Ofte stilte spørsmål

• Hvem kan stemme via Internett i 2013
• Hvor går jeg inn for å stemme via Internett?
• Kan de som ikke vil stemme via Internett fortsatt stemme på papir?
• Hvilke nettlesere kan benyttes?
• Hvordan skal man hindre utilbørlig påvirkning og kjøp/salg av stemmer?
• Hvordan sikrer man at det kun telles opp én stemme for hver velger?
• Hvordan kan velgeren være sikker på at stemmen kommer frem uendret?
• Hvem kontrollerer at opptellingen foregår riktig?
• Kan man stemme via Internett hvis en bruker leselist eller skjermforstørrer?
• Hva skjer dersom det oppstår tekniske problemer som gjør det umulig å stemme via Internett?
• Datamaskiner kan ha virus, og alle internettjenester er utsatt for hacking. Hvordan forhindrer dere at virus og hackere endrer valgresultatet?
• Hvor  mange andre land har erfaring med internettstemmegivning?
• Hvor finner jeg mer informasjon om de norske forsøkene med internettstemmegivning?

 

Hvem kan stemme via Internett ved stortingsvalget i 2013?

Velgere som har stemmerett i kommunene Bodø, Bremanger, Fredrikstad, Hammerfest, Larvik, Mandal, Radøy, Re, Sandnes, Tynset, Vefsn og Ålesund kan stemme via Internett ved forsøket i 2013.

Hvor går jeg inn for å stemme via Internett?

Du stemmer på nettsiden evalg.stat.no. Når du skal stemme via Internett, er det viktig at du oppsøker riktig nettside. Det er derfor viktig at du alltid skrive inn nettadressen evalg.stat.no selv. Ikke følg lenker til nettsiden fra e-post, Facebook, blogger eller lignende.

Kan de som ikke vil stemme via Internett fortsatt stemme på papir?

Ja. Internettstemmegivning er kun et supplement til den vanlige papirstemmegivningen i valglokalet.

Hvilke nettlesere kan benyttes?

Systemet for å stemme via Internett er testet i en rekke operativsystemer og mot en rekke nettlesere. Klikk her for en oversikt over fungerende nettlesere.

Hvordan skal man hindre  utilbørlig påvirkning og kjøp/salg av stemmer?

I dagens valgordning er det et viktig prinsipp at velgerne kan stemme usett. Det er derfor lagt til grunn en rekke forutsetninger som skal sikre at kun velgeren vet hva han eller hun har stemt:

-       Internettstemmegivning kun er et supplement til stemmegivning på papir i valglokalene

-       Velgeren kun kan stemme via Internett i forhåndsstemmeperioden

-       Velgeren kan stemme via Internett så mange ganger han eller hun vil

-       En papirstemme avgitt i valglokale vil alltid annullere velgerens internettstemme(r)

Evalueringen fra forsøket i 2011 viser at disse forutsetningene gjør det lite attraktivt å skulle forsøke å kjøpe stemmer, eller tvinge velgeren til å stemme på en gitt måte. Hvis noen skulle kjøpe en internettstemme, kan denne personen aldri finne ut om denne stemmen blir tellende. Det er det kun velgeren selv som vet.

Hvordan sikrer man at det kun telles opp én stemme for hver velger?

For å stemme via Internett må velgere identifisere seg ved å bruke en elektronisk ID (MinID, Buypass ID, BankID eller Commfides ID) Systemet vet derfor hvem som har stemt. På valgnatten vil systemet sjekke om velgeren har stemt på papir. Har velgeren gjort det, vil eventuelle internettstemmer annulleres og papirstemmen telles. Hvis velgeren ikke har stemt på papir, sørger systemet for at det kun er den sist avgitte internettstemmen som telles. Dermed blir kun én stemme fra hver velger talt.

Hvordan kan velgeren være sikker på at stemmen kommer frem uendret?

For at velgeren skal kunne være sikker på at stemmen har kommet frem og er blitt lagret uendret, vil systemet sende en returkode via tekstmelding til velgeren. Denne returkoden kan velgeren sjekke mot tilsvarende returkoder på valgkortet. Dermed kan velgeren vite at stemmen har kommet frem uendret. Det er kun velgeren som vet hva kodene betyr, ettersom alle valgkort inneholder ulike returkodesett for de ulike partiene.

Hvem kontrollerer at opptellingen foregår riktig?

Åpenhet er et viktig prinsipp ved valg. Full åpenhet i prosjektgjennomføring og løsning er derfor sentralt for forsøket med internettstemmegivning.

I forsøket vil prinsippet om åpenhet ivaretas blant annet gjennom "åpen kildekode". Det betyr at hvem som helst kan undersøke programkoden og kontrollere at den gjør det den skal. Videre vil uavhengige eksperter verifisere at opptellingen har gått riktig for seg. De lager da et dataprogram som sjekker at ingen stemmer har blitt borte under opptellingen, og at ingen har blitt endret.

Kan man stemme via Internett hvis en bruker leselist eller skjermforstørrer?

Det er lagt stor vekt på at det skal være enkelt å stemme på Internett. Både for de som bruker vanlige nettlesere og for andre grupper som benytter hjelpemidler som for eksempel skjermlesere og forstørrelsesverktøy. Målsetningen er at det skal være enkelt å stemme via Internett, og at nettsiden skal være tilgjengelig for flest mulig.

Hva skjer dersom det oppstår tekniske problemer som gjør det umulig å stemme via Internett?

Da vil velgerne fortsatt kunne stemme på papir i valglokalet. Det er utarbeidet manuelle beredskapsrutiner og backup-løsninger som sikrer en normal valggjennomføring i forsøkskommunene dersom det skulle oppstå problemer i den tekniske løsningen.

Datamaskiner kan ha virus, og alle internettjenester er utsatt for hacking. Hvordan forhindrer dere at virus og hackere endrer valgresultatet?

Løsningen for elektronisk stemmegivning er utformet på en slik måte at selv om datamaskinen din er full av virusprogrammer, så vil det ikke være mulig for hackere eller virus å påvirke valgresultatet uten at det blir oppdaget. Velgerne kan selv kunne kontrollere via returkoder på sms at internettstemmen har kommet frem og blitt riktig lagret.

E-valgsløsningen benytter det vi kaller en ”Zero Trust arkitektur”, altså en systemarkitektur som ikke er avhengig av at noen enkeltkomponent eller aktør opptrer ærlig. Så lenge stemmene ligger lagret på et system som er tilknyttet Internett, vil de være både kryptert og digitalt signert. I praksis er det da umulig å endre stemmene på en meningsfylt måte. I teorien kan en angriper ødelegge stemmene slik at de ikke kan telles, men dette vil bli oppdaget.

Systemets ”Zero Trust arkitektur” inkluderer  også velgerens hjemmedatamaskin og selve nettverket (Internett). Det er tatt høyde for at også disse komponentene kan  være utsatt for angrep.

Når stemmene skal anonymiseres og telles, vil de bli flyttet over på frittstående maskiner som ikke er, og aldri har vært, tilknyttet noe nettverk. En ytre angriper vil ikke kunne nå disse maskinene, og det vil være omfattende kryptografiske, tekniske og fysiske kontroller som vil stanse en indre angriper.

Hvor mange andre land har erfaring med internettstemmegivning?

11 land har hittil hatt forsøk med, eller innført, internettstemmegivning utenfor valglokalene. I for eksempel Frankrike er det kun utenlandsboende som får stemme via Internett, mens for eksempel i Estland har alle velgerne muligheten til å stemme via Internett. Både Island og Sverige er land som vurderer å teste ut eller innføre internettstemmegivning i løpet av få år.

Hvor finner jeg mer informasjon om de norske forsøkene med internettstemmegivning?

Du finner mer informasjon om de norske forsøkene her:

- Evaluering av forsøk med internettstemmegivning 2011 - kapittel 6 i Prop 52 L (2012-2013).

- Eksterne evalueringer av forsøket i 2011 

- Elektronisk stemmegivning – utfordringer og muligheter - forprosjektrapport fra 2006.