Historisk arkiv

Fakta om Barentssamarbeidet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Suksessfaktorer

Hvilken betydning har Barentssekretariatets arbeidsform hatt for oppnådde resultater?
-
Vi har lagt mye prestisje i å være fleksible. Vi har enkle søknadsskjemaer og tar raske beslutninger. Vi er dessuten en forholdsvis liten region med hensyn til folketall. Det betyr at vi vet hvem som ”sitter” hvor, sier Nilsen og tilføyer: - Etter 13 år er vi også blitt gode til å bygge relasjoner.

Trenger vi et Barentssekretariat?
-
Vi har gjennomført/deltatt i 2300 prosjekter opp gjennom årene. Jeg tror disse har bidratt til det gode naboforholdet som er mellom Russland og Norge i nord. Jeg tror også de ulike samarbeidsprosjektene har bidratt til den fred og stabilitet som preger dette øst-vest forholdet.

Er optimistisk
Nilsen ser optimistisk på fremtiden. Han sier de seiler i medvind. Samtidig ser han noen utfordringer.

- I vårt arbeid er langsiktighet utrolig viktig. Da Barentssekretariatet ble etablert i 1993, var det store forventninger til resultater, blant annet i form av arbeidsplasser. Men ting tar tid. Her gjelder det å ha en stor ryggsekk tålmodighet, sier Nilsen og legger til: - Langsiktig arbeid samsvarer ikke så godt med bevilgninger som varierer fra år til år. Det har svingt mye med hensyn til hva vi har fått, og det kan være en utfordring. Når det er sagt, har vi nå flere departementer med oss. En større utfordring, i forhold til Russlandssamarbeidet, er kanskje demokratiutviklingen som jeg oppfatter går i feil retning, avslutter Nilsen.

Dette er Barentssamarbeidet

  • Barentssamarbeidet ble etablert i Kirkenes i 1993, og er et resultat av Kirkeneserklæringen, hvor Norge, Sverige, Finland og Russland ga en erklæring om samarbeid i den euro-arktiske Barentsregion.
  • Samarbeidet er tuftet på tanken om at folk-til-folk samarbeid over landegrensene kan bidra til en fredelig og bærekraftig framtid for regionen.
  • Viktige arbeidsoppgaver er å: koordinere de nasjonale målsetninger med de regionale politiske prioriteringer i Barentssamarbeidet, være ressurssenter og koordinator ifm med prosjekthåndtering innenfor Barentsprogrammet, drive utstrakt informasjonsvirksomhet i og utenfor regionen, synliggjøre den regionale aktiviteten og skape aksept for samarbeidet, utredningsarbeid, f.eks. spørsmål knyttet til urfolkenes situasjon, være ressurs- og kompetansesenter for de ulike organer innenfor Barentssamarbeidet mv.
  • De tre nordnorske fylkeskommunene overtok Barentssekretariatet formelt den 6. november 1998 og sekretariatet er et Interfylkeskommunalt Selskap (IKS) fra 1. januar 1999.
  • Barentssekretariatet får en årlig bevilgning fra Utenriksdepartement og Kommunal- og regionaldepartementet. Midlene går til drift og prosjektbevilgninger.