Innhold

Alle tabellene er publisert i Excel-format.

Forord

Grønt hefte er et beregningsteknisk vedlegg til St. prp nr 1 (2003-2004) for Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) om inntektssystemet for kommunene og fylkes­kommunene. Omtalen av inntektssystemet i Grønt hefte er å betrakte som et tillegg til omtalen i programkategori 13.70 i KRDs budsjettproposisjon. I Grønt hefte presenteres beregningen av rammetilskudd til den enkelte kommune og fylkeskommune i 2004. Rammetilskuddene er beregnet på grunnlag av de rammer som regjeringen har foreslått i statsbudsjettet for 2004.

Inntektssystemet er et system for fordeling av statlige rammetilskudd til kommunene og fylkeskommunene. Dokumentasjonen er utformet som en veiledning til inntektssystemet. I innledningen er det gitt en oversikt over hovedelementene og fram­gangsmåten ved beregning av overføringene gjennom inntektssystemet.

Dette er en foreløpig versjon av Grønt hefte. Årsaken til det er at beregningen av innbyggertilskuddet m/utgiftsutjevning og inntektsutjevning skal baseres på befolkningstall per 1. januar i budsjettåret. Befolkningstall per 1. januar 2004 foreligger ikke på nåværende tidspunkt. I dette hefte presenteres det derfor kun et foreløpig innbyggertilskudd/med utgiftsutjevning for den enkelte kommune og fylkeskommune. Endelig innbyggertilskudd m/utgiftutjevning vil bli presentert i juni måned 2004, når befolkningstall per 1 januar 2004 foreligger. Det inntektsutjevnende tilskudd beregnes løpende gjennom budsjettåret, etter hvert som skatteinngangen for de ulike månedene foreligger. Den endelige fordelingen av rammetilskuddet til den enkelte kommune og fylkeskommune vil derfor ikke være klar før skattetallene for hele 2004 foreligger (februar 2005).

Tabell 1 og 2 består av beregningene av rammetilskuddet for 2004. Beregningen av ramme­tilskudd til kommuner og fylkeskommuner bygger på de samme prinsipper og er presentert i parallelle tabellsett, der beregningen for fylkeskommunene er presentert først. Tabell 1 inne­holder samlet rammetilskudd og fordelingen på de enkelte poster på statsbudsjettets kap. 571 1Rammetilskudd til kommuner eksklusive kunnskapsutvikling (post 21). og 572 2Rammetilskudd til fylkeskommuner.. Tabell 2 viser en mer detaljert oversikt over innbyggertilskudd og utgiftsutjevning. Inntektsutjevningen blir foretatt løpende, og beregningene vises derfor ikke i dette dokumentet. Vedlegg 1 og 2 er tabeller som viser mellomregninger som grunnlag for tabell 1 og 2.

Grønt hefte er en rent teknisk dokumentasjon. På grunn av avrunding av desimalene kan det enkelte steder forekomme små avvik ved summering. Det er justert for slike avrundingsfeil i tabell 1.

I tabell 3 presenteres prognose på frie inntekter i 2004. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd. I prognosen er det ikke tatt hensyn til at noen (fylkes) kommuner vil få et høyere innbyggertilskudd når nyere befolkningstall legges til grunn for innbyggertilskudd, mens andre (fylkes) kommuner vil få et lavere innbyggertilskudd.

Kommunal- og regionaldepartementet ved Kommunalavdelingen ønsker å presentere inntekts­systemet for kommuner og fylkeskommuner på en best mulig måte. Vi tar der­for gjerne imot kommentarer og forslag til forbedringer av Grønt hefte.

Thor Bernstrøm (e.f)
avdelingsdirektør

Per Eivind Hem
Rådgiver

Saksbehandlere:
Stein Inge Hove, tlf. 22 24 72 66
Arild Kormeseth, tlf. 22 24 71 14
Martin Schwarz, tlf. 22 24 72 07
Erlend Nordby, tlf. 22 24 72 67
Nina Nilsen, tlf: 22 24 72 09

Innledning

Leseveiledning

Vi vil her presentere gangen i inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner. Målsettingen med innledningen er å gi leseren et innblikk i hovedtrekkene i inntekts­systemet. Målgruppen er først og fremst administrasjon og politikere i den enkelte kommune og fylkes­kommune.

Innbyggertilskuddet m/utgiftsutjevning og inntektsutjevning skal baseres på befolkningstall per 01.01. i budsjettåret. Befolkningstall per 01.01.2004 foreligger ikke på det nåværende tidspunkt. I tabell 1 presenteres derfor kun et foreløpig innbyggertilskudd med utgiftsutjevning for den enkelte kommune. Det foreløpige innbyggertilskudd er basert på befolkningstall per 01.01.2003. Innbyggertilskuddet vil bli justert når oppdaterte befolkningstall foreligger.

Det samlede rammetilskudd

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2004 er rammetilskuddene til kommunene og fylkes­kommunene henholdsvis 31,0 og 11,5 milliarder kroner. Etter at Stortinget vedtar endelig budsjett for 2004 i desember d.å., vil Kommunal- og regionaldepartementet komme tilbake med et eget rundskriv om eventuelle endringer i forhold til regjeringens fremlagte forslag, herunder endringer for den enkelte kommune og fylkeskommune. Tilsvarende gjelder ved endringer i løpet av budsjettåret, slik som ved Revidert nasjonalbudsjett. De endelige tallene for innbyggertilskudd med utgiftsutjevning presenteres i juni 2004 når befolkningstall per 01.01.2004 foreligger.

Inntektssystemet

Inntektssystemet er et kriteriebasert system for fordeling av rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene. Rammetilskuddet er sammen med skatteinntektene frie inntekter som kommunene og fylkeskommunene fritt kan disponere uten andre bindinger fra staten enn det som følger av lover og forskrifter. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å oppnå en fordeling av tilskuddene som bidrar til å sette kommunene og fylkeskommunene i stand til å yte et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. For å oppnå dette målet tas det ved fordelingen av rammetilskuddet hensyn til strukturelle ulikheter i kommunenes og fylkeskommunens kostnader (utgiftsutjevning) og ulikheter i skatteinntektene (inntektsutjevning). Det gis også et skjønnstilskudd for å korrigere for forhold som ikke ivaretas godt nok i fordelingssystemet for øvrig. Inntektssystemet innholder også virkemidler som utelukkende er begrunnet med regionalpolitiske målsettinger.

Utgiftsutjevningen i inntektsystemet er begrunnet med at en rekke forhold av demografisk, geografisk og sosial art gir strukturelle kostnadsforskjeller som kommunene og fylkeskommunene i liten grad kan påvirke. For at kommunesektoren skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere må det tas hensyn til slike strukturelle kostnadsforskjeller ved fastlegging av de økonomiske rammene. Slike kostnadsforskjeller kan for eksempel være aldersfordeling eller reiseavstand innen kommunen. Det er også nødvendig å foreta inntektsutjevning (av skatteinntektene) for å oppnå en rimelig utjevning av de økonomiske forutsetningene som kan gi et likeverdig tjenestetilbud.

Inntektssystemet inneholder to tilskudd som utelukkende er distriktspolitisk begrunnet. Det gis tilskudd til kommunene og fylkeskommunene i Nord-Norge, Nord-Norge tilskudd, og et tilskudd til små kommuner med skatteinntekt under 110 prosent av landsgjennomsnittet, regionaltilskudd. Oslo fylkeskommune mottar et eget hovedstadstilskudd.

De enkelte tilskudd som fordeles i inntektssystemet

Det samlede rammetilskuddet for kommunene og fylkeskommunene er delt i fire tilskudd for kommunene og fire tilskudd for fylkeskommunene. Disse tilskuddene bevilges over egne poster på kapittel 571 og 572 på statsbudsjettet.

Rammetilskudd - inndeling på poster

Nord-Norgetilskudd

Nord-Norgestilskuddet er et særskilt regionalpolitisk virkemiddel. Tilskuddet skal bidra til å gi kommuner og fylkes­kommuner i Nord-Norge muligheter for å gi et bedre tjenestetilbud enn kommuner og fylkeskommuner ellers i landet. Tilskuddet skal også bidra til å muliggjøre en høy kommunal og fylkeskommunal sysselsetting i et område med et konjunkturavhengig næringsliv.

Tilskuddet beregnes på grunnlag av en fast sats per innbygger innenfor hvert fylke. Det er fastsatt en felles sats for alle kommunene innenfor hvert fylke og en sats for hver av fylkeskommunene. Til grunn for beregningen av Nord-Norgetilskuddet ligger befolkningstall per 01.01. året før budsjettåret. Satsene for Nord-Norgetilskuddet for 2004 er oppjustert med prisstigningen.

Nord-Norgetilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Regionaltilskuddet

Regionaltilskuddet er på samme måte som Nord-Norgetilskuddet begrunnet ut fra regionalpolitiske hensyn. Tilskuddets størrelse blir gradert etter det geografiske virkeområdet for distriktspolitiske virkemidler (A-D) med et fast beløp per kommune. Kommuner som ligger utenfor det distriktspolitiske virkeområdet får støtte etter samme sats som kommuner som ligger innenfor virkeområde B, C og D.

Til nå har ordningen vært utformet slik at for å være berettiget til tilskudd må kommunen ha færre enn 3000 innbyggere året før budsjettåret og ha lavere skatteinntekt per innbygger enn 110 prosent av landsgjennomsnittet. Fra og med 2004 innføres en trappetrinnsordning som innebærer at også kommuner mellom 3000 og 3200 innbyggere kan være berettiget til regionaltilskudd. Kommuner mellom 3000 og 3200 innbyggere mottar en avtrappende andel av full sats.

I utgangspunktet er satsene for regionaltilskuddet nominelt uendret fra i fjor. Den nye ordningen innebærer imidlertid at flere kommuner vil motta regionaltilskudd. Utgiftsøkningen dette medfører dekkes ved at satsene på regionaltilskuddet nedjusteres noe i forhold til i fjor, jf omtale under programkategori 13.70 i St.prp. nr 1 (2003-2004).

Den nye trappetrinnsmodellen erstatter overgangsordningen som ble innført i 2003. Kommuner som mister regionaltilskuddet som følge av at skatteinntektene overstiger 110 prosent av landsgjennomsnittet, vurderes i forbindelse med skjønnstildelingen.

Regionaltilskuddet etter prioriteringsområde – full sats

Regionaltilskuddet til kommuner med over 3000 innbyggere

Skjønnstilskuddet

Skjønnstilskuddet består av ordinært skjønn og av ekstraordinært skjønn. Det ordinære skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommuner og fylkes­kommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. Fra og med 2004 vil kommuner og fylkeskommuner som taper på omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift kompenseres gjennom det ordinære skjønnstilskuddet, jf omtale under programkategori 13.70 i St.prp. nr 1 (2003-2004).

Det ekstraordinære skjønnstilskuddet, som ble opprettet i forbindelse med omleggingen av inntektssystemet i 1997, skal gradvis avvikles i løpet av perioden 2002 til 2006. Tilskuddet gis til kommuner og fylkeskommuner som tapte på omleggingen i 1997, og som ikke har fått dekt tapet gjennom regionaltilskuddet.

Hovedstadstilskuddet og storbytilskuddet

Fra og med 2004 avvikles kapittel 571.65 hovedstadstilskuddet (til Oslo kommune)og kapittel 571.67 storbytilskuddet , samtidig som delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp endres for bedre å fange opp variasjoner i kommunenes utgiftsbehov knyttet til rus og psykisk helsevern. Hovedstadstilskuddet og storbytilskuddet til kommunene trappes gradvis ned gjennom overgangsordningen i inntektssystemet.

Kapittel 572.65 Hovedstadstilskuddet til Oslo fylkeskommune opprettholdes. Fra og med 2004 overtar staten det ansvar som kommunene og fylkeskommunene har hatt for barnevernet. Oslo beholder imidlertid sitt ansvar for barnevernet, og den delen av de frie inntektene til fylkeskommunen som kan tilskrives barnevern, blir lagt inn i hovedstadstilskuddet til Oslo fylkeskommune fra og med 2004.

Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd

Forsøket med rammefinansiering av øremerkede tilskudd som tok til fra 2000 avvikles fra og med 2004. Post 68 faller derfor bort fra samme tidspunkt.

Innbyggertilskuddet, utgiftsutjevningen, inntektsutjevningen og inndelingstilskuddet

Innbyggertilskuddet fremkommer som differansen mellom samlet rammetilskudd og summen av de fire til­skuddene Nord-Norgetilskuddet, regionaltilskuddet, skjønnstilskuddet og hovedstadstilskuddet. Det samlede innbyggertilskuddet fordeles i utgangspunktet med et likt beløp per innbygger til alle kommuner. Innbyggertilskuddet omfordeles deretter ved at det tas hensyn til utgifts- og inntektsutjevningen, overgangsordningen i forbindelse med oppgaveendringer mv. , korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler og inndelingstilskuddet.

Fra og med 2003 baseres innbyggertilskuddet, inkludert utgiftsutjevningen og inntektsutjevningen, på befolkningstall per 01.01 i budsjettåret (i stedet for befolkningstall per 01.01 året før budsjettåret). Innbyggertilskuddet som presenteres her, er basert på befolkningstall per 01.01.03, og er derfor foreløpig. Endelige tall for innbyggertilskudd med utgiftsutjevning presenteres i revidert Grønt hefte i juni 2004 når befolkningstall for 01.01.04 foreligger. Inntektsutjevningen for 2004 er først klar i februar 2005.

Utgiftsutjevning

Forskjellene mellom landets kommuner er til dels store når det gjelder kostnads­struktur, demografisk sammensetning mv. Det medfører at det ofte er store varia­sjoner mellom kommunene i hvilke behov innbyggerne har for kommunale tjenester, og også store forskjeller i kommunenes kostnader ved å produsere en enhet av tjenestene. Målet med utgiftsutjevningen er å fange opp slike variasjoner. En tar fra de relativt sett lett­drevne kommunene og gir til de relativt sett tungdrevne. Med lettdrevet/tungdrevet menes en kommune som vurdert etter objektive kriterier er rimeligere/dyrere i drift enn gjennomsnittskommunen. Objektive kriterier er forhold som kommunen i liten grad kan påvirke, for eksempel alderssammensetning og bosettingsmønster.

For å finne ut hvorvidt en kommune er mer lettdrevet eller tungdrevet enn gjennom­snittet, er det gjort omfattende analyser av hvilke faktorer som har betydning for variasjonen i kostnadene ved tjenesteproduksjonen i kommunal sektor. Kostnadsnøklene for kommunene og fylkeskommunene består av objektive kriterier for beregnet utgifts­behov, og baseres på faglige analyser av både kostnads- og etter­spørselsforhold for kommunal og fylkeskommunal tjenesteproduksjon.

Kostnadsnøkkelen for kommunene endres f.o.m. 2004 som følge av at det innføres en ny delkostnadsnøkkel for landbruk og miljøvern, og som følge av at delkostnadsnøkkelen for sosialtjenesten endres. Kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene endres f.o.m. 2004 som følge av at staten overtar fylkeskommunenes ansvar innenfor barnevern, rus og familievern. For nærmere omtale av endringene i kostnadsnøklene viser vi til omtale under programkategori 13.70 i St.prp. nr 1 (2003-2004).

Kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene

Kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene består i 2004 av tre delkostnadsnøkler: videregående opplæring, samferdsel og tannhelsetjenesten. I tabellen under vises kun hovednøkkelen for fylkeskommunene.

Kostnadsnøkler for fylkeskommunene - 2004

Kostnadsnøkkelen for kommunene

Kommunenes kostnadsnøkkel består i 2004 av fire delkostnadsnøkler: administrasjon, grunnskole, helse- og sosialtjenesten og landbruk og miljøvern. I tabellen for kommunene vises både hovednøkkelen og de fire delkostnadsnøklene. Tabellen viser hvilke kriterier og vekter som ligger til grunn for delkostnadsnøklene og hovednøkkelen.

Nederste rad i tabellen viser med hvilken vekt de ulike delkostnadsnøklene går inn i hovednøkkelen. Tabellen viser for eksempel at delkostnadsnøkkelen for landbruk- og miljøvern har en vekt på 0,692 prosent.

Tabellens kolonner 2-5 viser hvilke kriterier som inngår i hver av delkostnadsnøklene og med hvilken andel disse kriteriene inngår. Tabellen viser for eksempel at for delkostnadsnøkkelen for landbruk og miljøvern utgjør basistillegget 7 prosent, innbyggerkriteriet 16,4 prosent og landbrukskriteriet 76,6 prosent.

Kostnadsnøkler for kommunene – 2004

Indeks for beregnet utgiftsbehov

Kostnadsnøklene brukes sammen med kriteriedata til å lage indekser for beregnet utgiftsbehov3Landets totale beregnede utgiftsbehov framkommer i utgangspunktet ved å summere netto driftsutgifter på utvalgte kapitler i kommuneregnskapet som omfattes av utgiftsutjevningen i inntektssystemet. Landets totale beregnede utgiftsbehov er 98,7 mrd kr for kommunene og 24,5 mrd kroner for fylkeskommunene 2004. >for hver enkelt kommune og fylkeskommune. Indeksene for alle landets kommuner og fylkeskommuner er gjengitt i vedlegg 1 og 2. Landsgjennomsnittet = 1,00.

Tolkning av indeksen for beregnet utgiftsbehov

Eksempel. Indeks for kommune X = 0,99, kommune Y =1,00 og kommune Z=1,07. Det vil si at beregnet utgiftsbehov ved å drive kommune X er 1 prosent lavere enn gjennomsnittet, beregnet utgiftsbehov ved å drive kommune Y er lik gjennomsnittet og beregnet utgiftsbehov ved å drive kommune Z er 7 prosent høyere enn gjennomsnittet

Basert på objektive kriterier uttrykker indekstallene i eksempelet også at om kommune X har 1 prosent mindre midler til kommunal drift enn kommune Y og kommune Z har 7 prosent mer midler til kommunal drift enn kommune Y, så vil de tre kommunene kunne yte et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere.

Det er slike indekser departementet tar utgangspunkt i når utgiftsutjevningen for den enkelte kommune skal beregnes. Dette skjer ved et fratrekk eller tillegg i innbygger­tilskuddet.

Beregning av indeks for kommunenes andeler av kriterium

Indeksen kan også leses som forholdet mellom andel av kommune X’s innbyggere som er 6-15 år og andel av landets innbyggere som er 6-15 år. En enkel omskriving av utrykket (2) gir (2’) Indeksen kan også leses som forholdet mellom andel av kommune X’s innbyggere som er 6-15 år og andel av landets innbyggere som er 6-15 år. En enkel omskriving av utrykket (2) gir (2’)

I det forenklede inntektssystemet som er benyttet her, har vi bare to kriterier: Andel eldre og andel innbyggere 16-59 år. Vi legger her til grunn at andel eldre forklarer 80 prosent av forskjellene i utgifter mellom kommunene, og at andel innbyggere 16-59 år forklarer de resterende 20 prosent. De to kriteriene vektes derfor med henholdsvis 0,8 og 0,2.

Utgiftsindeksene bestemmes ved å beregne kommunenes andel av de ulike kriteriene i forhold til kommunenes innbyggerandeler, multipli­sert med kriteriets vekt:

Korreksjon for elever i statlige og private skoler

Gjennom utgiftutjevningen vil antall innbyggere i skolepliktig alder påvirke størrelsen på innbyggertilskuddet. For å kunne ta hensyn til at noen av disse innbyggerne benytter annet skoletilbud enn det som tilbys av kommunen/fylkeskommunen, er det som en del av utgiftsutjevningen en korreksjonsordning for elever i statlige og private skoler. Korreksjonen innebærer en omfordeling av innbyggertilskuddet som følge av at antall elever som benytter privat eller statlig skole varierer mellom kommunene og mellom fylkeskommunene. I korreksjonsordningen er det for fylkeskommunene skilt mellom fire ”undervisningskategorier” og for kommunene er det skilt mellom tre ”undervisnings-kategorier”, jf tabellen nedenfor. Innenfor hver kategori foretas omfordelingen slik at kommuner og fylkeskommuner som har flere elever i statlige og private skoler enn gjennomsnittet får et trekk, mens kommuner og fylkeskommuner med flere elever enn gjennomsnittet får et tillegg.

Tabellen nedenfor viser trekksatsene som benyttes i korreksjonsordning i 2004. Satsene var uendret i perioden 1994–2002. I statsbudsjettet for 2003 ble satsene økt med mellom 4 000 og 7 000 kroner, og i statsbudsjettet for 2004 foreslår departementet en ytterligere økning av satsene på mellom 4 000 og 7 000 kroner. Det samlede trekkbeløpet fordeles tilbake til kommunene/fylkeskommunene etter kommunenes andel innbyggere mellom 6 og 15 år og etter fylkeskommunenes andel av innbyggere mellom 16 og 18 år.

Trekksatser - elever i statlige og private skoler

Inntektsutjevningen

Inntektsutjevningen skal utjevne forskjeller mellom kommunenes skatteinntekter og mellom fylkeskommunenes skatteinntekter. Fra og med 2000 ble det innført løpende inntektsutjevning. Løpende inntekts­utjevning innebærer at inntektsut­jevningen for den enkelte kommune og fylkeskommune beregnes fortløpende sju ganger i året etter hvert som skatteinn­gangen foreligger. Det betyr at det er innbyggertilskuddet justert for (foreløpig) utgifts­utjevning, overgangsordning og inndelingstilskudd som er vist i Grønt hefte 2004. Den endelige fordelingen på post 60 Innbyggertilskudd vil først være klar i februar 2005, når skattetallene for hele 2004 foreligger.

For den enkelte kommune beregnes inntektsutjevningen slik:

Inntektsutjevningen er i 2004 basert på at kommuner med skatt under 110 prosent av landsgjennomsnittet får kompensert 90 prosent av forskjellen mellom egen skatt og dette referansenivået. I tillegg trekkes kommuner med skatteinntekt over 134 prosent av landsgjennom­snittet 50 prosent av skatteinntekten over dette trekknivået. Fylkes­kommuner med skatt under 120 prosent av landsgjennomsnittet får kompensert 90 prosent av forskjellen mellom egen skatt og referansenivået på 120 prosent. Det er ingen trekkordning for fylkes­kommuner med høye skatteinntekter.

Med brutto inntektsutjevning menes den omfordelingen som i utgangs­punktet fram­kommer ved beregningen i forrige avsnitt. Inntekts­utjevningen gjøres imidlertid selv­finansierende ved å trekke alle kommuner med et likt beløp per inn­bygger. Summen av brutto inntektsutjevning for alle kommunene, tilsvarende alle fylkeskommuner, delt på alle landets innbyggere viser hva inntekts­utjevningen koster i gjennomsnitt per innbygger (finansieringen av inntektsutjevningen). Brutto inntekts­utjevning fratrukket det kommunen er med på å finansiere gir netto inntekts­utjevning. Noen kommuner vil få positiv netto inntektsutjevning, mens andre vil få negativ netto inntektsutjevning. Netto inntektsutjevning vil på landsbasis summere seg til null.

I et system med løpende inntektsutjevning er det en sammenheng mellom skatteanslaget for landet og summen av eget skatte­anslag og netto inntekts­utjevning. Kommuner som ligger under 110 prosent av landsgjennomsnittlig skatteinntekt i 2004, vil få en vekst i sum egen skatteinngang pluss netto inntektsutjevning per innbygger som avviker lite fra veksten i gjennomsnittlig skatt per innbygger på landsbasis. Til­svarende gjelder for fylkeskommuner med skatteinntekter under 120 prosent av landsgjennomsnittet.

For hver termin der det beregnes inntektsutjevning blir tall for samlet skatteinngang så langt i året og det inntektsutjevnende tilskuddet for den enkelte kommune og fylkeskommune lagt ut på departementets internettsider for løpende inntektsutjevning.

Inndelingstilskuddet

Inndelingstilskuddet er en kompensasjonsordning for kommuner som slutter seg sammen. Ordningen skal sikre at kommuner ikke får reduserte rammeoverføringer som følge av kommunesammenslutninger. Inndelingstilskuddet består av basistilskudd og regionaltilskudd. Basistilskudd og regionaltilskudd inngår i inndelingstilskuddet på følgende måte: Kommuner som slutter seg sammen vil motta et basistilskudd slik alle kommuner gjør gjennom utgiftutjevningen. I tillegg vil den nye ”storkommunen”, som en del av inndelingstilskuddet, motta de øvrige basistilskudd som tilfalt kommunene før sammenslutningen. Når det gjelder regionaltilskuddet, vil den nye kommunen motta regionaltilskudd på vanlig måte dersom den er berettiget til det. I tillegg vil kommunen motta eventuelle øvrige regionaltilskudd som tilfalt kommunene før sammenslutningen, som en del av inndelingstilskuddet. Inndelingstilskuddet fryses reelt på det nivået det har det året kommunene slår seg sammen, og gis en varighet på 10 år. Tilskuddet vil deretter trappes gradvis ned over 5 år.

I 2004 er det kun Re kommune som mottar inndelingstilskudd. Dette vises i tabell C for kommunene.

Overgangsordningen

Når kommunene overtar ansvaret for nye oppgaver, eller øremerkede tilskudd innlemmes i inntektssystemet, legges disse midlene oftest inn med en annen fordeling mellom kommunene enn fordelingen etter inntektssystemets kriterier. (Tilsvarende gjelder ofte dersom midler trekkes ut av rammetilskuddet.) Det er ønskelig at disse midlene fordeles etter inntektssystemets kriterier gradvis for at ikke overgangen for den enkelte kommune skal skje for brått. Derfor har inntektssystemet en overgangsordning som skal sørge for at endringene skjer over tid. Det skal ta 5 år fra første året tilskuddet innlemmes (ev. midler trekkes ut) til hele prosessen er ferdig. Det samme gjelder endringer i tilskuddsfordelingen som følge av at inntektssystemet endres. Dette er illustrert i figur 3.

Vi har her valgt en eksempelkommune som får lavere tilskudd etter inntektssystemets kriterier enn ved det tidligere øremerkede tilskudd. Denne kommunen får et øremerket tilskudd på 400 000 kroner per år. Etter inntektssystemets kriterier vil tilskuddet for denne kommunen utgjøre 150 000 kroner. Stortinget vedtar i år 0 at tilskuddet skal inn­lemmes. Nedtrappingen tar til fra år 1 og er ferdig i løpet av 5 år. Midlene reduseres med like deler hvert år, slik at tilskuddet det første året blir redusert til 350 000 kroner, det andre året til 300 000 kroner og så videre.

Figur 3: Enkeltkommune som taper på at midlene går fra å være øremerkede til å bli fordelt etter inntektssystemets kriterier

Sagt på en annen måte: differansen mellom opprinnelig fordeling og fordeling etter kriterier utgjør 250 000 kroner. I år 1 legges 80 prosent av denne differansen, dvs

200 000 kroner, til summen etter kriterier på 150 000 kroner, slik at det samlede beløpet blir 350 000 kroner. I år 2 legges 60 prosent av differansen, det vil si 150 000 kroner, til summen etter kriterier på 150 000 kroner, slik at det samlede beløpet blir 300 000 kroner. I år 5 er fordelingen etter kriteriene i inntektssystemet slått igjennom med 100 prosent vekt.

De 50 000 kroner denne kommunen "mister" hvert år, blir ikke borte fra kommune-Norge. De blir omfordelt til kommuner som har blitt til­delt mindre som øremerket tilskudd enn når midlene fordeles etter kriteriene i inntektssystemet. På landsbasis påvirker derfor ikke over­gangsordningen den samlede rammen.

Forsøk med kommunal oppgavedifferensiering

Oppgavedifferensiering innebærer at kommuner med ulike forutsetninger får ulike oppgaver. På denne måten er det til en viss grad mulig å skreddersy forvaltningsløsninger etter de lokale forutsetninger i hver enkelt kommune.

Forsøk med kommunal oppgavedifferensiering medfører behov for særskilte finansieringsordninger. Ved forsøk med fylkeskommunale oppgaver som i dag finansieres gjennom inntektssystemet, må det foretas et uttrekk i rammetilskuddet til den fylkeskommunen oppgaven overføres fra. Kommunen som skal gjennomføre forsøk, mottar et beløp tilsvarende uttrekket i rammetilskuddet til fylkeskommunen.

I 2003 er det kun Båtsfjord kommune som har gjennomført forsøk med oppgavedifferensiering. Flere kommuner og fylkeskommuner vil iverksette forsøk med oppgavedifferensiering i 2004 på ulike områder. For nærmere omtale av forsøkene, se St.prp. nr 66 (2003-2004). De budsjettmessig konsekvensene av forsøk med oppgavedifferensiering blir lagt fram i en tilleggsproposisjon til St.prp. nr 1 i november.

Anslag på frie inntekter 2004

I tabell 3) presenteres anslag på frie inntekter for 2004, det vil si summen av rammetilskudd og skatteinntekter. Forutsetningene som er lagt til grunn for beregningen er nærmere omtalt i tabellteksten til tabell 3.

Tabell 1 Foreløpig rammetilskudd til fylkeskommunene 2004

Fylkeskommunenes rammetilskudd bevilges over kapittel 572 post 60-65 på statsbudsjettet. Det samlede rammetilskuddet er vist i kolonne 9 - Sum rammetilskudd 2004. I forhold til tilsvarende tall i St.prp. nr 1 (2003-2004) er fylkeskommunenes rammetilskudd økt med 14,55 millioner kroner. Økningen er lagt på kap. 572, post 64 skjønnstilskuddet. Kap. 571, post 64 skjønnstilskudd (kommunene) er redusert tilsvarende. Tilskudd på kap. 571, post 64 kan benyttes under kap. 572, post 64 og omvendt.

Innbyggertilskuddet med utgiftsutjevning og inntektsutjevning skal i 2004 baseres på befolkningstall per 1. januar 2004. Innbyggertilskuddet med utgiftsutjevning som presenteres her, er basert på befolkningstall per 1. januar 2003, og er derfor foreløpig. De endelige tallene for innbyggertilskudd med utgiftsutjevning presenteres i juni 2004 når befolkningstall for 1. januar 2004 foreligger. Inntektsutjevningen blir foretatt løpende gjennom budsjettåret og blir derfor ikke vist i Grønt hefte. Den endelige fordelingen av rammetilskuddet til den enkelte fylkeskommune vil derfor ikke være klar før i februar 2005.

Kolonne 1 – Innbyggertilskudd.
For mer detaljert dokumentasjon av innbyggertilskuddet viser vi til tabell 2.

Kolonne 2 – Nord-Norgetilskudd (post 62).
Nord-Norgetilskuddet beregnes som en sats per innbygger til fylkeskommunene i Nord-Norge. Satsene for 2004 er justert med antatt prisstigningen fra 2003 til 2004.

Kolonne 3 – Hovedstadstilskudd (post 65).
Tilskuddet ble innført med virkning fra 1. januar 1999. Staten overtar f.o.m. 2004 fylkeskommunenes ansvar for barnevernet. Oslo kommunes helhetsansvar for barnevernstjenesten skal imidlertid videreføres. Hovedstadstilskuddet til Oslo fylkeskommuner øker som følge av dette, isolert sett, med 344 millioner kroner i 2004.

Det gis en nærmere omtale av tilskuddet under programkategori 13.70 i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Hovedstadstilskuddet er justert med antatt prisstigning fra 2003 til 2004.

Kolonne 4 – Sum fast del.
Sum av kolonne 1-3.

Kolonne 5 – Ekstraordinært skjønnstilskudd.
Det ekstraordinære skjønnstilskuddet ble opprettet for å kompensere fylkeskommuner som fikk en nedgang i inntekter som følge av omleggingen av inntektssystemet i 1997. Tilskuddet skal avvikles i løpet av perioden 2002-2006 med 1/5 per år.

Kolonne 6 – Ordinært skjønnstilskudd.

Kolonne 7 – Herav: kompensasjon for differensiert arbeidsgiveravgift.
Fylkeskommuner som taper på omleggingen med differensiert arbeidsgiveravgift gis full kompensasjon for merutgiftene. Kompensasjonen gis dels gjennom økt skjønnstilskudd, dels gjennom ordningen med bagatellmessig støtte. Kolonne 7 viser kompensasjonen som er gitt gjennom skjønnstilskuddet.

Kolonne 8 – Skjønnstilskudd (post 64).
Sum av kolonne 5 og kolonne 6.

Kolonne 9 – Sum rammetilskudd 2004.
Sum av kolonnene 4 og 8.

Kolonne 10 – Sum rammetilskudd 2003.
Etter vedtatt budsjett og revidert nasjonalbudsjett 2003.

Kolonne 11 – Sum rammetilskudd 2002.
Endelig regnskapstall. Tallene inkluderer det inntektsutjevnende tilskuddet (i motsetning til tallene i kolonne 9 og 10).

Tabell Foreløpig rammetilskudd for fylkeskommunene 2004 Excel-format

Tabell 2 Innbyggertilskudd for fylkeskommunene (Kap. 572 post 60).

Innbyggertilskuddet fordeles i utgangspunktet med et likt beløp per innbygger for den enkelte fylkeskommune. Deretter skjer det en omfordeling mellom fylkeskommunene på grunn av utgiftsutjevningen og overgangsordningen. Inntektsutjevningen inngår også i post 60, den beregnes fortløpende sju ganger i året etter hvert som skatteinngangen foreligger og er ikke med i Grønt hefte. Samlet sum på denne posten for den enkelte fylkeskommune vil derfor ikke være klar før i februar 2005. Utgiftsutjevningen, inntektsutjevningen og overgangsordningen innebærer alle en omfordeling mellom fylkeskommunene.

Innbyggertilskuddet med utgiftsutjevning, inntektsutjevning og overgangsordning skal i 2004 baseres på befolkningstall per 1.januar 2004. Innbyggertilskuddet med utgifts-utjevning som presenteres her, er basert på befolkningstall per 1. januar 2003, og er derfor foreløpig.

Kolonne 1 – Innbyggertilskudd uten utgiftsutjevning.
Det samlede beløpet som fordeles likt per innbygger er gitt av den totale bevilgningen på kap. 572 post 60 fratrukket midler som ikke skal omfordeles i 2004, jf nærmere omtale i tabell C. For 2004 er beløpet 9 328 millioner kroner eller 2 049 kroner per innbygger.

Kolonne 2 – Utgiftsutjevning m.m.
Kolonne 2 angir omfordelingen som følge av utgiftsutjevningen og korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler. Kolonnen er dokumentert ytterligere i vedlegg 2, tabell A.

Kolonne 3 – Overgangsordning.
Kolonne 3 viser omfordeling som følge av overgangsordningen for oppgaveendringer, innlemminger m.m. Summen av kolonne 1 og 2 er beregnet med utgangspunkt i ferdig gjennomført omfordeling av oppgaveendringer og innlemminger. Gjennom korreksjon for overgangsordningen i kolonne 3, får fylkeskommuner som etter hvert skal ha høyere tilskudd, et fratrekk. Dette fratrekket reduseres med 20 prosent hvert år, slik at det nye tilskuddsnivået er nådd etter 5 år. Motsatt får fylkeskommuner som etter hvert skal ha lavere tilskudd, et tillegg gjennom korreksjonen for overgangsordningen. Dette tillegget reduseres med 20 prosent hvert år. Kolonnen er dokumentert ytterligere i vedlegg 1, tabell B.

Kolonne 4 - Utenfor overgangsordningen.
Innlemminger som legges inn i inntektssystemet, men som ikke omfattes av overgangsordningen i 2004. Nærmere beskrivelse er gitt i vedlegg 1, tabell C.

Kolonne 5 - Innbyggertilskudd med utgiftsutjevning.
Summen av kolonnene 1 – 4. Kolonnen er også vist i tabell 1, kolonne 1.

Tabell Innbyggertilskudd (kap 572 post 60) Excel-format

Tabell 3 Anslag på frie inntekter i 2004 og korrigert vekst i frie inntekter fra 2003-2004. Fylkeskommuner

Tabell 3 viser anslag på fylkeskommunenes frie inntekter i 2004. Som frie inntekter regnes rammetilskudd og skatt på inntekt og formue (eksklusive eiendomsskatt og konsesjonskraftsinntekter). Videre viser tabell 3 anslag på inntektsveksten fra 2003 – 2004 korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og innlemminger av øremerkede tilskudd. Hensikten med å korrigere for oppgaveendringer m.m. er å gjøre tallstørrelsen for de to årene sammenlignbare. Tabellen er i nominelle kroner. Prisveksten 2003 – 2004 er anslått til 3,25 prosent.

Ulik vekst mellom fylkeskommuner fra 2003 til 2004 kan skyldes flere forhold. De viktigste vil være:

• Endringer i inntektssystemet (avvikling av ekstraordinært skjønn og opptrapping av skatteandelen)
• Virkningen av sykehusreformen
• Virkningen av oppgaveendringene innen barnevern, familievern og rusområdet
• Endringer i tildelingen av ordinært skjønn
• Endringer i kriteriedata

Innbyggertilskuddet med utgiftsutjevning og inntektsutjevning skal i 2004 baseres på befolkningstall per 1. januar 2004. I de beregningene som presenteres her er innbyggertilskuddet basert på befolkningstall per 1. januar 2003, da befolkningstall per 1. januar 2004 ikke foreligger på nåværende tidspunkt. Den enkelte fylkeskommune må selv utarbeide et anslag over hvor mye mer/mindre den antar at den vil få i innbyggertilskudd når nyere befolkningstall legges til grunn for innbyggertilskuddet. Fylkeskommunene må innarbeide dette anslaget i departementets anslag på fylkeskommunenes frie inntekter for 2004.

Kolonne 1 – Anslag på frie inntekter i 2003.
Kolonne 1 viser anslag på frie inntekter i 2003. Anslag på fylkeskommunenes rammetilskudd, eksklusive det inntektsutjevnende tilskuddet, er hentet fra kolonne 10 i tabell 1. Ved beregningen av anslag på fylkeskommunenes skatteinntekter har departementet tatt utgangspunkt i fylkeskommunenes skatteinntekter i 2002. Disse er framskrevet i samsvar med skatteanslaget for 2003 som ligger i nasjonalbudsjettet for 2004. Skatteanslaget for den enkelte fylkeskommune er deretter lagt til grunn for beregningen av det inntektsutjevnende tilskuddet.

Kolonne 2 – Anslag på oppgavekorrigerte frie inntekter i 2003.
Kolonne 2 viser det samme anslaget som er vist i kolonne 1 korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og innlemming av øremerkede tilskudd. Oppgaveendringene det er korrigert for er nærmere omtalt i tabell B og C.

Kolonne 3 – Anslag på frie inntekter i 2004 (eksklusive anslag på gevinst/tap på bruk av nyere befolkningstall i innbyggertilskuddet)
Kolonne 3 viser anslag på frie inntekter i 2004. Anslag på fylkeskommunenes rammetilskudd, eksklusive det inntektsutjevnende tilskuddet, er hentet fra kolonne 9 i tabell 1. Ved beregningen av anslag på fylkeskommunenes skatteinntekter har departementet tatt utgangspunkt i fylkeskommunenes skatteinntekter i 2002. Disse er framskrevet i samsvar med skatteanslaget for 2004 som ligger inne i nasjonalbudsjettet for 2004. Skatteanslaget for den enkelte fylkeskommune er deretter lagt til grunn for beregningen av det inntektsutjevnende tilskuddet.

Den enkelte fylkeskommune må selv utarbeide et anslag over hvor mye mer/mindre den antar at den vil få i innbyggertilskudd som følge av at innbyggertilskuddet m/utgiftsutjevning og inntektsutjevning skal baseres på befolkningstall per 1. januar 2004. Dette anslaget må innarbeides i departementets anslag på fylkeskommunenes frie inntekter for 2004.

Kolonne 4 – Anslag på vekst fra 2003 til 2004
Kolonne 4 viser anslag på absolutt vekst i frie inntekter fra 2003 – 2004 for den enkelte fylkeskommune (kolonne 3 – kolonne 2).

Kolonne 5 – Anslag på vekst i kroner per innbygger fra 2003 til 2004
Kolonne 5 viser vekst i frie inntekter i kroner per innbygger fra 2003 – 2004.

Kolonne 6 – Anslag på vekst i prosent fra 2003 til 2004
Kolonne 6 viser prosentvis vekst fra 2003 til 2004

Tabell Anslag på frie inntekter i 2004 og korrigert vekst i frie inntekter fra 2003 til 2004 Excel-format

Tabell 1 Foreløpig rammetilskudd til kommunene 2004

Kommunenes rammetilskudd bevilges over kapittel 571 post 60- 64 på statsbudsjettet. Rammetilskuddet i alt vises i kolonne 9 - Sum rammetilskudd 2004. I forhold til tilsvarende tall i St.prp. nr 1 (2003-2004) er kommunenes rammetilskudd redusert med 14,55 millioner kroner. Reduksjonen er lagt på kap. 571, post 64, skjønnstilskuddet. Kap. 572, post 64 skjønnstilskudd (fylkeskommunene) er økt tilsvarende. Tilskudd på kap. 571, post 64 kan benyttes under kap. 572, post 64 og omvendt.

Innbyggertilskuddet m/utgiftsutjevning og inntektsutjevning skal i 2004 baseres på befolkningstall per 1. januar 2004. Innbyggertilskuddet som presenteres her, er basert på befolkningstall per 1 januar 2003, og er derfor foreløpig. De endelige tallene for innbyggertilskudd med utgiftsutjevning presenteres i juni 2004 når befolkningstall per 1. januar 2004 foreligger. Inntektsutjevningen blir foretatt løpende gjennom budsjettåret og blir derfor ikke vist her. Den endelige fordelingen av rammetilskuddet til den enkelte kommune vil være klar i februar 2005.

Kolonne 1 – Innbyggertilskudd (post 60).
For mer detaljert dokumentasjon av innbyggertilskuddet viser vi til tabell 2.

Kolonne 2 - Nord-Norgetilskudd (post 62).
Nord-Norgetilskuddet beregnes som en sats per innbygger til kommunene i Nord-Norge. Satsene er felles for alle kommuner innenfor samme fylke. Tilskuddet baseres på befolkningstall per 1. januar 2003. Satsene for 2004 er prisjustert fra 2003 til 2004.

Kolonne 3 - Regionaltilskudd (post 63).
For å være berettiget til regionaltilskudd i 2004 må kommunen i 2002 ha skatteinntekter under 110 prosent av landsgjennomsnittet (vedlegg 2, tabell E, kolonne 23) og ha færre enn 3200 innbyggere per 1. januar 2003. Tilskuddet gis med avtrappende sats til kommuner som har mellom 3000 og 3200 innbyggere. Regionaltilskuddet er differensiert etter prioriteringsområdene for distriktspolitiske virkemidler (A-D) (vedlegg 2, tabell E, kolonne 24). Kommuner utenfor det distriktspolitiske virkeområdet får støtte etter samme sats som kommuner innenfor virkeområdene B, C og D. Når det gjelder satser etc. vises det til Innledningen, punkt 6.

Kolonne 4 - Sum fast del.
Sum av kolonne 1 til 3.

Kolonne 5 – Ekstraordinært skjønnstilskudd.
Det ekstraordinære skjønnstilskuddet ble opprettet for å kompensere kommuner som fikk nedgang i inntekter som følge av omleggingen av inntektssystemet i 1997, og som ikke har fått dekket tapet gjennom regionaltilskuddet. Det ekstraordinære skjønnet skal avvikles i perioden 2002 til 2006 med 1/5 per år.

Kolonne 6 – Ordinært skjønnstilskudd.

Kolonne 7 - Herav: kompensasjon for differensiert arbeidsgiveravgift.
Kommuner som taper på omleggingen med differensiert arbeidsgiveravgift gis full kompensasjon for merutgiftene. Kompensasjonen gis dels gjennom økt skjønnstilskudd, dels gjennom ordningen med bagatellmessig støtte. Kolonne 7 viser kompensasjonen som er gitt gjennom skjønnstilskuddet, jf kolonne 6.

Kolonne 8 - Skjønnstilskudd (post 64).
Sum av kolonne 5 og kolonne 6.

Kolonne 9 - Sum rammetilskudd 2004.
Sum av kolonne 4 og 8.

Kolonne 10 - Sum rammetilskudd 2003.
Etter revidert nasjonalbudsjett 2003. Tallene er endret i forhold til tallene som ble presentert i revidert Grønt hefte 2003. Endringen har for det første sammenheng med fordelingen av 100 mill. kr i strømskjønn. For det andre var det en mindre feil i tallene som var presentert i revidert Grønt hefte som nå er blitt justert.

Kolonne 11 - Sum rammetilskudd 2002.
Endelige regnskapstall. Tallene inkluderer inntektsutjevningen (i motsetning til tallene i kolonne 9 og 10).

Tabell Foreløpig rammetilskudd for kommunene 2004 Excel-format

Tabell 2 Innbyggertilskudd for kommunene (kap. 571 post 60).

Innbyggertilskuddet fordeles i utgangspunktet med et likt beløp per innbygger til den enkelte kommune. Deretter skjer det en omfordeling mellom kommunene på grunn av utgiftsutjevningen og overgangsordningen. Inntektsutjevningen inngår også i post 60, men er ikke med i Grønt hefte fordi den beregnes fortløpende sju ganger i året etter hvert som skatteinngangen foreligger. Samlet sum på denne posten for den enkelte kommune vil derfor ikke være klar før i februar 2005. Utgiftsutjevningen, inntektsutjevningen og overgangsordningen innebærer alle en omfordeling mellom kommunene.

Innbyggertilskuddet m/utgiftsutjevning, inntektsutjevning og overgangsordning skal i 2004 baseres på befolkningstall pr 1. januar 2004. Innbyggertilskuddet som presenteres her, er basert på befolkningstall per 1. januar 2003.

Kolonne 1 - Innbyggertilskudd uten utgiftsutjevning.
Innbyggertilskuddet bevilges over kap. 571 post 60. Beløpet for 2004 fratrukket det som ikke skal omfordeles er 26 514 313 tusen kroner, eller 5 824 kroner per innbygger. Kolonne 1 viser tilskuddet fordelt likt per innbygger til alle kommuner.

Kolonne 2 - Utgiftsutjevning m.m.
Kolonne 2 viser omfordelingen som følge av utgiftutjevning inklusive korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler. Kolonnen er dokumentert ytterligere i vedlegg 2, tabell A.

Kolonne 3 - Overgangsordning.
Kolonne 3 viser omfordeling som følge av overgangsordningen for oppgaveendringer, innlemminger m.m. Summen av kolonne 1 og 2 er beregnet med utgangspunkt i ferdig gjennomført omfordeling av oppgaveendringer og innlemminger. Gjennom korreksjon for overgangsordningen i kolonne 3, får kommuner som etter hvert skal ha høyere tilskudd, et fratrekk. Dette fratrekket reduseres med 20 prosent hvert år, slik at det nye tilskuddsnivået er nådd etter 5 år. Motsatt får kommuner som etter hvert skal ha lavere tilskudd, et tillegg gjennom korreksjonen for overgangsordningen. Dette tillegget reduseres med 20 prosent hvert år. Kolonnen er dokumentert ytterligere i vedlegg 2, tabell B1 og tabell B2.

Kolonne 4 - Saker utenfor overgangsordningen og inndelingstilskudd.
Denne kolonnen viser fordelingen av tre enkeltsaker utenfor overgangsordningen og inndelingstilskudd. Kolonnen er dokumentert ytterligere i vedlegg 2, tabell C.

Kolonne 5 - Innbyggertilskudd med utgiftsutjevning.
Kolonnen er summen av kolonnene 1 til 4. Kolonnen er også vist i tabell 1, kolonne 1.

Tabell Innbyggertilskudd (Kap 571 post 60) Excel-format

Tabell 3 Anslag på frie inntekter i 2004 og korrigert vekst i frie inntekter 2003-2004. Kommuner

Tabell 3 viser anslag på kommunenes frie inntekter i 2004. Som frie inntekter regnes skatt på inntekt og formue (eksklusive eiendomsskatt og konsesjonskraftsinntekter) og rammetilskudd (eksklusive midler til forsøk med rammefinansiering). Videre viser tabell 3 anslag på inntektsveksten 2003-2004 korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og innlemminger av øremerkede tilskudd. Hensikten med å korrigere for oppgaveendringer m.m. er å gjøre tallstørrelsen for de to årene sammenlignbare. Tabellen er i nominelle kroner. Prisveksten 2003-2004 er anslått til 3,25 prosent.

Ulik vekst mellom kommuner fra 2003 til 2004 kan skyldes flere forhold. De viktigste vil være:

• Virkningene av endringene i inntektssystemet (avvikling av ekstraordinært skjønn, innføring av nye bosettingskriterier, opptrapping av skatteandelen, økt inntektsutjevning, ny delkostnadsnøkkel for sosiale tjenester og ny delkostnadsnøkkel for miljø og landbruk)
• Endringer i tildelingen av ordinært skjønn
• Virkningen av nyere kriteriedata (ved beregningen av innbyggertilskuddet, Nord-Norgetilskuddet og regionaltilskuddet)

Innbyggertilskuddet m/utgiftsutjevning og inntektsutjevning skal i 2004 baseres på befolkningstall per 01.01.2004. I de beregningene som presenteres her er innbyggertilskuddet basert på befolkningstall per 01.01.2003, da befolkningstall pr 01.01.2004 ikke foreligger på nåværende tidspunkt. Den enkelte kommune må selv utarbeide et anslag over hvor mye mer/mindre den antar at den vil få i innbyggertilskudd når nyere befolkningstall legges til grunn for innbyggertilskuddet. Kommunene må innarbeide dette anslaget i departementets anslag på kommunenes frie inntekter for 2004.

Kolonne 1 – Anslag på frie inntekter i 2003.
Kolonne 1 viser anslag på frie inntekter i 2003. Anslag på kommunenes rammetilskudd, eksklusive det inntektsutjevnende tilskuddet, er hentet fra kolonne 10 i tabell 1. Ved beregningen av anslag på kommunenes skatteinntekter har departementet tatt utgangspunkt i kommunenes skatteinntekter 2002. Disse er framskrevet i samsvar med skatteanslaget for 2003 som ligger i nasjonalbudsjettet for 2004. Skatteanslaget for den enkelte kommune er deretter lagt til grunn for beregningen av det inntektsutjevnende tilskuddet.

Kolonne 2 – Anslag på oppgavekorrigerte frie inntekter i 2003.
Kolonne 2 viser det samme anslaget som er vist i kolonne 1 korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og innlemming av øremerkede tilskudd. Oppgaveendringene det er korrigert for er nærmere omtalt i tabell B og C.

Kolonne 3 – Anslag på frie inntekter i 2004 (eksklusive anslag på gevinst/tap på bruk av nyere befolkningstall i innbyggertilskuddet).
Kolonne 4 viser anslag på frie inntekter i 2004. Anslag på kommunenes rammetilskudd, eksklusive det inntektsutjevnende tilskuddet, er hentet fra kolonne 9 i tabell 1. Ved beregningen av anslag på kommunenes skatteinntekter har departementet tatt utgangspunkt i kommunenes skatteinntekter i 2002. Disse er framskrevet i samsvar med skatteanslaget for 2004 som ligger inne i nasjonalbudsjettet for 2004. Skatteanslaget for den enkelte kommune er deretter lagt til grunn for beregningen av det inntektsutjevnende tilskuddet.

Den enkelte kommune må selv utarbeide et anslag over hvor mye mer/mindre den antar at den vil få i innbyggertilskudd som følge av at innbyggertilskuddet m/utgiftsutjevning og inntektsutjevning skal baseres på befolkningstall per 01.01.2004. Dette anslaget må innarbeides i departementets anslag på kommunenes frie inntekter for 2004.

Kolonne 4 – Anslag på faktisk vekst 2003-2004
Kolonne 4 viser anslag på faktisk vekst i frie inntekter fra 2003-2004 for den enkelte kommune (kolonne 3 – kolonne 2).

Kolonne 5 – Anslag på vekst i kr per innbygger fra 2003-2004
Kolonne 5 viser vekst i frie inntekter i kr per innbygger fra 2003-2004.

Kolonne 6 – Anslag på vekst i pst fra 2003-2004
Kolonne 6 viser prosentvis vekst fra 2003-2004.

Tabell Anslag på frie inntekter i 2004 og korrigert vekst i frie inntekter fra 2003 til 2004 Excel-format

Tabell A Utgiftsutjevning m.m. Fylkeskommuner

Kolonne 9 viser utgiftsutjevningen m.m. for den enkelte fylkeskommunen. Utjevning består av utjevnet utgiftsbehov, beregnet i kolonnene 1 – 5, og omfordeling som følge av korreksjonsordningen for elever i statlig og private skoler, beregnet i kolonnene 6 – 8.

Kolonne 1 - Indeks for beregnet utgiftsbehov.
Beregning av indeks for beregnet utgiftsbehov er dokumentert i tabell D. Indeks = 1 betyr landsgjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov. Indeks = 1,1 og 0,9 betyr beregnet utgiftsbehov som er hhv 10 prosent over og 10 prosent under landsgjennomsnittet.

Kolonne 2 - Landsgjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov per innbygger.
Utgiftsbehovet for 2004 er på landsbasis beregnet til 24,5 milliarder kroner, som blir 5 382 kroner per innbygger.

Kolonne 3 - Fylkeskommunens beregnede utgiftsbehov i kroner per innbygger.
Landsgjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov (kolonne2) multiplisert med indeks for beregnet utgiftsbehov (kolonne 1).

Kolonne 4 - Omfordeling per innbygger i fylkeskommunen.
Differansen mellom kolonne 3 og kolonne 2.

Kolonne 5 - Omfordeling i kroner for fylkeskommunen.
Kolonne 4 multiplisert med fylkeskommunens innbyggertall (tabell E, kolonne 1).

Kolonne 6 - Trekk for elever i statlige og private skoler.
Beregnet ut fra antall elever i skoleåret 2002/2003 (tall fra Utdannings- og forskningsdepartementet). Trekksatsene for 2004 er:

Kolonne 7 - Tilbakeføring av samlet trekk.
Det samlede trekket for alle fylkeskommuner (landssum, kolonne 6) tilbakeføres den enkelte fylkeskommune etter fylkeskommunens andel av innbyggere 16-18 år, som kan finnes ved hjelp av tabell E, kolonne 3.

Kolonne 8 - Nettovirkning av korreksjonsordningen for statlige og private skoler.
Summen av kolonne 6 og kolonne 7.

Kolonne 9 - Sum utgiftsutjevning m.m.
Framkommer som summen av kolonne 5 og kolonne 8. Tallet benyttes i tabell 2 for fylkeskommunene, kolonne 2, som tillegg/fratrekk i innbyggertilskuddet.

Tabell Utgiftsutjevning m.m. Excel-format

Tabell B Overgangsordning. Fylkeskommunene

I 2004 blir det foretatt flere større forandringer i fylkeskommunenes rammetilskudd. Kolonne 1-12 beskriver til sammen åtte oppgaveendringer der det langsiktige uttrekket blir fordelt etter kostnadsnøkkelen.

Kolonne 13-15 beskriver endringene innenfor barnevern, familievern og rus, der det langsiktige uttrekket dels vil bli fordelt etter kostnadsnøkkelen, dels etter fylkeskommunenes andel av skatteinntektene. Kolonne 16-18 illustrerer uttrekket som følge av at det innføres en generell ordning med momskompensasjon for kommunesektoren i 2004. Det langsiktige momsuttrekket vil dels bli fordelt etter kostnadsnøkkelen, dels etter innbyggertall.

Den langsiktige virkningen av oppgaveendringene og innlemmingene av øremerkede tilskudd er allerede lagt inn i beregningen av innbyggertilskuddet. Kolonne 12, 15 og 18 viser sum overgangsordning for oppgaveendringer og innlemminger i 2004. Disse tre kolonner er summert i kolonne 19. Kolonne 19 inngår i inntektssystemet med 80 prosent vekt i 2004. Kolonne 21 til 24 gjelder oppgaveendringer og innlemming av øremerkede tilskudd for årene 2001, 2002 og 2003.

Beløp som inngår i overgangsordningen prisjusteres, men dette fremgår ikke av tabell B.

Nye saker i 2004

Kolonne 1 – Tilskudd til PP-tjeneste.
Det øremerkede tilskuddet til styrking av kommunal/fylkeskommunal PP-tjeneste med 300 fagårsverk blir innlemmet i inntektssystemet i 2004. Om lag 15 millioner kroner blir innlemmet i samsvar med det arbeidsgiveransvaret kommunene og fylkeskommunene har i forbindelse med disse stillingene.

Kolonne 2 – Teknisk fagskole.
Som følge av endring i finansieringen av teknisk fagskoleutdanning fra og med høsten 2003 skal midlene som fylkeskommunene i dag bruker på fagskoleutdanningen trekkes ut av rammetilskuddet. 5/12 ble trukket ut i 2003. De resterende 7/12 blir trukket ut i 2004. Dette fører til en ytterligere reduksjon i rammetilskuddet til fylkeskommunene på 155 millioner kroner. Uttrekket blir fordelt mellom fylkeskommunene på samme måte som uttrekket i 2003.

Kolonne 3 – Redusert pensjonspremie i SPK.
I 2003 har fylkeskommunene fått kompensasjon over rammetilskuddet for at pensjonspremiene for lærere i den videregående skolen har økt fra 8 til 14 prosent. Av økningen er 2 prosentpoeng engangspremie for 2003. I 2004 vil den delen av kompensasjonen som er knyttet til engangspremien i 2003 trekkes ut av rammetilskuddet til fylkeskommunene. Rammetilskuddet til fylkeskommunene blir derfor redusert med 184 millioner kroner.

Kolonne 4 – Skolepakke II - etterberegning.
Inngått tariffavtale i oktober 2001 mellom staten og lærerorganisasjonene innebar blant annet at alle lærere og skoleledere fikk ett lønnstrinn 1. januar 2002 og ytterligere to lønnstrinn 1. august 2002. Utdannings- og forskningsdepartementet har på bakgrunn av nye data høsten 2002 etterberegnet de økonomiske virkningene av avtalen, og om lag 40 millioner kroner er fordelt på grunnlag av beregninger foretatt av Utdannings- og forskningsdepartementet for den enkelte fylkeskommunen.

Kolonne 5 – Seniortiltak - etterberegning.
Seniortiltakene innebærer at leseplikten for lærere som er 58 år og eldre ble redusert med 1 prosent fra 1. januar 2002 og 5 prosent fra 1. august 2002. Utdannings- og forskningsdepartementet har på grunnlag av nye data høsten 2002 etterberegnet de økonomiske virkningene av avtalen og om lag 35 millioner kroner er fordelt på grunnlag av beregninger foretatt av Utdannings- og forskningsdepartementet for den enkelte fylkeskommune.

Kolonne 6 – Fritak for el-avgift.
Fra 1. januar 2004 blir det lagt opp til at all produksjonsvirksomhet blir fritatt for el-avgift i påvente av et system som legger en avgift på deler av forbruket, og som kan godtas av ESA. Endringer i el-avgiften vil også bli gjennomført for offentlig sektor, og det innebærer reduserte utgifter. Inntektene til kommunesektoren reduseres tilsvarende de reduserte utgiftene. Rammetilskuddet til fylkeskommunene blir derfor redusert med 81 millioner kroner i 2004. Det kortsiktige uttrekket fordeles mellom fylkeskommunene med et likt beløp i kroner per innbygger. Finnmark får 0 i kortsiktig uttrekk da Finnmark allerede i dag har fritak for el-avgift. Troms får et lavere kortsiktig uttrekk enn det innbyggertallet skulle tilsi, da noen kommuner i Nord-Troms allerede i dag har fritak for el-avgift.

Kolonne 7 – Overtagelse Randsfjordbane.
Fra 2002 overtok Buskerud fylkeskommune ansvaret for den framtidige kollektivtransporten mellom Drammen og Hønefoss som erstatning for det tidligere lokaltogtilbudet på Randsfjordbanen. Det ble i den forbindelsen overført 5,5 millioner kroner fra Samferdselsdepartementets budsjett til den ordinære skjønnsrammen. Buskerud fylkeskommune mottar i 2003 5,5 millioner kroner tilskudd til dette formålet. I 2004 blir tilskuddet tatt ut av skjønnsrammen og lagt inn i overgangsordningen i inntektssystemet på vanlig måte.

Kolonne 8 – Trekk for elever i statlige og private skoler.
Som følge av at antall elever i statlige og private skoler øker blir rammetilskuddet til fylkeskommunene redusert med 14,5 millioner kroner. Beløpet er fordelt mellom kommunene etter kostnadsnøkkelen.

Kolonne 9 – Sum oppgaveendringer m.v. i 2004.
Summen av kolonne 1 – 8.

Kolonne 10 – Andel beregnet utgiftsbehov 2004.
Indeks for beregnet utgiftsbehov (tabell D, kolonne 16) multiplisert med andel innbyggere (tabell D, kolonne 1). Tall i promille.

Kolonne 11 – Fordeling etter inntektssystemets kriterier.
Landssummen av kolonne 9 multiplisert med andel beregnet utgiftsbehov.

Kolonne 12 – Overgangsordning for oppgaveendringer i 2004.
Kolonne 9 minus kolonne 11.

Kolonne 13 - 15 – Uttrekk barnevern, familievern og rus.
Som følge av at fylkeskommunene i 2004 mister ansvaret for barnevern, familievern og behandling og omsorg for rusmisbrukere blir de frie inntekter til fylkeskommunene redusert med om lag 3,7 milliarder kroner.

I kommuneproposisjonen for 2004 (St.prp. nr 66 (2002-2003)) presenterte departementet et anslag på den kortsiktige og den langsiktige fordelingen av uttrekket knyttet til barnevern, familievern og rus. I kolonne 13 og 14 presenteres oppdaterte beregninger for fordelingen av uttrekket. Endringen i forhold til tall som ble presentert i kommuneproposisjonen har for det første sammenheng med at den kortsiktige fordelingen av uttrekket er noe justert, jf omtale i kap. 2 i St.prp. nr 1 (2003-2004). Endringen har for det andre sammenheng med at departementet i kommuneproposisjonen la til grunn at hele det langsiktige uttrekket ville komme på rammetilskuddet. Departementet legger nå til grunn at uttrekket vil bli fordelt på skatteinntekter og rammetilskudd. Denne justeringen fører bare til mindre endringer i tallene for den enkelte fylkeskommune.

Kolonne 13 viser den kortsiktige fordelingen av uttrekket knyttet til barnevern, rus og familievern. Kolonne 14 viser den langsiktige fordelingen av uttrekket. Kolonne 15 viser overgangsordningen for uttrekket barnevern, familievern og rus.

Kolonne 16 - 18 – Nøytral merverdiavgift for kommunesektoren.
Departementet har ved uttrekket søkt å beregne hvor mye kommunesektoren vil betale i merverdiavgift for anskaffelser i 2004 for ikke avgiftspliktig virksomhet. Ved denne beregning har departementet tatt utgangspunkt i regnskapsstatistikken for 2002. Ved hjelp av prisindekser er 2002-data justert opp til 2004-nivå:

1. Departementet har hentet inn regnskapstall for 2002 for kommunale/fylkeskommunale virksomheter hvor det ikke foreligger vedtak, eller er lagt fram forslag for Stortinget om overføring til annet forvaltningsorgan. Det innebærer for eksempel at det ikke er hentet inn eller tatt med i beregningen merverdiavgiftsutgifter for fylkeskommunale barnevernstjenester.
2. For kommuner mv. hvor det ikke foreligger regnskapsstatistikk for 2002 (blant annet 10 kommuner og en del kommunale og fylkeskommunale foretak og selskaper (IKS)) er det benyttet statistikk for 2001 når slik foreligger. For kirkelig fellesråd er det benyttet kirkestatistikk for 2001.
3. Det er for hver utgiftsart som nyttes i statistikken beregnet hvor stor andel av anskaffelsene som er merverdiavgiftspliktige. De beregnede andeler varierer fra 5 prosent til 100 prosent. Det er ikke beregnet merverdiavgift på lønn og anskaffelser under hovedseriene 3 og 4. De beregnede andeler er satt på grunnlag av opplysninger om anskaffelser fra intern-regnskapene til et utvalg på 20 kommuner (gjelder typer av anskaffelser, ikke detaljert forbruk i kroner). Det er beregnet andeler både for drift- og investeringsregnskap, men beregninger for investeringsregnskap er ikke lagt til grunn for uttrekk fra den enkelte kommune eller fylkeskommune.
4. Ved å kople brutto utgift per art med en beregnet andel, jf. pkt. 3, er det beregnet merverdiavgift for den enkelte art i 2002. Dette er gjort for driftsregnskap og for investeringsregnskap. Samme metode er brukt for de enheter hvor det foreligger regnskapsstatistikk.
5. For virksomheter hvor det ikke foreligger regnskapsstatistikk (helse- og sosialtjenester fra private) er det beregnet et trekk som er fordelt på kommuner ut fra andel kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon.
6. Sum beregnet merverdiavgift for kommuner og fylkeskommuner mv. for anskaffelser i investeringsregnskapet, jf. pkt. 3, er fordelt forholdsmessig på kommuner og fylkeskommuner ut fra andel av merverdiavgift i driftsregnskapet. Når beregnet merverdiavgift for anskaffelser i investeringsregnskapet ikke er nyttet direkte som grunnlag for uttrekk, har dette sammenheng med at investeringsutgifter varierer mye fra år til år for den enkelte kommune. Det er i beregningene dermed lagt til grunn at nivået på investeringsutgifter er proporsjonalt med nivået på driftsutgiftene.
7. Ut fra 1-6 er det beregnet et brutto uttrekk per kommune og fylkeskommune. Det er gjort fradrag for dagens begrensede kompensasjonsordning (1,45 mrd. for kommuner og 0,15 mrd. for fylkeskommuner). Kommunens/fylkeskommunens andel av fradrag er beregnet ut fra kommunens/fylkeskommunens andel av brutto uttrekk.
8. For kommunale og fylkeskommunale foretak og interkommunale samarbeid er hovedkontorkommunen belastet med uttrekket for foretaket/samarbeidet.
9. For interkommunale selskaper (IKS) er hovedkontorkommunen belastet med uttrekket som er beregnet for selskapet.

Det trekkes derfor om lag 1,3 milliarder kroner ut av fylkeskommunenes rammetilskudd. Fordelingen av det kortsiktige uttrekket er presentert i kolonne 16.

Kolonne 17 viser hvordan momsuttrekket vil fordele seg mellom fylkeskommunene på lang sikt. Uttrekket vil dels bli fordelt etter innbyggertall, dels etter kostnadsnøkkelen. Departementet har lagt til grunn at den delen av momsuttrekket som kan knyttes til drift (om lag 872 millioner kroner) skal fordeles etter kostnadsnøkkelen, mens den delen av uttrekket som kan knyttes til investeringer (om lag 389 millioner kroner) skal fordeles etter innbyggertall. Kolonne 18 presenterer overgangsordningen for uttrekket.

Kolonne 19 – Sum overgangsordninger i 2004.
Sum av kolonne 12, 15 og 18.

Kolonne 20 – Overgangsordningen for oppgaveendringer i 2004.
Førsteårsvirkning av overgangsordningen. 80 prosent av kolonne 19.

Kolonne 21 – Overgangsordning for oppgaveendringer, 2003.
Det er 2. år for oppgaveendringer fra 2003 i overgangsordningen. 60 prosent av kolonne 13 og kolonne 17 i vedlegg 1, tabell B i Rundskriv H-14/03 Revidert beregningsteknisk dokumentasjon.

Kolonne 22 – Overgangsordning for oppgaveendringer, 2002.
Det er 3. år for oppgaveendringer fra 2002 i overgangsordningen. 40 prosent av kolonne 19 i vedlegg 1, tabell B i Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2002-2003).

Kolonne 23 – Overgangsordning for sykehustrekket, 2002.
Det er 3. år for oppgaveendringer fra 2002 i overgangsordningen. 40 prosent av kolonne 12 i vedlegg 1, tabell B i Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Kolonne 24 – Overgangsordning for oppgaveendringer, 2001.
Det er 4. år for oppgaveendringer fra 2001 i overgangsordningen. 20 prosent av kolonne 14 i vedlegg 1, tabell B i Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Kolonne 25 – Sum overgangsordning.
Summen av kolonne 20 – 24. Tallet benyttes i tabell 2, kolonne 3.

Tabell Overgangsordning. Excel-format

Tabell C Enkeltsaker utenfor overgangsordningen. Fylkeskommunene

Følgende enkeltsaker ligger i tabell C:

Kolonne 1 - Forsøk med oppgavedifferensiering.
Båtsfjord kommune fikk godkjent forsøk med kommunal overtakelse av videregående skole fra fylkeskommunen i en forsøksperiode på 4 år, med oppstartsdato 1. august 2003. Det foretas derfor et uttrekk fra rammetilskuddet til Finnmark fylkeskommune. Båtsfjord kommune mottar et beløp tilsvarende uttrekket fra fylkeskommunen. I 2004 vil 10,408 mill. kr overføres fra Finnmark fylkeskommune til Båtsfjord kommune.

Kommunal- og regionaldepartementet vil komme tilbake med en eventuell justering av tallgrunnlaget i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 2004. For nærmere omtale av finansiering av forsøk med oppgavedifferensiering, se St.prp. nr 66 (2002-2003).

Kolonne 2 – Overtagelse av Bratsbergbanen.
Fra og med 1. januar 2004 blir ansvaret for den framtidige kollektivtransporten mellom Notodden og Porsgrunn overført fra staten til Telemark fylkeskommune. Rammetilskuddet til fylkeskommunene øker som følge av dette med 5 millioner kroner i 2004.

Kolonne 3 – Skole og studentrabatt.
I budsjettet for 2003 ble midlene til skole- og studentrabatt trukket ut av overgangsordningen i inntektssystemet og lagt inn i tabell C, utenfor overgangsordningen. Fordelingen av midlene mellom fylkeskommunen var basert på beregninger foretatt av ECON. ECON har nå oppdatert disse beregningene, og de nye beregningene viser at merutgiftene fordeler seg på en annen måte mellom fylkeskommunene enn det som er lagt til grunn for fordelingen av bevilgningen i 2003.

Midlene til skole- og studentrabatt vil også i 2004 ligger utenfor overgangsordningen (prisjustert). Midlene vil fordeles mellom fylkeskommunene på bakgrunn av de nye beregningene til ECON.

Kolonne 4 - Summen av tilskuddene som ligger utenfor overgangsordningen.
Sum av kolonne 1-3. Summen benyttes i tabell 2, kolonne 4.

Tabell Enkeltsaker utenfor overgangsordningen. Excel-format

Tabell D Indeks for beregnet utgiftsbehov. Fylkeskommuner

Indeks for beregnet utgiftsbehov (kolonne 16) beregnes ved hjelp av kostnadsnøkkelen for utgiftsutjevningen med tilhørende kriteriedata. Første steg er å beregne den enkelte fylkeskommunes andel av landssummen for det enkelte kriterium. Så beregnes den enkelte fylkeskommunes andel av landets innbyggertall (det vil si innbyggertallet i fylkeskommunen dividert med innbyggertall i landet). Deretter beregnes indeks for det enkelte kriterium etter følgende formel:

En fylkeskommune som har indeks lik 1,0 for kriteriet innbyggere 0-15 år har like stor andel av landets 0-15-åringer som av landets innbyggere totalt. En kommune med indeks lik 1,1 for samme kriterium har 10 prosent større andel 0-15-åringer enn andel innbyggere. En kommune med indeks lik 0,9 for samme kriterium har 10 prosent lavere andel 0-15-åringer enn andel innbyggere. Indeks for beregnet utgiftsbehov beregnes som et vektet gjennomsnitt av indeksene for de enkelte kriteriene etter følgende formel:

V _k er kriterievekt for kriterium k, I _ki er indeks for kriterium k for fylkeskommune i.

Vekten for det enkelte kriterium er vist i kostnadsnøkkelen i tabellen under. Som det framgår av tabellen har innbyggere 0-15 år vekten 0,064 eller 6,4 pst. av den samlede kostnadsnøkkelen. Dette betyr at 6,4 pst. av fylkeskommunenes beregnede utgiftsbehov på de områder som dekkes av utgiftsutjevningen knyttes til antall innbyggere 0-15 år.

Indeks for det enkelte kriterium er vist i kolonnene 2-15. Kriteriene er definert og kriterieverdiene gjengitt i tabell E.

Kolonne 1 – Andel innbyggere totalt

Kolonne 2 – Indeks for innbyggere 0-15 år

Kolonne 3 – Indeks for innbyggere 16-18 år

Kolonne 4 – Indeks for innbyggere 19-34 år

Kolonne 5 – Indeks for innbyggere 35-66 år

Kolonne 6 – Indeks for innbyggere 67-74 år

Kolonne 7 – Indeks for innbyggere 75 år og over

Kolonne 8 – Indeks for rutenett til sjøs

Kolonne 9 – Indeks for innbyggere bosatt spredt

Kolonne 10 – Indeks for areal

Kolonne 11 – Indeks for storbyfaktor

Kolonne 12 – Indeks for befolkning på øyer

Kolonne 13 – Indeks for beregnede vedlikeholdskostnader (veg)

Kolonne 14 – Indeks for beregnede investeringskostnader (veg)

Kolonne 15 – Indeks for søkere yrkesfag

Kolonne 16 – Indeks for beregnet utgiftsbehov

Vektet gjennomsnitt av kolonnene 2-16. Tallet benyttes i tabell A, kolonne 1.

Tabell Indeks for beregnet utgiftsbehov Excel-format

Tabell E Kriteriedata. Fylkeskommunene

I tabell E presenteres kriteriedata som ligger til grunn for beregningen av indeksverdiene som er presentert i tabell D.

Kolonnene 1-7 – Innbyggertall per 1. januar 2003 fordelt etter alder.
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Befolkningsstatistikk 2003.

Kolonne 8 – Normert rutenett til sjøs i 1990.
Tall fra Samferdselsdepartementet.

Kolonne 9 – Innbyggere bosatt i spredtbygde strøk per 1. januar 2002.
Regionalstatistikk, SSB.

Kolonne 10 – Areal i km ² >1998.
Inklusive ferskvann og øyer i saltvann. Tall fra SSB.

Kolonne 11 – Storbyfaktor.
Inngår i kostnadsnøkkelen for samferdselsformål.

Kolonne 12 – Antall innbyggere per 1. januar 2003 bosatt på øyer uten fast veiforbindelse.
Statistikk fra SSB utarbeidet for Kommunal- og regionaldepartementet.

Kolonne 13 – Fylkesvegfaktor for vedlikehold.
Basert på modell der prinsippet om lik transportstandard er lagt til grunn. Tall fra Samferdselsdepartementet. Fylkesvegfaktoren multipliseres med fylkesveglengden (kolonne 15) før den benyttes som kriterium.

Kolonne 14 – Fylkesvegfaktor for reinvestering.
Basert på regnskapstall. Tall fra Samferdselsdepartementet. Fylkesvegfaktoren multipliseres med fylkesveglengden (kolonne 15) før den benyttes som kriterium.

Kolonne 15 – Faktisk fylkesveglengde per 1. januar 2003 i km.
Tall fra Samferdselsdepartementet.

Kolonne 16 – Primærsøkere 16 år eller yngre til grunnkurs yrkesfaglig studieretning, videregående opplæring.
Gjennomsnitt for skoleårene 2001/2002, 2002/2003 og 2003/2004. Tall fra Utdannings- og forskningsdepartementet.

Tabell Kriteriedata Excel-format

Tabell A Utgiftsutjevning m.m. Kommunene

Kolonne 9 viser utgiftsutjevningen m.m. for den enkelte kommune. Utgiftsutjevningen m.m. består av to elementer. For det første utjevning av forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Dette er beregnet i kolonnene 1 – 5. Deretter kommer omfordeling som følge av korreksjonsordningen for statlige og private skoler. Dette er beregnet i kolonnene 6 – 8.

Kolonne 1 - Indeks for beregnet utgiftsbehov.
Beregning av indeks for beregnet utgiftsbehov er dokumentert i tabell D. Indeks = 1 betyr landsgjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov. Indeks = 1,1 og 0,9 betyr beregnet utgiftsbehov som er hhv 10 prosent over og 10 prosent under landsgjennomsnittet.

Kolonne 2 - Landsgjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov per innbygger.
Utgiftsbehovet for 2004 er på landsbasis beregnet til 98,7 milliarder kroner, som er 21 682 kroner per innbygger.

Kolonne 3 - Kommunens beregnede utgiftsbehov i kroner per innbygger.
Landsgjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov (kolonne 2) multiplisert med indeks for beregnet utgiftsbehov (kolonne 1).

Kolonne 4 - Omfordeling per innbygger i kommunen.
Differansen mellom kolonne 3 og kolonne 2.

Kolonne 5 - Omfordeling i kroner for kommunen (i 1000 kroner).

Kolonne 4 multiplisert med kommunens innbyggertall (tabell E, kolonne 1).

Kolonne 6 - Trekk for elever i statlige og private skoler.
Tallene er beregnet ut fra antall elever i skoleåret 2002/2003. Tall fra Utdannings- og forskningsdepartementet.

Kolonne 7 - Tilbakeføring av samlet trekk.
Det samlede trekket for alle kommuner (landssummen i kolonne 6) tilbakeføres til den enkelte kommune etter kommunens andel av innbyggere 6 – 15 år. Kommunens andel av innbyggere 6–15 år beregnes ved hjelp av tabell E, kolonne 4.

Kolonne 8 - Nettovirkning av korreksjonsordningen for statlige og private skoler.
Summen av kolonne 6 og kolonne 7.

Kolonne 9 Sum utgiftsutjevning m.m.
Sum av kolonne 5 og kolonne 8. Tallet benyttes i tabell 2, kolonne 2, som tillegg/fratrekk i innbyggertilskuddet.

Tabell Utgiftsutjevning m.m. Excel-format

Tabell B1 Samlet overgangsordning. Kommuner

Kolonne 1 – 14 gjelder innlemminger av øremerkede tilskudd og korreksjoner som følge av oppgaveendringer m.v. i 2004 (2003-kroner). Kolonne 15 viser summen av alle disse endringene. Vi gjør oppmerksom på at beløpene blir prisjustert, men at dette ikke framgår særskilt av tabell B. Priskompensasjonsbeløpene knyttet til saker i tabell B blir lagt på post 60.

Kolonne 15 viser sum overgangsordning for oppgaveendringer og innlemminger i 2004 med unntak av momskompensasjon. Overgangsordningen for momskompensasjonen er vist særskilt i kolonne tabell B2, kolonne 5, 6 og 7.

Nye saker i 2004

Kolonne 1 - Tilskudd til skolefritidsordningen.
Det øremerkede tilskuddet til skolefritidsordninger ble innlemmet i rammetilskuddet til kommunene f.o.m. 1. august 2003. Fra samme tidspunkt ble også tilskuddet til private skolefritidsordninger innlemmet. Tiltaket hadde 5/12 virkning i 2003 og 118,5 mill. kr ble innlemmet. Fra 2004 innlemmes den resterende 7/12 virkningen på 171,3 mill. kr i inntektssystemet. Fordelingen av midlene er fastsatt ut fra prosentdelen barn hver kommune hadde i skolefritidsordningene ved GSI-rapporteringen høsten 2002. Utregningen inkluderer private skolefritidsordninger som fikk statstilskudd.

Kolonne 2 - Tilskudd til leirskoler.
Den delen av det øremerkede tilskuddet til leirskoleopplæring som skal erstatte egenbetaling innlemmes i rammetilskuddet til kommunene i 2004. 62,5 mill. kr blir fordelt etter den enkelte kommunes andel av det samlede antall elever i kommunale grunnskoler. Elevtallet er hentet fra informasjonssystemet for grunnskolen (GSI). Tilskuddet til lønn for lærere skal fremdeles være øremerket.

Kolonne 3 - Tilskudd til PP-tjenesten.
Det øremerkede tilskuddet til styrking av kommunal/fylkeskommunal PP-tjeneste med 300 fagårsverk blir innlemmet i inntektssystemet i 2004 som forutsatt. 119,8 mill. kr blir innlemmet i samsvar med det arbeidsgiveransvaret kommunene har i forbindelse med disse stillingene.

Kolonne 4 - Tilskudd til grunnskoleopplæringsinstitusjoner.
Tilskuddsordningen har finansiert grunnskoleopplæring for elever i institusjoner som har hele landet som opptaksområde. Tilskuddet skal innlemmes i rammetilskuddet til kommunene i 2004. Hjemkommunen til barna som får opplæring ved disse institusjonene skal dermed selv betale for de barna det gjelder. 35 mill. kr blir fordelt mellom kommunene etter antall innbyggere 6-15 år.

Kolonne 5 – Tilskudd til musikk- og kulturskoler.
Tilskuddet skal innlemmes i 2004. Fordelingen av 96,5 mill. kr bygger på aktiviteten i skoleåret 2002/2003. Informasjon om aktiviteten er hentet fra informasjonssystemet for grunnskolen (GSI).

Kolonne 6 – Tilskudd til lokalt miljøvern og tilskudd til helhetlig vannforvaltning.
Tilskuddet til lokalt miljøvern i kommunene på 2 mill. kr innlemmes 2004. Midlene har gått til 27 kommuner i 2003. Den inngående fordelingen bygger på denne fordelingen. Også tilskuddet til helhetlig vannforvaltning innlemmes i rammetilskuddet 2004. Midlene har gått til å støtte vassdragstiltak mot forurensning på Jæren og i Vansjø-Hobølvassdraget (Morsa-prosjektet). Bevilgningen har i 2003 blitt fordelt på 12 kommuner fordelt på Aksjon Jærvassdrag med 1 mill. kr og Morsa-prosjektet med 3 mill. kr. Den inngående fordelingen bygger på denne fordelingen.

Kolonne 7 – Redusert pensjonspremie i SPK.
I 2003 har kommunene fått kompensasjon over rammetilskuddet for at pensjonspremiene for lærere i grunnskolen har økt fra 8,5 til 13 prosent. Av økningen er 2 prosentpoeng engangspremie for 2003. I 2004 vil den delen av kompensasjonen som er knyttet til engangspremien i 2003 trekkes ut av rammetilskuddet til kommunene. Rammetilskuddet til kommunene blir derfor redusert med 464,9 mill. kr.

Kolonne 8 – Skolepakke II - etterberegning.
Inngått tariffavtale i oktober 2001 mellom Staten og lærerorganisasjonene innebar bl. a. at alle lærere og skoleledere fikk ett lønnstrinn 1. januar 2002 og ytterligere to lønnstrinn 1. august 2002. Utdannings- og forskningsdepartementet har på bakgrunn av nye data høsten 2002 etterberegnet de økonomiske virkningene av avtalen. 93 mill. kr er fordelt på grunnlag av beregninger foretatt av Utdannings- og forskningsdepartementet for den enkelte kommune.

Kolonne 9 – Seniortiltak - etterberegning.
Seniortiltakene innebærer at leseplikten for lærere som er 58 år og eldre ble redusert med 1 prosent fra 1. januar 2002 og 5 prosent fra 1. august 2002. Utdannings- og forskningsdepartementet har på grunnlag av nye data høsten 2002 etterberegnet de økonomiske virkningene av avtalen. 65,2 mill. kr er fordelt på grunnlag av beregninger foretatt av Utdannings- og forskningsdepartementet for den enkelte kommune.

Kolonne 10 – Bortfall av kommunale egenandeler - rusomsorg.
Kommunale egenandeler faller bort for institusjoner som blir omfattet av rusreform I i 2004. Det er beregnet et uttrekk på 158,9 mill. kr, som bygger på kommunenes regnskapstall for 2002.

Kolonne 11 - Mattilsynet.
Det er beregnet et samlet uttrekk fra kommunene på 184,5 mill. kr når staten overtar de kommunale næringsmiddeltilsynene fra 2004. I uttrekket fra kommunene er det tatt utgangspunkt i de kommunale næringsmiddeltilsynenes regnskaper for 2001, og opplysninger om oppgaver og ansatte i 2001 og 2003. Fordelingen av uttrekket er gjort med utgangspunkt i antallet årsverk i de enkelte (inter)kommunale næringsmiddel-tilsynene.

Kolonne 12 – Transport av helsepersonell.
Forutsatt Stortingets tilslutning til Ot.prp. nr. 66 (2002-2003) Om lov om endringer i spesialisthelsetjenesten, overtar kommunene finansieringsansvaret for transport av helsepersonell i kommunehelsetjenesten. Kommunene får også ansvaret for dekning av reiseutgifter for helsepersonell utenfor kommunehelsetjenesten i den grad behandlingen dekkes etter folketrygdloven kapittel 5. Det overføres 292,5 mill. kr fra Helsedepartementets og Sosialdepartementets budsjett. En kartlegging av kommunenes utgifter til skyss av helsepersonell i 2002 ligger til grunn for den inngående fordelingen.

Kolonne 13 – Fritak for el-avgift.
Fra 1. januar 2004 blir det lagt opp til at all produksjonsvirksomhet blir fritatt for el-avgift i påvente av et system som legger en avgift på deler av forbruket, og som kan godtas av ESA. Endringer i el-avgiften vil også bli gjennomført for offentlig sektor, og det innebærer reduserte utgifter. Inntektene til kommunesektoren reduseres tilsvarende de reduserte utgifter. Det er beregnet et uttrekk på 325,4 mill. kr, som er fordelt mellom kommunene med et likt beløp i kroner pr. innbygger (med unntak kommunene i Finnmark og Nord-Troms som allerede i dag har fritak for el-avgift).

Kolonne 14 – Summen av tre øvrige endringer.
Kolonnen består av tre korreksjoner, som alle er fordelt etter kostnadsnøkkelen til kommunene, til sammen –194,9 mill. kroner.

Som følge av økt antall elever i private og statlige skoler trekkes 37 mill. kr ut av inntektssystemet.

Kommunenes bruk av frie inntekter til kommunale og private barnehager er beregnet til 4,47 mrd. kr. I kommuneopplegget er det lagt til grunn en priskompensasjon på 3,25 pst fra 2003 til 2004. Stortingets vedtak om finansiering av barnehager innebærer at man ikke forventer at kommunenes bidrag til barnehager i 2004 skal økes i forhold til det kommunene bruker i 2003. På bakgrunn av dette blir priskompensasjonen knyttet til barnehager, beregnet til 140,4 mill. kr, trukket ut av inntektssystemet.

I Ot.prp. nr. 70 (2002-2003) er det foreslått at staten skal overta oppgavene med kontroll og revisjon skatteoppkrevingsfunksjonen til kommunene fra 1. juli 2004. Ressursbruken i kommunene er beregnet til ca. 35 mill. kr på årsbasis. Under forutsetning av Stortingets tilslutning, trekkes det ut 17,4 mill. kr av inntektssystemet.

Kolonne 15 – Sum av innlemminger og korreksjoner m.v.
Kolonnen viser summen av kolonnene 1 til 14.

Tabell Samlet overgangsordning Excel-format

Tabell B2 Samlet overgangsordning. Kommuner

Kolonne 1 er overført fra tabell B1, kolonne 15.

Kolonne 1 – 11 gjelder nye oppgaveendringer m.v. og overgangsordninger for 2004. Kolonne 12-14 gjelder overgangsordninger fra 2001, 2002 og 2003. Kolonne 15 er samlet overgangs­ordning 2004.

Kolonne 4 viser sum overgangsordning for oppgaveendringer og innlemminger i 2004 med unntak av momskompensasjon, overgangsordning knyttet til rus og psykiatri, landbruk og miljøvern. Overgangsordningen for momskompensasjonen er vist særskilt i kolonne 5, 6 og 7. Som følge av endringer i kostnadsnøkkelen for kommunene knyttet til henholdsvis rus og psykiatri og landbruk og miljøvern, er det opprettet en overgangsordning for hver av disse endringene, jf. kolonne 8 og 9. Summen av alle disse fire overgangsordningene er samlet i kolonne 10. Denne kolonnen inngår i inntektssystemet i 2004 med 80 pst. vekt (kolonne 11). I de tre følgende år vil kolonnen få henholdsvis 60, 40 og 20 pst. vekt. Den langsiktige virkningen av sakene fra kolonne 10 er allerede lagt inn i beregningene av innbyggertilskuddet for 2004.

Vi gjør oppmerksom på at beløp som inngår i overgangsordningen blir prisjustert, men at dette ikke fremgår særskilt av tabell B2. Priskompensasjonsbeløpene knyttet til saker i tabell B2 blir lagt på post 60.

Kolonne 1 – Sum av innlemminger og korreksjoner m.v.
Overført fra tabell B1, kolonne 15.

Kolonne 2 – Andel beregnet utgiftsbehov
Indeks fra tabell D, kolonne z, multiplisert med andel innbyggere. Tall i promille.

Kolonne 3 – Fordeling etter inntektssystemets kriterier
Landssum av kolonne 1 multiplisert med kolonne 2.

Kolonne 4 – Overgangsordning for innlemminger, korreksjoner m.v.
Kolonne 1 minus kolonne 3.

Kolonne 5 - 7 – Nøytral merverdiavgift for kommunesektoren.
Departementet har ved uttrekket søkt å beregne hvor mye kommunesektoren vil betale i merverdiavgift for anskaffelser i 2004 for ikke avgiftspliktig virksomhet. Ved denne beregning har departementet tatt utgangspunkt i regnskapsstatistikken for 2002. Beløpene er prisjustert til 2003-nivå i denne kolonnen.

Departementet har hentet inn regnskapstall for 2002 for kommunale/fylkeskommunale virksomheter hvor det ikke foreligger vedtak, eller er lagt fram forslag for Stortinget om overføring til annet forvaltningsorgan. Det innebærer for eksempel at det ikke er hentet inn eller tatt med i beregningen merverdiavgiftsutgifter for fylkeskommunale barnevernstjenester.

• For kommuner mv. hvor det ikke foreligger regnskapsstatistikk for 2002 (blant annet 10 kommuner og en del kommunale og fylkeskommunale foretak og selskaper (IKS)) er det benyttet statistikk for 2001 når slik foreligger. For kirkelig fellesråd er det benyttet kirkestatistikk for 2001.
• Det er for hver utgiftsart som nyttes i statistikken beregnet hvor stor andel av anskaffelsene som er merverdiavgiftspliktige. De beregnede andeler varierer fra 5 prosent til 100 prosent. Det er ikke beregnet merverdiavgift på lønn og anskaffelser under hovedseriene 3 og 4. De beregnede andeler er satt på grunnlag av opplysninger om anskaffelser fra intern-regnskapene til et utvalg på 20 kommuner (gjelder typer av anskaffelser, ikke detaljert forbruk i kroner). Det er beregnet andeler både for drift- og investeringsregnskap, men beregninger for investeringsregnskap er ikke lagt til grunn for uttrekk fra den enkelte kommune eller fylkeskommune.
• Ved å kople brutto utgift per art med en beregnet andel, jf. pkt. 3, er det beregnet merverdiavgift for den enkelte art og enkelte kommune i 2002. Dette er gjort for driftsregnskap og for investeringsregnskap. Samme metode er brukt for de enheter hvor det foreligger regnskapsstatistikk.
• For virksomheter hvor det ikke foreligger regnskapsstatistikk (helse- og sosialtjenester fra private) er det beregnet et trekk som er fordelt på kommuner ut fra andel kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon.
• Sum beregnet merverdiavgift for kommuner og fylkeskommuner mv. for anskaffelser i investeringsregnskapet, jf. pkt. 3, er fordelt forholdsmessig på kommuner og fylkeskommuner ut fra andel av merverdiavgift i driftsregnskapet. Når beregnet merverdiavgift for anskaffelser i investeringsregnskapet ikke er nyttet direkte som grunnlag for uttrekk, har dette sammenheng med at investeringsutgifter varierer mye fra år til år for den enkelte kommune. Det er i beregningene dermed lagt til grunn at nivået på investeringsutgifter er proporsjonalt med nivået på driftsutgiftene.
• Ut fra 1-6 er det beregnet et brutto uttrekk per kommune og fylkeskommune. Det er gjort fradrag for dagens begrensede kompensasjonsordning (1,45 mrd. for kommuner og 0,15 mrd. for fylkeskommuner). Kommunens/fylkeskommunens andel av fradrag er beregnet ut fra kommunens/fylkeskommunens andel av brutto uttrekk.
• For kommunale og fylkeskommunale foretak og interkommunale samarbeid er hovedkontorkommunen belastet med uttrekket for foretaket/samarbeidet.
• For interkommunale selskaper (IKS) er hovedkontorkommunen belastet med uttrekket som er beregnet for selskapet.

Det trekkes ca. 5,9 mrd. kr ut av kommunenes rammetilskudd. Fordelingen av det kortsiktige uttrekket er vist i kolonne 5. Kolonne 6 viser hvordan momsuttrekket vil fordele seg mellom fylkeskommunene på lang sikt (etter fem år). Uttrekket vil dels bli fordelt etter innbyggertall, dels etter kostnadsnøkkelen. Departementet har lagt til grunn at den delen av momsuttrekket som kan knyttes til drift (4,4 mrd. kr) skal fordeles etter kostnadsnøkkelen, mens den delen av uttrekket som kan knyttes til investeringer (1,5 mrd. kr) skal fordeles etter innbyggertall. Kolonne 7 viser overgangsordningen for uttrekket.

Kolonne 8 –– Overgangsordning for rus og psykiatri
Endringer i kostnadsnøkkelen knyttet til rus og psykiatri vil slå gradvis igjennom i løpet av fem år.

Kolonne 9 –– Overgangsordning for landbruk og miljøvern
Innføring av delkostnadsnøkkel for landbruk og miljøvern vil slå gradvis igjennom i løpet av fem år. Fordelingen her avviker fra vedlegg 14 i kommuneproposisjonen for 2004, fordi vedlegg 14 viser systemvirkningen, mens vi her i kolonne 9 viser den faktiske endringen (der det er tatt hensyn til at de tidligere øremerkede landbruksmidlene ble innlemmet i overgangsordningen i 2002).

Kolonne 10 –– Overgangsordning for oppgaveendinger
Summen av kolonne 4, 7, 8 og 9.

Kolonne 11 –– Overgangsordning for oppgaveendinger 2004
80 prosent av kolonne 10. 1. års virkning i overgangsordningen.

Kolonne 12 – Overgangsordning for oppgaveendringer 2003
60 prosent av kolonne 10 i revidert beregningsteknisk dokumentasjon for inntektssystemet 2003 (sommeren 2003). 2. års virkning i overgangsordningen.

Kolonne 13 – Overgangsordning for oppgaveendringer 2002
40 prosent av kolonne 13 i beregningsteknisk dokumentasjon for inntektssystemet 2003 (høsten 2003). 3. års virkning i overgangsordningen.

Kolonne 14 - Overgangsordning for oppgaveendringer 2001
20 prosent av kolonne 14 i beregningsteknisk dokumentasjon for inntektssystemet 2001. 4. års virkning i overgangsordningen.

Kolonne 15 - Sum overgangsordningen
Summen av kolonnene 11, 12, 13 og 14. Tallet benyttes i tabell 2, kolonne 3.

Tabell Samlet overgangsordning Excel-format

Tabell C Enkeltsaker utenfor overgangsordningen og inndelingstilskudd. Kommuner.

Kolonne 1 - Conrad Svendsen senter.
En vesentlig del av det øremerkede tilskuddet til driftsomlegging ved Conrad Svendsen senter (kap. 673 post 60) ble innlemmet i inntektssystemet i 2003. I 2001 ble det foretatt en driftsomlegging ved senteret, og en rekke kommuner overtok ansvaret for beboere ved institusjonen, som tidligere var finansiert av fylkeskommunene. Det ble i 2002 opprettet en øremerket bevilgning på 32 millioner kroner på Sosialdepartementets budsjett, hvorav 28,9 millioner kroner ble innlemmet i inntektssystemet i 2003. Midlene vil bli holdt utenfor overgangsordningen t.o.m. 2007. Midlene er prisjustert fra 2003 til 2004.

Kolonne 2 – Kommunal overvåking og kartlegging av biologisk mangfold.
Tilskuddet innlemmes i inntektssystemet, men holdes utenfor overgangsordningen i 2004.

Kolonne 3 - Forsøk med oppgavedifferensiering.
Båtsfjord kommune fikk godkjent forsøk med kommunal overtakelse av videregående skole fra fylkeskommunen i en forsøksperiode på 4 år, med oppstartsdato 1. august 2003. Det foretas derfor et uttrekk fra rammetilskuddet til Finnmark fylkeskommune. Båtsfjord kommune mottar et beløp tilsvarende uttrekket fra fylkeskommunen. I 2004 vil 10 408 tusen kroner overføres fra Finnmark fylkeskommune til Båtsfjord kommune.

Kommunal- og regionaldepartementet vil komme tilbake med en eventuell justering av tallgrunnlaget i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 2004. For nærmere omtale av finansiering av forsøk med oppgavedifferensiering, se St.prp. nr 66 (2002-2003).

Kolonne 4 - Inndelingstilskudd.
Kommunene Ramnes og Våle slo seg sammen til Re kommune 01. januar 2002. Re kommunes inndelingstilskudd er prisjustert til 5,9 mill. kr i 2004. Inndelingstilskuddets størrelse fryses reelt i 10 år (holdes utenfor overgangsordningen). For nærmere omtale av inndelingstilskuddet, vises det til innledningen foran og til kap. 4.1.8 i St.prp.nr.82 (2000-2001) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2002.

Kolonne 5 - Sum utenfor overgangsordningen.
Summen av kolonne 1 – 4. Tallet benyttes i tabell 2, kolonne 4. Tilskuddene er lagt inn i inntektssystemet, men holdes utenfor overgangsordningen i 2004.

Tabell Enkeltsaker utenfor overgangsordningen og inndelingstilskudd Excel-format

Tabell D Indeks for beregnet utgiftsbehov. Kommuner

Indeks for beregnet utgiftsbehov (kolonne 21) beregnes ved hjelp av kostnadsnøkkelen for utgiftsutjevningen med tilhørende kriteriedata. Første steg er å beregne den enkelte kommunes andel av landssummen for det enkelte kriterium. Deretter beregnes den enkelte kommunes andel av landets innbyggertall (det vil si innbyggertallet i kommunen dividert med innbyggertall i landet). Deretter beregnes indeks for det enkelte kriterium etter følgende formel:

En kommune som har indeks lik 1,0 for kriteriet innbyggere 0-5 år har like stor andel av landets 0-5-åringer som av landets innbyggere totalt. En kommune med indeks lik 1,1 for samme kriterium har 10 prosent større andel 0-5-åringer enn andel innbyggere. En kommune med indeks lik 0,9 for samme kriterium har 10 prosent lavere andel 0-5-åringer enn andel innbyggere.

Indeks for beregnet utgiftsbehov beregnes som et vektet gjennomsnitt av indeksen for det enkelte kriterium etter følgende formel:

Vekten for det enkelte kriterium er vist i kostnadsnøkkelen i tabellen ovenfor. Som det framgår av tabellen har innbyggere 0-5 år vekten 0,023 eller 2,3 pst. av den samlede kostnadsnøkkelen. Dette betyr at 2,3 pst. av kommunenes beregnede utgiftsbehov på de områder som dekkes av utgiftsutjevningen knyttes til antall innbyggere 0-5 år.

Indeks for de enkelte kriterier er vist i kolonne 2 til 20.

Kolonne 1 Andel innbyggere totalt (i promille).

Kolonne 2 Indeks for basiskriterium.

Kolonne 3 Indeks for innbyggere 0-5 år.

Kolonne 4 Indeks for innbyggere 6-15 år.

Kolonne 5 Indeks for innbyggere 16-66 år.

Kolonne 6 Indeks for innbyggere 67-79 år.

Kolonne 7 Indeks for innbyggere 80-89 år.

Kolonne 8 Indeks for innbyggere 90 år og eldre.

Kolonne 9 Indeks for urbanitetskriteriet.

Kolonne 10 Indeks for skilte og separerte 16-59 år.

Kolonne 11 Indeks for arbeidsledige 16-59 år.

Kolonne 12 Indeks for beregnet reisetid.

Kolonne 13 Indeks reiseavstand innen sone.

Kolonne 14 Indeks reiseavstand til nærmeste nabokrets.

Kolonne 15 Indeks for dødelighet.

Kolonne 16 Indeks for ikke-gifte 67 år og over.

Kolonne 17 Indeks for innvandrere.

Kolonne 18 Indeks for mennesker med psykisk utviklingshemning 16 år og over.

Kolonne 19 Indeks for mennesker med psykisk utviklingshemning under 16 år.

Kolonne 20 Indeks for landbrukskriteriet.

Kolonne 21 Indeks for beregnet utgiftsbehov. Vektet gjennomsnitt av kolonnene 2 til 20. Tallet benyttes i tabell A, kolonne 1.

Tabell Indeks for beregnet utgiftsbehov Excel-format

Tabell E Kriteriedata. Kommunene

I tabell E presenteres kriteriedata som ligger til grunn for beregningen av indeksverdiene som er presentert i tabell D.

Mellom kommunene Østre Toten og Vestre Toten ble det foretatt grenseregulering 1. januar 2003. Disse endringene er det tatt hensyn til i kriteriedataene.

Kolonne 1 - Totalt innbyggertall per 1. januar 2003.
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Befolkningsstatistikk 2003.

Kolonne 2 - Basiskriteriet.
Basiskriteriet har samme kriterieverdi for alle kommuner.

Kolonne 3-8 - Innbyggertall fordelt på aldersgrupper per 1. januar 2003.
Statistikk fra SSB. Befolkningsstatistikk 2003.

Kolonne 9 - Urbanitetskriterium.
Folketall opphøyd i 1,2.

Kolonne 10 - Skilte og separerte 16 – 59 år per 1. januar 2003.
Statistikk fra SSB utarbeidet for Kommunal- og regionaldepartementet.

Kolonne 11 - Arbeidsledige 16 – 59 år.
Som grunnlag for kriteriet benyttes årsgjennomsnitt i 2002 for registrerte arbeidsledige yngre enn 60 år. Statistikk fra SSB utarbeidet for Kommunal- og regionaldepartementet.

Tidligere har antall arbeidsledige 25-59 år blitt multiplisert med 1/3 og summert med antall arbeidsledige 16-24 år. Som følge av endringen i delkostnadsnøkkelen for sosialtjenesten (knyttet til rus og psykiatri) brukes fra og med 2004 uvektede tall for arbeidsledige, jf. St. meld. nr. 6 (2003-2004).

Kolonne 12 - Alders- og kjønnstandardisert dødelighet.
Grunnlaget for kriteriet er alders- og kjønnstandardisert dødelighet for hele befolkningen, gjennomsnitt for årene 1998 – 2002. Dødelighet per 100 000 innbyggere. Statistikk fra SSB utarbeidet for Kommunal- og regionaldepartementet.

Kolonne 13 - Ikke-gifte 67 år og over per 1. januar 2003.
Definisjon av ikke-gift: aldri tidligere gift, skilt, separert (inklusive skilt, separert, gjenlevende partner), enker og enkemenn. Statistikk fra SSB utarbeidet for Kommunal- og regionaldepartementet.

Kolonne 14 – Personer med innvandrerbakgrunn fra ikke-vestlige land.
Definert som førstegenerasjons innvandrere uten flyktningstatus fra ikke-industrialiserte land bosatt i Norge per 1. januar 2002, og førstegenerasjons innvandrere med flyktningstatus (både fra ikke-industrialiserte og industrialiserte land) bosatt i Norge før 1. januar 1997. Definisjon av person fra ikke-industrialisert land: personen selv, evt. mors, evt. fars fødeland er Asia, Afrika, Mellom- og Sør-Amerika eller Tyrkia. Statistikk utarbeidet av SSB for Kommunal- og regionaldepartementet.

Kolonne 15 - Beregnet reisetid.
Beregnet reisetid er modellberegnet reisetid til kommunesenteret for alle innbyggerne i kommunen under visse forutsetninger. Tabellen viser reisetid i 1000 personminutter. Nærmere omtale er gitt i St.prp. nr. 62 (1999-2000) Om kommuneøkonomien 2001 m.v. Statistikk fra SSB utført for Kommunal- og regionaldepartementet.

Kolonne 16 - Reiseavstand innen sone.
Reiseavstand innen sone (i km) er modellberegnet reiseavstand til sonesenter. En sone er et geografisk sammenhengende område bestående av grunnkretser. Nærmere omtale av kriteriet er gitt i St.prp. nr. 62 (1999-2000) Om kommuneøkonomien 2001 m.v. Statistikk fra SSB utført for Kommunal- og regionaldepartementet.

Kolonne 17 - Reiseavstand til nærmeste nabokrets.
Reiseavstand til nærmeste nabokrets (i km) er innbyggernes avstand fra senter i egen grunnkrets til senter i nærmeste nabogrunnkrets innenfor samme sone summert for alle kommunens innbyggere. Nærmere omtale av kriteriet er gitt i St.prp. nr. 62 (1999-2000) Om kommuneøkonomien 2001 m.v. Statistikk fra SSB utført for Kommunal- og regionaldepartementet.

Kolonne 18 - Antall mennesker med psykisk utviklingshemning 16 år og eldre.
Tallmaterialet er per 1. januar 2003. Innrapporterte tall fra kommunene til Sosial- og Helsedirektoratet på grunnlag av rundskriv IS – 5/2003 og IS – 9/2003.

Kolonne 19 - Antall mennesker med psykisk utviklingshemning 0 – 15 år.
Tallmaterialet er per 1. januar 2003. Samme kilde som kolonne 18.

Kolonne 20 – 23 Landbrukskriteriet.
Landbrukskriteriet består av fire bakenforliggende kriterier: dyrket areal (30 prosent vekt), antall driftsenheter (20 prosent vekt), antall landbrukseiendommer (40 prosent vekt) og kommunenes areal (10 prosent vekt). Disse fire bakenforliggende kriteriene er vist som fire kolonner her i tabell E. I tabell D er disse sammenvektet til ett landbruks-kriterium. Landbrukskriteriet beregnes på følgende måte for den enkelte kommune:

Kolonne 24 - Inndeling i geografisk virkeområde for distriktspolitisk virkemiddel.
Gradering A-D.

Kolonne 25 - Skatt i prosent av landsgjennomsnittet i 2002.

Tabell Kriteriedata Excel-format