Om endringer av estetikkbestemmelser i
plan- og bygningsloven
Innhold
1. Innledning
2. § 2 første ledd
3. § 20-1 Kommuneplanlegging
4. Andre konsekvenser av endringene
5. Innsigelse
6. § 74 nr 2 “Skjønnhetsparagrafen”
7. Virkemidler
8. Saksbehandling av enkeltsaker
9. Utfyllende veiledning
1. Innledning
1.1 Forholdet til rundskriv H-20/89
Dette rundskrivet erstatter deler
av Kommunal- og arbeidsdepartementets rundskriv H-20/89 om plan- og
bygningslovens § 74 nr 2. Kapittel 2. “Tiltak bestemmelsen
omfatter” og kapittel 4. “Nærmere om skjønnsutøvelsen” må anses
bortfalt da disse forhold er endret etter Stortingets vedtak. Den
resterende del av rundskrivet gjelder der det ikke er i strid
med det følgende.
Ved lov av 05.05.1995 ble det
vedtatt en rekke endringer i plan- og bygningsloven. De fleste av
disse gjelder saksbehandling, kvalfikasjoner, ansvar, kontroll og
sanksjoner. Stortinget fant likevel grunn til å foreta endringer i
andre bestemmelser for å tydeliggjøre estetiske formål som
relevante hensyn etter plan- og bygningsloven. Endringene trer i
kraft fra og med 01.07.97.
1.2 Hva er estetikk?
Estetisk kvalitet knytter seg både
til historie, naturgrunnlag og menneskers bruk og opplevelse av
omgivelser. Ved drøfting av byggverk anvendes ofte begrepet
“arkitektonisk kvalitet”. I dette begrepet ligger både tekniske,
funksjonelle og visuelle aspekter.
Når begrepet “estetikk” benyttes i
plan- og bygningsloven er dette særlig knyttet til de
visuelle kvaliteter i byggverk og fysiske omgivelser. Med
“byggverk” menes i tillegg til bygninger også tekniske anlegg som
f.eks. veger, bruer og massetak. Begrepet “fysiske omgivelser”
dekker alle typer områder fra urbane bygde omgivelser til landskap
med forskjellig typer naturgrunnlag.
1.3 Estetikk i Statens generelle
politikk
De senere år har betydningen av
estetisk kvalitet i de bygde omgivelser blitt tillagt større vekt.
Det erkjennes at kvaliteter i omgivelsene gir viktige premisser for
enkeltmenneskets oppvekstvilkår og livskvalitet
I stortingsmelding nr. 61
(1991-1992) “Kultur i tiden” drøftes våre fysiske omgivelser i en
kulturpolitisk sammenheng. Det pekes på at arkitekturen og
omgivelsenes utforming er med på å gi samfunnet identitet. Dette er
en sentral del av den kulturarven vi overlater til kommende
generasjoner. De fysiske omgivelsene spiller en viktig rolle for
vår hverdag i både byer, tettsteder og i
natur-/kulturlandskapet.
I stortingsmelding nr. 33
(1992-1993) “By og land - hand i hand” påpekes behovet for å bedre
kvaliteten på de fysiske omgivelsene i kommunenes tettsteder som et
virkemiddel for å øke kommunenes næringsmessige
konkurranseevne.
I stortingsmelding nr. 31
(1992-1993) “Den regionale planleggingen og arealpolitikken”
påpekes behovet for å utvikle vakre og funksjonelle byer/tettsteder
hvor styrking av eksisterende verdier gjennom fortetting og
estetisk god utforming av enkeltanlegg og helhet er viktig.
Statens Miljøby-program har 6
satsingsområder hvor sikring av estetisk kvalitet, stedsforming og
kulturminner samt sentrumsopprusting inngår. Visuell og funksjonell
opprusting av bysentrene for trivsel og opphold blir et viktig
virkemiddel for å oppnå en bærekraftig byutvikling i tiden
framover.
1.4 Generelt om endringene
Stortinget vedtok endringer som
berører estetikk i tre bestemmelser i plan- og bygningsloven. Disse
er § 2 (Formål), § 20-1 (Kommuneplanlegging) og § 74 nr 2
(Planløsning og utseende). Endringene innebærer at estetiske
formål skal være et relevant moment der det treffes avgjørelser,
vedtas planer, m.v. med hjemmel i plan- og bygningsloven og dens
underliggende regelverk.
I tillegg innførte Stortinget krav
om ansvar og kvalifikasjoner for prosjekterende. Denne endringen
vil også ha betydning for ivaretakelsen av estetikk.
Kommunalkomiteén: kvalitetsbegrepet
gjelder også estetikk
Endringene ble foreslått av
Kommunalkomitéen under behandling av Ot. prp. 39 (1993-94) om
endringer i plan- og bygningsloven. Det foreligger derfor ikke
forarbeider og høringsuttalelser m.v. til endringene utenom
komiteéns kommentarer i Innst. O. nr. 37 (1994-95).
Komitéinnstillingen blir således det sentrale dokument for
forståelsen av endringene, inntil andre rettskilder foreligger. I
innstillingen s. 5-6 bemerker komitéen generelt om
lovendringene:
“Komitéen vil understreke at
begrepet “kvalitet” ikke bare berører de materiell- og
utføringstekniske sider av byggeprosessen, men bør i høy grad også
omfatte den estetiske utforming av bygningsmiljøene
Komitéen mener imidlertid det er
nødvendig også å bruke lovgivningen mer aktivt for å sikre at
estetikk og byggeskikk blir ivaretatt både mer generelt og i
forbindelse med de enkelte byggeprosjekter.”
Dette innebærer at det er et
uttrykt ønske fra lovgivers side at utforming av det enkelte
tiltak er et sentralt moment ved utforming av planer og behandling
av det enkelte tiltak.
2. § 2 første ledd
2.1 Endringen
Etter endringen lyder § 2 1. ledd:
“Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av
statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for
vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging,
samt å sikre estetiske hensyn.” Endringen er vist i
kursiv.
Komitéens begrunnelse for endringen
var at det er nødvendig at lovgivningen brukes mer aktivt for å
sikre at estetikk og byggeskikk blir ivaretatt mer generelt og i
forbindelse med de enkelte byggeprosjekter.
2.2 Konsekvenser for
arealplanlegging
Ved endringen av § 2 er formålet
“sikre estetiske hensyn” blitt likestilt med “samordning av lokale,
regionale og statlige virksomheter og å gi grunnlag for bruk og
vern av ressurser og utbygging”. Estetiske hensyn vil være en
premiss som skal legges til grunn
ved utarbeidelse og gjennomføring av arealplaner med
bestemmelser. Det vil således foreligge en plikt for
planmyndighetene å ta hensyn til estetiske forhold ved utarbeidelse
og vedtakelse av arealplaner. Dette innebærer at man ved
fastsettelse av arealbruk og bestemmelser også skal ta hensyn til
hvilket estetisk
resultat gjennomføring av
reguleringen vil medføre.
Endringen gjelder både
fylkesplaner, konsekvensutredninger, oversiktsplaner
(kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner) og detaljplaner
(regulerings- og bebyggelsesplaner). Både offentlige og private
tiltakshavere og offentlige kontrollorganer vil ha ansvar for å
sikre at nye tiltak får en god estetisk utforming.
De estetiske vurderinger som gjøres
i den enkelte plan- og byggesak bør synligjøres i beskrivelsen
eller saksframlegget til saken. Dette kan f.eks. gjøres under et
eget avsnitt “estetisk kvalitet”. Temaer som bør vurderes i en slik
beskrivelse vil variere fra sak til sak.
2.2.1 Fylkesplan
I fylkesplanleggingen vil
regionens landskaps- og tettstedsstruktur gi viktige premisser for
nye tiltak. Fylkesplanen skal søke å identifisere de områder som
har spesiell estetisk verdi sett i en regional sammenheng.
Fylkesplanen skal så langt mulig også legge føringer for den
kommunale planleggingens håndtering av estetikk, gjennom å peke på
sammenhenger og særtrekk i fylkets byggeskikk og
landskapskvaliteter.
Regionalt viktige særtrekk som
landskapsformer knyttet til et sammenhengende fjellområde,
estetiske kvaliteter langs et vassdrag eller rundt en større fjord,
landbruksbebyggelsens regionale tuntradisjoner og kystbebyggelsens
forhold til vannfronten bør avklares slik at disse kan respekteres
og videreutvikles uten nødvendigvis å kopiere gamle former.
Strategier for hvordan dette er tenkt oppnådd bør drøftes i
fylkesplanen.
2.2.2 Konsekvensutredninger
Konsekvensutredninger vil normalt
behandle store tekniske anlegg. Disse vil ofte være godt synlige i
landskapet (f.eks. høyspentledninger) eller gi en markant
fjernvirkning (f.eks. veganlegg). Det er ikke et mål i seg selv å
gjemme slike anlegg, men dersom de får en dominerende plassering og
fjernvirkning må de utformes med omtanke. Tiltakets estetiske
rolle, konsekvens og utforming forutsettes drøftet i
konsekvensutredningen.
2.2.3 Kommunalplanlegging
Også lovhjemlene for kommunenes
arealplanlegging påvirkes av § 2. Dette drøftes i detalj
nedenfor.
2.2.4 Byggesaksbestemmelsene
Når det gjelder byggesaksdelen av
loven må hensynet til estetikk anses uttømmende regulert i pbl. §
74 nr 2. Men en utbygging vil selvfølgelig også måtte være i
samsvar med bindende planbestemmelser om estetikk som er gitt
spesielt for utbyggingsområdet. § 2 vil ellers være et relevant
tolkningsmoment ved vurderinger alle saker. Estetiske hensyn kan
være et relevant vurderingskriterium ved behandling av dispensasjon
etter pbl. § 7. Det kan telle i positiv retning i forhold til en
omsøkt dispensasjon, at man gjennom å gjøre unntak vil kunne få et
bedre estetisk resultat. Det vil følgelig også kunne telle negativt
at dispensasjonen vil resultere i en dårligere estetisk løsning.
Dette vil likevel være momenter som må vurderes i forhold til andre
fordeler og ulemper ved den omsøkte dispensasjon.
3. § 20-1 Kommuneplanlegging
3.1 Endringen i § 20-1
§ 20-1 lyder nå som følger:
“Kommunen skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte
på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale,
estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder”.
(nytt tillegg er vist i kursiv)
Kommunalkomiteen uttalte ved
sin behandling at estetikk også må tas med i den samordnende
og løpende kommuneplanlegging på linje med andre overordnede
spørsmål.
Kommunene skal derfor som et ledd i
kommuneplanleggingen fastlegge mål for utviklingen når det gjelder
estetiske spørsmål på linje med økonomi, sosiale forhold og kultur
som grunnlag for sektorenes planlegging. Estetikk har også
tidligere vært relevant for drøftingen av f.eks. kulturell
utvikling, men feltet presiseres nå som et eget innsatsområde. Det
er ikke mulig generelt å fastslå hva som utgjør en god estetisk
utvikling i en kommune; dette må fastlegges ut fra lokale forhold,
ressurser og ønsket utvikling forøvrig. Ved drøftig av de estetiske
utfordringer i kommunen kan det være nyttig å stille følgende
spørsmål:
3.2 Problemstillinger ved fastsettelse
av mål for estetisk utvikling
Hvilke
spesielle og
typiske estetiske trekk finnes i
vår kommune/tettsted?
Vurdering av overordnet
landskapsstruktur, utbyggings-mønster, bebyggelse og samspillet
mellom disse, vil ofte avdekke viktige estetiske trekk i den
enkelte kommune. Landskapsmessige særtrekk kan være en elveos,
hagemarker, markerte åser, tydelig overgang mellom flate, bebygde
og bratte, ubebygde terrengformer eller sammenhengende
grøntstruktur i et tettsted. Eldre enkeltbygg (f.eks. ei 1800-talls
sjøbu) eller viktige offentlige anlegg gir ofte stedet estetisk
variasjon og løft. Slike trekk kan ha en viktig
historiefortellende funksjon og gir ofte steder estetisk egenart.
Disse er det viktig å ta vare på og ta hensyn til ved
nybygging.
Mange ganger er det imidlertid
“hverdagslandskapet” som er det mest typiske ved et sted og som
derfor gir den sterkeste egenarten. Dette kan f.eks. være et flatt
landbrukslandskap eller enhetlige tettstedsområder med relativt
anonym arkitektur (f.eks. etterkrigstidas boligbebyggelse). Disse
typiske, men ofte ordinære trekkene bør gi klare premisser
for hvilke nye tiltak som bør gjennomføres og hvordan. Enkelte av
disse områdene har også en estetisk egenverdi som gjør at de bør
vernes.
Hvilke av stedets estetiske trekk bør vi prioritere å ivareta
framover?
Ved fastlegging av hva som skal
være viktige styrende elementer for nye tiltak er det nødvendig å
vektlegge og avveie både de spesielle og de typiske trekkene på et
sted. Noen ganger vil enkeltanlegg/-landskap med stor symbolverdi
måtte vektlegges, andre ganger vil disse ha underordnet betydning i
fht. større sammenhengende utbyggingsmønstre. Det viktige er å
velge langsiktige og robuste rammer for tiltak og endringer
framover.
Ved drøfting av framtidige mål og
strategier er det viktig å gi rom for nye uttrykksformer. Dette
gjelder både i forhold til overordnede, strukturelle arealbruksgrep
og for utformingen av det enkelte bygg og anlegg. Dersom vi ikke
tillater nåtidig arkitektur som gjenspeiler vår tids formspråk og
byggeteknikk fryser vi historien. Da oppnår vi ofte dårlige kopier
av eldre bebyggelse og hindrer en fruktbar kontrast mellom
eksisterende omgivelser og moderne arkitektur.
Utformingen av nye anlegg må
imidlertid hele tiden forholde seg bevisst til de eksisterende
omgivelser. Prinsippene for hvordan eksisterende omgivelser
og byggverk er ordnet og utformet må respekteres. Disse prinsippene
må imidlertid videreutvikles og nytolkes dersom dagens arealbruk og
byggeri skal ha egenverdi og varig kvalitet. Svaret på
avveiningen mellom respekt for fortiden og nødvendig nytekning kan
bare gis ved en grundig lokal drøfting av stedets dominerende
estetiske verdier.
Hvilke negative visuelle trekk har stedet?
Dette kan både være elementer som
forstyrrer eller bryter med kommunens/stedets positive
egenart (f.eks. en skarp, rettlinjet vegfylling i en bølgende
elvedal) eller noe som i seg selv har lav estetisk kvalitet (f.eks.
et steinbrudd eller en bensinstasjon med store blinkende skilt og
uavsluttede asfaltflater).
Hvilke tiltak må prioriteres for å oppnå ønsket utvikling
framover ?
Det er umulig å løse alle
utfordringer på en gang. Både arbeidet med å rydde opp og å sikre
god kvalitet på nye anlegg er ressurskrevende. Samtidig er det
viktig å prioritere de tiltak som gir størst effekt enten fordi
tiltaket er av overordnet karakter (f.eks. unngå bygging som bryter
silhuetten på en dominerende ås eller sikre en særlig
bevaringsverdig bebyggelse) eller fordi tiltaket vil komme mange
tilgode (f.eks. ruste opp “Storgata” eller idretts-hallen med
tilhørede utearealer).
Mulige tiltak
Det er mange måter å organisere
dette arbeidet på (ref. vegleder T-862, 1991 “Deltagelse og
innflytelse - om medvirkning i kommunal planlegging”, fra
Miljøverndepartementet om medvirkning). Det er viktig å organisere
arbeidet slik at flest mulig av innbyggere, næringsliv og
interesseorganisasjoner får delta i prosessen. Resultatet av
arbeidet kan også ha forskjellig form; det kan enten legges fram
for politisk behandling som
-prinsippsak/arealplanmelding for
politisk drøfting,
-formell, tematisk kommunedelplan
m/handlingsprogram -arealdel
med bestemmelser og evt. tilhørende ikke juridisk bindende
retningslinjer,
-retningslinjer til §74 nr 2. som
kan behandles uavhengig eller samtidig med arealdelen,
I mange tilfeller vil utarbeiding
av en stedsanalyse være et nyttig grunnlag for drøfting av det
enkelte steds verdier og framtidsmuligheter. Det vises her til
veileder T-986 og eksempelhefter T-987, T-988, T-989 og T-990
fra Miljøverndepartementet som beskriver forskjellige metoder
for stedsanalyser. Veilederen T-1136 “Fortetting med kvalitet”
drøfter samspillet mellom bebyggelses- og grøntstruktur i
fortettingsplanlegging.
4. Andre konsekvenser av endringene
4.1 § 20-4 og 26 styrket
Det er ikke foretatt noen endring
av bestemmelsene som direkte berører kommuneplanens
arealdel/kommune-delplaner, regulerings- eller bebyggelsesplaner.
Men endringen av § 2 gir også virkning for disse plantypene. Dette
medfører i hovedsak en utvidet mulighet til å knytte bestemmelser
om estetikk til arealplanene.
4.2 Kommuneplanens
arealdel/kommunedelplan
Kommuneplanens arealdel bør ut fra
en estetisk vurdering avklare bl.a.:
1) Lokalisering av nye byggeområder
i forhold til overordnet landskapstruktur (f.eks. topografi, elver,
vegetasjon).
2) Ønsket overordnet
utbyggingsmønster innenfor bygge-områdene (sammenstilling av
forskjellige virksomheter/ bygningstyper som f.eks. nærings-,
kultur- og boligbebyggelse).
For områder i arealdelen av
kommuneplanen eller kommunedelplaner utlagt til byggeformål eller
landbruks-, natur- og friluftsområder som åpner for spredt
utbygging, kan det i henhold til dagens bestemmelser i plan- og
bygningsloven allerede lages formingsbestemmelser knyttet til
byggehøyde, grad av utnytting eller andre former for styring av
bygningers og anleggs størrelse, form mv. (jfr. § 20-4 nr 6 b).
Etter endringen av § 2 vil
bestemmelser om lokalisering og omfang av spredt bebyggelse basert
på kriterier om estetikk klart ligge innenfor lovens ramme.
Bestemmelsene kan f.eks. stille krav til at ny bebyggelse skal
lokaliseres slik at den viderefører eksisterende utbyggingsmønster,
dvs. tomtestruktur, avstand fra veg e.l., eller at den skal
lokaliseres slik at viktige verneverdige anlegg, silhuetter eller
landskapstrekk kan bevares. Det kan også lages bestemmelser som
fastsetter material- og fargebruk dersom dette er viktig for
at ny bebyggelse skal kunne ta hensyn til eksisterende
bebyggelse eller naturelementer.
4.3 Regulerings- og
bebyggelsesplaner
Tilsvarende muligheter for
formingsbestemmelser vil også gjelde regulerings- og
bebyggelsesplaner dersom dette er nødvendig for å “fremme eller
sikre formålet med reguleringen” (jfr.§ 26). I tillegg til de
forhold som allerede kan fastlegges, vil følgende forhold kunne
behandles i bestemmelsene:
-Utformingskrav for alle
reguleringsformål både for midlertidige og permanente tiltak etter
loven. Dette betyr bl.a. at det innenfor lovens rammer kan lages
estetikkbestemmelser om f.eks. utforming av veganlegg og
landbruksbebyggelse.
-Krav til materialbruk og
fargesetting (ikke produkt-type) for tiltak etter loven innen alle
arealbruksformål (f.eks. utforming og fargeskala for
landbruksbebyggelse i landbruksarealer, bryggeanlegg i
friluftsområder og forstøtningsmurer i trafikkområder).
-Estetisk effekt utenfor
planområdet av planlagte tiltak. Det er allerede i dag anledning
til å lage bestemmelser om fjernvirkning av tiltak selv om
virkningen ligger utenfor planområdet. Endringen av § 2
vil innebære at også andre estetiske forhold utenfor planområdet
(som følger av et planlagt tiltak) vil kunne styres gjennom
reguleringsbestemmelser. Som eksempel kan nevnes brudd på
siktlinjer til et landemerke, høydebegrensninger i forhold til
bebyggelse utenfor planområdet, krav til samtidig opparbeiding av
skjermingstiltak og utearealer, f.eks. rundt et steinbrudd, av
hensyn til omgivelsene selv om disse ligger utenfor
planområdet.
4.4 Ikke juridisk bindende
retningslinjer til arealdel/ kommunedelplan for dokumentasjon av
byggesaker
Det er i dag etter
planbestemmelsene i loven begrenset anledning til å stille andre
dokumentasjons- og saksbehandlingskrav utover krav om regulerings-
og bebyggelsesplan. Gjennom bestemmelser til arealdelen kan
kommunen styre hvor i kommunen og hvilke typer tiltak det skal
utarbeides detaljplan for.
En rask og forutsigbar
enkeltsaksbehandling forutsetter at materialet som sendes inn ved
søknad om enkelttiltak gir et godt bilde av tiltaket for å kunne
vurdere den estetiske virkning det vil gi. For å oppnå dette kan
det være nyttig for kommunen å utarbeide klare kriterier for
hvilken dokumentasjon som trengs for forskjellige sakstyper og
hvordan formelle høringsparter skal medvirke i saksbehandlingen.
Selv om slike kriterier ikke er bindende, vil retningslinjer for
dokumentasjon og saksbehandling ofte være et nyttig verktøy i
kommunens og tiltakshavers daglige arbeide med å følge opp
arealplaner.
Det er imidlertid viktig at
kommunene fører en nøktern og konsekvent praksis på dette området
innenfor lovens rammer. Forøvrig vises til §§ 14 og 21 i forskrift
om saksbehandling og kontroll hvor det bl.a stilles krav til
dokumentasjon av arkitektoniske kvaliteter ved
byggeprosjekter i seg selv og i forhold til omgivelsene når de
byggemeldes.
5. Innsigelse
5.1 Innsigelseskompetanse
Innsigelseskompetansen er etter pbl
§ 20-5 og § 27-2 nr 2 lagt til nabokommune, fylkeskommunen og
statlig fagmyndighet hvis saksområde blir berørt av vedkommende
plan. Både fylkeskommunen ut fra planfaglige vurderinger og
kulturmiljøverdier, fylkesmannen ut fra natur- og landskapsverdier
og nabokommune som blir direkte berørt av en planlagt utbygging,
antas å kunne fremme innsigelse på grunnlag av at formell arealplan
etter loven ikke holder mål estetisk.
Innsigelseskompetansen forutsettes
ivaretatt av fylkeskommunen og fylkesmannen som fra før er inne som
veilednings- og høringsinstans i alle kommunale plansaker.
Fylkeskommunen har ansvar for å
påse at arealplaner oppfyller lovens krav til estetisk kvalitet,
både gjennom faglige løsninger, dokumentasjon og planprosess.
5.2 Innsigelsesgrunnlag
Innsigelser på estetisk grunnlag må
knytte seg til innholdet i kommuneplanens arealdel og
regulerings-/bebyggelsesplaner. Innsigelsmyndighetene kan ikke
fremme innsigelse mot at kommunene unnlater å utarbeide mål
for den estetiske utviklingen i kommuneplanen.
Innsigelse til en arealplan
(arealdel/geografisk avgrenset kommunedelplan, regulerings- eller
bebyggelsesplan) med estetikk som begrunnelse skal, som ved annen
innsigelsespraksis, knytte seg til hensyn av regional eller
nasjonal verdi. Innsigelse til en plan innebærer at planen ikke kan
vedtas med endelig virkning av kommunestyret. Hvis fylkesmannens
megling ikke fører fram, må planen sendes Miljøverndepartementet
til godkjenning/ stadfesting. Om behandlingen av innsigelsessaker
se rundskriv T-5/95 fra Miljøverndepartementet.
Det er ikke mulig å gi en
uttømmende liste over temaer eller vurderingskriterier for
framtidig innsigelsespraksis da dette i stor grad vil være grunnlag
for skjønn og lokale forhold. Følgende kriterier kan imidlertid
være aktuelle:
-Nasjonalt/regionalt viktige
naturelementer og landskap berøres. Dette kan dekke både
overordnede visuelle landskapstrekk som f.eks. storskala
landskapsrom som et dalføre eller fjordarm, eller spesielt
verdifulle adskilte elementer som viktige trær, utsiktspunkter,
silhuetter e.l. Begrunnelsen må forankres til estetiske hensyn
knyttet til landskapet, men regional symbolverdi vil også kunne
påvirke vurderingen.
-Eksisterende estetisk verdifulle
omgivelser berøres.
Dette innsigelsesgrunnlaget vil
være tilstede når særskilt verdifulle omgivelser forstyrres eller
brytes opp. Spesielt aktuelle er tiltak som direkte eller indirekte
berører f.eks. bevaringsverdig bebyggelse, historiske hager eller
bygdeborger som er regulert til spesialområde/bevaring og/eller
særskilt arkitektonisk verdifulle bygningsmiljøer.
-Planlagt tiltak som har stor
estetisk miljøkonsekvens. Dette kan innebære at tiltaket i seg selv
er stort (berører et stort areal) eller er godt synlig (f.eks. stor
fjernvirkning) og gir en betydelig negativ estetisk konsekvens
(f.eks. lav estetisk kvalitet på anleggets volumoppbygging både i
seg selv og i forhold til omgivelsene).
-Bygninger og anlegg av spesiell
betydning for felleskapet. Offentlige eller private bygninger og
anlegg som oppleves og brukes av mange er ofte signalbygg og
samlingspunkter i kommunene og tettstedene. Det er viktig at disse
både funksjonelt og estetisk får en god lokalisering og utforming.
Dette kan være parker, rådhus, idrettshaller, skyss-stasjoner,
større skoleanlegg eller kjøpesentra, godt synlige bensinstasjoner,
hotell- og overnattingsanlegg og fritidsparker. Dersom slike anlegg
vil utgjøre et dominerende estetisk trekk i den enkelte
kommune/tettsted vil det være grunnlag for å vurdere å fremme
innsigelse på estetisk grunnlag dersom tiltak er uheldig
plassert og utformet.
6. §74 nr 2 “skjønnhetsparagrafen”
6.1 Innledning
Bestemmelsen ble endret ved at et
nytt punktum ble tilføyd i første ledd, samt at det ble tilføyd et
nytt annet ledd. Endringen i første ledd medfører et strengere
vurderingstema i forhold til det som tidligere har vært
forvaltningspraksis etter bestemmelsen. Nytt annet ledd innfører en
adgang for kommunen til å gi bindende retningslinjer for utforming
av tiltak.
6.2 Endringen i første ledd
§ 74 nr 2 1. ledd har følgende
ordlyd etter endringen:
“Kommunen skal se til at ethvert arbeid som omfattes av
loven, blir planlagt og utført slik at det etter
kommunens skjønn tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn
både i seg selv og i forhold til omgivelsene.
Tiltak etter denne lov skal ha en god estetisk utforming i
samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte og
bygde omgivelser. Skjemmende farger er ikke tillatt og kan
kreves endret”. (ny tekst er vist i kursiv).
Komitéens merknader: samspill estetikk/funksjon og forhold
til omgivelsene viktig
Kommunalkomitéen presiserte på side
6 i innstillingen at den:
“.. mener at det ikke vil være ønskelig å lovfeste en
definisjon av et estetisk kvalitetsbegrep. Men komitéen vil peke på
at det likevel er visse faktorer som i seg selv er så viktige for
en god estetisk utforming, at disse bør framheves i lovsammenheng.
Komitéen vil her trekke fram viktigheten av samsvar mellom den
estetiske utforming av bygninger/tiltak og den funksjon som det
aktuelle tiltak er tiltenkt. Videre mener komitéen at et byggverks
utforming må harmonere med omgivelsene. Dette gjelder både
naturgitte omgivelser som f.eks. eksisterende terreng, vegetasjon
og tomtestruktur, og bygde omgivelser der faktorer som volum, form,
materiale og ikke minst farger hører med i vurderingen. Komitéen
ønsker ikke med dette å legge opp til en “autorisasjon” av en eller
flere stilretninger, men viser til at de elementer som her er
framhevet må kunne sies å danne et viktig grunnlag for en bedre
estetisk kvalitetssikring.”
6.2.1 Regelens virkeområde
I 1. punktum har man endret
henvisningen til § 93 til “ethvert arbeid som omfattes av
loven”. Etter endringen gjelder § 74 nr 2 for alle tiltak etter
loven. Tiltak i lovens forstand er en fellesbetegnelse på arbeid og
andre handlinger som omfattes av søknadsplikten i § 93 eller
meldeplikten i §§ 81, 86 a og 86 b. Det omfatter både bygging,
riving, bruksendring og anleggsarbeid, samt midlertidige og
transportable konstruksjoner og anlegg etter § 85. Det vil være en
nedre grense for hva som anses for et tiltak, og dermed ikke
omfattes av søknads- eller meldeplikten, jfr. forskrift om
saksbehandling og kontroll av arbeider etter plan- og
bygningsloven.
Endringen i § 74 nr 2 er mer en
presisering enn en endring av gjeldende rett. Bestemmelsen har vært
ansett for å være anvendelig på andre tiltak enn de som følger av
ordlyden.
Unntak etter forskrift om saksbehandling og
kontroll
Kommunal- og arbeidsdepartementets
forskrift om saksbehandling og kontroll av byggesaker, datert
22.01.97 er en del tiltak unntatt fra bl.a. reglene i
kapittel XIII, som omfatter § 74 nr 2. Disse er omtalt i
forskriftens § 7.
Offentlige veganlegg er i
utgangspunktet unntatt byggesaksbestemmelsene, men § 74 nr 2 er
positivt gitt anvendelse i forskriften. Dette innebærer at
veganlegg også vil bli omfattet av en eventuelle retningslinjer til
bestemmelsen. Det forutsettes videre at anlegget er i samsvar med
gjeldende plan.
Vannkraftanlegg som er
konsesjonsbehandlet etter industrikonsesjonsloven,
vassdragsreguleringsloven og/eller vassdragsloven, samt elektriske
anlegg, kraftledninger og fjernvarmeanlegg som er
konsesjonsbehandlet etter energiloven, omfattes ikke av § 74 nr. 2.
I tillegg vil landbruksveier som er godkjent etter jord- og
skogvernloven, jordloven eller bestemmelser gitt i medhold av
disse være unntatt fra bestemmelsen.
Flytende oppdrettsanlegg i sjø er
helt unntatt fra byggesaksbestemmelsene. Forutsetningen er at det
foreligger konsesjon etter lov om oppdrett av fisk, skalldyr
m.v.
Etter forskriften §§ 5 og 6 er en
del andre tiltak unntatt fra søknad og melding etter loven. Lovens
bestemmelser gjelder likevel fullt ut for disse tiltakene.
6.2.2 Det materielle kravet
Etter 1. punktum skal et tiltak
“tilfredsstille rimelige skjønnhetshensyn”. I praksis er dette
tolket slik at bygningsmyndighetene etter denne bestemmelsen bare
har hjemmel til å avslå et tiltak hvor det er åpenbart at kravet
til rimelige skjønnhetshensyn ikke er tilfredsstilt. Betingelsen
for at første punktum kan hjemle avslag er således at arbeidet gir
et kvalifisert negativt visuelt uttrykk.
Ved endringen ble det tilføyet et
nytt 2. punktum i bestemmelsen. I denne er det stilt krav om at
tiltakene skal ha “en god estetisk utforming i samsvar med
tiltakets funksjon, med respekt for naturgitte og bygde
omgivelser”. Dette er etter ordlyden et strengere krav enn det som
kommer fram i første punktum. I motsetning til første punktum vil
avslagshjemmelen være utvidet til å ramme tiltak som ikke gir et
positivt visuelt uttrykk. Vurderingen her blir snudd til om
tiltaket er godt nok til å tillates, i motsetning til om det er så
visuelt dårlig at det må avslås. Kravet er således etter ordlyden
skjerpet.
Komitéen framhevet “viktigheten av
samsvar” mellom funksjon og form og uttalte at et byggverks form må
harmonere med omgivelsene. Ut fra dette må det antas at komitéen
har ment å skjerpe vurderingsnormen etter § 74 nr 2.
1. og 2. punktum sett i sammenheng
tilsier at kommunen skal vurdere om et tiltak tilfredsstiller
rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv, dvs. inneholder en viss
estetisk kvalitet, og i forhold til omgivelsene. For at dette
kravet skal bli oppfylt må det være sammenheng mellom tiltakets
funksjon og utforming og det må harmonere med bygde og naturgitte
omgivelser. Bestemmelsen angir således lovbestemte momenter som må
være oppfylt for at man skal kunne få tillatelse/godkjenning for et
tiltak.
Komitéen har selv gitt uttrykk for
at det ikke skal foreligge en statlig estetikknorm. Den enkelte
kommune skal selv finne fram til hvordan hensynene skal ivaretas i
forhold til dens fysiske egenart. Kommunen kan imidlertid ikke
legge seg på et nivå hvor tiltak rutinemessig blir godkjent selv om
de ikke tilfredsstiller de vurderingskriterier som er lagt til
grunn i bestemmelsens 2. punktum.
6.2.3 Nærmere om “god estetisk
utforming”
I kravet til “god estetisk
utforming” ligger det at tiltaket skal ha en viss grad av estetisk
kvalitet. Kravet til dokumentasjon av estetisk kvalitet vil kunne
variere med tiltakets funksjon og plassering. Det må kunne stilles
krav om en grundigere dokumentasjon for bygg og anlegg som
dominerer et område, enn til mer alminnelig bebyggelse. Eksempler
på slike dominerende tiltak er rådhus, idrettshaller, kjøpesenter
m.v.
En bygning som oppføres i et ellers
lite bebygget område, vil kunne møte strenge krav dersom den i seg
selv vil være godt synlig. Det samme vil gjelde andre tiltak etter
loven, som bruer og kaier m.v.
Staten har nylig utgitt en veileder
om hvordan statlige byggherrer bedre kan sikre estetisk kvalitet i
sine prosjekter (“Estetikk i statlige bygg og anlegg”,1996).
Prinsippene i veilederen kan også med fordel benyttes av både
kommunale og private byggherrer.
6.2.4 Nærmere om “samsvar med tiltakets
funksjon”
“Samsvar med byggets funksjon” bør
ikke tas bokstavelig. Kravet betyr ikke at bygget skal se ut som om
det huser den virksomhet som til enhver tid drives i den, men
gjenspeile det generelle formål med bygget. Tanken bak kravet er at
tiltaket formmessig uttrykker hvilket formål bygget skal oppfylle.
Er en bygning ment å tjene som et forretningsbygg bør dette
uttrykkes. Likeledes bør som hovedregel bygninger som i seg selv er
monumentalbygg, som rådhus, kirker m.v. gi uttrykk for det. I dette
ligger også at man i mange sammenhenger bør benytte dagens
materialer og stil framfor å kopiere gamle bygninger der dette ikke
er naturlig. Det er ikke i seg selv en garanti for god estetisk
utforming at man bygger i gammel stil.
6.2.5 Nærmere om “respekt for naturgitte
og bygde omgivelser”
Formålet bak formuleringen er å
presisere at man ved utbygging skal ta hensyn til de eksisterende
omgivelsene. Dette gjelder både naturmiljøet og bebyggelsen. Med
“naturgitte omgivelser” menes den estetiske verdien knyttet til
både geologi, vegetasjon, topografi, bekker/vann med tilhørende
vegetasjon, dyreliv og kulturhistoriske spor. De bebygde omgivelser
er foruten bygninger også andre eksisterende tekniske anlegg,
f.eks. veger, bruer, havnefronter, forstøtningsmurer som vil være i
visuelt samspill med det omsøkte tiltak (jfr. avsnitt 1.1). Respekt
for de bygde omgivelser er likevel ikke ment som en binding til å
fortsette utbygging i samme stil der den eksisterende bebyggelse
ikke oppfyller kravene i § 74 nr 2.
At det skal vises respekt for
eksisterende bebyggelse betyr ikke at man er bundet til å kopiere
den eksisterende bebyggelse. Alle bygninger behøver ikke være like
eller ha samme arkitektoniske uttrykk. En avvikende utforming av
enkelte bygg kan i seg selv gi variasjon og en god
helhetsvirkning.
6.3 Endringen i andre ledd -
retningslinjer
Komitéen innførte et nytt siste
ledd. Etter denne kan kommunen utarbeide retningslinjer for
estetisk utforming av tiltak etter loven.
6.3.1 Hva er retningslinjer?
Med retningslinjer må det her menes
generelle normer for utforming av fysiske tiltak i hele eller deler
av kommunen. Disse kan omhandle forholdet til eksisterende
naturgitte omgivelser og bebyggelsens volum, høyde, farger m.v.
Eksempler på hva retningslinjer kan inneholde
Retningslinjene bør ta utgangspunkt
i kommunens historiske, kulturelle og geografiske egenart.
Lokalisering av utbyggingsområder i forhold til overordnet
landskapsstruktur og fastlegging av utbyggingsmønster i det enkelte
byggeområde bør fastsettes gjennom kommuneplanens
arealdel/kommunedelplaner (jfr. avsnitt foran om arealdelen). Det
vil samtidig være viktig å sikre en klar/lesbar grense mellom
byggeområder og naturområder som gir både bebyggelsen og naturen en
estetisk god avgrensning.
Retningslinjene til § 74 nr 2 kan
forøvrig dekke følgende forhold:
1) Lokal tomte- og
bebyggelsesstruktur (tomtenes arrondering og bygningenes plassering
på disse i forhold til tilgrensende landskap, terreng og
nabobebyggelse som oppleves i sammenheng),
2) Utforming av enkelttomter
generelt (plassering av bebyggelse i forhold til terreng,
eksisterende vegetasjon og romdannelser),
3)
Anleggenes/bygningenes generelle utforming (f.eks. volum,
byggehøyde, form, materialbruk og farger på tak og fasader,
horisontal eller vertikal karakter o.l.).
Retningslinjer knyttet til punktene
2) og 3) ovenfor må ha en såpass generell karakter at de gjelder
for grupper av bebyggelse/anlegg eller avgrensbare områder, altså
ikke for kun en enkelt tomt/tiltak.
Retningslinjene kan deles opp for
soner i kommunen ut fra de forskjellige forhold som kan gjøre seg
gjeldende. Retningslinjene kan både tematisk og i strenghetsgrad
differensieres slik at de behandler særlige forhold i området det
skal tas hensyn til. Det må antas at det kan gis forbud mot
bestemte farger dersom dette er begrunnet i særlige forhold på
stedet.
6.3.2 Rettslig status
I komitéinnstillingen uttales det
at man finner “å ville gi en eksplisitt hjemmel for kommunene til å
utarbeide retningslinjer for estetisk utforming av tiltak etter
loven”. Uttrykksmåten tyder på at det er en forutsetning fra
Stortingets side at disse kan gjøres bindende overfor
byggherrer/tiltakshavere. Selv om formuleringen omhandler
“utarbeiding” av retningslinjer må det forutsettes at man har ment
at bestemmelsen også skulle omfatte anvendelsen av disse overfor de
enkelte tiltak.
Ved valget av begrepet
“retningslinjer” framfor “vedtekter” eller “bindende
planbestemmelser” må komitéen ha ment å begrense
hjemmelen til å gi grunnlag for vedtak om generelle
kriterier/momenter for vurderinger, med særlig hensyn til
vedkommende kommunes, eller et bestemt områdes særpreg.
Retningslinjene bør begrenses til å omhandle forhold som har en
sammenheng med estetiske hensyn.
6.3.3 Begrensninger
Hjemmelen omhandler bare “estetisk
utforming”. Retningslinjer om bygningers plassering kan behandle
estetiske forhold, dvs. det romlige og utformingsmessige samspillet
mellom bygninger (f.eks. fasader i flukt, gruppering av bebyggelse,
avstand til grøntområder o.l.), men det kan ikke utledes noen
adgang til å gi retningslinjer om plassering for å sikre f.eks.
store nok utearealer, gode solforhold til nabobebyggelse eller
brannsikker avstand mellom bebyggelsen. Dette reguleres av pbl. §
70. Likeledes gjelder det bare “tiltaket” i seg selv. Det kan ikke
sees som en adgang til å gi retningslinjer om beplantning, tomte-
arrondering m.v. med mindre dette er estetisk begrunnet.
6.3.4 Vedtakelsesmyndighet
Myndigheten til å vedta
retningslinjer er gitt til kommunen, og skal ligge hos
kommunestyret. I pbl. § 8 er det angitt hvilke av
kommunestyrets oppgaver som ikke kan delegeres til administrativt
eller til andre politiske utvalg. § 74 nr 2 er ikke blant dem. Det
kan likevel være grunn til å tolke § 4 om vedtekter analogisk i
forhold til utarbeidelsen av generelle retningslinjer, og legge
vedtak om retningslinjer til kommunestyret. Grunnen til dette er at
man ellers vil oppleve at et underorgan kan binde kommunestyrets
beslutninger ved å lage retningslinjer som fraviker krav i
arealplaner vedtatt i kommunestyret. I tillegg vil utferdigelse av
retningslinjer ha samme preg av lovgivningsvirksomhet for kommunen
som vedtakelse av vedtekter og arealplanbestemmelser.
6.3.5 Saksbehandling ved vedtakelse av
retningslinjer
Det vil ofte være hensiktsmessig å
behandle retningslinjer til § 74 nr 2 samtidig med kommuneplanens
arealdel. På denne måten vil det være lettere å se sammenhengen
mellom de to verktøyene og derved også å samordne innholdet. Det må
imidlertid fattes to separate vedtak for arealdelen og § 74 nr
2-retningslinjer.
Dersom retningslinjene skal kunne
brukes som grunnlag for avslag må de anses som bestemmende for
rettigheter og plikter for et ubestemt antall personer, og følge de
saksbehandlingsregler som gjelder for forskrifter. Utarbeidelsen av
disse må således følge reglene i kapittel VII i forvaltningsloven
(fvl) jf lovens § 2 a) og c), jf § 3, 1.ledd. Særlig viktig å
merke seg er kravene i §§ 37 (utredningsplikt, forhåndsvarsling og
uttalelser fra interesserte) og 38 (formkrav og kunngjøring).
Dersom retningslinjene til § 74 nr
2 behandles parallelt og etter saksbehandlingskravene for
kommuneplanens arealdel vil også kravene til saksbehandling etter
forvaltningsloven i utgangspunktet være tilfredsstilt.
6.3.6 Forholdet mellom planer og
retningslinjer etter § 74 nr 2
Vedtekter kan vedtas med hjemmel i
visse bestemmelser i plan- og bygningsloven. Arealplaner kan
innenfor lovens rammer utdype eller tilpasse vedtekter til konkrete
fysiske situasjoner i den enkelte kommune. Retningslinjer til
§ 74 nr 2 vil være retningsgivende for pågående planarbeide
og bindende for byggesaksarbeidet. I tilfeller hvor det foreligger
vedtatte arealplaner som er i strid med retningslinjene, vil disse
juridisk gå foran retningslinjene til § 74 nr 2. Retningslinjene
vil da kun gi et grunnlag for å vurdere om gjeldende plan bør
endres eller ikke.
7. Virkemidler
7.1 Generelle virkemidler
Ved at estetikk er inntatt som et
av de formål som skal følges opp ved anvendelse av loven, har
kommunen rett og plikt til å trekke inn slike forhold ved
vurderinger av utforming av bindende arealplaner med tilhørende
bestemmelser. Videre vil det som nevnt ovenfor kunne vedtas
retningslinjer for estetisk utforming. Forøvrig kan virkemidler som
lokale stedsanalyser, byvandringer, avisdebatter og
opplæringsprogram for administrasjonen og politiske utvalg bidra
til å klargjøre hvilke forhold som er viktige i den lokale
byggeskikken og hvordan disse kvalitetene skal videreføres og
fornyes.
7.2 Faglig bistand
Kommunalkomitéen har i sine
merknader til lovendringen påpekt betydningen av å bruke
arkitektfaglig kompetanse for å sikre estetisk kvalitet i
omgivelsesproduksjonen.
Kommunene bør vurdere om det er
behov for eller hensiktsmessig å trekke inn slik kompetanse
ved behandling av slike spørsmål. Dette kan være aktuelt ved
utarbeidelse av retningslinjer, planer og behandling av
enkeltsaker.
8. Saksbehandling i enkeltsaker
8.1 Vurderingen
Vurdering av hva som er god og
dårlig estetisk utforming vil være skjønnspreget. Temaet i seg selv
er vanskelig. Det er derfor av stor betydning at de kommunale
bygningsmyndigheter og politikere har et gjennomtenkt og faglig
begrunnet forhold til hvilken estetisk utvikling, dvs. endring, som
er ønskelig i kommunen. Dette bør komme til uttrykk skriftlig
(jfr. drøfting ovenfor om fremgangsmåter). Ved å ha klarlagt på
forhånd hvilke momenter man vil legge vekt på, vil det foreligge en
referanse ved behandling av det enkelte tiltak. I tillegg vil
utbyggerne kunne forholde seg til slike dokumenter ved utforming av
sine prosjekter.
8.2 Konsekvent holdning
I utgangspunktet skal estetisk
kvalitet være et vurderings-kriterium i alle enkeltsaker etter
plan- og bygningsloven. Enkeltsaker må vurderes på et selvstendig
grunnlag, men samtidig er det viktig at kommunene framover utøver
en konsekvent praksis når hovedrammene for estetisk utvikling er
klarlagt. Dermed vil man unngå at det i enkelte saker kan oppstå en
følelse av vilkårlig saksbehandling hos søker som eventuelt blir
nektet byggetillatelse.
8.3 Forhåndskonferanse og dokumentasjon
av prosjekter
Eventuelle estetiske mangler ved
utformingen av et tiltak/ plan vil være et egnet tema ved en
forhåndskonferanse. Klargjøring av hva som bør endres og hvorfor
vil lettere kunne gjøres i en muntlig dialog enn ved en eventuell
brevveksling.
Ved forhåndskonferanse er det også
nyttig å avklare hvilken saksbehandling og dokumentasjon det
aktuelle prosjekt bør omfatte. I forskrift om saksbehandling og
kontroll av 22.01.97 § 14 pkt. 6 for søknadspliktige tiltak og § 21
for tiltak som er meldepliktige etter §§ 81 og 86 a er det stilt
dokumentasjonskrav i forhold til utforming. Etter begge
bestemmelser skal melding/søknad inneholde beskrivelser av
arkitektonisk utforming og forholdet til den lokale byggeskikk. I
tillegg skal søknad/melding inneholde perspektivtegninger som viser
tilpasning til nabobebyggelse og omkringliggende terreng.
8.4 Begrunnelse ved
enkeltsaksbehandling
Dersom det omsøkte tiltak er av en
slik art at det er grunn til å avslå det, må vedtaket begrunnes. En
avgjørelse av en søknad eller melding etter plan- og bygningsloven
er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens § 2 a jfr. c. Slike
vedtak skal begrunnes etter loven §§ 24 og 25. Etter § 25, 3. ledd
bør det i begrunnelsen framgå hvilke hovedhensyn som har vært
avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn. Dette er
særlig viktig der vedtaket går ut på å nekte noe overfor den
private part.
Ved anvendelsen av pbl. § 74 nr 2
bør det gis en fyldig begrunnelse for vedtaket. Dette er primært av
hensyn til de private parter i saken. Dette vil også være til hjelp
for kommunen i senere saker, ved at de kan sammenholde nye saker
med tidligere vedtak for å se hvordan man har vurdert tidligere.
Derved vil man over tid få etablert en fastere praksis i slike
saker. I tillegg vil det for sakens parter kunne være lettere å
forstå og akseptere et vedtak som gir en klar framstilling av
premissene for resultatet og bygger på en klar og entydig praksis.
Ved en eventuell klage vil det dessuten være lettere for
klageorganet å prøve vedtaket dersom skjønnsvurderingen er godt
gjort rede for i begrunnelsen.
En lovlig begrunnelse skal
inneholde hvilke fakta man legger til grunn, og hvilke momenter man
har tillagt vekt ved vurderingen av disse. Det bør foreligge en
beskrivelse av tiltaket, og av hvilke elementer som medfører at den
ikke oppfyller kravene i pbl. § 74 nr 2. Dersom den ikke er
tilpasset omgivelsene må også omgivelsenene beskrives.
Dersom man skal avslå søknaden,
skal de faktiske og de rettslige forhold omtales i begrunnelsen. I
tillegg bør man ta med selve vurderingen, f.eks. at man finner at
foreslått materialvalg, volum og takform for tiltaket vil
skille seg negativt ut i forhold til den omkringliggende bebyggelse
og at man derfor avslår tiltaket i sin nåværende form.
Har kommunen særskilte
planbestemmelser eller retningslinjer til § 74 nr 2 om dette temaet
vil det kunne gi et godt vurderingsgrunnlag og styrket hjemmel for
avslag.
8.5 Eksempel på begrunnelse
Et eksempel på en begrunnelse av et
avslag kan være: “Det omsøkte tiltak er en 2 ^2 etasjes enebolig,
med teglfasade og valmet tak. Det omkringliggende strøket er preget
av lav en- etasjes trebebyggelse, med saltak. I retningslinjer til
§ 74 nr 2 har kommunen vedtatt at ny bebyggelse i dette strøket
skal ha samme høyde og takform som eksisterende bebyggelse.”
8.6 Fylkesmannens klagebehandling
Behandling av klager på
regulerings- og bebyggelsesplaner følger lovens regler for slike
saker, jfr. fvl. § 34. Ved behandling av klager som er begrunnet i
estetiske forhold, kan det ofte være nyttig for fylkesmannen å ta i
bruk formingsfaglig kompetanse for å vurdere de estetiske forhold.
Ved å innhente en formingsfaglig vurdering av de estetiske forhold
som klagen berører, vil fylkesmannen kunne få et bredere og bedre
grunnlag for avgjøre klagesaken.
Enkelte fylkesmannsembeter har slik
kompetanse i dag. I andre fylker vil det kanskje være
hensiktsmessig å søke konsulentbistand. I de fylker hvor
fylkeskommunen har slik kompetanse, kan det være en løsning at
fylkesmannen inngår avtale med fylkeskommunen om bruk av denne.
9. Utfyllende veiledning
Miljøverndepartementet og Kommunal-
og arbeids-departementet har i samarbeide med Kulturdepartementet
utarbeidet en egen veileder om estetikk i plan- og byggesaker.
Veilederen behandler bl.a. typiske problemer og virkemidler i plan-
og byggesaksbehandlingen.
Kommunal- og arbeidsdepartementet
Bolig- og bygningsavdelingen
