Generell momskompensasjon - håndtering i
regnskapene
Vi viser til brev av 8. oktober
2003.
Departementet vil i dette brevet gi
informasjon om :
- Håndtering av generell kompensasjonsordning i de kommunale
regnskapene. Behandling av utgifter/inntekter og
utbetalinger/innbetalinger.
- Framstilling av merverdiavgift og kompensasjon for
merverdiavgift ved rapportering av regnskapsopplysninger til
sentrale myndigheter (KOSTRA)
- Overgangsordning for krav om kompensasjon for anskaffelser i
regnskapsårene 2002 og 2003.
Forslaget om innføring av en
generell kompensasjonsordning ligger til behandling i Stortinget. I
forhold til omtale av ordningen må det tas forbehold om stortingets
tilslutning til regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004)
kapittel 20.
Håndtering av generell
kompensasjonsordning, planlagt iverksatt 1. januar 2004, i de
kommunale regnskapene.
Etter gjeldende regler er kommuner
og fylkeskommuner mv. ikke pålagt å postere vederlaget og beregnet
avgift for vederlaget hver for seg ved anskaffelser av
merverdiavgiftspliktige varer og tjenester. For manges del posteres
vederlaget og avgiften til staten samlet.
I forbindelse med innføring av
ordning med generell kompensasjon for merverdiavgift, pålegges
kommuner, fylkeskommuner og andre som har regnskapsplikt etter
kommuneloven å postere vederlag uten avgift, avgift og kompensasjon
for avgift separat. Departementet legger samtidig vekt på at
merarbeid som følge av ovennevnte krav ikke skal bli betydelig.
Inngående faktura vil fra en
avgiftspliktig leverandørs side være spesifisert med beløp for
varen/tjenesten og avgiften. Dette er også tilfelle når fakturaen
inneholder både avgiftspliktig og avgiftsfritt salg, eventuelt også
salg med reduserte mva-satser. I drifts- og investeringsregnskapet
skal anskaffelsen (varen/tjenesten) registreres med beløpet for
anskaffelsen og beløpet for mva. Motposten til denne
utgiftsføringen er balanseposten for leverandørgjeld/reskontro
leverandører. I tillegg skal selve kompensasjonskravet
registreres som en inntekt, men bare i driftsregnskapet ikke
investeringsregnskapet. Motposten til denne inntektsføringen er en
balansepost under fordringer – virksomhetens krav på staten. Det
skal i tillegg opprettes en grunnlagskonto hvor alle
kompensasjonsberettigede anskaffelser eks. mva skal
registreres og akkumuleres gjennom året. De posteringer som er
nevnt i dette avsnittet vil skje automatisk fra økonomisystemet.
Departementet har orientert leverandører av økonomisystemer som
bekrefter at de nevnte posteringer kan legges inn som automatiske
gitt korrekt registrering av vederlaget eksklusive avgift.
En forutsetning for automatisk
postering, jf. foregående avsnitt, er at kommunen ved registrering
av faktura (bilag) fører på definerte koder for merverdiavgift på
kompensasjonsberettigede anskaffelser. Det må i tillegg føres på
kode for ikke kompensasjonsberettigede anskaffelser som det heller
ikke foreligger rett til fradrag for etter merverdiavgiftsloven.
Leverandører av økonomisystemer oppgir på forespørsel sifre på
momskoder som kan nyttes av brukere av systemet. NARF har oppgitt
at de tar sikte på å angi forslag til standardisering av momskoder
som inkluderer inngående avgift, utgående avgift og
momskompensasjon. Inntil slikt forslag foreligger må kommuner
benytte de koder ( se ”a”- ”h” under) som tilbys av egen leverandør
av økonomisystem.:
MVA-sats 24 pst. -> Kode
”a” Art 429 Driftsregnskap
MVA-sats 12 pst. -> Kode ”c” Art
429 Driftsregnskap
MVA-sats 6 pst. ->
Kode ”e” Art 429 Driftsregnskap
MVA-sats ”0” pst. ->
*) Kode ”g” Art 429 Driftsregnskap
MVA-sats 24 pst. -> Kode ”b” Art
429 Inv.regnskap
MVA-sats 12 pst. -> Kode ”d” Art
429 Inv.regnskap
MVA-sats 6 pst. ->
Kode ”f” Art 429 Inv.regnskap
MVA-sats ”0” pst. ->
*) Kode ”h” Art 429 Inv.regnskap
*) Ikke
kompensasjonsberettigede anskaffelser uten rett til fradrag for
inngående avgift. Bruk av ulike koder for å identifisere ulike
MVA-satser for ikke-kompensasjonsberettigede anskaffelser må
vurderes særskilt.
Mottatt faktura skal kodes med mva
kode for refusjonskravet og for en virksomhet som benytter
”kostra-artene” (inklusive nye arter i 2004)i sitt interne
regnskap vil registreringen se slik i driftsregnskapet:
Eksempel undervisningslokaler:
Kto 1.222.230 kr
100,00 kjøp av tjeneste vedlikehold
Kto 1.222.429 kr
24,00 mva betalt
Kto 1.222.728 kr
24,00 mva refusjonskrav
I investeringsregnskapet vil
det se slik ut:
Eksempel undervisningslokaler:
Kto 0.222.230 kr 100,00 kjøp av
tjeneste vedlikehold
Kto 0.222.429 kr 24,00 mva
betalt
NB Kto 1.222.729 kr 24,00 mva
refusjonskrav
NB! refusjonen skal inntektsføres i
driftsregnskapet kontoklasse 1.
Utgiften (vederlaget samt betalt
mva) skal utgiftsføres i investeringsregnskapet, kontoklasse 0.
Inntektsføring av kompensert mva
skal skje ved bruk av art 72x i driftsregnskapet
Det skal skilles mellom kompensert
mva investering og drift:
Art 728 kompensert mva
driftsregnskapet (ny art 2004)
Art 729 kompensert mva
investeringsregnskapet (ny art 2004)
Posteringene i balansen vil se slik
ut:
Balansen
– inntektsført beløp på kto
1.222.728 føres som kortsiktig fordring Stat
Debet Kto 2.1310 kr 24,00
– faktura beløp inkl. mva beløp føres som
kortsiktig gjeld via leverandørreskontroen
Kredit Kto 2.3275 kr 124,00
Betalingene – kommunen betaler
leverandøren
Kredit ”bank” kto 2.1020
kr.124,00
Debet Kortsiktig Gjeld (via
leverandørreskontroen) kto 2.3275 kr 124,00
Betalingene – staten betaler
kompensasjonen
Debet bank kto 2.1020 kr 24,00
Kredit kortsiktig fordring Stat kto
2.1310 kr 24,00
Etter departements oppfatning vil
en med den nevnte løsning unngå merarbeid av betydning ved
registrering. I tillegg kommer at en ved en generell ordning vil ha
mindre behov for å gjøre vurderinger av om anskaffelsen er
kompensasjonsberettiget og dermed at ordningen vil være enklere å
praktisere i regnskapet enn dagens ordning.
Framstilling av merverdiavgift og
kompensasjon for merverdiavgift ved rapportering av
regnskapsopplysninger til sentrale myndigheter (KOSTRA)
Kompensasjon for merverdiavgift vil
med den foreslåtte ordning bli en synlig inntekt for
kommunesektoren som inngår i kommuneopplegget. Samlet årlig
kompensasjon antas å ligge på ca. knapt 9 mrd. kroner for kommunal
forvaltning første året. Årlig kompensasjonsbeløp vil kunne endres
avhengig av hvordan kommuner og fylkeskommuner mv. tilpasser seg
ordningen.
Kommuner, fylkeskommuner og andre
som er pålagt rapporteringsplikt etter kommuneloven § 49 eller
tilsvarende bestemmelse i lov om interkommunale selskaper (IKS)
skal benytte følgende (nye fra 2004) arter ved
regnskapsrapportering fra og med regnskaps- og rapporteringsåret
2004 :
Merverdiavgift på vederlag,
merverdiavgiftspliktige anskaffelser : Art 429 (ny art
2004)
Komp. for merverdiavgift
anskaffelser utgiftsført i driftsregnskap : Art 729 (ny art
2004)
Komp. for merverdiavgift
anskaffelser utgiftsført i inv. regnskap : Art 728 (ny art
2004)
Artene 728 og 729 skal kun
regnskapsføres og rapporteres i kontoklasse 1.
Overgangsordning for krav om
kompensasjon for anskaffelser i regnskapsårene 2002 og 2003.
Selv om dagens begrensede ordning
etter planen avvikles fra årsskiftet, og umiddelbart erstattes av
den foreslåtte generelle ordning, vil en få en overgangsperiode
fram til og med 2005 hvor både den begrensede og den generelle
kompensasjonsordning gir økonomisk effekt for stat, kommuner,
fylkeskommuner og andre kompensasjonsberettigede.
Både den begrensede
kompensasjonsordning og den generelle kompensasjonsordning er i
hovedsak finansiert gjennom trekk i rammetilskudd til kommuner og
fylkeskommuner. Etter den begrensede ordning utbetales
kompensasjonen to år i etterkant av anskaffelsen. Måten trekket for
den begrensede ordning er gjennomført på, innebærer at også trekket
skjer to år i etterkant. Den begrensede ordning ble innført 1. mai
1995. I 1997 ble kompensasjon for første gang bevilget på
statsbudsjettet og utbetalt kommuner og fylkeskommuner. Samme år
(1997) ble kommuner og fylkeskommuner for første gang trukket i
rammetilskudd for ordningen. Dette etterslepet i bevilgning på
statsbudsjettet, utbetaling til kommuner og fylkeskommuner og trekk
i rammetilskudd gjelder fortsatt. Det innebærer at det på
statsbudsjettet for 2004 over kapittel 1532 er bevilget over egen
post kompensasjon som knytter seg til 2002. Tilsvarende må en på
statsbudsjettet for 2005 bevilge midler på samme kapittel og post
til kompensasjon som gjelder 2003.
Med den foreslåtte generelle
ordning forlater en det to års etterslep i bevilgning, utbetaling
og trekk i rammetilskudd en har hatt etter den begrensede ordning.
Kommuner og fylkeskommuner mv. vil i 2004 sende inn
kompensasjonskrav knyttet til anskaffelser i 2004. Det er derfor
opprettet ny post på statsbudsjettet for 2004 på kapittel 1532 som
gjelder utbetaling etter ny ordning. Som følge av at
statsbudsjettet følger et kontantprinsipp gjelder bevilgningen 5 av
6 terminer for 2004 (snaut 7 ^2 mrd kroner for kommuner og
fylkeskommuner). For 2005 må det bevilges midler for å dekke siste
termin 2004 og 5 av 6 terminer for 2005 (dvs. full årseffekt). På
statsbudsjettet for 2005 må det i kompensasjon til kommuner og
fylkeskommuner samlet bevilges 10,5-11 mrd kroner knyttet til
begrenset og generell ordning. Dette er vesentlig mer enn trekket i
rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Forskjellene skyldes
i stor grad ulike regnskapsprinsipper i stat og kommunesektor.
Krav sendt i 2003 for anskaffelser
i 2002 er i tråd med gjeldende regnskapsregler inntektsført i
driftsregnskapet for 2003, slik at utbetaling av kompensasjon i
2004 kun får en likviditetseffekt. Det ligger ikke inne noe trekk i
rammetilskudd knyttet til utbetaling av kompensasjon i 2004 for
anskaffelser i 2002. Bortfallet av trekk for 2002 innebærer dermed
kun en styrking av likviditeten for kommunesektoren, ikke styrking
av sektorens driftsresultat.
Det er imidlertid ikke bortfallet
(se forrige avsnitt) av 2004-trekk som forklarer at uttrekket er
lavere enn anslått kompensasjon i 2004. Forklaringen er derimot
knyttet til følgende forhold: Krav for 2004 for anskaffelser i 2004
skal en i tråd med gjeldende regnskapsregler inntektsføre i
driftsregnskapet for 2004 (samtlige 6 terminer siden inntektsføring
av krav følger regnskapsår for anskaffelsen). For kommuner og
fylkeskommuner samlet er slik kompensasjon antatt å utgjøre knapt 9
mrd. kroner (tilsvarende anskaffelser i drifts- og
investeringsregnskapet til en brutto verdi av noe over 40 mrd.
kroner). Det er for slike anskaffelser/kompensasjon gjort et trekk
i rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner for 2004 på knapt 7
mrd. kroner. Differansen skyldes at deler av kompensasjonen for
2004 (ca. 1,6 mrd kr) ville vært kompensert også etter den
begrensede ordning (men i så fall i 2006 og med tilsvarende
uttrekk i 2006). Uttrekket er derfor lavere enn forventede
kompensasjonskrav for 2004.
Det knytter seg en særlig
utfordring til kompensasjonskrav etter den begrensede ordning for
2003. Kompensasjonsberettigede vil i 2005 få utbetalt kompensasjon
både etter den begrensede ordning (for 2003) og den generelle
ordning (for 2005).
Samlet bevilgningsbehov over
statsbudsjettet etter gjeldende og foreslått ny ordning antas å bli
10,5- 11 mrd. kr, dvs. betydelig over antatt årlig omfang som er
lagt inn som grunnlag for uttrekk i rammetilskudd. Etter gjeldende
regler (jf. forskrift om årsbudsjett og forskrift om årsregnskap og
årsberetning) skal krav for 2003 føres opp som inntekt i
driftsregnskapet for 2004, mens trekk i rammetilskudd ut fra
gjeldende prinsipper skal foretas i 2005. Dette er et trekk
som kommer i tillegg til de trekk som allerede er gjennomført eller
varslet. Det er videre tale om et trekk som kun gjelder 2005 og som
vil falle bort fra og med 2006. Dersom kompensasjon for 2003 etter
den begrensede ordning inntektsføres i 2005 (i stedet for 2004) vil
denne inntekten for kommunesektoren tilsvare det ytterligere trekk
som må foretas i kommunesektorens inntekter for 2005 alene.
Departementet meddeler derfor at
kompensasjonskrav for 2003 skal føres som inntekt i
årsbudsjett og årsregnskap for 2005, dvs. legge til grunn at
regnskapsføring av krav for 2003 isolert skal skje etter
kontantprinsippet. Den særskilte økning av trekket i inntekter i
2005 alene, vil dermed balanseres mot utbetaling av kompensasjon
også i 2005, for anskaffelser i 2003. Når denne praksis følges vil
kommuner og fylkeskommuner unngå unødvendige og utilsiktede
svingninger i inntektsnivå. Departementet vil med bistand fra
fylkesmennene følge opp at krav som gjelder 2003 ikke føres opp i
årsbudsjett og årsregnskap for 2004. Departementet viser også til
pålagt regnskapsrevisjon av kommunale regnskaper.
Det foreslåtte opplegg vil medføre
at kommunesektoren fortsatt vil ha et likviditetsmessig og
resultatmessig overskudd knyttet til kompensasjonsordningen.
Kommuner og fylkeskommuner som ønsker dette dokumentert, kan
summere samlet trekk i rammetilskuddene for årene 1997-2004 (på
grunnlag av beregningsteknisk dokumentasjon for 1997, 1998 og 2004)
og sammenligne dette beløpet med summen av bevilgninger på
statsbudsjettets kapittel 1532 for årene 1997-2004
1Kompensasjon for 6. termin 2004 vil bevilges over statsbudsjettet for 2005..
Nærmere opplysninger om ordninger
med momskompensasjon får en ved å henvende seg til stedlig
fylkesskattekontor. Fylkesmannen i fylket kan i tillegg kontaktes
om håndtering av ordningen i årsbudsjett og årsregnskap.
Med hilsen
Eivind Dale e.f.
ekspedisjonssjef
Trond Ø. Christensen
underdirektør
Likelydende brev sendt
til: |
Fylkeskommuner |
Fylkesmenn |
Kommuner |
Revisjoner |