de er lagt ut.

Listeforslagene danner utgangspunktet for partienes/gruppenes stemmesedler. Fylkesvalgstyret (stortingsvalg og fylkestingsvalg) og valgstyret (kommunestyrevalg) har ansvaret for at det blir trykket opp stemmesedler før forhåndsstemmegivningen innenriks starter den 10. august. I valgforskriften er det gitt nærmere regler om hvordan stemmesedlene skal se ut.

Valglovens system bygger i utgangspunktet på at kommunestyrevalgene gjennomføres etter prinsippet om forholdsvalg med flere valglister. Det er imidlertid tenkelig at det ved valget bare godkjennes én liste, eller ingen i det hele tatt. Reglene om forholdsvalg passer ikke for en slik situasjon. Valget må da gjennomføres som flertallsvalg, hvor velgerne i stedet for å stemme på valglister med kandidater stemmer kun på enkeltpersoner. Flertallsvalg forekommer, men meget sjeldent.

5. Stemmegivningen

Stemmegivning på valgdagen

På valgdagen kan velgerne bare avgi stemme i den kommunen hvor de er innført i manntallet.

Valgstyret fastsetter hvor mange stemmekretser kommunen skal deles inn i (hvor mange stemmelokaler det skal være). Kommunene kan bestemme at det skal holdes valg også på søndagen før den offisielle valgdagen. Valgstyret kunngjør for velgerne i kommunen når og hvor stemmegivningen foregår på valgdagen. Ingen valglokaler må holde åpent lenger enn til kl. 21 på valgdagen.

Av hensyn til at valget skal foregå på en betryggende og verdig måte, inneholder valgloven ordensregler som stemmestyret er pålagt å overholde. Det er forbudt med valgagitasjon i valglokalet og i de rom velgeren må passere for å komme frem til valglokalet. Det er heller ikke tillatt å utføre handlinger som kan forstyrre eller hindre en normal gjennomføring av valghandlingen. Det er ikke adgang til å foreta velgerundersøkelser eller liknende utspørringer av velgerne i valglokalet og i de rom velgeren må passere for å komme frem til valglokalet. Stemmestyrets leder eller nestleder kan om nødvendig vise bort personer som opptrer i strid med reglene. Det er også forbud mot å gi opplysninger til utenforstående, f.eks. pressen, om forbruket av de ulike partienes/gruppenes stemmesedler.

Valgmyndigheter på alle nivå er pålagt å føre protokoll. I kommuner med flere stemmesteder skal det føres en møtebok for hvert stemmested. Det er lederen for henholdsvis stemmestyret, valgstyret og fylkesvalgstyret som har ansvaret for protokolleringen. Departementet fastsetter i forskrift krav til protokollene.

Stemmegivningen foregår vanligvis på følgende måte:

  1. Velgeren går til et stemmeavlukke hvor valghandlingen skal utføres i enerom og usett.
  2. Velgeren tar stemmeseddelen til det partiet eller den gruppen vedkommende ønsker å stemme på og gjør de endringer som vedkommende eventuelt ønsker å foreta.
  3. Velgeren bretter sammen stemmeseddelen slik at ingen ser hva han/hun har stemt og går til en valgfunksjonær, som påfører stemmeseddelen et stempel. 
  4. Velgeren legger deretter stemmeseddelen i valgurnen. 
  5. Alle som stemmer skal krysses av i manntallet. Valgfunksjonæren kontrollerer at velgeren er registrert i manntallet og at vedkommende ikke er krysset av for å ha stemt allerede. Velgeren skal legitimere seg dersom vedkommende ikke er kjent for valgfunksjonæren. Manntallsavkryssingen må skje før velgeren legger stemmesedlene i urnen.

Velgere som ikke er manntallsført i vedkommende del av manntallet, kan også avgi stemme. Stemmeseddelen skal da ikke legges i urnen. Etter at stemmeseddelen er blitt stemplet skal velgeren selv legge den i en stemmeseddelkonvolutt og gi denne til en valgfunksjonær. Valgfunksjonæren legger stemmeseddelkonvolutten i en omslagskonvolutt, kleber den igjen og påfører velgerens navn, bostedsadresse og fødselsdato. Etter at stemmegivningen er slutt på valgtinget, leveres det særskilte omslaget til valgstyret. Før stemmegivningen kan godkjennes, må valgstyret kontrollere at velgeren er manntallsført i en av de andre stemmekretsene i kommunen og at vedkommende ikke har stemt i den kretsen han/hun er manntallsført.

Velgere som trenger hjelp til å utføre valghandlingen, kan be stemmestyret om nødvendig hjelp. Velger med alvorlig psykisk eller fysisk funksjonshemming kan selv peke ut en ekstra hjelper blant de personer som er til stede.

Velgere som ikke er i stand til å bevege seg inn i valglokalet, kan avgi stemme umiddelbart utenfor. To valgfunksjonærer kommer i så fall ut og har med seg nødvendig valgmateriell, inklusive urne.

Forhåndsstemmegivningen

Velgere kan avgi forhåndsstemme. Forhåndsstemmegivningen innenriks (inkl. Svalbard og Jan Mayen) foregår i tiden fra 1. juli i valgåret og frem til siste fredag før valgdagen. Velgeren er selv ansvarlig for å avgi forhåndsstemme på et tidspunkt som gjør at forhåndsstemmegivningen kommer inn til valgstyret innen valgdagen kl. 21.

Det er kommunene som er ansvarlig for å ta i mot forhåndsstemmene innenriks. Valgstyret bestemmer i hvilke lokaler det skal være mulig å forhåndsstemme. Typiske steder er rådhuset, servicesenteret eller liknende. Kommunen er i tillegg forpliktet til å ta i mot forhåndsstemmer på helse- og sosialinstitusjoner i kommunen. De som ikke kan komme til et valglokale på grunn av sykdom eller uførhet, kan søke valgstyret i kommunen om å få stemme hjemme (ambulerende stemmegivning). Ved ambulerende stemmegivning og stemmegivning på institusjon skal det være minst to stemmemottakere til stede.

Det er mulig å forhåndsstemme i hvilken som helst kommune i hele landet, dvs. at velgere kan stemme i en annen kommune enn der vedkommende bor og er manntallsført. Stemmegivningen sendes i posten til velgerens hjemkommune. 

Velgere som oppholder seg i utlandet, kan også delta ved valget. De må imidlertid avgi forhåndsstemme. Forhåndsstemmegivning utenriks og på Svalbard og Jan Mayen starter 1. juli i valgåret. Utenriks kan stemmegivningen foregå til og med nest siste fredag før valgdagen. På Svalbard kan sysselmannen bestemme at stemmegivningen skal avsluttes tidligere enn siste fredag før valgdagen. Velger må selv sørge for å avgi stemme så tidlig at stemmegivningen når frem til valgstyret innen kl. 21.00 valgdagen. Forhåndsstemmer utenriks avgis som hovedregel til en stemmemottaker på en norsk utenriksstasjon. Departementet kan ved behov oppnevne stemmemottakere andre steder.

Velgere som ikke har vært bosatt i Norge de siste 10 årene før valgdagen, må søke om innføring i manntallet. (Dette er unødvendig for ansatte i diplomatiet eller konsulatvesenet og deres husstand.) Søknaden om manntallsføring skal inneholde en erklæring om at velgeren fortsatt er norsk statsborger. Departementet trykker et eget søknadsskjema på omslagskonvolutten for forhåndsstemmegivning utenriks, men søknaden kan også fremmes i eget brev.

Dersom en velger som oppholder seg utenfor riket ikke har mulighet til å oppsøke en stemmemottaker, kan vedkommende avgi stemme ved brevpost uten at stemmemottaker er til stede ved stemmegivningen. Velgeren kan på egen hånd ordne med stemmegivningen, enten ved å bruke materiell vedkommende har anskaffet fra en utenriksstasjon eller stemmemottaker, eller ved å bruke egne stemmesedler og konvolutter. Brevstemme antas å være aktuelt bare i spesielle tilfeller, og for velgere som ellers ikke ville fått avgitt stemme.

Velgernes adgang til å endre på stemmesedlene

Ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg kan velgerne påvirke hvilke av kandidatene som blir valgt, gjennom å gi personstemme til kandidatene på listen. De kan gi personstemme til så mange av kandidatene de vil. Det gjøres ved å sette et merke (kryss, hake eller liknende) i en rute ved navnet til kandidaten(e).

Ved kommunestyrevalg er det også adgang til å føre opp kandidater fra andre lister. Dette gjøres ved å føre disse kandidatnavnene opp i et eget felt på stemmeseddelen. Når velgeren gir personstemmer til kandidater på andre lister, overføres en tilsvarende andel av stemmen til den/de listene disse kandidatene står oppført på.

Ved stortingsvalg kan velgerne omnummerere rekkefølgen på kandidatene på listen ved å sette nye nummer foran kandidatnavnet, eller stryke kandidatnavn ved å sette et merke i en rute til høyre for kandidatnavnet.

6. Opptelling av stemmer

Etter at stemmegivningen er avsluttet skal stemmene telles opp. Valgstyret i kommunen bestemmer hvordan opptellingen skal organiseres og har ansvaret for at opptellingen foregår på forskriftsmessig måte ved valg både til kommunestyre, fylkesting og Stortinget.

Ved opptellingen finner man ut hvor mange velgere som har stemt på hver liste og hvilke endringer velgerne har gjort på stemmesedlene. Stemmesedler avgitt på forhånd og stemmesedler avgitt på valgtinget skal holdes atskilt og registreres hver for seg. Opptellingen av stemmesedler foregår i to omganger; en foreløpig og en endelig opptelling.

Foreløpig opptelling

Den foreløpige opptellingen er en forenklet opptelling hvor bare kurante stemmesedler telles. Alle stemmesedler det er tvil om kan godkjennes, legges til side. De vurderes først ved den endelige opptellingen. Stemmesedlene ordnes etter listeoverskrift. Hensikten med den foreløpige opptellingen er å komme frem til et raskt foreløpig resultat som kan presenteres for publikum.

Den foreløpige opptellingen av stemmer avgitt på valgdagen skal starte så snart valglokalene er stengt. Opptellingen kan foretas enten av stemmestyrene ute på stemmestedene eller hos valgstyret sentralt. Skal opptellingen foretas på stemmestedene, er det imidlertid et krav at den aktuelle del av manntallet inneholder minst 100 navn. Bakgrunnen er hensynet til at det skal være mulig å holde hemmelig hva de enkelte velgerne har stemt.

Når det gjelder forhåndsstemmene, er hovedregelen at den foreløpige opptellingen skal starte senest fire timer før valglokalene stenger. Forutsetningen er at en slik foreløpig opptelling ikke vil stride mot prinsippet om hemmelig valg. Dersom det bare er godkjent et meget lite antall forhåndsstemmer før valgdagen, vil det kunne være vanskelig å sikre disse velgerne anonymitet i forhold til hva de har stemt. I så fall må opptellingen utsettes til alle forhåndstemmegivninger er blitt godkjent.

Det er forbudt å offentliggjøre opptellingsresultater og prognoser laget på grunnlag av undersøkelser foretatatt den dagen eller de dagene valget foregår, før samtlige valglokaler i landet er stengt kl. 21 på valgdagen.

Endelig opptelling

Etter at alle kurante stemmesedler har vært igjennom den foreløpige opptellingen, skal valgstyret foreta endelig opptelling. Ved denne opptellingen tar valgstyret stilling til om stemmesedler som tidligere har vært lagt til side som tvilsomme, skal godkjennes eller forkastes. Alle stemmesedlene telles på nytt.

Ved den endelige opptellingen av stemmesedler til kommunestyrevalg registrerer valgstyret de endringer som velgerne har gjort på stemmesedlene. Dette danner utgangspunktet for det videre valgoppgjøret som valgstyret skal foreta.

Ved fylkestingsvalg og stortingsvalg er det fylkesvalgstyret som registrerer endringer velgerne har gjort på stemmesedlene. Valgstyrets endelige opptelling ved fylkestingsvalg og stortingsvalg består altså i en vurdering av om stemmer skal forkastes samt en ny opptelling. Deretter sendes stemmesedlene til fylkesvalgstyret som har ansvaret for å foreta valgoppgjøret samlet for alle kommunene i fylket. Fylkesvalgstyret skal kontrollere valgstyrenes opptelling, noe som innebærer at stemmesedlene må telles enda en gang. Dersom noen valgstyrer har gjort feil ved opptellingen eller i forbindelse med godkjenning eller forkasting av stemmer, skal fylkesvalgstyret rette feilen.

Både stemmestyrene, valgstyrene og fylkesvalgstyrene er pålagt å føre protokoll over alle opptellingsresultater, avgjørelser om å forkaste stemmesedler osv.

7. Valgoppgjør

Ifølge valgloven skal departementet hvert åttende år fastsette antall representanter fra hvert fylke.

Valgoppgjøret gjennomføres i to omganger. Først undersøkes hvor mange mandater partiet/gruppen skal få (mandatfordelingen). Beregningsmetoden er den samme ved alle valg (St. Laguës modifiserte metode). Deretter utpekes de enkelte kandidatene som skal velges inn fra de ulike listene (kandidatkåringen). Kandidatkåringen foregår på forskjellig måte avhengig av hvilket valg det er.

Ved kommunestyrevalg gjennomføres valgoppgjøret av valgstyret. Ved fylkestingsvalg og stortingsvalg er det fylkesvalgstyret som foretar oppgjøret.

Mandatfordeling

Systemet baserer seg på at representantplassene skal fordeles forholdsmessig mellom partiene/gruppene etter stemmetallet som tilfaller den enkelte valgliste. Prinsippet kalles forholdsvalg. Mandatfordelingen mellom de ulike listene foretas ved hjelp av den samme matematiske metode både ved stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg. Metoden kalles St. Laguës modifiserte metode. Den går ut på at den enkelte listes stemmetall først divideres med tallet 1,4 og deretter med tallene 3-5-7-9 osv. Ved disse divisjonene fremkommer en rekke tall, såkalte kvotienter. Kvotientene ordnes etter størrelse. Representantplassene fordeles til de listene som har de største kvotientene. Det første mandatet går til den listen som har den største kvotienten, mandat nr. to til den som har den nest største kvotienten osv.

Ved stortingsvalg fordeler fylkesvalgstyret alle mandatene i fylket i henhold til St. Laguës modifiserte metode med unntak av ett. Det siste mandatet i hvert fylke skal fordeles som utjevningsmandat av riksvalgstyret. Hensikten med dette er å foreta en mer rettferdig politisk fordeling av mandatene enn det som er mulig å oppnå gjennom en ren kretsvis fordeling.

Ved stortingsvalg og fylkestingsvalg finner man listenes stemmetall ved å legge sammen hvor mange velgere som har stemt på listen sammenlagt i alle kommunene i fylket. Dette er altså utgangspunktet for divisjonene som er omtalt foran. Se eksempelet i tabellen under hvor det skal fordeles 11 representanter.

Valgoppgjør ved St. Laguës modifiserte metode

  H Ap FrP SV SP KrF
Stemmetall 81 140 80 862 39 851 26 295 12 187 11 229
1,4 57 957  (1) 57 758  (2) 28 465  (3) 18 782  (6) 8 705 8 020
3 27 046  (4) 26 954  (5) 13 283  (9) 8 765 4 062 3 743
5 16 228  (7) 16 172  (8) 7 970      
7 11 591  (10) 11 551  (11)        
9 9 015 8 984        

H får mandat nr. 1, 4, 7 og 10
Ap får mandat nr. 2, 5, 8 og 11
FrP får mandat nr. 3 og 9
SV får mandat nr. 6

Særlig om stemmetallet ved kommunestyrevalg

Ved kommunestyrevalg legges ikke antall stemmesedler til grunn for beregningene, men antall listestemmer. Bakgrunnen er adgangen til å gi personstemmer til kandidater fra andre lister og systemet med at dette medfører overføring av en viss andel av stemmen til det andre partiet.

Hver liste til kommunestyrevalget består av like mange listestemmer som det skal velges representanter til kommunestyret. Skal det velges 21 representanter, består listen av 21 listestemmer. Når en velger fører opp en en kandidat fra en annen liste, overføres samtidig én listestemme til den listen der den aktuelle kandidaten er ført opp. Eksempel: Det skal velges 21 representanter. En velger som stemmer på Venstre gir en personstemme til en kandidat på Høyres liste. Resultatet er at velgerens stemme gir 20 listestemmer til Venstre og 1 listestemme til Høyre.

Den enkelte listes stemmetall (listestemmetallet) fremkommer altså ved at antall stemmesedler multipliseres med antall representanter som skal velges til kommunestyret. Deretter må man legge til listestemmer som er mottatt som følge av at andre listers velgere har gitt personstemmer til kandidater på listen. Tilsvarende må man trekke fra en listestemme for hver personstemme listens egne velgere har ført opp. Listestemmetallet divideres deretter med 1,4 og med 3-5-7-9 osv. Mandatfordelingen foregår ellers på samme måte som ved fylkestingsvalg og stortingsvalg.

Å føre opp kandidater fra andre lister har i praksis størst betydning for hvor mange personstemmer kandidatene får og derved for kandidatkåringen. Men er velgerne aktive i bruken av adgangen til å føre opp kandidater fra andre lister, vil det kunne påvirke listestemmetallet såpass at det gir utslag også for mandatfordelingen mellom listene. Det er ikke adgang til å føre opp flere kandidater fra andre lister/overføre flere listestemmer til andre lister enn det som utgjør en fjerdedel av antall representanter som skal velges av kommunestyret. Det er likevel alltid tillatt å føre opp inntil fem kandidater.

Kandidatkåring ved kommunestyrevalg

Når det er avgjort hvor mange representanter en valgliste skal ha, fordeles plassene til kandidatene på listen. Kandidatkåringen skjer på grunnlag av kandidatenes personlige stemmetall. Det personlige stemmetallet fremkommer på følgende måte:

Kandidater som står med uthevet skrift, øverst på stemmeseddelen, får et tillegg i sitt personlige stemmetall. Tillegget innebærer et påslag i antall personstemmer som tilsvarer 25 prosent av det antall velgere som har stemt på listen. Har et parti fått 100 stemmer, skal kandidater med uthevet skrift få 25 personstemmer. Partiet/gruppen som står bak listeforslaget, kan gi stemmetillegg til et begrenset antall kandidater (se foran om listeforslagene) for å ha en viss mulighet til å påvirke hvem som blir valgt.

Etter å ha beregnet stemmetillegget legger man til de personstemmene velgerne har gitt til kandidatene. Personstemmer mottatt fra listens egne velger og personstemmer mottatt fra andre listers velgere teller like mye.

Kandidatene kåres i rekkefølge etter hvem som har det høyeste personlige stemmetallet.

Eksempel på kandidatkåring ved kommunestyrevalg

Antall stemmer: 100
Stemmetillegg: 25 % av 100 = 25
Kandidatnavn

Rekkefølge på
listen
Stemmetillegg
fra partiet
Personstemmer
fra velgerne
SUM personlig
stemmetall
Kandidatkåring

Rekkefølge

1. Anne Arnesen

25 17 42 1. Anne Arnesen
2. Per Paulsen 25 4 29 2. Eli Endresen
3. Eli Endresen 0 36 36 3. Per Paulsen
4. Gunnar Gran 0 19 19 4. Gunnar Gran
5. Hilde Hansen 0 12 12 5. Hilde Hansen
6. Pål Steen 0 0 0 6. Nora Hals
7. Nora Hals 0 1 1 7. Pål Steen

 

Kandidatkåring ved fylkestingsvalg

Når det er avgjort hvor mange representanter en valgliste skal ha, fordeles plassene til kandidatene på listen. For kandidater som har fått personstemme fra minst 8 prosent av partiets velgere, legges antall personstemmer til grunn for rekkefølgen. Disse kandidatene rykker opp, forbi kandidater høyere opp på listen som ikke har fått like mange personstemmer.

For alle andre kandidater, som ikke oppnår minst 8 prosent personstemmer, blir rekkefølgen på listen lagt til grunn for kandidatkåringen.

Eksempel på kandidatkåring ved fylkestingsvalg

Antall stemmer: 1 000
8 % av 1 000 = 80 ("sperregrense")
Kandidatnavn

Rekkefølgen på listen
Personstemmer
fra velgerne
Kandidatkåring

Rekkefølge
1. Hilde Hauge 90 (9 %) * 1. Hilde Hauge *
2. Lars Lie 75 (7,5 %) 2. Jo Jensen *
3. Vibeke Vang 5 (0,5 %) 3. Lars Lie
4. Tor Tomset 21 (2,1 %) 4. Vibeke Vang
5. Liv Larsen 79 (7,9 %) 5. Tor Tomset
6. Jo Jensen 81 (8,1 %) * 6. Liv Larsen

*Personlig stemmetall overstiger 8% av stemmetallet til listen. Kandidatene kåres først, i henhold til personlig stemmetall. Deretter kåres øvrige kandidater i henhold til rekkefølgen på listen.

Kandidatkåring ved stortingsvalg

Ved kandidatkåringen teller man først bare de navn som står som nr. 1 på stemmesedlene. Den som får flest stemmer ved denne opptellingen blir valgt. Deretter telles de som står som nr. 2 på stemmesedlene. Den kandidaten som får flest stemmer når man legger sammen resultatene fra begge opptellingene og ser bort fra den som allerede er valgt, blir valgt. Slik fortsetter man til alle kandidater er valgt.

For at velgernes endringer på stemmesedlene skal ha virkning på personvalget, må over halvparten av partiets velgere ha gjort endring ved den samme kandidaten. Dette innebærer at det skal svært mye til for at velgernes endringer skal ha noe å si. I praksis skjer dette aldri.

8. Godkjenning av valg - Klage

Ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg skal valgoppgjøret godkjennes av det nyvalgte kommunestyret/fylkestinget. Er det begått feil som ikke kan rettes og som har betydning for mandatfordelingen, skal valget kjennes ugyldig. I så fall sendes melding til departementet, som påbyr omvalg. Ved fylkestingsvalg kan departementet i særlige tilfeller påby omvalg i hele fylket, selv om feilen ikke gjelder alle kommunene i fylket.

Ved stortingsvalg er det Stortinget selv som godkjenner valget og som påbyr omvalg dersom valget kjennes ugyldig.

Alle som har stemmerett kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av valget i det fylket/den kommunen vedkommende er manntallsført. Gjelder klagen spørsmål om stemmerett eller om adgangen til å avgi stemme, har også den som ikke er blitt manntallsført klagerett. Det kan klages over ”forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av valget”. Dette betyr at man i prinsippet kan klage over alle type forhold. Det er ingen begrensinger ut over at forholdet må knytte seg til forberedelsene og gjennomføringen av valget på en eller annen måte.

Klagen må fremmes innen sju dager etter valgdagen. Det er imidlertid adgang til å fremsette klager over forhold vedrørende valgforberedelsene også tidligere. Klage over valgoppgjøret ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg må fremmes innen sju dager etter at valgoppgjøret er godkjent i fylkestinget/kommunestyret. Ved stortingsvalg må klage over fylkesvalgstyrets valgoppgjør fremmes innen sju dager etter at det foreligger.

Departementet er klageinstans ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg. De vedtak departementet treffer i klagesaken er endelige og kan ikke bringes inn for domstolene til overprøving. Dette er begrunnet med behovet for en snarlig og endelig avgjørelse.

Ved stortingsvalg er Stortinget selv klageinstans når det gjelder klager om stemmerett og retten til å avgi stemme. Riksvalgstyret skal avgi uttalelse til klagene. Når det gjelder klager over andre forhold, er riksvalgstyret klageinstans.

Sist oppdatert: 10.08.2013
Valg