ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter

Hovedprinsippet ILO-konvensjon nr 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater er urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur, og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet. Norge ratifiserte konvensjonen i 1990.

ILO-konvensjon nr 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater har klare bestemmelser om urfolks rett til selv å bestemme over sin kulturelle utvikling, til å lære å bruke eget språk og til å opprette egne institusjoner til å representere seg overfor myndighetene. Konvensjonen anerkjenner videre urfolks ønsker om og behov for kontroll over egne institusjoner, sin egen livsform og økonomiske utvikling. Dette innebærer en anerkjennelse av urfolks ønske om å opprettholde og videreutvikle sin egen identitet, språk og religion, innen rammen av de statene de lever i. Konvensjonen har videre bestemmelser om blant annet landrettigheter, sysselsetting og arbeidsliv, opplæring, trygd og helse.

Norge ratifiserte – som første land – ILO-konvensjon nr 169 ved et stortingsvedtak 20. juni 1990, og den trådte i kraft 5. september 1991. Det ble da bestemt at konvensjonen for Norges del gjelder for samene i Norge.

Rapporteringer på ILO-konvensjon nr. 169:

  

Norges rapportering 2013 (PDF)

 

Norges rapportering 2008

Ekspertkomiteens kommentarer (2010)

Norges rapportering 2003 Ekspertkomiteens kommentarer (2004)
Norges rapportering 1998  
Norges rapportering 1993 (PDF)  



 

Sist oppdatert: 12.09.2013