Rundskriv H-12/97

Ikraftsetting av endringer i plan- og bygningsloven

Nr.
H-12/97

Vår ref.
97/3591 B

Dato
24.06.1997

Ikraftsetting av endringer i plan- og bygningsloven

Forord

Flere års arbeid med regelverksutvikling og forberedelse til implementering er nå avsluttet. Lovendringene i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter trer i kraft 1. juli -97.

Hvert år brukes flere milliarder kroner til utbedring av byggskader. Å sikre kvaliteten på byggverk er derfor hovedmålsettingen med regelendringene.

En del av endringene har vært prøvet ut ved forsøk. Vi føler oss derfor trygge på at endringene nå får oss inn på et riktig spor. Samtidig er vi klar over at justeringer og tilpasninger vil måtte skje når regelverket har vært praktisert en stund. Det er knyttet store forventninger til resultatene.

Endringene krever omstilling både hos myndighetene og bransjen. Vi vet at mange er godt i gang med dette, mens andre fortsatt har mye ugjort.

Vi ønsker alle lykke til med bruken av regelverket!


Kommunal- og arbeidsdepartementet
Bolig- og bygningsavdelingen

Innhold
1. INNLEDNING
Forholdet til tidligere rundskriv
Hovedpunkter i lovendringene

2. ENDRING I KOMMUNENS OPPGAVER - BL. A. OVERGANG TIL TILSYNSFUNKSJON OG ANDRE UTFORDRINGER

3. NÆRMERE OM DE NYE ANSVARSREGLENE
Hovedpunkter i de nye reglene
De enkelte ansvarlige i byggesaken og deres oppgaver

4. GODKJENNING AV FORETAK FOR ANSVARSRETT
Informasjonsmateriell og veiledning om godkjenning
Kommunens godkjenning av ansvarlig foretak
Dispensasjon fra kvalifikasjonskravene
Opphør av godkjenning

5. SANKSJONER

6. GEBYR

7. JUSTERINGER AV REFUSJONSREGLER

8. BESTÅENDE BYGGVERK
Søknads- eller meldeplikt for bestående byggverk
Endring mv av bestående byggverk eller bruk - pbl § 87
Bruksendring, vesentlig utvidelse eller vesentlig endring av tidligere drift

9. ANDRE ENDRINGER
Endringer i bestemmelser i pbl kap I
Endringer i planbestemmelsene
Nye regler for basseng, brønn og dam - pbl § 83 og TEK

10. OVERGANGSREGLER
Liste over overgangsbestemmelser fra 1. juli 1997

Vedlegg: Lovtekst plan- og bygningsloven

Ikraftsetting av endringer i plan- og bygningsloven

1. Innledning

Følgende lover om endringer i plan- og bygningsloven trer i kraft 1.juli 1997:

· lov av 5. mai 1995 nr 20 (“hovedendringen”)

· lov av 28. juni 1996 nr 55 (pbl §§ 89 og 98 a),

· lov av 12. april 1996 nr 22 (pbl § 111 og endring av overskriften på sanksjonsreglene) og

· lov av 13. juni 1997 nr 51 ( pbl § 37).

Samtidig trer følgende forskrifter til plan- og bygningsloven i kraft:

· teknisk forskrift av 22. januar 1997 nr 33 (TEK),

· forskrift om saksbehandling og kontroll av 22. januar 1997 nr 34 (SAK) og

· forskrift om godkjenning for ansvarsrett av 22. januar 1997 nr 35 (GOF).

Det er gitt ut veiledninger til disse forskriftene. En del av lovendringene er omtalt i forskrifter med veiledning. Dette rundskrivet omtaler derfor i hovedsak temaer som ikke tidligere er utdypet.

Forskrift om organisering av den sentrale godkjennings-ordningen for foretak for ansvarsrett av 13. mars 1997 (ORG) og pbl § 98 a trådte i kraft 1. april 1997. Videre trådte reglene om sentral godkjenning (GOF) i kraft 1. april 1997.

Fordelingen av kompetansen for det sentrale administrative ansvar for pbl mellom Kommunal- og arbeidsdepartementet (KAD) og Miljøverndepartementet (MD) justeres, slik at MD nå også får medansvar for sanksjonsbestemmelser mv, jf kgl res 21.3.97 pkt 6.

Noen lovendringer i andre lover trer også i kraft, (diverse henvisninger til pbl og justering av terminologi), jf lov av 5.5.95 nr 20 del II om endringer i pbl.

Forøvrig minner vi om at lov av 31. mai 1957 nr 1 om sikring av brønner, jf lov av 5.5.95 nr 20 del II, oppheves.

Brønnloven med forskrifter erstattes av reglene i pbl § 83 og i TEK § 7-48.

Lovendringene er basert på følgende stortingsdokumenter:

· Ot prp nr 39 (1993-94), Innst O nr 37 (1994-95), Besl O nr 50 (1994-95)

· Ot prp nr 25 (1995-96), Innst O nr 44 (1995-96), Besl O nr 46 (1995-96)

· Ot prp nr 44 (1995-96), Innst O nr 58 (1995-96), Besl O nr 66 (1995-96)

· Ot prp nr 68 (1996-97), Innst O nr 88 (1995-96), Besl O nr 115 (1996-97)

Vær oppmerksom på at Stortingets behandling medførte enkelte endringer i de forslag Regjeringen la fram.

Forholdet til tidligere rundskriv

Dette rundskriv erstatter:

· H-24/87 om byggeforskrift 1987

· H-20/95 for så vidt gjelder pkt VI Kommunens godkjenning av ansvarshavende

H-44/89 om håndheving av bygningslovgivningen etter pbl §§ 113-115 vil i det vesentlige fortsatt være aktuelt, men må ses i lys av at det er gjort endringer i disse bestemmelsene. Tilsvarende gjelder omtalen av pbl § 84 i rundskriv H-20/86 kap. 7.

H-50/93 om skilt og reklameinnretninger må ses i lys av at søknadsplikt for skilt nå fremgår av § 93 første ledd bokstav b. Videre gjelder bestemmelsen nå for hele kommunen uten vedtekt, og for alle skiltstørrelser.

Hovedpunkter i lovendringene

· Saksbehandlingsreglene: Søknadsplikten er utvidet og presisert og det er innført nye elementer i saksbehandlingen.

· Kontrollen er styrket. Alle søknadspliktige tiltak skal kontrolleres, og det er krav om kontrollplaner både for prosjektering og utførelse. Vesentlige deler av kontrollen flyttes fra kommunen til aktørene ved dokumentert egenkontroll eller uavhengig kontroll. Kommunen skal føre tilsyn med kontrollen og godkjenne kontrollplanen, men skal ikke føre byggeplasskontroll utover eventuelle stikkprøver. Kontroll er et eget ansvarsområde.

· Ansvarsreglene er endret ved at det nå kreves ansvarsrett for alle søknadspliktige tiltak og for prosjekteringen. Det skal komme klarere fram hvem som har ansvar for de forskjellige oppgavene.

· Godkjenning av foretak. Alle foretak som skal ha ansvarsrett må godkjennes av kommunen. Det stilles krav til foretakets organisering og kompetanse og at foretaket har system for å følge opp pbl. Det er opprettet en sentral godkjennings- ordning.

· Sanksjonsreglene er endret. Det er foretatt en utvidelse i forhold til hvilke forhold som rammes, personkretsen og hvem som kan vedta sanksjonen. Det er innført tvangsmulkt som nytt tvangsmiddel.

Hovedhensikten med revisjon av den tekniske byggeforskriften har vært å gjøre den mer anvendbar og tilpasningsdyktig til den tekniske utviklingen. Dette er viktig fordi forskriften må tilpasses bruk av nye europeiske og internasjonale standarder. Forskriften er i langt større grad enn tidligere funksjonsrettet i form av overordnede krav. Dette medfører bl a at behovet for oppdatering er redusert.

Når det gjelder det faglige innholdet i byggeforskriften, er det lagt vekt på å sikre tilfredsstillende forhold av betydning for helse, miljø, sikkerhet og brukbarhet. Det er lagt spesiell vekt på kravene til innemiljø. Det vises ellers til forskriften med veiledning.

2. Endring i kommunens oppgaver - bl a overgang til tilsynsfunksjon og andre utfordringer

Nye oppgaver

Lovendringene i plan- og bygningslovens byggesaksregler innebærer at kommunen i større grad enn tidligere får en tilsynsfunksjon. Lovendringen stiller kommunen overfor nye utfordringer når det gjelder å ta i bruk de nye elementene i saksbehandlingen; forhåndskonferanse, typebestemt saksbehandling, trinnvis saksbehandling, kontroll og sanksjoner. Videre skal kommunen godkjenne de ulike ansvarlige foretak. Dersom foretakene har sentral godkjenning, skal kommunen kun vurdere foretakenes kvalifikasjoner i forhold til tiltaket (tiltaksprofil), slik de fremgår av godkjenningsbeviset.

Kunnskaper om kontroll og systemer

Kommunale saksbehandlere vil også trenge kunnskaper om kontrollsystemer. Dette er nødvendig for å kunne ha dialog med de ansvarlige, godkjenne kontrollplaner og foreta tilsyn med kontrollen. Kommunen må kunne vurdere dokumentasjonen i byggesaken. Dette fordrer blant annet teknisk kompetanse. I tillegg er det nødvendig å kunne vurdere hvilke myndighetskrav som bør stilles i saken. De nye reglene om godkjenning av de ansvarlige, basert på systemkrav, vil betinge kunnskaper om kvalitetssystemer. I forhold til godkjenning av de ansvarlige er det også behov for kunnskaper om organisering innen byggebransjen og organisering av byggeprosjekter.

Forutberegnelighet og dialog

Kommunen blir stilt overfor nye utfordringer med hensyn til å skape forutberegnelighet i saksbehandlingen og tidlig dialog, særlig i forhold til tiltakshaver og ansvarlig søker. Kommunen blir stilt overfor nye utfordringer med hensyn til å skape forutberegnelighet i saksbehandlingen og tidlig dialog, særlig i forhold til tiltakshaver og ansvarlig søker.

Klargjøring av myndighetskrav

Når det gjelder tidlige faser i et byggeprosjekt, må kommunen ha tilstrekkelig kompetanse for å identifisere myndighetskrav ut fra skisse og forprosjekt. Kommunen må ta stilling til kontrollformer, innholdet i kontrollplaner og hvordan den skal føre tilsyn med kontrollen. Kommunen må også ha tilstrekkelige kunnskaper og rutiner til å overvåke godkjenningene og føre tilsyn med at de ansvarlige foretak følger opp sine oppgaver og dokumenterer at kontroll er gjennomført. Det er imidlertid viktig at kommunen fortsatt foretar stikkprøver.

Kommunen rolle i forvaltningen av byggesaksbestemmelsene går i retning av større vekt på tilsyn. Flere av oppgavene som tradisjonelt har vært løst ved kommunal bygningskontroll, blir overført til ansvarlige foretak og fulgt opp ved kontrollplaner.

Kommunen må skaffe seg gode kunnskaper om de nye reglene i pbl og forskriftene, herunder være i stand til å gi tiltakshavere og øvrige aktører i byggesaken nødvendig veiledning. De nye verktøyene kan også benyttes som ledd i et internt kvalitets-sikrings arbeid for den kommunale byggesaksbehandlingen. Lovendringen og nye forskrifter vil derfor betinge fortsatt god kompetanse blant byggesaksbehandlerne i kommunen.

Kommunen som planmyndighet har selvstendige tilsynsoppgaver

Planmyndigheten i kommunen (i utgangspunktet det faste utvalg for plansaker) har selvstendig myndighet og egne oppgaver etter loven også i tilsynssammenheng. Planmyndigheten skal påse at bindende planer og planbestemmelser følges opp ved gjennomføringen av tiltak og arealbruk

3. Nærmere om de nye ansvarsreglene

Med ansvarsregler iht plan- og bygningsloven er ment ansvar overfor bygningsmyndighetene for at et arbeid blir/er utført i samsvar med regelverket. I bygningsloven av 1965 og de bestemmelser som har vært gjeldende etter plan- og bygningsloven av 1985 har dette ansvaret ligget til byggherren. De utførende hadde bare ansvar for deler av arbeidet. De som sto for prosjektering mv hadde på sin side ikke ansvar for at prosjekteringen var i overensstemmelse med regelverket. Konsekvensen av dette var at byggherren/tiltakshaveren selv måtte rette opp ulovlige forhold og bekoste dette, eller kreve utgiftene dekket hos den ansvarlige.

Ved endringene i ansvarsreglene vil de enkelte foretaks ansvar overfor bygningsmyndighetene i større grad korrespondere med de oppgaver de faktisk utfører. De oppgaver som utføres i forbindelse med et tiltak, fra prosjektering og utførelse, til sluttkontroll, skal bare kunne utføres dersom et foretak har påtatt seg ansvaret for at det utføres i samsvar med myndighets- kravene. Hensikten med å pålegge ansvar også i søknads- og prosjekteringsfasen er å få ned antall byggskader som skyldes mangelfull eller feil prosjektering.

Hovedpunkter i de nye reglene

· Ansvarsrett gis som hovedregel til foretak, ikke enkelt-personer.

· Det enkelte ansvarlige foretak må godkjennes for det arbeid vedkommende påtar seg. Ansvarsrett gis av kommunen knyttet til det enkelte tiltak.

· Alle faser i byggesaken skal være belagt med ansvar (søknad, prosjektering, utførelse, samordning av utførelse og kontroll).

· Ansvaret skal fremgå av ansvarsoppgaver. For ansvarlig prosjekterende skal ansvaret fremgå av oppgave over ansvar for prosjektering. Tilsvarende gjelder for utførende der ansvaret skal fremgå av oppgave over ansvar for samordning og utførelse. For ansvarlig kontrollerende vil ansvaret fremgå av kontrollplanen. Ansvarsoppgaver og kontrollplaner skal legges ved søknad om tillatelse etter pbl

· Det stilles krav til faglige kvalifikasjoner for foretak som skal ha ansvarsrett. Det er opprettet en sentral godkjenningsordning for foretakene for å forenkle kommunens arbeid med byggesaken.

· Kommunen kan kreve oppdeling av ansvaret for å få tilstrekkelig oversikt.

· Det ansvarlige foretaket står direkte ansvarlig overfor bygningsmyndighetene for at oppgavene/arbeidet gjøres i samsvar med plan- og bygningslovgivningen. Ansvaret går ikke lenger enn arbeidsområdet som omfattes av ansvarsretten.

· Bygningsmyndighetene kan gi pålegg direkte til den ansvarlige, eller gjennom ansvarlig søker eller samordner.

· Ved overtredelser av regelverket kan kommunen trekke tilbake godkjenningen av ansvarlig foretak, jf pbl § 93 b nr 3 og § 98 nr 4. På tilsvarende måte kan sentral godkjenning bli trukket tilbake.

· De nye reglene om ansvar må ses i sammenheng med reglene om godkjenning av de ansvarlige foretak, samt reglene om kontroll og sanksjoner.

Ansvarlig foretaks ansvar overfor bygningsmyndighetene, dvs for å utføre oppgaver eller arbeid i samsvar med regelverket og tillatelsen, er et ansvar i kraft av pbl, uavhengig av privatrettslige forhold mellom partene. Bygningsmyndigheten skal ikke håndheve den ansvarliges kontraktsforpliktelser i forhold til tiltakshaver.

I utgangspunktet skal kommunen rette sanksjonene mot foretak som har påtatt seg ansvar for det forhold som feilen eller overtredelsen gjelder. Dersom foretaket ikke kan etterkomme pålegg, vil tiltakshaver likevel kunne være adressat for sanksjoner (krav om retting mv). Det kan f eks være tilfellet dersom forholdet oppdages etter at det aktuelle foretaket er ute av byggeplassen. Det kan også være tilfelle dersom det foreligger tvil om hvem av de ansvarlige foretakene som har ansvaret for en feil.

De enkelte ansvarlige i byggesaken og deres oppgaver

Ansvarlig foretak kan deles etter den del av tiltaksfasen de hører til, enten prosjektering, utførelse eller kontroll.

Hovedtrekkene i ansvarsfordelingen kan fremstilles på følgende måte:

Hovedtrekkene i ansvarsfordelingen

TABELLEN ER IKKE TATT MED I DATABASEN

Det presiseres at oppregningen av ansvarsområdene ikke er uttømmende.

Ansvarlig søker

Etter § 93 b) skal alle søknader om tiltak som faller inn under § 93 forestås av en ansvarlig søker. Ansvarlig søker og ansvarlig prosjekterende er de foretak som står for det søknadsmateriale som ligger til grunn for bygningsmyndighetenes behandling. Ansvarlig søker kan også være ansvarlig prosjekterende. Det er likevel to selvstendige ansvarsområder som det skal søkes separat godkjenning for.

Den som påtar seg oppgaven som ansvarlig søker, innestår overfor bygningsmyndighetene for at søknaden tilfredsstiller kravene i bygningslovgivningen, jf § 93 b nr 2.

Ansvarlig søker vil ha et koordineringsansvar overfor kommunen, tiltakshaver og de prosjekterende for forhold som gjelder søknad og prosjektering. Ved trinnvis saksbehandling forestår ansvarlig søker også søknad om igangsettingstillatelse.

Ansvarlig søker skal sørge for at all prosjektering i forbindelse med tiltaket foretas av en ansvarlig. Det ansvar de prosjekterende påtar seg skal framgå av prosjekteringsoppgaven. Dersom det er “huller” i ansvarsoppgaven skal ansvarlig søker varsle tiltakshaver om dette. Ansvarlig søker skal påse at alle funksjoner er belagt med ansvar.

Ansvarlig søker innestår overfor myndighetene for at all nødvendig dokumentasjon etter pbl. § 94, jf SAK kap III, foreligger, dvs at søknaden er fullstendig. Søker er ikke ansvarlig for innholdet i dokumentasjonen. Det som skal dokumenteres er oppfyllelsen av alle krav i bestemmelser gitt i eller medhold av denne lov (hvis annet ikke fremkommer uttrykkelig i søknaden). Søknaden skal også inneholde kontrollplan, som viser hvordan kontrollen skal gjennomføres, hvilken kontrollform som velges mm.

Ansvarlig søker vil være bygningsmyndighetenes kontaktperson for søknads- og prosjekteringsdokumentasjon både i søknads- og utførelsesfasen

Ansvarlig prosjekterende

Utgangspunktet er at hver enkelt ansvarlig prosjekterende har ansvaret for det reelle innhold av sin del av prosjekteringen. I praksis vil det gjerne være en av de ansvarlig prosjekterende som også har koordineringsansvaret som ansvarlig søker. Det er viktig å holde de to funksjonene adskilt.

Prosjekteringsansvaret vil ofte være delt på flere prosjekterende, f eks ansvar for utarbeidelse av tegningsmateriale, statiske beregninger, geotekniske forhold, ventilasjon, mv. Ansvarsfordeling skal fremgå av ansvarsoppgaven. Oppdelingen av prosjekteringsansvaret skal godkjennes av kommunen.

De ansvarlig prosjekterende har også ansvaret for at den nærmere detaljprosjektering samsvarer med myndighetskravene og tillatelsen. Dersom man i noen grad avviker fra forutsetningene i tillatelsen, må dette tas opp med bygningsmyndighetene. På samme måte må de ansvarlige melde fra dersom det oppstår andre vesentlige endringer

Ansvarlig utførende

Ansvarlig utførende er ansvarlig for at tiltaket blir utført i samsvar med den tillatelse som er gitt og at tiltaket får en forskriftsmessig utførelse. Dette omfatter også oppfyllelse av de vilkår og pålegg som er stilt i tillatelsen.

Ansvaret kan etter gjeldende rett deles opp på flere ansvarshavende, og dette blir videreført i den nye bestemmelsen, § 98 nr 3. Ansvarsretten i utførelsesfasen kan deles mer opp enn tidligere, slik at ansvar overfor myndighetene bedre kan samsvare med det privatrettslige ansvaret overfor byggherre (selv om det privatrettslige forhold er myndighetene uvedkommende).

Det er viktig at ansvarlig utførende foretak er bevisst hvilket ansvar foretaket har påtatt seg og omfanget av dette, slik at man har mulighet for å føre internt tilsyn med utførelsen av arbeidet.

Ansvarlig utførende foretak er bare ansvarlig for egne feil. Foretaket kan likevel påta seg fullt ansvar, også for eventuell retting, for andre entreprenørers arbeid, men det skal i så fall fremgå av ansvarsoppgaven.

Av ansvarsoppgaven skal det også fremgå grunnlaget for ansvarsfordelingen, kvalifikasjonene til de enkelte ansvarlige og eventuelle mangler i ansvarsfordelingen.

I utførelsesfasen kan som hovedregel verken søkeren eller de prosjekterende gis rettingspålegg bortsett fra pålegg om prosjektering av rettingsarbeidet.

Ansvarlig samordner

Ansvarlig samordner har oppgaver i utførelsesfasen dersom det er flere ansvarlige utførende, jf pbl § 98 nr 3. Prosjekterings- og utførelsesfasen kan være overlappende i tid. Foretak skal godkjennes særskilt for funksjonen ansvarlig samordner for utførelsen.

Samordneren skal være bindeledd mellom myndighetene, tiltakshaver og de ansvarlige utførende. En av de ansvarlig utførende kan også påta seg ansvar som samordner. Det vil likevel være to separate ansvarsforhold.

Samordneren skal være bygningsmyndighetenes adressat i forhold som har med selve utførelsen å gjøre.

Samordneren har bare ansvar for koordineringen av utførelsen, og har ikke ansvar for selve utførelsen av arbeidet. Ansvaret for retting ligger hos den enkelte ansvarlige utførende, og samordneren har ikke ansvar for feil hos de enkelte andre ansvarlige.

Ansvarlig kontrollerende

Ansvarlig kontrollerende har ansvaret for at kontrollplanene følges. Det må fremgå av kontrollplanen hvilke kontrollformer som skal benyttes, dvs egenkontroll eller uavhengig kontroll. Innenfor samme tiltak kan det være forskjellige kontrollformer. Dersom et foretak er godkjent for egenkontroll for deler av arbeidet, kan slik kontroll brukes for disse delene, og uavhengig kontroll for resten. De ansvarlig kontrollerende skal godkjennes av kommunen i forhold til de oppgaver som er beskrevet i kontrollplanen.

Det presiseres at formålet med kontrollen er å sikre at de offentlige kravene etter plan- og bygningslovgivningen er oppfylt. Ansvaret som omtales her omfatter ikke privatrettslige forhold etter kontrakten.

Det er kontrollplanen som danner utgangspunkt for kommunens vurdering, og kvalifikasjonskravene må stå i forhold til kravene etter kontrollplanen. Ansvar for kontrollen blir et ansvar av noe annen karakter enn ansvar for søknaden eller utførelsen, det blir ansvar for at kontrollplanene følges.

At det er foretatt kontroll innebærer imidlertid ikke at ansvarlig prosjekterende eller utførende blir ansvarsfri mht feil. Dersom det er gjort feil er det den som har påtatt seg ansvar for det aktuelle arbeidet som står ansvarlig overfor myndighetene.

I utgangspunktet kan tiltakshaver velge kontrollform, men bygningsmyndighetene må ut fra tiltakets art vurdere hvilken kontrollform som skal godtas (uavhengig kontroll eller dokumentert egenkontroll). Spørsmålet om hvilken spesialistkompetanse det er behov for vil være sentralt i denne sammenheng.

Det blir kommunens oppgave å føre tilsyn med at kontroll blir foretatt. Dette gjøres ved å ta stikkprøver. I den sammenheng er kontrollplanen bygningsmyndighetenes viktigste hjelpemiddel.

Ansvarlig kontrollerende er den som kommunen kan forholde seg til når det gjelder forhold vedrørende kontrollen. Denne har blant annet ansvar for nødvendig tilbakemelding til kommunen, og for å legge forholdene til rette for stikkprøver.

Ved svikt i kontrollen kan kommunen kreve tilleggskontroll, ny kontrollansvarlig eller stans i arbeidet.

Opphør av ansvaret

Ferdigattesten er ment som en markering av at arbeidet er å anse som avsluttet og at bygningsmyndighetene har godkjent det. Etter at ferdigattest er gitt kan bygningsmyndighetene derfor normalt ikke lenger gi pålegg om utbedringer til ansvarlig foretak, selv om det viser seg at arbeidet er i strid med bygningslovgivningen. Dersom ansvarlig foretak har opptrådt svikaktig eller grovt uaktsomt (i forhold til ansvaret overfor bygningsmyndigheten), men det likevel ikke oppdages før senere, vil imidlertid kommunen kunne gi pålegg.

Eventuelle pålegg etter at ferdigattest er gitt må normalt rettes til tiltakshaver. Tidligere overtredelser av plan- og bygningslovgivningen vil likevel kunne få konsekvenser for senere godkjenning av foretaket.

Ved hevning av kontrakten i prosjekterings- eller utførelsesfasen bør det foretas en foreløpig kontroll av det utførte arbeidet og utarbeides tilstandsrapport. Den som trer inn vil ha ansvaret for det videre arbeid. Ansvaret for tidligere arbeid må avgjøres konkret

4. Godkjenning av foretak for ansvarsrett

Bakgrunn

Et nytt og viktig virkemiddel for å bedre kvaliteten på søknadspliktige tiltak er å stille krav til kvalifikasjonene til de som er ansvarlige for arbeid som utføres. Kvalifikasjonene skal sikres gjennom at de ansvarlige foretakene godkjennes av kommunen. For å ha et grunnlag til å vurdere hvilke kvalifikasjoner som kreves, skal alle søknadspliktige tiltak klassifiseres ut fra vanskelighetsgrad og mulige konsekvenser av feil. Foretak kan søke om sentral godkjenning, som skal legges til grunn av kommunen som dokumentasjon for at foretaket oppfyller kravene.

Kravet om at ansvarlige foretak skal godkjennes av kommunen går fram av §§ 93b, 97 og 98. Regler om den sentrale godkjenningsordningen er gitt i § 98a. Utfyllende regler om hvem som skal godkjennes, når godkjenning skal foreligge, kvalifikasjonskrav etc er gitt i forskrift av 22. januar 1997 nr 35 om godkjenning av foretak for ansvarsrett (GOF). Reglene om kommunens oppgaver ved godkjenning av ansvarlige står i kapittel V. Innholdet i reglene er nærmere beskrevet i veiledning til forskriften.

Begrepene tiltaksklasse, funksjon og fagområde er sentrale ved vurdering av spørsmål om godkjenning. Her gis derfor en definisjon av dem.

· Tiltaksklasse innebærer en klassifisering av tiltak etter vanskelighetsgrad og mulige konsekvenser av feil. Det er tre tiltaksklasser.

· Funksjon tilsvarer ansvarsområdene, altså søker, prosjekterende, utførende, samordner eller kontrollerende.

· Fagområdene er en mer detaljert oppdeling av funksjonen i forskjellige fagdisipliner, f eks ansvarlig utførende rørlegger. Inndeling i fagområder innebærer mer spesielle krav til kompetanse innenfor funksjonen.

Informasjonsmateriell og veiledning om godkjenning

Byggesakskatalogen

Ved siden av lovbestemmelsene og forskriftene med veiledning, viser departementet til Byggesakskatalogen. Denne utgis av Statens bygningstekniske etat, og inneholder bl a en oversikt over de fleste oppgaver i en byggesak. Hver oppgave er plassert i et fagområde og en tiltaksklasse innen hver funksjon. Til sammen utgjør fagområdet, tiltaksklassen og funksjonen det som kalles et godkjenningsområde. Byggesakskatalogen inneholder blant annet en oversikt over godkjenningsområdene, og angir en kode for hvert godkjenningsområde. Oversikten vil gi kommunene veiledning ved vurderinger knyttet til klassifisering av tiltak, og den vil også være til hjelp ved vurderingen av om foretaket har de nødvendige kvalifikasjoner for å løse oppgaven.

Veiledning

Statens bygningstekniske etat, som er sekretariat for den sentrale godkjenningsordningen, gir kommunene veiledning ved spørsmål om godkjenning. Praksis i saker om godkjenning bør være så ensartet som mulig. Hvis saksbehandler i kommunen er i tvil, er det derfor viktig at det innhentes veiledning fra sekretariatet, slik at vurderingene foretas etter de samme retningslinjene som den sentrale ordningen. For å lette arbeidet med å samordne den sentrale og lokale godkjenningen, vil Statens bygningstekniske etat opprette en erfaringsbase som er tilgjengelig via Internett. Her kan kommunen få nærmere informasjon om praksis.

Kommunens godkjenning av ansvarlige foretak

Godkjenning av de ansvarlige foretakene er en viktig del av søknadsprosessen. Tiltakshaver har et stort behov for rask avklaring av om foretak som engasjeres er kvalifisert for ansvarsrett. Kommunen skal derfor behandle søknad om godkjenning uten ugrunnet opphold, jfr. GOF § 16 nr. 3. Dette bør gjerne skje før behandling av byggesøknaden for øvrig. Ansvarlig søker må uansett godkjennes før søknaden behandles.

Departementet ønsker å presisere viktigheten av at det foretas en konkret vurdering i hver enkelt sak om godkjenning. Kommunen skal vurdere hvilken kompetanse som er nødvendig for å sikre en forsvarlig gjennomføring av det omsøkte tiltaket, og deretter om foretaket det søkes om godkjenning for er kvalifisert. Hvis kommunen har bygget opp et eget register over foretak som tidligere er godkjent i kommunen, er det derfor viktig at opplysningene i registeret ikke legges til grunn uten konkret vurdering av bl. a. om foretaket fortsatt er kvalifisert, og at kvalifikasjonene er tilstrekkelige i forhold til tiltaket.

Det er også viktig at kommunen ikke uten videre gir lokal godkjenning til foretak som har fått avslag innenfor vedkommende godkjenningsområde sentralt. Det anbefales derfor at kommunen kontakter Statens bygningstekniske etat for å få nødvendig informasjon, hvis kommunen er i tvil om foretakets kvalifikasjoner.

Godkjenning av de ansvarlige foretakene er en viktig del av søknadsprosessen. Tiltakshaver har et stort behov for rask avklaring av om foretak som engasjeres er kvalifisert for ansvarsrett. Kommunen skal derfor behandle søknad om godkjenning uten ugrunnet opphold, jfr. GOF § 16 nr. 3. Dette bør gjerne skje før behandling av byggesøknaden for øvrig. Ansvarlig søker må uansett godkjennes før søknaden behandles.

Departementet ønsker å presisere viktigheten av at det foretas en konkret vurdering i hver enkelt sak om godkjenning. Kommunen skal vurdere hvilken kompetanse som er nødvendig for å sikre en forsvarlig gjennomføring av det omsøkte tiltaket, og deretter om foretaket det søkes om godkjenning for er kvalifisert. Hvis kommunen har bygget opp et eget register over foretak som tidligere er godkjent i kommunen, er det derfor viktig at opplysningene i registeret ikke legges til grunn uten konkret vurdering av bl. a. om foretaket fortsatt er kvalifisert, og at kvalifikasjonene er tilstrekkelige i forhold til tiltaket.

Det er også viktig at kommunen ikke uten videre gir lokal godkjenning til foretak som har fått avslag innenfor vedkommende godkjenningsområde sentralt. Det anbefales derfor at kommunen kontakter Statens bygningstekniske etat for å få nødvendig informasjon, hvis kommunen er i tvil om foretakets kvalifikasjoner.

Grunnlag for vurderingene. Kravene til innholdet i søknaden

Kravene til innholdet i søknaden går fram av §§ 12 - 15 i forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK) og av GOF, særlig § 16. Det vises til forskriftene med veiledning. Her vil vi imidlertid kort nevne at søknaden skal:

· være skriftlig, og inneholde alle de opplysningene som er nødvendige for at kommunen skal kunne behandle den og gi tillatelse,

· dokumentere at krav til tiltaket gitt i eller i medhold av plan- og bygningslovgivningen er oppfylt,

· inneholde forslag til tiltaksklasser og fagområder for alle funksjoner,

· inneholde en ansvarsoppgave med forslag til hvordan ansvaret for funksjonene/oppgavene skal fordeles,

· ha som vedlegg søknad(er) om ansvarsrett og søknad(er) om godkjenning av foretak på fastsatte blanketter,

· ha som vedlegg dokumentasjon for de(n) ansvarliges kvalifikasjoner og

· ha som vedlegg egenerklæringer fra foretakene om system og kunnskaper om plan- og bygningsloven.

Klassifisering av tiltaket

Ved godkjenning av ansvarlig foretak må kommunen først ta stilling til hva foretaket kan godkjennes for. Dette skjer gjennom å klassifisere tiltaket, og reguleres av GOF kapittel IV Oppdeling i tiltaksklasser.

Det skal foretas en selvstendig vurdering av hvilken tiltaksklasse tiltaket skal plasseres i for å sikre en forsvarlig gjennomføring, og at tiltaket ivaretar krav til helse, miljø og sikkerhet. Tiltaksklassen skal ikke settes lavere enn det hensynet til vanskelighetsgrad og mulige konsekvenser av feil tilsier. Kommunens fastsetting av tiltaksklasse er ikke et enkeltvedtak. Ved tvil om plassering i tiltaksklasse, kan kommunen få veiledning fra Statens bygningstekniske etat.

Det vises til veiledningen til GOF for en nærmere gjennomgang av regelverket.

Vedtak om godkjenning av foretak

Alle ansvarlige foretak innenfor de forskjellige funksjoner av et tiltak skal godkjennes av kommunen.

Det kan søkes om godkjenning for hele foretaket eller for en avdeling av det. Har foretaket f eks distrikts- eller regionkontor, kan foretaket velge å la søknaden om godkjenning komme fra dette. Også spesialiserte fagenheter i foretaket, f eks en anleggsdivisjon/prosjektavdeling, kan søke om godkjenningen. Det avgjørende er om den aktuelle enhet er en klart definert og identifiserbar del av foretaket. Dersom det ikke er tale om en klart geografisk eller faglig oppdeling av foretaket, kan en oppsplitting ikke godtas. Ved å tillate en slik oppdeling, reduseres risikoen for at en tilbaketrekking av godkjenningen vil få virkning for hele foretaket.

Foretakene behøver ikke å godkjennes samtidig. Det er nok at hvert foretak er godkjent før det påbegynner arbeid i sin aktuelle funksjon. Foretakene kan altså godkjennes hver for seg til forskjellig tid, noe som for eksempel kan bli aktuelt ved bruk av delt igangsettingstillatelse. Ved bruk av trinnvis saksbehandling vil det kunne bli søkt om godkjenning av de ansvarlige i to omganger, i forbindelse med søknad om henholdsvis rammetillatelse og igangsettingstillatelse. Søknad om godkjenning kan også sendes og behandles uavhengig av søknaden om byggetillatelse, så lenge søknaden inneholder tilstrekkelig med opplysninger til at tiltaket kan klassifiseres.

Avgjørelsen om å godkjenne eller nekte å godkjenne et foretak er et enkeltvedtak, og kan påklages til fylkesmannen, jfr. GOF § 21 Klage - lokal godkjenning. Fordi det søkes med en separat søknad for hvert foretak, bør kommunen fatte et vedtak for hvert av dem.

Dispensasjon fra kvalifikasjonskravene

Dispensasjonsadgang

Det kan tenkes tilfeller der et foretak det søkes om godkjenning for bør vurderes godkjent, selv om det ikke oppfyller kravene. Det kan da bli spørsmål om det kan dispenseres fra kravene i GOF med hjemmel i plan- og bygningsloven § 7.

Det er i departementets praksis, forarbeidene og juridisk teori antatt at det normalt bare kan dispenseres fra plan- og bygningslovens materielle krav, og altså ikke fra saksbehandlingsreglene. Som materielle krav regnes krav som retter seg mot byggverk, f eks krav om plassering på tomten i pbl § 70 og tekniske krav i byggeforskriften. Saksbehandlingsregler er reguleringen av hvordan saken behandles for å komme fram til hvilke materielle krav som skal gjelde, først og fremst reglene i pbl kapittel XVI Saksbehandling, ansvar og kontroll. Departementet anser imidlertid at kravene som stilles til foretakene faller utenfor betegnelsen saksbehandlingsregler, fordi de har et sterkt materielt preg, og at det derfor som utgangspunkt kan dispenseres fra disse bestemmelsene.

Avveiningen ved dispensasjon

Dispensasjon skal bare gis når “særlige grunner” foreligger, jf pbl § 7. Det skal da for det første vurderes om hensynene bak reglene det søkes om dispensasjon fra tilsier at det overhodet kan dispenseres. Hvis dette er tilfelle, skal det vurderes om de hensyn som taler for dispensasjon bør slå igjennom overfor de hensyn regelverket skal ivareta.

GOF åpner for en stor grad av skjønn ved vurdering av hvordan kvalifikasjonskravene skal oppfylles. Kommunen har blant annet mulighet for å lempe på kravene til faglig leders formelle utdanning hvis han har god praksis. Tilsvarende kan krav til praksis reduseres dersom faglig leder har høyere utdanning enn krevet. Reglene om personlig ansvarlige gir også mulighet for fleksibilitet. Ved siden av dette har foretaket stor grad av frihet når det gjelder utformingen av kvalitetssystem, så lenge systemet er et egnet verktøy for kvalitetssikring. På bakgrunn av dette mener departementet at det skal svært mye til for at dispensasjon fra kvalifikasjonskravene kan gis.

Dispensasjon skal ikke redusere kravene til profesjonalitet og kvalitet. Tanken er i første rekke at dispensasjon skal kunne gis der det søkes om godkjenning for en kompetanse som tilsvarer det som kreves, selv om den ikke omfattes av ordlyden i regelverket. Det kan da f eks ikke dispenseres på bakgrunn av at det er vanskelig å få fatt i foretak med den nødvendige kompetansen i området. På den annen side kan dispensasjon tenkes hvis det dreier seg om et tiltak der det skal anvendes nye byggeteknikker, og det ikke foreligger en tilsvarende formell utdanning i Norge som dekkes av forskriften. Så lenge kravet til profesjonalitet er oppfylt, vil foretaket kunne godkjennes.

Et tilfelle der det kan være mulig å dispensere til tross for at arbeidet vil bli utført av et foretak som ikke har de påkrevde kvalifikasjonene, er der det er nødvendig å utføre oppgaven for å unngå helseskade eller at større økonomiske verdier kan gå tapt. Dette kan f eks tenkes hvis et påbegynt byggearbeid ikke blir ferdigstilt på grunn av sykdom, og det haster med å bli ferdig på grunn av årstiden. Departementet vil imidlertid presisere at det da ikke kan gis godkjenning for mer enn det arbeid som er nødvendig for å unngå skaden.

I en overgangsperiode på to år gjelder ikke kravene til foretakenes system, jf GOF § 32, 1. ledd nr 3. Når det gjelder godkjenning av ansvarlig kontrollerende, skal imidlertid kommunen kreve erfaring fra eller system for kontroll jf. § 32, 2. ledd. Det er viktig at det føres en restriktiv praksis når det gjelder dispensasjon fra dette kravet. Bakgrunnen er at overgangsreglene for de øvrige funksjoner er utformet såvidt lempelige nettopp fordi kvalifikasjonskravene til de kontrollerende opprettholdes på et høyt nivå.

Opphør av godkjenning

Opphør ved tiltakets avslutning

Godkjenningen har vanligvis samme varighet som tillatelsen eller tiltaket ellers, jf. GOF § 16 nr. 7. Dette innebærer at godkjenningen ikke opphører før tiltaket er avsluttet og kontrollert, uansett hvilken funksjon de ansvarlige foretakene har utført oppgaver i. Kommunal godkjenning av et foretak kan således ha varighet ut over sentral godkjenning, hvis den sentrale godkjenningen opphører i byggeperioden.

Tilbaketrekking

Lokal godkjenning kan også opphøre ved tilbaketrekking av godkjenningen, jf. GOF § 20 - tilbaketrekking. Kommunen må fortløpende vurdere om godkjente foretak fortsatt oppfyller kravene. Denne vurderingen vil vanligvis skje på bakgrunn av opplysninger fra de ansvarlig kontrollerende. I enkelte tilfeller kan det også tenkes at kommunal godkjenning må trekkes tilbake fordi den sentrale godkjenningen er trukket tilbake av grunner som er relevante for kommunens godkjenning.

Ved tilbaketrekking av kommunal godkjenning skal kommunen gi melding til den sentrale godkjenningsordningen, jf GOF § 20 nr. 3.

5. Sanksjoner

Generelt

Endringene i sanksjonsbestemmelsene innebærer at de opprinnelige sanksjonsbestemmelser blir forenklet og utvidet. I tillegg er tvangsmulkt innført som en ny sanksjonstype.

Planmyndigheten får ved lovendringen samme myndighet som bygningsmyndigheten til nå har hatt i byggesaker til å nytte sanksjoner.

Planmyndigheten både lokalt og sentralt kan benytte sanksjonsreglene for å følge opp planvedtak og planbestemmelser, men det er først og fremst kommunen som bør opptre som sanksjonsmyndighet. Rent unntaksvis bør statlig myndighet anvende sanksjoner, nemlig i de tilfellene der kommunen ikke reagerer. Før statlig myndighet griper inn bør kommunen kontaktes.

§ 116 b Prinsippet om forholdsmessighet

I denne bestemmelsen er det innført et krav om forholdsmessighet mellom sanksjoner og den ulovlighet som foreligger. Særlig der det benyttes flere typer sanksjoner må det sørges for en samordning slik at det ikke blir et urimelig misforhold mellom sanksjonene. Det er også gitt anledning for plan- og bygningsmyndighetene til å la være å ta i bruk sanksjoner mot bagatellmessige forgåelser, uten at dette kan påklages.

§ 113 Pålegg

Rammen for utstedelse av pålegg er blitt utvidet. Alle forhold som er i strid med plan- og bygningsloven, forskrifter, bindende planer og vedtekter omfattes. I tillegg vil manglende oppfyllelse av vilkår satt i en byggetillatelse kunne framtvinges gjennom pålegg.

Heretter er det “plan- og bygningsmyndighetene” som kan gi pålegg. I utgangspunktet er det kommunen som skal følge opp ulovligheter, men lovendringen innebærer at også fylkesmannen og KAD kan gi pålegg for så vidt gjelder byggesaksbestemmelsene. MD og fylkesmannen gir pålegg hvis overtredelsen gjelder plandelen av loven. Pålegg kan rettes direkte mot den ansvarlige for ulovligheten. Ansvarlig utførende foretak kan f eks bli pålagt å rette opp forhold som strider mot regelverket, dersom forholdene hører under vedkommendes ansvarsområde, og sluttkontroll av arbeidet ikke er foretatt.

§ 114 Forelegg

Det skal være gitt et pålegg før forelegg kan utferdiges. Dette regnes som forhåndsvarsel dersom det framgår av pålegget at forelegg vil kunne utferdiges hvis pålegget ikke blir oppfylt. Vesentlighetskravet er sløyfet. Forelegg kan utferdiges av “plan- og bygningsmyndighetene”, dvs at også MD/KAD og fylkes-mannen kan utferdige forelegg, forutsatt at vedkommende organ er det samme som har gitt det forutgående pålegg. Forelegget vil på samme måte som pålegg ramme alle ulovlige forhold, og kan også gå ut på å rette opp unnlatelser. Forelegg kan rettes mot den ansvarlige.

§ 116 a Tvangsmulkt

Innføringen av tvangsmulkt er nytt ved lovendringen. Tvangsmulkten er et tvangsmiddel som kan være egnet til å motivere den ansvarlige til å rette opp ulovlige forhold. Mulkten kan gis som et engangsbeløp, en løpende mulkt eller som en kombinasjon av disse.

Det forutsettes at det er gitt et pålegg om retting, og at dette inneholder et varsel om at tvangsmulkt kan bli gitt for å sikre oppfyllelse. Det skal gis en rimelig og realistisk frist for den ansvarlige til å rette opp forholdet.

Også her betyr “plan- og bygningsmyndighetene” både kommunen, fylkesmannen og MD/KAD.Departementene og fylkesmannen kan ilegge tvangsmulkt dersom de har utstedt forutgående pålegg.

§ 115 Tvangsfullbyrding

Bestemmelsen regulerer plan- og bygningsmyndighetenes rett til fysisk å få gjennomført påleggene uten kjennelse etter tvangsfullbyrdelseslovens § 13-14. Endringene utvider området for lovbestemmelsen, slik at personkretsen som må tåle disse inngrep tilsvarer personkretsen etter sanksjonsbestemmelsene.

Dersom pålegg i rettskraftlig dom eller forelegg ikke blir etterkommet, kan plan- og bygningsmyndighetene la arbeidet utføre. Kostnadene må i så fall dekkes av den som dommen eller forelegget er rettet mot, jf første ledd. Etter annet ledd kan

kommunen fullbyrde pålegget uten at det foreligger forelegg eller rettskraftig dom. Det er da forutsatt at forholdet medfører fare for personer.

6. Gebyr

§ 109

Det er gjort visse endringer i pbl § 109 som gir kommunen adgang til å kreve gebyr for arbeid som utføres etter plan- og bygningsloven. Kommunens rekvirering av sakkyndig bistand begrenses nå til utføring av nødvendige stikkprøver i utførelsesfasen, hvor myndighetene ikke selv har tilstrekkelig kompetanse, jf pbl § 97 nr 2 første ledd. Øvrig bruk av nødvendig sakkyndig bistand for å kontrollere deler av søknaden eller utførelsen, skal etter de nye kontrollreglene skje ved pålegg om uavhengig kontroll direkte til tiltakshaver. De utgiftene dette medfører skal dekkes av tiltakshaver selv.

Stikkprøvene derimot anses å være en del av kommunens oppgaver. De kan derfor utlignes over gebyrregulativet og skal ikke belastes den konkrete sak.

Kommunen får nå adgang til å kreve gebyret betalt før søknader mv tas under behandling.

Lovendringen innebærer ingen endring i prinsippet om at gebyrregulativet skal baseres på selvkost. Med selvkost menes den merkostnad kommunen påføres ved å behandle den aktuelle saken. Dette innebærer at gebyret skal dekke utgiftene til saksbehandlingen av den konkrete sak samt en viss andel av administrasjonskostnadene knyttet til denne saken (overhead).

Kommunal- og arbeidsdepartementet har utgitt veiledende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-2095) i desember 1996.

Mange kommuner knytter størrelsen på gebyret til antall m2 på byggetiltaket. Etter departementets oppfatning vil areal ikke nødvendigvis gjenspeile kommunens arbeid med saken. Det vil ikke kreve dobbelt så lang tid i kommunen å behandle et byggetiltak på 200 m2 som et på 100 m2. Ved typebestemt saksbehandling vil tiltaket bli undergitt en saksbehandling som er tilpasset sakens art og vanskelighetsgrad. Typebestemt saksbehandling vil derfor være et bedre bilde av kommunens arbeid med den aktuelle sak, og dermed et bedre beregningsgrunnlag for gebyret. Departementet anbefaler derfor kommunene å legge dette til grunn ved revisjon av gebyrregulativene.

7. Justeringer av refusjonsregler

Det er foretatt noen mindre presiseringer i reglene om refusjon. Om bakgrunnen vises til Ot prp nr 39 s 182-188. Nedenfor kommenteres de enkelte endringer kort.

§ 49 Når areal blir refusjonspliktig

Det er presisert i lovteksten at ikke bare areal som får lovlig tilknytning til veg, vann og avløp, men også areal som “kan få” etablert slik tilknytning, er refusjonspliktig. Dette er en stadfestelse av gjeldende rett.

§ 50 Oppreisning for fristoversittelse og fordeling av sakskostnader

§ 50 omhandler en rekke forhold. For lettere å finne frem i reglene, er overskriften supplert med “Takst. Tilleggsrefusjon”.

§ 50 nr 2 første ledd femte punktum

Ved en tilføyelse i § 50 nr 2 første ledd femte punktum klargjøres at også andre økonomisk berørte av takst enn grunneiere og festere, kan kreve overtakst. Det kan være kommunen eller andre som står for utbyggingen.

§ 50 nr 2 første ledd, nytt sjette punktum

første ledd nytt sjette punktum fastslås at dersom 3-ukersfristen for å kreve takst er oversittet, kan likevel kommunen gi oppreisning for dette, i samsvar med forvaltningsloven § 31.

Regelen har vært at den som krever takst, også skal bære utgiftene til den. Heretter gis det mulighet for at takstnemnda kan bestemme en annen fordeling av utgiftene. Denne avgjørelsen kan ikke påklages, jf nr 2 første ledd nytt åttende og niende punktum.

§§ 52 - 55 Nye regler for godkjenning av planer, varsling og rask behandling

I forbindelse med at planene for refusjonstiltak skal godkjennes, presiseres det i § 52 nytt annet punktum at det skal angis på kartet hvilke eiendommer som kan få nytte av tiltaket. Både private og offentlige tiltakshavere må heretter få sine planer godkjent av kommunen. Kommunens egne opparbeidelsesplaner må derfor også formelt godkjennes av rette organ i kommunen, dersom planene skal være grunnlag for eventuelle refusjonskrav. Kart og kostnadsoverslag som sendes kommunen for godkjenning, skal det nå også sendes gjenpart av til berørte grunneiere eller festere. De kan avgi uttalelse til kommunen innen 3 uker fra mottagelsen av materialet, jf § 52 nye tredje og fjerde punktum.

Overskriften i § 53 er endret til “Foreløpig beregning av refusjon”. I første ledd fastslås at før kommunen treffer vedtak om foreløpig beregning av refusjon, skal de økonomisk berørte få tilsendt et foreløpig refusjonskart mv. I forbindelse med oversendelsen av kart, kostnadsoverslag og foreløpig fordeling av refusjonsbeløp, er det nytt at de økonomisk berørte skal “underrettes om adgangen til å kreve takst etter § 50 nr. 2”, jf siste del av §53 første ledd annet punktum.

For å hindre at refusjonsberettigete tiltak settes i gang før planene er godkjent, er § 54 endret slik at tiltak som hovedregel ikke skal settes i gang før planene er godkjent av kommunen. Kommunen kan unntaksvis godkjenne planer etter at tiltak er satt i gang. Det bør bare gjøres i tilfeller der behandlingsprosessen ellers er fulgt, slik at alle berørtes interesser er ivaretatt. Har ikke tiltakshaver sørget for det, må vedkommende selv ta den økonomiske belastning det medfører å ikke få refusjon.

For å understreke behovet for rask behandling i refusjonssaker, er det i §§ 53 og 55 presisert at sakene skal behandles “snarest mulig”.

§ 56 Utsatt forfall for visse tiltak og indeksregulering av refusjonsbeløp

Reglene om utsatt forfallstid for refusjonsbetaling gjelder heretter både for

· ubebygd del av eiendom som kan bebygges selvstendig

· ubebygd del av bebygd areal som ikke kan bebygges selvstendig, men som har mindre en 2/3 av tillatt utnytting, jf § 49 nr 1 annet og tredje punktum

· areal som for tiden er båndlagt o l, jf § 56 fjerde ledd. § 56 endres slik at beløp som etter § 56 annet og fjerde ledd får utsatt forfall, dvs for arealer som er refusjonspliktige etter § 49 nr 1 annet og tredje punktum, skal indeksreguleres etter den alminnelige konsumprisindeksen.

Grunneier får fordelen ved utsatt betaling til deling eller bygging skjer, utbygger kompenseres med indeksreguleringen.

§ 67 nr 4 Overtakelses-forretning og refusjonskrav

Veg, hovedavløpsledning og hovedvannledning lagt av grunneier, men som skal holdes vedlike av kommunen, skal tilfalle den. For disse tilfellene er det innført en regel om overtakelsesforretning, jf pbl § 67 nr 4. Grunneier, som er refusjonskreditor, skal fortsatt kunne kreve refusjon etter at kommunen har gjennomført sin overtakelsesforretning.

8. Bestående byggverk

Generelt

Plan- og bygningslovgivningen gjelder ikke bare for nybygg, men også for byggearbeid og vesentlige bruksmessige endringer knyttet til bestående byggverk, jf lovens kap XV Bestående byggverk.

Plan- og bygningslovsbestemmelsene gjelder uansett om grunn er bebygd eller tatt i bruk på annen måte. Bruken av refusjonsreglene i forhold til bebygd eiendom avhenger av i hvor stor grad tomta allerede er utnyttet.

For å gjøre regelverket enklere, er reglene for bestående byggverk klargjort i beskrivelsen av de søknadspliktige tiltakene og de materielle reglene. Likevel tar endringen sikte på at det må foretas skjønnsmessige vurderinger i slike saker. Praksis over en viss tid vil gi mer veiledning i bruken av regelverket. I dette rundskrivet gis det bare en kort veiledning om endringene.

For nærmere informasjon om endringene vises til Ot prp nr 39 (1993-94), kap 11 (s 154-164) og merknadene til de enkelte bestemmelser (s 200-203). Om pbl § 89 (Vedlikehold og utbedring) vises særlig til Ot prp nr 44 (1995-96). Vi vil imidlertid presisere at bruk av de nye bestemmelsene i § 89 første ledd annet punktum flg ikke kan skje før det er gitt ny forskrift om dette.

Søknads- eller meldeplikt for bestående byggverk

Søknadsplikten for tiltak på eller i tilknytning til bestående byggverk følger av pbl § 93 første ledd bokstavene a - g, avhengig av hva tiltaket omfatter. Det vises til veiledningen til SAK § 1, der de enkelte punkter i pbl § 93 kommenteres. For unntak fra søknadsplikten vises særlig til SAK § 7.

Vi minner ellers om meldeplikten for endring eller reparasjon av driftsbygning i landbruket, jf pbl § 81 første ledd. Særlig kulturminnemyndighetene har i det siste vært opptatt av reglene for riving, bl a i forhold til driftsbygninger. Vi minner derfor om at både riving av driftsbygninger ( og andre byggverk) og oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner, uansett byggverk, forutsetter søknad om tillatelse og at det er gitt tillatelse.

§ 87

Endring mv av bestående byggverk eller bruk - pbl § 87

Overskriften til § 87 er presisert til også å gjelde bruksendring mv av bestående byggverk. Terminologien er noe endret, som ellers i loven. Oppregningen av tiltak i nr 2 er supplert i første ledd bokstav e. I nr 2 annet ledd er anvendelsen av loven (pbl og forskrifter) klargjort.

Bruksendring, vesentlig utvidelse eller vesentlig endring av tidligere drift

Vurderingen av om et tiltak er av ovennevnte karakter kan være vanskelig. Det er fastslått at ikke bare endring fra et formål til et annet, men også skifte fra en form for forretningsdrift til en annen, kan være bruksendring. Avgjørende blir om den nye virksomheten har en slik karakter at endringene kan berøre krav i bygningslovgivningen som den tidligere virksomheten ikke har vært vurdert i forhold til. Dette kan også gjelde omfanget av virksomheten. Salg av andre vareslag eller en annen type virksomhet kan føre både til vesentlig endret trafikkbilde, endre forholdene for naboskapet ellers og utløse andre krav for å ivareta bygningsmessige hensyn til helse, sikkerhet og miljø, nye krav til uteareal, herunder parkering mv.

Bestemmelsene i pbl §§ 78 og 80, sammen med arealplaner, vil være relevant grunnlag for vurdering av vesentlig utvidelse eller endring. Ved at både bruksendring og vesentlig utvidelse eller endring er tatt med i lovteksten i § 87, er avgrensingen mellom disse momentene ikke så viktig i mange saker, en kan se på helheten i endringen. Ofte vil slike endringer også være kombinert med bygningsmessige tiltak som i seg selv er søknadspliktige. Dermed er det grunnlag for en byggesaksbehandling i alle fall, og det blir ikke så viktig - i forholdet til spørsmålet om søknadsplikt - å skille det ene fra det andre. For at bygningsmyndighetene skal få best mulig grunnlag for å vurdere søknaden er det viktig at tiltaket beskrives på en dekkende måte i forhold til om kravene i plan- og bygningslovgivningen er oppfylt.

§ 89 Vedlikehold og utbedring

Ny overskrift i pbl § 89 viser at paragrafen nå omfatter både vedlikehold og utbedring. Vedlikeholdsbestemmelsen i første ledd første punktum har fått en ny innledning, som viser at den gjelder for alle byggverk og installasjoner som omfattes av loven. Forøvrig er bestemmelsene om eiers plikt til å sørge for vedlikehold ikke endret.

Det vesentlige nye er bestemmelsene i første ledd annet - fjerde punktum som gir departementet hjemmel til i forskrift å gi plan- og bygningsmyndighetene adgang til å gi pålegg om utbedring av bestående byggverk på visse vilkår. Grunnlaget skal være at tungtveiende hensyn til helse, miljø, sikkerhet eller tilgjengelighet gjør det nødvendig. Pålegg skal bare gis til bestemte typer byggverk der utbedring vil gi en vesentlig forbedring av de bygningsmessige funksjoner. Ved vurderingen av om slike pålegg skal gis, skal det også legges vekt på kostnadene ved pålegg, antall brukere av bygget, hvilke farer eller ulemper de utsettes for og avstanden mellom den aktuelle tilstanden og de gjeldende krav i bygningslovgivningen.

De nye reglene om pålegg om utbedring kan ikke tas i bruk før nye forskrifter foreligger.

§§ 90 - 92 Mindre endringer

Pbl § 90 er opphevet og bestemmelser om skadd byggverk er tatt inn i § 89. Tekst og terminologi i § 91 er justert. Kravet om fjerning i annet ledd dekker alle byggverk med tilhørende installasjoner og skilt mv. I § 92 er det bare foretatt nødvendige justeringer i forhold til ny terminologi og endringer i andre paragrafer.

92 a Endring eller fjerning av tiltak etter § 93 annet ledd

Pbl § 92 a “Endring eller fjerning av tiltak etter § 93 annet ledd” er ny. Den må ses i sammenheng med de tiltak som er unntatt fra saksbehandling iht § 93 annet ledd. Ved slike tiltak har tiltakshaver selv ansvaret for at blir gjennomført i samsvar med alle relevante krav i plan- og bygningslovgivningen, jf første ledd første punktum. Dette er forøvrig også gjentatt i § 93 annet ledd tredje punktum og i SAK § 3. Tiltakshaver må i slike saker også foreta de skjønnsmessige vurderinger plan- og bygningsmyndighetene ellers tar. Resultatet kan bli så dårlig at “dets plassering, utførelse mv eller virksomhet det fører med seg ellers, kan føre til fare eller urimelig ulempe for omgivelsene eller allmenne interesser”, jf § 92 a annet punktum. Plan- og bygningsmyndighetene kan da kreve tiltaket endret eller fjernet.

Tiltak som tiltakshaver fører opp i den tro at de omfattes av unntaksbestemmelsene - men som viser seg å være ulovlig oppført - rammes av de vanlige sanksjonsbestemmelsene i pbl kap XIX om ulovlig byggearbeid, og eventuelt av straffebestemmelsene i §§ 110-112.

92 b Kontroll med bestående byggverk og arealer

Ny er også § 92 b. Med flere bestemmelser i pbl som gjelder forhold vedrørende bestående byggverk og arealbruk, har behovet for en klar hjemmel for plan- og bygningsmyndighetens kontroll med disse forhold øket. § 92 b gir myndighetene hjem-mel til å kontrollere tiltak som nevnt over “for å påse at det ikke foreligger ulovlig bruk eller andre ulovlige forhold etter denne lov, som kan medføre fare eller vesentlig ulempe for person eller eiendom.” Det understrekes i bestemmelsen at kontroll “bare skal foretas der det er grunn til å anta at det foreligger forhold som nevnt, eller det skal vurderes tiltak etter § 89.”

Det følger av annet ledd at enhver, dvs eier, fester, leietaker mv, som disponerer byggverk, areal eller aktuelle del av det, plikter å gi vedkommende myndighet nødvendige opplysninger og adgang til å foreta nødvendige undersøkelser. Eventuelle pålegg om retting av ulovlige forhold skal imidlertid rettes til eier, jf fjerde ledd. I særlige tilfelle, f eks der opphold eller bruk kan medføre fare av betydning, kan bruk av byggverk eller areal forbys inntil de ulovlige forhold er rettet.

9. Andre endringer

Endringer i bestemmelser i pbl kap I

§ 2 Formålsbestemmelsen - tilføyelse om estetikk

Tilføyelse om at planlegging også skal sikre estetiske hensyn. Se også tilføyelse i § 20-1.

I rundskrivet H-7/97 Om endringer av estetikkbestemmelser i plan og bygningsloven, har Kommunal- og arbeidsdepartementet og Miljøverndepartementet redegjort nærmere om endringene. Departementene har også utgitt veilederen “Estetikk i plan- og byggesaker”.

§ 3 Vedtekt

Henvisningen i annet ledd om bestemmelser som ikke kan fravikes ved vedtekt utvides til også å omfatte hele kap XVI, dvs §§ 93-99. Det er en forutsetning for at det nye saksbehandlingssystemet og reglene for ansvar, godkjenning og kontroll skal virke etter sin hensikt at reglene blir obligatoriske over hele landet.

§ 7 Dispensasjon

I § 7 første ledd, nytt tredje punkt er det presisert at “særlige grunner” også må foreligge ved dispensasjon fra planer og planbestemmelser. Dette er en teknisk oppretting.

§ 9-3 tredje ledd - Samarbeidsplikt for andre offentlige organer

Det er nå kommunen og ikke lenger formannskapet som skal uttale seg før departementet fritar fylkeskommunalt eller statlig organ fra å delta i samarbeidsutvalg. Dette er i tråd med systemet i den nye kommunestyreloven.

Endringer i planbestemmelsene

§ 20-1 første ledd -Kommuneplanlegging

I § 20-1 første ledd er det tilføyd at den løpende kommuneplanleggingen også skal samordne estetiske hensyn. Tilsvarende tilføyelse er inntatt i formålsbestemmelsen (§ 2). Se for øvrig merknader til § 2.

§§ 20-4 annet ledd bokstav a, 20-6 annet ledd, 31 første ledd og33 første ledd første punktum

Henvisningen til pbl § 84 er sløyfet, da disse tiltakene som tidligere kun meldepliktige er søknadspliktige etter pbl § 93.

Henvisningen til fradeling, jf § 63, som etter lovendringen også inngår i § 93-tiltak og er derfor tatt ut av disse bestemmelsene.

§ 25 nr 6 Reguleringsformål

Spesialområde

Det er viktig å merke seg at planplikten også omfatter de tiltak som ved forskrift er unntatt fra byggesaksbehandling.

§ 25 nr 6 Spesialområde. Bestemmelsen har fått følgende nye formål:
“anlegg i grunnen, i vassdrag, taubane, fornøyelsespark, golfbane, samt andre områder for vesentlige terrenginngrep”.

Hensikten med endringen er at større og mer spesielle konstruksjoner eller anlegg, til dels med en spesiell plassering eller form får egne formålsbestemmelser og blir lagt inn i aktuelle planer.

§ 33 Midlertidig forbud mot deling og byggearbeid

I første ledd er “utvalget selv” endret til “utvalget”. Det skal fremdeles kun være det faste utvalg selv som kan nedlegge bygge- og deleforbud.

§ 83 og TEK

Nye regler for basseng, brønn og dam - pbl § 83 og TEK

Brønnloven av 31.5.1957 med forskrifter oppheves, og erstattes i det vesentlige av nye regler i pbl § 83 samt i TEK § 7-48 Sikkerhet mot drukning. For å markere noe av utviklingen som har skjedd, er “basseng” lagt inn i lov- og forskriftsteksten. Disse tiltakene anses alle som “konstruksjon eller anlegg” iht pbl § 93 første ledd bokstav a, og er således underlagt søknadsplikt. “Basseng” vil ofte inngå som en del av bygning som føres opp, og derved bli behandlet i samme byggesak. De generelle krav til faglig arbeid mv følger av pbl § 77 og TEK, mens de særlige sikkerhetsmessige kravene mot drukning følger av pbl § 83 og TEK § 7-48.

Hittil har politiet hatt ansvaret for å registrere og kontrollere brønner mv. Kommunene bør derfor kontakte de lokale politimyndigheter for å få tilgang til aktuelle oversikter mv, som grunnlag for bygningsmyndighetenes videre arbeid med disse sakene.

Ansvaret for sikring av slike anlegg påhviler i utgangspunktet grunneieren. § 83 annet ledd gir imidlertid også eventuell fester eller annen bruker av slike anlegg ansvar i visse tilfelle.

10. Overgangsregler

Melding eller søknad før 1.7.1997

Melding eller søknad sendt kommunen før 1.7.97 skal behandles etter reglene som gjaldt fram til 1.7.97.

Tiltakshaver kan velge fram til 1.1.1998

Fra 1.7.97 til 1.1.98 er det valgfritt om tiltakshaver vil at søknad skal behandles etter gamle eller nye regler. For at saken skal behandles etter de tidligere regler må tiltakshaver selv fremsette krav om behandling etter gamle regler ved innlevering av søknaden.

Kommunene må veilede

Kommunen har plikt til å veilede om dette. Velges behandling etter gamle regler, innebærer det at de nye reglene for ansvar, godkjenning og kontroll ikke nyttes. Tiltakshaver tar da selv en større del av ansvaret for at saken blir gjennomført i samsvar med plan- og bygningslovgivningen.

Liste over overgangsbestemmelser fra 1. juli 1997

Generelt:

· Regler og vedtak gitt med hjemmel i tidligere plan- og bygningslovgivning skal fortsatt gjelde, dersom de ikke strider mot denne loven eller mot regler eller vedtak som blir truffet i medhold av den, jf lov om endringer i pbl av 5.5.95 nr 20 del III nr 2.

Saksbehandlingsregler:

· Melding etter pbl § 84 sendt kommunen før 1.7.97 skal behandles etter tidligere regler, jf lov av 5.5.95 nr 20 del III nr 3 første ledd.

· Tilsvarende gjelder for de som har bedt om samtykke etter § 107 (skilt, reklame), jf lov av 5.5.95 nr 20 del III nr 3 første ledd.

· Søknad om tillatelse til deling (§ 63), bygging (§ 93) eller heis (§ 106 a) sendt kommunen før 1.7.97, skal behandles etter tidligere regler, jf lov av 5.5.95 nr 20 del III nr 3 annet ledd.

· Tiltak det søkes tillatelse til før 1.1.98, kan tiltakshaver kreve behandlet etter tidligere regler, jf lov av 5.5.95 nr 20 del III nr 3 tredje ledd.

· Krav om branntekniske vurdering fra Statens bygningstekniske etat for byggverk i risikoklasse 6 gjelder i 2 år, jf SAK § 34. Det kan kreves gebyr, jf kgl res av 21.3.97 nr 228 pkt V.

Godkjenning for ansvarsrett:

· Se lov av 5.5.95 nr 20 del III nr 5, jf GOF § 32

Tekniske krav:

· Se TEK §§ 11-3 og 11-31

Kontrollordninger:

Tiltakshaver og kommunen kan avtale at kommunen kan utføre begrenset kontroll for tiltak, jf lov av 5.5.95 nr 20 del III nr 7. Se nærmere vilkår der.

Refusjon:

· Refusjonskrav forfalt før 1.7.97 behandles etter reglene som gjaldt da kravet oppsto. De nye reglene skal gjelde for påbegynte refusjonssaker for de deler av behandlingen som ikke alt er avsluttet etter gjeldende regler. Oppreisning for oversittelse av frist for å begjære ny takst, jf § 50 nr 2, kan likevel kreves også i eldre saker, jf lov av 5.5.95 nr 20 del III nr 4.

Sanksjoner:

· Pålegg om ulovlige forhold gitt med hjemmel i tidligere lovgivning om brønner, entreprenører og plan- og bygningslov gjelder fortsatt. Eventuelle klager under behandling blir avgjort av de nye myndigheter på det aktuelle nivået, på grunnlag av de regler som gjaldt da pålegget ble gitt, jf lov av 5.5.95 nr 20 del III nr 6.

· De nye sanksjonsreglene i pbl kan også nyttes på ulovlige forhold som er oppstått før 1.7.1997, jf lov av 5.5.95 nr 20 del III nr 6.

Påminnelse om overgangsbestemmelser fra 1. april 1997

· Søknad om godkjenning som entreprenør innkommet før 1.4.97 skal behandles etter entreprenørlovens regler, jf kgl res av 21.3.97 nr 228 pkt III. Tidligere entreprenørgod-kjenning gjelder fram til 1.7.1999, jf lov av 5.5.95 nr 20 del III nr 5.

· Godkjenning av rørleggere, gitt etter søknad innkommet før 1.4.97, gjelder til 1.7.1999, jf kgl res av 21.3.97 nr 228 pkt IV nr 2.

Regler som ble opphevet 1. april 1997

· Entreprenørloven av 24.10.1952, jf kgl res av 21.3.97 nr 228 pkt II.

· Reglene om rørleggerfaget i lov av 19.6.1970 nr 59 om handverksnæring med forskrifter, jf kgl res av 21.3.97 nr 228 pkt IV nr 1.


Kommunal- og arbeidsdepartementet
Bolig- og bygningsavdelingen