Historisk arkiv

Suksesskriterier for godt IA-arbeid

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Innlegg fra temaverksted i sykefravær

Hovedoppgaven til arbeidslivssentrene er å bistå arbeidsgivere med å lage gode, gjennomførbare planer for IA-arbeidet.

Leder av NAV arbeidslivssenter i Sør-Trøndelag, Hilde Korsnes
Leder av NAV arbeidslivssenter i Sør-Trøndelag, Hilde Korsnes (foto: Ingebjørg Sørenes, KMD).


Hovedoppgaven til arbeidslivssentrene er å bistå arbeidsgivere med å lage gode, gjennomførbare planer for IA-arbeidet.


- Vi ser ganske stor forskjell på praksis ute i virksomhetene. Forskjellene ligger i hvilket perspektiv de har på hva som er godt IA-arbeid, hva man definerer som IA-arbeid, og hvilke konsekvenser perspektivet de inntar får for partssamarbeidet, systematikken og samarbeidet med vernetjeneste og tillitsvalgte, sier leder av NAV Arbeidslivssenter i Sør-Trøndelag, Hilde Korsnes.

Virksomhetene tar både bevisste og ubevisste valg som får konsekvenser for nærværet. Den norske debatten handler ofte om sykepenger og sykefravær.

- Hva med arbeidsinnhold og arbeidsmiljø?

Noen arbeidsgivere har en ganske sterk tradisjon for å være på reparasjonssiden. Det betyr at de havner bakpå og tar tak i ting etter at de har skjedd. For disse er tilrettelegging et evinnelig tema.

På disse arbeidsplassene tar de tillitsvalgte ofte på seg rollen som forhandlere. Plikter og rettigheter står i sentrum. Noen forhandler så godt på vegne av sine medlemmer at det går ut over helheten i organisasjonen som man skal være med og bidra til.

Arbeidsgivere som inntar et forebyggingsperspektiv på IA-arbeidet, har mer tradisjon for systematikk. De jobber med risikovurdering, arbeidsmiljø og internkontroll. I disse virksomhetene ser vi at de tillitsvalgte inntar en annen rolle. Balansen mellom medvirkningsplikt og tilretteleggingsplikt gir et annet utgangspunkt for diskusjonen.

Bedrifter som i tillegg inntar et helsefremmingsperspektiv, innlemmer engasjement, medbestemmelse, ansvarliggjøring, individuell mestring, opplevelse av sammenheng og fremming av positivitet i IA-arbeidet.

- Arbeidslivssentrenes oppgave er å pushe virksomhetene til å inkludere alle disse perspektivene i IA-arbeidet sitt. I de bedriftene som er opptatt av forebygging og helsefremming ser vi at sykefraværet går ned. Tillitsvalgte i virksomheter som inntar dette perspektivet oppgir at de bruker 10-15 prosent av arbeidstiden sin på forhandling, og resten på å utvikle bedriften, tjenester, produkter, osv, sier Korsnes.

- Min oppfatning er at kommunal sektor beveger seg for mye på reparasjonssiden og for lite i utviklings-tilnærmingen. Det vil vi gjerne bidra til at det blir forandring på. Det finnes ikke en kur for alt, men det finnes elementer som vil øke nærværet, avslutter hun.

Hva kjennetegner virksomheter som lykkes med sitt IA-arbeid?

(Kilde: Idébanken)

• ”De snakker sammen”

Tillit/dialog/samspill/partssamarbeid

• ”De har kompetanse”

Hva er IA, hva betyr det for oss

Kunnskap om muligheter / tiltak, avklarer forventninger, bevissthet rundt roller, rettigheter, plikter

• ”De satser strategisk”

IA ikke bare sykefraværsoppfølging/reparasjon men også forebygging, helsefremmende tiltak og organisasjonsutvikling.

IA perspektivet integrert i virksomhetsstrategien, i økonomiplanen, i rapporteringssystemet

• ”De vil virkelig”

Vilje til grundig og langsiktig innsats.

Prioritet og engasjement fra øverste leder

 

Last ned foilserie: Godt IA-arbeid, "suksesskriterier" (PDF) 

Last ned dokumentasjon av resten av innleggene fra temaverkstedet i sykefravær (PDF).