Innbyggertilskuddet, utgiftsutjevningen, inntektsutjevningen og inndelingstilskuddet
Innbyggertilskuddet fremkommer som differansen mellom samlet rammetilskudd og summen av de fire tilskuddene Nord-Norgetilskuddet, regionaltilskuddet, skjønnstilskuddet og hovedstadstilskuddet. Det samlede innbyggertilskuddet fordeles i utgangspunktet med et likt beløp per innbygger til alle kommuner. Innbyggertilskuddet omfordeles deretter ved at det tas hensyn til utgifts- og inntektsutjevningen, overgangsordningen i forbindelse med oppgaveendringer mv. , korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler og inndelingstilskuddet.
Fra og med 2003 baseres innbyggertilskuddet, inkludert utgiftsutjevningen og inntektsutjevningen, på befolkningstall per 01.01 i budsjettåret (i stedet for befolkningstall per 01.01 året før budsjettåret). Innbyggertilskuddet som presenteres her, er basert på befolkningstall per 01.01.03, og er derfor foreløpig. Endelige tall for innbyggertilskudd med utgiftsutjevning presenteres i revidert Grønt hefte i juni 2004 når befolkningstall for 01.01.04 foreligger. Inntektsutjevningen for 2004 er først klar i februar 2005.
Utgiftsutjevning
Forskjellene mellom landets kommuner er til dels store når det gjelder kostnadsstruktur, demografisk sammensetning mv. Det medfører at det ofte er store variasjoner mellom kommunene i hvilke behov innbyggerne har for kommunale tjenester, og også store forskjeller i kommunenes kostnader ved å produsere en enhet av tjenestene. Målet med utgiftsutjevningen er å fange opp slike variasjoner. En tar fra de relativt sett lettdrevne kommunene og gir til de relativt sett tungdrevne. Med lettdrevet/tungdrevet menes en kommune som vurdert etter objektive kriterier er rimeligere/dyrere i drift enn gjennomsnittskommunen. Objektive kriterier er forhold som kommunen i liten grad kan påvirke, for eksempel alderssammensetning og bosettingsmønster.
For å finne ut hvorvidt en kommune er mer lettdrevet eller tungdrevet enn gjennomsnittet, er det gjort omfattende analyser av hvilke faktorer som har betydning for variasjonen i kostnadene ved tjenesteproduksjonen i kommunal sektor. Kostnadsnøklene for kommunene og fylkeskommunene består av objektive kriterier for beregnet utgiftsbehov, og baseres på faglige analyser av både kostnads- og etterspørselsforhold for kommunal og fylkeskommunal tjenesteproduksjon.
Kostnadsnøkkelen for kommunene endres f.o.m. 2004 som følge av at det innføres en ny delkostnadsnøkkel for landbruk og miljøvern, og som følge av at delkostnadsnøkkelen for sosialtjenesten endres. Kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene endres f.o.m. 2004 som følge av at staten overtar fylkeskommunenes ansvar innenfor barnevern, rus og familievern. For nærmere omtale av endringene i kostnadsnøklene viser vi til omtale under programkategori 13.70 i St.prp. nr 1 (2003-2004).
Kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene
Kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene består i 2004 av tre delkostnadsnøkler: videregående opplæring, samferdsel og tannhelsetjenesten. I tabellen under vises kun hovednøkkelen for fylkeskommunene.
Kostnadsnøkler for fylkeskommunene - 2004
|
Kriterium |
Kriterievekter |
|
Innbyggere 0-15 år |
0,064 |
|
Innbyggere 16-18 år |
0,526 |
|
Innbyggere 19-34 år |
0,027 |
|
Innbyggere 35-66 år |
0,035 |
|
Innbyggere 67-74 år |
0,008 |
|
Innbyggere 75 år og over |
0,009 |
|
Rutenett til sjøs |
0,032 |
|
Innbyggere bosatt spredtbygd |
0,022 |
|
Areal |
0,007 |
|
Storbyfaktor |
0,016 |
|
Befolkning på øyer |
0,009 |
|
Vedlikeholdskostnader (veg) |
0,064 |
|
Reinvesteringskostnader (veg) |
0,032 |
|
Søkere yrkesfag |
0,149 |
|
Sum |
1,000 |
Kostnadsnøkkelen for kommunene
Kommunenes kostnadsnøkkel består i 2004 av fire delkostnadsnøkler: administrasjon, grunnskole, helse- og sosialtjenesten og landbruk og miljøvern. I tabellen for kommunene vises både hovednøkkelen og de fire delkostnadsnøklene. Tabellen viser hvilke kriterier og vekter som ligger til grunn for delkostnadsnøklene og hovednøkkelen.
Nederste rad i tabellen viser med hvilken vekt de ulike delkostnadsnøklene går inn i hovednøkkelen. Tabellen viser for eksempel at delkostnadsnøkkelen for landbruk- og miljøvern har en vekt på 0,692 prosent.
Tabellens kolonner 2-5 viser hvilke kriterier som inngår i hver av delkostnadsnøklene og med hvilken andel disse kriteriene inngår. Tabellen viser for eksempel at for delkostnadsnøkkelen for landbruk og miljøvern utgjør basistillegget 7 prosent, innbyggerkriteriet 16,4 prosent og landbrukskriteriet 76,6 prosent.
Kostnadsnøkler for kommunene – 2004
|
Sektornøkler |
|
Kriterium |
Kriterievekt |
Administrasjon |
Skole |
Helse /sosial |
Landbruk /miljøvern |
|
Basistillegg |
0,025 |
0,075 |
0,038 |
|
0,070 |
|
Innbyggere 0-5 år |
0,023 |
0,925 |
|
0,051 |
0,164 |
|
Innbyggere 6-15 år |
0,305 |
0,85 |
|
Innbyggere 16-66 år |
0,122 |
|
0,044 |
|
Innbyggere 67-79 år |
0,086 |
|
0,137 |
|
Innbyggere 80-89 år |
0,134 |
|
0,253 |
|
Innbyggere 90 år og over |
0,050 |
|
0,096 |
|
Urbanitetskriterium |
0,042 |
|
|
0,083 |
|
|
Skilte og separerte 16-59 år |
0,039 |
|
|
0,076 |
|
|
Arbeidsledige 16-59 år |
0,011 |
|
|
0,021 |
|
|
Beregnet reisetid |
0,015 |
|
0,048 |
|
|
|
Reiseavstand innen sone |
0,010 |
|
0,030 |
|
|
|
Reiseavstand til nærmeste nabokrets |
0,011 |
|
0,034 |
|
|
|
Dødelighet |
0,026 |
|
|
0,050 |
|
|
Ikke-gifte 67 år og over |
0,025 |
|
|
0,050 |
|
|
Innvandrere |
0,005 |
|
|
0,010 |
|
|
Psykisk utviklingshemmede 16 år og over |
0,062 |
|
|
0,122 |
|
|
Psykisk utviklingshemmede under 16 år |
0,004 |
|
|
0,007 |
|
|
Landbrukskriterium |
0,005 |
|
|
|
0,766 |
|
Sum |
1,000 |
1,000 |
1,000 |
1,000 |
1,000 |
|
Sektorens vekt (pst) |
100 |
16,374 |
31,887 |
51,047 |
0,692 |
Indeks for beregnet utgiftsbehov
Kostnadsnøklene brukes sammen med kriteriedata til å lage indekser for beregnet utgiftsbehov3Landets totale beregnede utgiftsbehov framkommer i utgangspunktet ved å summere netto driftsutgifter på utvalgte kapitler i kommuneregnskapet som omfattes av utgiftsutjevningen i inntektssystemet. Landets totale beregnede utgiftsbehov er 98,7 mrd kr for kommunene og 24,5 mrd kroner for fylkeskommunene 2004. >for hver enkelt kommune og fylkeskommune. Indeksene for alle landets kommuner og fylkeskommuner er gjengitt i vedlegg 1 og 2. Landsgjennomsnittet = 1,00.
Tolkning av indeksen for beregnet utgiftsbehov
Eksempel. Indeks for kommune X = 0,99, kommune Y =1,00 og kommune Z=1,07. Det vil si at beregnet utgiftsbehov ved å drive kommune X er 1 prosent lavere enn gjennomsnittet, beregnet utgiftsbehov ved å drive kommune Y er lik gjennomsnittet og beregnet utgiftsbehov ved å drive kommune Z er 7 prosent høyere enn gjennomsnittet
Basert på objektive kriterier uttrykker indekstallene i eksempelet også at om kommune X har 1 prosent mindre midler til kommunal drift enn kommune Y og kommune Z har 7 prosent mer midler til kommunal drift enn kommune Y, så vil de tre kommunene kunne yte et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere.
Det er slike indekser departementet tar utgangspunkt i når utgiftsutjevningen for den enkelte kommune skal beregnes. Dette skjer ved et fratrekk eller tillegg i innbyggertilskuddet.
Beregning av indeks for kommunenes andeler av kriterium

Indeksen kan også leses som forholdet mellom andel av kommune X’s innbyggere som er 6-15 år og andel av landets innbyggere som er 6-15 år. En enkel omskriving av utrykket (2) gir (2’) Indeksen kan også leses som forholdet mellom andel av kommune X’s innbyggere som er 6-15 år og andel av landets innbyggere som er 6-15 år. En enkel omskriving av utrykket (2) gir (2’)

I det forenklede inntektssystemet som er benyttet her, har vi bare to kriterier: Andel eldre og andel innbyggere 16-59 år. Vi legger her til grunn at andel eldre forklarer 80 prosent av forskjellene i utgifter mellom kommunene, og at andel innbyggere 16-59 år forklarer de resterende 20 prosent. De to kriteriene vektes derfor med henholdsvis 0,8 og 0,2.
Utgiftsindeksene bestemmes ved å beregne kommunenes andel av de ulike kriteriene i forhold til kommunenes innbyggerandeler, multiplisert med kriteriets vekt:
|
A |
B |
|
Indeks eldre |
(0,6/ 0,75) * 0,8 = 0,64 |
(0,4/ 0,25) * 0,8 = 1,28 |
|
Indeks 16-59 |
(0,3/ 0,75) * 0,2 = 0,08 |
(0,7/ 0,25) * 0,2 = 0,56 |
|
Samlet |
= 0,72 |
= 1,84 |
Korreksjon for elever i statlige og private skoler
Gjennom utgiftutjevningen vil antall innbyggere i skolepliktig alder påvirke størrelsen på innbyggertilskuddet. For å kunne ta hensyn til at noen av disse innbyggerne benytter annet skoletilbud enn det som tilbys av kommunen/fylkeskommunen, er det som en del av utgiftsutjevningen en korreksjonsordning for elever i statlige og private skoler. Korreksjonen innebærer en omfordeling av innbyggertilskuddet som følge av at antall elever som benytter privat eller statlig skole varierer mellom kommunene og mellom fylkeskommunene. I korreksjonsordningen er det for fylkeskommunene skilt mellom fire ”undervisningskategorier” og for kommunene er det skilt mellom tre ”undervisnings-kategorier”, jf tabellen nedenfor. Innenfor hver kategori foretas omfordelingen slik at kommuner og fylkeskommuner som har flere elever i statlige og private skoler enn gjennomsnittet får et trekk, mens kommuner og fylkeskommuner med flere elever enn gjennomsnittet får et tillegg.
Tabellen nedenfor viser trekksatsene som benyttes i korreksjonsordning i 2004. Satsene var uendret i perioden 1994–2002. I statsbudsjettet for 2003 ble satsene økt med mellom 4 000 og 7 000 kroner, og i statsbudsjettet for 2004 foreslår departementet en ytterligere økning av satsene på mellom 4 000 og 7 000 kroner. Det samlede trekkbeløpet fordeles tilbake til kommunene/fylkeskommunene etter kommunenes andel innbyggere mellom 6 og 15 år og etter fylkeskommunenes andel av innbyggere mellom 16 og 18 år.
Trekksatser - elever i statlige og private skoler
|
Kroner per elev |
|
Fylkeskommuner |
|
Vanlig undervisning |
39 700 |
|
Forhøyet sats visse linjer |
63 000 |
|
Spesialundervisning |
186 200 |
|
Opphold |
197 100 |
|
Kommuner |
|
Vanlig undervisning |
36 630 |
|
Spesialundervisning |
186 200 |
|
Innlosjering |
197 100 |
Inntektsutjevningen
Inntektsutjevningen skal utjevne forskjeller mellom kommunenes skatteinntekter og mellom fylkeskommunenes skatteinntekter. Fra og med 2000 ble det innført løpende inntektsutjevning. Løpende inntektsutjevning innebærer at inntektsutjevningen for den enkelte kommune og fylkeskommune beregnes fortløpende sju ganger i året etter hvert som skatteinngangen foreligger. Det betyr at det er innbyggertilskuddet justert for (foreløpig) utgiftsutjevning, overgangsordning og inndelingstilskudd som er vist i Grønt hefte 2004. Den endelige fordelingen på post 60 Innbyggertilskudd vil først være klar i februar 2005, når skattetallene for hele 2004 foreligger.
For den enkelte kommune beregnes inntektsutjevningen slik:
|
Brutto inntektsutjevning |
|
- |
Finansiering av inntektsutjevningen |
|
= |
Netto inntektsutjevning |
Inntektsutjevningen er i 2004 basert på at kommuner med skatt under 110 prosent av landsgjennomsnittet får kompensert 90 prosent av forskjellen mellom egen skatt og dette referansenivået. I tillegg trekkes kommuner med skatteinntekt over 134 prosent av landsgjennomsnittet 50 prosent av skatteinntekten over dette trekknivået. Fylkeskommuner med skatt under 120 prosent av landsgjennomsnittet får kompensert 90 prosent av forskjellen mellom egen skatt og referansenivået på 120 prosent. Det er ingen trekkordning for fylkeskommuner med høye skatteinntekter.
Med brutto inntektsutjevning menes den omfordelingen som i utgangspunktet framkommer ved beregningen i forrige avsnitt. Inntektsutjevningen gjøres imidlertid selvfinansierende ved å trekke alle kommuner med et likt beløp per innbygger. Summen av brutto inntektsutjevning for alle kommunene, tilsvarende alle fylkeskommuner, delt på alle landets innbyggere viser hva inntektsutjevningen koster i gjennomsnitt per innbygger (finansieringen av inntektsutjevningen). Brutto inntektsutjevning fratrukket det kommunen er med på å finansiere gir netto inntektsutjevning. Noen kommuner vil få positiv netto inntektsutjevning, mens andre vil få negativ netto inntektsutjevning. Netto inntektsutjevning vil på landsbasis summere seg til null.
I et system med løpende inntektsutjevning er det en sammenheng mellom skatteanslaget for landet og summen av eget skatteanslag og netto inntektsutjevning. Kommuner som ligger under 110 prosent av landsgjennomsnittlig skatteinntekt i 2004, vil få en vekst i sum egen skatteinngang pluss netto inntektsutjevning per innbygger som avviker lite fra veksten i gjennomsnittlig skatt per innbygger på landsbasis. Tilsvarende gjelder for fylkeskommuner med skatteinntekter under 120 prosent av landsgjennomsnittet.
For hver termin der det beregnes inntektsutjevning blir tall for samlet skatteinngang så langt i året og det inntektsutjevnende tilskuddet for den enkelte kommune og fylkeskommune lagt ut på departementets internettsider for løpende inntektsutjevning.
Inndelingstilskuddet
Inndelingstilskuddet er en kompensasjonsordning for kommuner som slutter seg sammen. Ordningen skal sikre at kommuner ikke får reduserte rammeoverføringer som følge av kommunesammenslutninger. Inndelingstilskuddet består av basistilskudd og regionaltilskudd. Basistilskudd og regionaltilskudd inngår i inndelingstilskuddet på følgende måte: Kommuner som slutter seg sammen vil motta et basistilskudd slik alle kommuner gjør gjennom utgiftutjevningen. I tillegg vil den nye ”storkommunen”, som en del av inndelingstilskuddet, motta de øvrige basistilskudd som tilfalt kommunene før sammenslutningen. Når det gjelder regionaltilskuddet, vil den nye kommunen motta regionaltilskudd på vanlig måte dersom den er berettiget til det. I tillegg vil kommunen motta eventuelle øvrige regionaltilskudd som tilfalt kommunene før sammenslutningen, som en del av inndelingstilskuddet. Inndelingstilskuddet fryses reelt på det nivået det har det året kommunene slår seg sammen, og gis en varighet på 10 år. Tilskuddet vil deretter trappes gradvis ned over 5 år.
I 2004 er det kun Re kommune som mottar inndelingstilskudd. Dette vises i tabell C for kommunene.