Veiledning bruken av plan- og
bygningslovens bestemmelser om bebyggelsens utseende – særlig plan-
og bygningslovens § 74 nr 2
Innhold/hovedpunkter
1. Bakgrunn, forarbeider
2. Tiltak bestemmelsen omfatter
3. Fortolkning av plan- og bygningsloven § 74 nr 2
4. Nærmere om skjønnsutøvelsen
5. Veiledende momentliste til bruk ved anvendelsen av
bestemmelsen
6. Om saksbehandling
Vedlegg
Lovtekst
Pbl § 74 nr 2 Planløsning og utseende
Pbl § 92 Andre bestemmelser (tredje ledd)
Vedtektsmønster
Til § 92 tredje ledd
1. Bakgrunn, forarbeider
Bruken av plan- og bygningsloven
(pbl) § 74 nr 2 - den såkalte "skjønnhetsparagrafen" - har lenge
vært omstridt. Som følge av en svært streng fortolkning og praksis
av pbl § 74 nr 2 har "skjønnhetshensyn" sjelden fått avgjørende
betydning i byggesaker de senere år. Samtidig har det fra kommune
til kommune ofte vært ulik praksis ved bruk av bestemmelsen.
Statens byggeskikkutvalg har i
flere år arbeidet med informasjon og veiledning om god byggeskikk.
I samarbeid med Kommunaldepartementet har utvalget ønsket å få til
en veileder om pbl's bestemmelser på dette feltet. Dette
rundskrivet er et ledd i dette arbeidet. Den veiledende
momentlisten til bruk ved anvendelsen er utarbeidet i samarbeid med
Miljøverndepartementet.
I dag er det vesentlig
pbl § 74 nr 2, pbl § 92 siste ledd om bestående
bebyggelse, og
vedtatte planer med tilhørende bestemmelser, som gir
bygningsmyndighetene det lovmessige grunnlag for å sikre de
estetiske kvaliteter ved vår bebyggelse - det man kan betegne som
"god byggeskikk".
Pbl § 74 nr 2 har i mange år blitt
brukt forsiktig bl a på grunnlag av visse uttalelser i
forarbeidene. Dette har resultert i at bygningsmyndighetene ofte
ikke har grepet inn annet enn i de tilfellene hvor et byggverk har
fått en utforming eller farge som
"åpenbart" anses å stride mot rimelige skjønnhetshensyn.
Dette har medført at bestemmelsen mange steder ikke har blitt
brukt.
Det er fra flere hold gitt uttrykk
for at denne strenge fortolkningen ikke er helt i samsvar med
lovgiverens intensjoner. Flertallet i Byggesaksutvalget ga bl.a i
NOU 1985:13 "Forenklinger i bygningsloven m.v. III" side 41, bl.a
uttrykk for at de mente praksis hadde gått "i en litt for
restriktiv retning i forhold til det som er uttrykt i
forarbeidene".
Nye signaler
På bakgrunn av den strenge
forståelsen av § 74 nr 2 som har utviklet seg, finner departementet
det nødvendig å forsøke å stimulere til en bedre bruk av
bestemmelsen. Etter at det i 1978 ble foreslått at kommunen kunne
vedta vedtekt til § 74 nr 2, vedtok Stortingets flertall at
bestemmelsen skulle opprettholdes uendret. En enstemmig komite
uttalte at "det kan være uheldig om bygningsmyndighetene ikke har
hjemmel for å gripe inn overfor byggverk som har fått en utforming
eller farge som åpenbart vil stride mot rimelige skjønnhetshensyn,
det etablerte miljø på stedet m.m."
(Innst O nr 24 (1977-78) side
10)
Dette må tas som et klart uttrykk
for at lovgiver fortsatt vil ha et middel til å påvirke - og om
nødvendig - å gripe inn overfor byggverk som strider mot rimelige
skjønnhetshensyn. Det ble understreket at bestemmelsen må være
utgangspunkt for helhetsvurderinger, og at det må legges stor vekt
på rådgivning og veiledning. Bestemmelsen ble uendret overført fra
bygningsloven av 1965 til plan- og bygningsloven av 1985.
2. Tiltak bestemmelsen omfatter
Kap. XIII
Bestemmelsen er i pbl tatt inn
blant de krav som stilles til bebyggelse, jfr kap. XIII. Etter
ordlyden i bestemmelsen skal pbl § 74 nr 2 bare få anvendelse på
arbeid som omfattes av pbl § 93 (Hytter behandles nå som
søknadspliktige arbeider etter § 93). I flere bestemmelser i pbl er
loven gjort gjeldende "så langt det passer". Departementet har
fortolket dette dithen at § 74 nr 2 vil komme inn ved vurderingen
av disse bestemmelsene, selv om det gjelder meldingspliktige
tiltak. Bestemmelsen vil dermed gjelde for de fleste byggetiltak,
jfr nedenstående fremstilling.
§ 81
Slik § 81 er formet gjelder § 74 nr
2 nå for driftsbygninger i landbruket.
§ 84
Pbl § 74 nr 2 gjelder også ved
oppføring av varige konstruksjoner og anlegg etter § 84. Før
lovendringen i 1983 stod det spesielt nevnt i § 84 at § 74 nr 2
også gjaldt for denne type anlegg. Ved lovendringen ble
formuleringen "gjelder bestemmelsene i loven her tilsvarende så
langt det passer" tatt inn, men det var ikke meningen å gjøre
endringer i den tidligere rettstilstand.
§ 86 a
For mindre byggearbeid på
boligeiendom etter pbl § 86 a, må det vurderes om tiltaket
tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn etter § 74 nr 2.
§ 86 b
Pbl § 74 nr 2 gjelder også ved
meldingspliktige byggearbeid innenfor en enkelt bedrifts område
etter pbl § 86 b.
§ 87 nr 2
Skjønnhetsparagrafen vil komme inn
i vurderingen ved søknad om hovedombygning, reparasjon, tilbygg
m.v. etter § 87 nr 2, jfr § 93 første ledd pkt b.
§ 89
Det antas at ordlyden i § 89 setter
en "norm" for vedlikeholdsarbeider som tilsvarer innholdet i § 74
nr. 2.
Bestående bebyggelse
Pbl§ 92 tredje ledd første punktum har en bestemmelse som gir
et selvstendig grunnlag for å ivareta de hensyn som knyttes til
søknad om endring av bestående bygning og oppussing av fasade. De
hensyn § 74 nr 2 skal ivareta kommer da inn ved vurderingen av
søknaden. F eks vil utskifting av dør og vindu kunne nektes med
hjemmel i § 74 nr 2. Takflater regnes som fasade og dermed vil
materialbruk, form og farge på takbelegget bli en del av
vurderingen.
Bevaring av en bygnings ytre
Etter
siste punktum i § 92 tredje ledd vil endringer av en
bygnings ytre bli undergitt en selvstendig vurdering. Bygningsrådet
skal se til at kulturelle verdier blir bevart - "så vidt mulig".
Uttrykksmåten må forstås slik at vernehensynene skal avveies mot
andre hensyn. Uttalelser fra antikvariske myndigheter bør tillegges
vekt, men må sammenholdes med andre momenter som f eks behovet for
endringsarbeider, ombyggingens art og omfang, bygningens alder og
omkostninger.
§ 103
Ved utforming av gjerde og annen
innhegning gjelder § 74 nr 2. Bestemmelsen må gjelde for alle
gjerder uansett om bygningsrådet har krevd gjerde etter
pbl § 103 nr 1 eller ikke.
Ikke § 85
For såkalt midlertidige
konstruksjoner og anlegg etter § 85 vil pbl § 74
ikke kunne anvendes. Det er antatt at de generelle
kriterier som er nevnt i § 85 første ledd ivaretar hensynet til
omgivelsene på en tilfredsstillende måte.
Planlegging
Når kommunen har et bevisst forhold
til utformingen av et område, vil det normalt være detaljerte
planbestemmelser som bør benyttes. Detaljerte
retningslinjer/bestemmelser kan utformes med hjemmel i plan med
tilhørende bestemmelser iht kap VI og VII. I de tilfelle der det er
ønskelig med detaljerte krav til bebyggelsen, vil det være
nødvendig å gå veien om reguleringsplan eller arealdel av
kommuneplan med bestemmelser, eventuelt med krav om
bebyggelsesplan. Dersom eldre planer viser seg å være lite egnet
til a styre estetiske forhold, kan det utarbeides nye planer eller
eventuelt foretas endringer av planer og bestemmelser. Spørsmål om
planbestemmelser må rettes til Planavdelingen i
Miljøverndepartementet.
Vedtekter
Noen få kommuner har fått
stadfestet vedtekter til § 74 nr 2. Det gjelder vesentlig en
presisering av at bygningsrådet kan fastsette takform,
fasademateriale og farge, på linje med det som lovens forarbeider
antyder kan fastsettes ved reguleringsbestemmelser eller
vedtekt.
Departementet ser generelt ikke
behov for vedtekt til § 74 nr 2, og har også avslått å stadfeste
forslag som etter departementets mening har gått ut over rammene
for § 74.
Departementet har også stadfestet
vedtekt til § 92 tredje ledd, som innebærer en viss utdyping av
bestemmelsen. Se vedlagte vedtektsmønster (side 7).
3. Fortolkning av bestemmelsen - Lovens
uttrykk
Utgangspunktet i pbl er at det er
en såkalt "ja-lov", dvs at bygningsmyndighetene ikke kan nekte et
bygg oppført med mindre det foreligger en klar avslagshjemmel. Pbl
§ 74 nr 2 er en slik hjemmel. En tiltakshaver har
krav på å få sette i verk tiltaket dersom lovgivningens
krav er oppfylt.
Ved å se på ordlyden i § 74 nr 2,
fremgår det klart at det er 5 uttrykk som krever en nærmere
vurdering når bestemmelsen skal fortolkes.
Det er for det første uttrykket
“skal se til", for det andre "etter rådets skjønn", for det tredje
uttrykket "rimelige skjønnhetshensyn". Dernest uttrykkene: både "i
seg selv" og "i forhold til omgivelsene"
3.1 "skal se til"
Ved uttrykket "skal se til"
pålegges bygningsrådet ansvar for å påse at bebyggelsens
eksteriørmessige utforming er i samsvar med lovens krav.
I forarbeidene til 1965-loven sies
det at bygningsrådet må "være oppmerksom på de estetiske hensyn og
helhetsvirkningen, ta problemene opp til drøftelse med de byggende
og så vidt mulig gi
råd og
veiledning, uten at det alltid er nødvendig å sette
tingene på spissen ved forbud eller inngrep". Bygningsmyndighetene
må sies å ha både rett
og plikt til å gi råd om alternative løsninger.
Bestemmelsen gir ikke hjemmel til å sette
vilkår om en bestemt
ønskelig utforming av et tiltak eller påbud om en bestemt
farge. Slike konkrete krav for et område må i tilfelle følge av
planbestemmelser.
3.2 "etter rådets skjønn"
Det neste kriteriet "etter rådets
skjønn" har skapt en del diskusjon. Det har vært reist tvil om
dette er å anse som et såkalt fritt skjønn eller et
rettsanvendelsesskjønn.
I de tilfelle hvor rettsreglene gir
rom for et såkalt fritt
skjønn, stilles myndighetene et stykke på vei fritt.
Myndighetene har da som regel frihet til innenfor visse rammer å
avgjøre om det skal treffes vedtak eller ikke, og hva vedtaket i så
fall skal gå ut på. Ved en rettsregel som angir et
rettsanvendelsesskjønn, står ikke bygningsrådet så fritt
ved vurderingen. Bygningsrådet kan da bare vurdere hvorvidt lovens
krav er tilfredsstilt. Blir et tiltak ansett for ikke å
tilfredsstille lovens krav, vil vedtaket måtte gå ut på avslag.
Avgjørelsen må baseres på en ren lovanvendelse.
Umiddelbart kan lovens ordlyd her
synes å gi en indikasjon på at lovgiver ønsker at bygningsrådene
skal ha et spillerom - at skjønnet er lagt til bygningsrådene som
et fritt skjønn. Forarbeidene gir ikke noe klart svar på dette
spørsmålet. Departementet legger til grunn, bl a på bakgrunn av en
del Ombudsmannsavgjørelser, at bestemmelsen legger opp til et
rettsanvendelsesskjønn, dvs at vurderingene baseres på en ren
lovanvendelse.
Det får ingen betydning for
fylkesmannens adgang til å overprøve bygningsrådets vedtak, om
dette er et rettsanvendelsesskjønn eller et fritt skjønn. Etter
forvaltningsloven (fvl) § 34 er det full prøvelsesadgang for
fylkesmannen både når det gjelder saksbehandling, lovanvendelse og
skjønn.
Et rettsanvendelsesskjønn kan
overprøves av domstolene og ligger innenfor Ombudsmannens
kompetanse til å avgi uttalelse.
3.3 "rimelige skjønnhetshensyn"
Loven krever videre at et tiltak må
tilfredsstille
"rimelige skjønnhets hensyn.
Det blir ikke ansett for å være
tilstrekkelig at bygningsmyndighetene synes en annen utførelse vil
være å foretrekke. Det er her lagt inn en begrensning i ordlyden -
ved at tiltaket kun behøver å tilfredsstille
"rimelige" skjønnhetshensyn. Loven har her
ikke lagt opp til et svært strengt skjønnhetsbegrep, - men
lovgiver forutsetter at det skal foretas en helhetsvurdering ut fra
de hensyn det er rimelig å ta til de estetiske forhold i den
aktuelle situasjonen på stedet. Unødig detaljregulering skal
unngås, og det skal legges vekt på veiledning.
3.4 "i seg selv"
3.5 "i forhold til omgivelsene"
Loven inneholder to elementer når
det gjelder det estetiske. Tiltaket skal tilfredsstille rimelige
skjønnhetshensyn
både i seg selv og
i forhold til omgivelsene for å bli godtatt av
bygningsmyndighetene.
Helhetsvurdering
Ved avgjørelsen av om et tiltak er
i strid med rimelige skjønnhetshensyn, må bygningsrådet forta en
helhetsvurdering av hvert av elementene hvor hensyn må tas
både til tiltaket i seg selv
og hvordan det passer inn i omgivelsene. Dersom tiltaket
ikke tilfredsstiller
begge kriteriene, skal det avslås med hjemmel i § 74 nr
2.
Lovens to kriterier vedrører for
det første tiltakets egen struktur og dessuten forholdet til de
omgivelsene tiltaket plasseres i. Isolert må man vurdere tiltaket
ut fra det ene eller det andre alternativet hvor hvert av
alternativene skal vurderes i en helhet. F eks kan et hus som i seg
selv tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn virke
skjemmende/fremmed i et ellers enhetlig bygningsmiljø. I et slikt
tilfelle vil søknaden normalt måtte
avslås.
Ved vurderingen av et bygg i
forhold til omgivelsene, vil det være flere forhold som kan få
betydning. Her kan nevnes f eks stedets karakter, naturforhold, om
man ønsker sammenhengende harmoni eller positiv kontrast osv.
4. Nærmere om skjønnsutøvelsen
Forsiktighet
Forarbeidene til § 74 nr 2 gir
uttrykk for at bestemmelsen skal brukes med forsiktighet. Men dette
må kombineres med en anvendelse av bestemmelsen som gir den et
reelt innhold.
Bestemmelsens hensikt er å ta vare
på god byggeskikk, samtidig som den ikke må være til hinder for
kreativ nytenkning vedrørende konstruksjoner, materialbruk eller
arkitektoniske uttrykk ellers.
Departementet er klar over at pbl §
74 nr 2 er en bestemmelse som det kan være vanskelig å anvende i
praksis, fordi grensene for skjønnsutøvelsen ofte vil være
vanskelig å trekke opp og fordi vurderingstemaet i § 74 nr 2
berører kvaliteter som det er meget vanskelig å definere.
Rettsanvendelsesskjønn
Det er bygningsrådet som står for
skjønnsutøvelsen i disse sakene. Dette skjønnet skal være basert på
faglige kriterier mht utforming, materialbruk, fargevalg osv.
Utøvelsen av skjønnet må ikke resultere i en generell vurdering av
hva som er "stygt" eller "pent", men i et begrunnet standpunkt til
om lovens krav er oppfylt eller ikke.
Dersom bygningsmyndighetene ved
behandlingen av en søknad/melding finner at rimelige
skjønnhetshensyn er krenket;
må søknaden avslås. Bygningsmyndighetene kan da ikke etter
en vurdering likevel komme til at de her synes de kan si ja til
tiltaket. Dersom tiltaket er i strid med § 74 nr 2, må det i
tilfelle søkes om dispensasjon i henhold til pbl § 7. I et
dispensasjonsvedtak, i motsetning til et § 74‑vedtak, er det adgang
til å sette bestemte vilkår.
5. Veiledende momentliste ved anvendelse
av § 74 nr 2
Estetikk og byggeskikk
Estetikk og byggeskikk er
vanskelige begreper. Dr philos Thomas Thiis‑Evensen, som har
arbeidet mye med dette, har i sitt foredrag "Om metodevalg og
prinsipper i forbindelse med estetisk planlegging" sagt
følgende:
"Estetikk er et vanskelig begrep.
Vi tenker gjerne på det som noe subjektivt, noe relativt, noe som
har med smak og behag å gjøre, noe som det er vanskelig å enes om.
Men hvis estetikk skal være et anvendelig begrep i forbindelse med
planlegging, må vi se på estetikk som et objektivt fenomen.
Dette er i tråd med oppfatningen av
begrepet ute i verden. Her hjemme, derimot, er estetikk redusert
til et subjektivt spørsmål om hva hver enkelt syns.
For å kunne velge en metode for
estetisk planlegging, må man forene de to fenomenene byggeskikk og
estetikk. Og hvis man da ser på estetikk som noe objektivt,
medfører det at man tar for seg den eksisterende byggeskikk slik
den foreligger.
Vi må forstå byggeskikken, få øye
på særtrekk i omgivelsene, i landskapet eller i byformene, og
dernest se det nye i forhold til særtrekk i det eksisterende.
Først når smak og behag er lagt til
side og helheten analysert og forstått, kan man velge sin
fremgangsmåte: egotrip, tilpasning eller kontrastering. Uansett
valg er det viktig å begrunne et nytt prosjekt i forhold til de
eksisterende omgivelser."
Bevisst bruk
Momenter knyttet til anvendelse av
§ 74 nr 2 er ikke direkte ment å skulle være med å utvikle eller
forme byggeskikk, men sikre en saksbehandling som medfører at
byggetiltak gis et bevisst forhold til eksisterende bygningsmiljø
og omgivelsene ellers. Bygningsrådene skal ikke "skape" byggeskikk,
heller ikke låse fast hva som er riktig byggeskikk for vår tid. At
byggeskikken endrer seg med samfunnet ellers synes nødvendig og
naturlig. Men retningen på utviklingen bør holdes innen visse
rammer, bl a basert på stedlige forutsetninger og tradisjoner.
Ikke uttømmende
Betydningen og vektleggingen av de
nedenfor angitte momenter vil kunne variere fra kommune til
kommune, og være avhengig av sakens art, byggets karakter osv.
Vurdering av plassering og utforming av det enkelte bygg bør ta
utgangspunkt i de stedlige byggetradisjoner, landskap og terreng,
herunder både opprinnelig og formet terreng, med tanke på at hvert
hus har sine karakteristiske forutsetninger i landskap, terreng og
byggetradisjoner. Vekten av de forskjellige momenter vil variere
fra sak til sak og sted til sted. Momentlisten er ikke ment å være
uttømmende.
Karakter
Byggets
karakter må vurderes ut i fra funksjon, sted og tid.
Lokale tradisjoner må tillegges vekt.
Det vil være naturlig å foreta en
vurdering basert på:
- utforming, herunder volum, byggets dimensjoner og
formuttrykk
- materialbruk
- fargevalg
Volum
Med
volum menes sammenstillingen av prosjektets
bygningskropper alene eller i forhold til terreng og utearealer.
Bestemmelsen gjelder således bygningskroppens form og kan ikke
benyttes for å begrense u-grad på tomter i uregulerte områder.
Form
Vurderingen av et byggverks
form vil gå ut fra bl a takform, fasadenes balanse og
profilering, rytme og samspillet mellom tette og åpne flater.
Materialbruk
Materialbruken refererer seg både til de enkelte
materialer, til sammenstillingen av forskjellige materialer og til
konstruksjonene og deres uttrykk. Det er kun de estetiske inntrykk
som materialbruken gir som skal vurderes etter denne
bestemmelsen.
Farge
Fargesettingen på et bygg vil ofte gjelde både
delelementer, helhet og samspill med omgivelsene. Fargen må
vurderes både "i seg selv" og i forhold til "omgivelsene".
Bestemmelsen gir kun hjemmel til å forby skjemmende farge, ikke
påby noen bestemt.
Tilpasning til eksisterende
omgivelser
Ved utforming av byggverk bør det
tas hensyn til tomtens topografi og utforming, for å få til en best
mulig harmoni. Det må foretas en avgrensning ut i fra hvilke
omgivelser som oppleves i sammenheng med det byggemeldte
tiltak.
Ved bruk av § 74 nr 2 må det
sondres alt etter om eksisterende bebyggelse må sies å være en
homogen eller en blandet bebyggelse. I et homogent område vil et
bygg som bryter med de omkringliggende bygg oftere kunne rammes av
§ 74 nr 2, enn når det er et område med blandet bebyggelse. Det vil
være vanskeligere å bruke § 74 nr 2 når det er et stort mangfold av
stilarter i et område. Slike områder vil det være mer naturlig å
behandle i en plan med sikte på å sette rammer for den videre
utvikling i området.
Andre momenter
Ved bygningsmyndighetenes vurdering
kan også følgende momenter være relevante:
- Om det er en bygning som skal føye seg inn i det
omkringliggende miljø, eller et monumentalbygg som skal
markeres.
- Om det gjelder plassering av større bygg f eks varehus som vil
dominere/prege strøket
- Om det foreligger uttrykte ønsker for utviklingen av et område
i form av arealplaner under utarbeidelse.
Helhetsvirkning
Estetisk og fysisk tilknytning til
nabobebyggelse vil være relevante momenter med vekt på strukturen i
eksisterende bebyggelse, topografi og historisk utbyggingsmønster.
Der nye bygninger skal oppføres eller eldre endres i eksisterende
bygningsmiljøer som har en helhetlig karakter, må man kunne
forlange at de bygningsmessige inngrep forholder seg til den
eksisterende helhetsvirkning. På hvilken måte dette kan oppnås, vil
variere fra sted til sted. Det er viktig å være oppmerksom på at en
eneste bygning kan virke ødeleggende for den stedstypiske karakter
som et område kan ha.
Utenforliggende momenter
Det forhold at en nabo mister
utsikten, vil ikke kunne være grunnlag for avslag med hjemmel i §
74 nr 2. Denne type naboprotester vil etter plan- og
bygningslovgivningen måtte vurderes etter § 70 om en bygnings
plassering, høyde og avstand til nabogrense.
Om bygningsmyndighetene ser det som
mer ønskelig med en alternativ plassering i forhold til den
omsøkte, er det i seg selv ikke nok å begrunne et avslag med
hjemmel i pbl § 74 nr 2.
6. Om saksbehandling
Ved behandling av saker hvor det er
aktuelt på vurdere tiltakets estetiske karakter, vil det være en
målsetting for bygningsrådet at saken gis en mest mulig betryggende
behandling ved at det skjer en kvalitativ god helhetsvurdering. Det
vil være opp til bygningsrådet hvordan dette oppnås, bl a om det i
saken er behov for faguttalelse og hvem denne skal innhentes fra.
Foruten den bygningstekniske og arkitektfaglige kompetanse
bygningsetaten forutsettes å ha, kan det f eks være aktuelt med
uttalelse fra:
- fagpersoner med historisk kompetanse
- kulturminnemyndigheter
- velforeninger, nabolagets syn på tiltaket
Hvilke og eventuelt hvor mange
organer bygningsrådet skal henvende seg til og hvor grundig rådet
skal være i saksbehandlingen etter denne bestemmelsen, bør være opp
til bygningsrådets egen vurdering. Men saksbehandlingen må
selvfølgelig ikke bryte med den utredningsplikt forvaltningen har
etter fvl § 17 til å påse at saken er så godt opplyst som mulig før
vedtak treffes. Det bør ikke legges opp til noen ny byråkratisk
behandling av slike saker ved å opprette nye organer, f eks
fasaderåd. Bygningsrådet avgjør om det i det hele tatt vil legge
vekt på innkomne uttalelser. Det vil som regel avhenge av sakens
karakter og vanskelighetsgrad. Det må poengteres at det er
bygningsrådet som alene fatter den endelige avgjørelsen i saken.
Selv om uttalelser fra arkitektfaglig hold, kulturminnemyndigheter
m.v. kan være vel begrunnet, må det ikke glemmes at
bygningsmyndighetenes vedtak ikke kan gå lenger enn det pbl
hjemler, og ikke trekke inn momenter som ligger utenfor pbl's
ramme.
Endret forvaltningspraksis
Det anses ikke som ulovlig
forskjellsbehandling om en kommune som tidligere har benyttet pbl §
74 svært sjelden, begynner å bruke denne bestemmelsen mer aktivt.
Denne form for endring av forvaltningspraksis er det full anledning
til, så lenge det gjøres konsekvent. En gjennomgåelse av
problemstillingene omkring byggeskikk i kommunen, som bakgrunn for
et prinsippvedtak i kommunestyret/bygningsråd om at en heretter vil
vurdere sakene mer nøye i forhold til §§ 74/92, er et godt
utgangspunkt.
Forhåndskonferanser
Med utgangspunkt i det
veiledningsansvar som forarbeidene til bestemmelsen legger opp til
vil departementet oppfordre til at bygningsmyndighetene tar
initiativ til å avholde forhåndskonferanse med byggherre, der også
andre berørte interesser kan innkalles. Det vil da kunne gis
utfyllende opplysninger om hvilke forutsetninger som må
tilfredsstilles for at tiltaket skal kunne godkjennes og
gjennomføres. Departementet anser det som svært viktig at kommunene
prøver å bidra mer aktivt med veiledning om god byggeskikk for å
påvirke aktuelle og fremtidige byggherrer.
Begrunnelse
Bygningsrådet har alltid plikt til
å begrunne et avslag på en søknad eller melding, jfr
forvaltningsloven (fvl) § 24 første ledd. Om begrunnelsene innhold,
se fvl § 25. I begrunnelsen må det komme klart frem hva som er
utslagsgivende for avslaget.
Omgjøring
Ved omgjøring av vedtak til gunst
for tiltakshaver i en § 74 nr 2-sak, har tiltakshaver krav på å få
sine omkostninger til bl a advokatbistand dekket, dersom kravene
etter fvl § 36 er oppfylt.
Departementet ser et klart behov
for veiledning om bruken av "byggeskikk"-bestemmelsene. I den grad
det er praktisk mulig, vil departementet yte generell bistand til
de kommuner som føler behov for det. I samarbeid med
byggeskikkutvalget er det planlagt å utgi en veileder ved siden av
dette rundskrivet, hvor stoffet vil bli fremstilt ved
illustrasjoner og tekst.
Kommunal‑ og arbeidsdepartementet
Bolig- og bygningsavdelingen
Vedlegg
Lovtekst:
Pbl § 74 nr 2 Planløsning og utseende
"Bygningsrådet skal se til at ethvert arbeid som omfattes av
lovens § 93, blir planlagt og utført slik at det etter rådets
skjønn tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og
i forhold til omgivelsene. Skjemmende farger er ikke tillatt og kan
kreves endret."
Pbl § 92 Andre bestemmelser. Tredje
ledd
"Ved endring av bestående bygning og ved oppussing av fasade,
gjelder § 74 nr 2 tilsvarende. Bygningsrådet skal se til at
historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter
seg til en bygnings ytre så vidt mulig blir bevart."
Vedtektsmønster:
Til § 92 tredje ledd
"Ved endring av bestående bygning og ved oppussing av fasade
gjelder § 74 nr 2 tilsvarende. For bygning som i seg selv eller som
del av et bygningsmiljø i det ytre har historisk, arkitektonisk
eller annen kulturell verdi som bør bevares, kan bygningsrådet
kreve at det tas hensyn til disse verdier ved ovennevnte arbeider.
Med sikte på bevaring av husets karakter kan bygningsrådet kreve at
husets takform, fasader, vinduer og dører, materialbruk og farger
opprettholdes."
Kommunaldepartementet
Bolig- og bygningsavdelingen
