Regionalnytt nr. 2: Spesial: Kvinner og entrepenørskap

• Regjeringa vil styrka entreprenørskap blant kvinner
• Innovasjon Norge trapper opp kvinnesatsingen.
• Populær kvinnesatsing i næringshagar
• Magnhild Kleppa støtter regionale likestillingssentre
• Nordland fylkeskommune prioriterer kvinner og likestilling
• Intervju med gründer Elisabeth Mitchelson
• Kva skjer?

Regjeringa vil styrka entreprenørskap blant kvinner 

Regjeringa styrkar satsinga på kvinnelege entreprenørar, og la i dag fram ein handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner. Målet er at kvinner utgjer minst 40 prosent av nye gründarar innan fem år.

I dag er 32 prosent av dei som driv personleg eigde føretak kvinner, medan kun 16 prosent av dei som driv AS/ASA er kvinner.

 

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa (t.v) møtte nyleg fleire kvinnelege gründerar under konferansen Kvinner som vinner . (F.h:) Elisabet Michelson, Une Fremstad og Idun Østgård.

- For meg er det grunnleggande at retten og høvet til å leva sitt liv og realisera seg sjølv skal vera uavhengig av kjønn og bustad. Like vilkår for å velja arbeid og bustad er avgjerande for busetting og verdiskaping i heile landet. Difor er satsinga på entreprenørskap blant kvinner viktig i distikts- og regionalpolitikken, seier kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa.

Mål om prosent del kvinner på 40 prosent

I handlingsplanen lanserer KRD ei rekke nye tiltak for å stimulera til fleire vekstbedrifter starta av kvinner i heile landet. I dag vert for liten del av midlane frå KRD løyvd til kvinner. KRD har difor sett som mål at innan 2013 skal 40 prosent av dei næringsretta virkemidla til SIVA, Forskingsrådet og Innovasjon Noreg gå til kvinner. Departementet har gått i dialog med verkemiddelapparatet for å utvikla måleindikatorar for prosentdel kvinner i dei næringsretta programma på, og for å fastsetta ambisiøse og realistiske mål for kvinnedel. 

Handlingsplanen er eit samarbeid mellom sju departement, med Nærings- og handelsdepartementet som hovudansvarleg.  

Totalt 12 nye tiltak er presenterte i handlingsplanen. Mange av desse er retta inn mot verkemiddelapparatet til regjeringa (Innovasjon Norge, Norges forskingsråd og SIVA). Regjeringa vil blant anna at verkemiddelapparatet prioriterer kvinner som målgruppe og aktivt arbeider for å auka prosentdelen kvinner i alle program og tenester.

• Sjå lansering av handlingsplanen på nett-tv
• Last ned Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner
• Les felles pressemelding fra departementa
• Les oversikt over tiltaka i handlingsplanen
• Les om korleis KRD skal arbeida for å nå måla

_____________________________________________

 

Innovasjon Norge trapper opp kvinnesatsingen

Innovasjon Norge bidro i 2006 med 1,1 milliarder kroner til kvinnerettede prosjekter og bedrifter og har som ambisjon å øke beløpet ytterligere i 2008. 

Den kvinnerettede innsatsen i 2006 representerer 24 prosent av de samlede virkemidlene til Innovasjon Norge. Dette er en oppgang i forhold til tidligere år, og virksomheten har som ambisjon å øke denne andelen ytterligere i 2008.

 

Kvinner utgjør et potensial
Det ligger et potensial i at 64 prosent av de som uteksamineres fra universiteter og høyskoler er kvinner og at 69 prosent av alle kvinner i yrkesaktiv alder er i arbeid. Kvinner utgjør imidlertid 22 prosent av topplederne i privat sektor, 12 prosent av topplederne i almennaksjeselskap og 27 prosent av mellomlederne i privat sektor. Av styremedlemmene i allmennaksjeselskapene er 17 prosent kvinner. Blant etablererne er 32 prosent kvinner. Dette betyr at kvinner representerer en velkvalifisert, men lite utnyttet ressurs som næringslivet har behov for, noe Innovasjon Norge legger til grunn i sitt særlige fokus på kvinner. 

Innovasjon Norges kvinnesatsing – Kvinner i fokus
Innovasjon Norges kvinnesatsing er en offensiv satsing som har som ambisjon å styrke næringslivet og gjøre Norge bedre i den internasjonale konkurransen. Innovasjon Norge har etablert en særskilt kvinnesatsing bestående av tjenester og programmer innrettet i sin helhet mot målgruppen. I tillegg har virksomheten et sterkt fokus på kvinner som målgruppe i alle sine finansierings-, rådgivings-, nettverks-, og kompetansetjenester. Hovedmålsettingen er å øke verdiskapingen gjennom å styrke kvinners posisjon i næringslivet, både som etablerere, i ledelse og i styrer. Det er et viktig mål å øke antall kvinner som er selvstendig næringsdrivende, og som deltar i bedrifters ledelse og styrer, samt bidra til å styrke kvinners karriere- og bedriftsutvikling.

Ekstrasatsing for kvinner og entreprenørskap
Kommunal- og regionaldepartementet har i 2008 tildelt 5 millioner kroner ekstra til kvinnesatsing i Innovasjon Norge. Disse midlene skal brukes for å øke kvinneandelen i utvalgte satsinger, program og tjenester innenfor midler tildelt fra Kommunal- og regionaldepartementet.  Midlene skal også nyttes til erfaringsdeling og synliggjøring innenfor kvinnesatsingen og utvikling av ny strategi.

Evaluering av kvinnesatsingen
Innovasjon Norge har igangsatt et arbeid med evaluering av "Kvinner i fokus" generelt og Nettverkskreditt spesielt. Rambøll Management er valgt som evaluator gjennom en anbudskonkurranse. Evalueringen vil vurdere hva slags effekter deltakerne opplevde av de ulike tjenestene og hva som oppfattes som deltakernes behov for tjenester. Etter planen vil funn og anbefalinger fra evalueringen danne bakgrunn for utarbeidelse av en ny strategi for kvinnesatsingen for perioden 2009-2012. Denne strategien vil basere seg på Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner, Innovasjonsmeldingen og Innovasjon Norges hovedstrategi som alle vil foreligge i løpet av 2008.

Lenker:

• Mer informasjon om Innovasjon Norges kvinnesatsing

___________________________________________________________________________

Populær kvinnesatsing i næringshagar

 - Kvinnovasjon satsar særleg på vekstbedrifter, seier prosjektleiar i Selskapet for Industrivekst (SIVA), Heidi Lyng.

Over heile landet legg næringshagar forholda til rette for oppstart og vekst i nye verksemder. Sidan 2006 har ei rekkje næringshagar og utviklingsmiljø teke del i ei særskild satsing på kvinner og næringsutvikling, som mange stader går under namnet ”Kvinnovasjon”.

60 nye bedrifter
Målet med den treårige satsinga er å skapa rundt 60 nye bedrifter i heile landet, fordelt på tre etableringar av vekstbedrifter i kvart fylke. - Etter halvgått løp var det etablert rundt 30 nye verksemder. No er det viktig å synleggjere at Kvinnovasjon særlig satsar på vekstbedrifter, seier prosjektleiar i SIVA, Heidi Lyng.  

 

Marit Gjerstad i Flora Næringshage (t.v.), Laila Hansen i Sogn Næringshage og Synnøve Aabrekk i Nordfjordeid Næringshage har med gründerprogrammet ”Huldra” mobilisert kvinner over heile Sogn og Fjordane. Foto: www.huldra.biz

13 millionar
KRD har i perioden 2006-2008 løyvd 13 millionar kroner til næringshagane si satsing på kvinner og næringsutvikling. SIVA fordeler midlane vidare til dei ulike utviklingsmiljøa, som gjennomfører eit stort spekter tiltak og aktivitetar.
- Satsinga har vorte svært godt motteke blant næringshagar og kvinner som går med ein gründerdraum i magen. Stadig nye næringshagar ynskjer å ta del i dette arbeidet, fortel Heidi Lyng.

Konkurranse
Rundt om i landet vert det gjennomført aktivitetar med fellesnemnarar som nettverksbygging, mentorordningar, kompetanseheving og profilering. I tillegg har satsinga felles design, samt portalen www.kvinnovasjon.no.
Fleire stader har prosjektet vorte organisert som ein konkurranse, der dei med den beste forretningsideen får ei særskild oppfylging. I Sogn og Fjordane vart tevlinga motteke med opne armar av målgruppa.
- I alt har vi hatt ein plass mellom 65-70 interesserte damer. Dette er utruleg moro, og viser at vi har ei sterk gründerånd blant jenter i Sogn og Fjordane, fortel Marit Gjerstad i Flora Næringshage.

________________________________________________________________________

Magnhild Kleppa støtter regionale likestillingssentre

KRD viderefører støtten til etablering av Regionale senter for likestilling og mangfold med 840 000 kroner i 2008.

Sentrene drives av Kvinneuniversitetet Nord og Kvinneuniversitetet på Hamar og skal dekke områdene Nordland, Troms og Finnmark, Sør- og Nord-Trøndelag, Hedmark og Oppland.

KRD har ansvar for å inkludere kvinner og menn på lik linje i distrikts- og regionalpolitikken og må sørge for at departementets virkemidler treffer alle i lik grad. Å støtte etableringen av regionale senter for likestilling og mangfold vil bidra til at mer og bedre kompetanse er tilgjengelig på regionalt nivå, og øke kjønns- og likestillingsperspektivet i regionene.

Sentrene vil tilby et fagmiljø som har som mål å være støttespiller for regionale og nasjonale myndigheter, og ivareta og utvikle ekspertise på kjønn og likestilling i et distrikts- og regionalperspektiv. Dette vil være en viktig styrking av likestillingsarbeidet på lokalt og regionalt nivå. 

____________________________________________________________________

Nordland fylkeskommune prioriterer kvinner og likestilling

For å sikre bosetting over hele landet, oppfordrer Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa fylkeskommunene til å ha et spesielt fokus på kvinner.
I Nordland er det de siste årene etablert en lang rekke spennende ordninger.

- Vi arbeider for å tilrettelegge for at kvinner, uansett etnisk tilhørighet, skal ønske å bo i Nordland – og trives i fylket. Det sier fylkesråd for næring i Nordland fylkeskommune, Inga Kvalbukt. For å få til en mer tydelig og resultatorientert satsing på kvinner, iverksatte fylkeskommune i 2004 en strategisk kvinnesatsing. Bakgrunnen for dette var Nordlands  utfordringer når det gjelder utvikling i folketallet og sammensetning av befolkningen med hensyn til alder og kjønn. Blant annet er det kvinneunderskudd i de fleste kommuner.

 

Programmet ”Tøtte til Topps” har blitt gjennomført over hele Nordland. Foto: Lise Fagerbakk, Lofotposten

Kvinnemillionen

Et av virkemidlene i satsingen er den såkalte Kvinnemillionen. Siden 2004 har fylkeskommunen årlig satt av en million kroner til kvinnerettede tiltak. Pengene går til prosjekt som ikke faller inn under andre ordninger, for eksempel faglig og personlig utvikling, nettverksbygging og flerkulturelle møteplasser. I fjor fikk 23 prosjekter fra 13 kommuner tilskudd fra Kvinnemillionen. Dessuten har Nordland startet en rekke egne prosjekt, som internasjonalt kultursenter for kvinner og et nettverk for jenter i ungdomsbedrifter.

Fordobling
Likestilling og mangfold er et gjennomgående perspektiv i fylkesplanen, og prioriteres derfor innenfor mange ordninger. I 2007 bevilget fylkeskommunen i Nordland til sammen nesten fire millioner kroner i tilskudd til kvinnerettede tiltak. Dette er mer enn en fordobling på tre år.
- Hovedårsaken til den økte satsingen ligger nok i den doble strategien: At vi både har spesielt fokus på kvinner gjennom Kvinnemillionen, næringspris og andre kvinnerettede prosjekt, samt et generelt fokus på kjønn og da spesielt kvinner i all saksbehandling og innenfor alle tilskuddsordninger, forteller Inga Kvalbukt.

Resultater
Ifølge Nordland fylkeskommune har arbeidet gitt en rekke konkrete resultatet. I Saltdal kommune har prosjektet Kvinnfolk og folkestyre bidratt til å øke antallet kvinnelige representanter i kommunestyret fra under 30 prosent i 2003 til over 40 prosent i 2007.
– Og ressursutviklingsprogrammet Tøtte til topps, som begynte i Narvik for noen år siden, har gitt så gode resultater at det nå har gått som en farsott over hele Nordland. Bare de siste to årene har fylkeskommunen støttet seks Tøtte-prosjekter, sier Inga Kvalbukt.

____________________________________________________________________

- Nettverk er like viktig som penger fra banken

Sist nummer introduserte Regionalnytt en spalte for intervju med aktuelle folk som arbeider med regional utvikling. Denne gangen er turen kommet til kvinnelig gründer Elisabet Norderup Michelson.

Aktuell fordi: Michelson deltok i januar på Kvinnovasjonskonferansen ”Kvinner som vinner” på Gjøvik. Her ble hun, sammen med to andre gründere, invitert til en samtale med Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa.

Michelson (46) er utdannet kjemiøkonom fra Karlstad i Sverige, med spesialutdanning innenfor polymere materialer fra Chalmers Tekniska Høgskole i Gøteborg. I 2003 startet hun Elmico AS sammen med tre andre gründere. Elmico utvikler produkter basert på innovativ utnyttelse av herdeplast som epoxy polyuretan og/eller polyurea. Dette er produkter som blant annet brukes til industrigulvbelegg, isolasjon, membran og liming av betong.

 

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa (midten) møtte Elisabet Michelson (t.h) under årets utgave av konferansen Kvinner som vinner. T.v:Tove Guldbrandsen, næringshagen, daglig leder i Odal Næringshage 

1. Hvorfor startet du din egen bedrift?
- Interessen for å starte egen bedrift har alltid vært der, men jeg ble mer eller mindre overtalt av mine tre medgründere til å bli med i Elmico. Det var imidlertid ønsket om å drive mer med produktutvikling som var avgjørende for valget, og at beliggenheten til bedriften skulle være i nærheten av hjemmet.

2. Hva er bakgrunnen for forretningsideen?
- Min kollega Svein Kjennerud og jeg følte at vi satt med en unik kompetanse som vi ville videreutvikle og rendyrke. Vi tror det er et behov for våre produkter.

3. Hva gjorde dere for å komme i gang?
- Vi brukte omtrent et år på å utvikle konsepter og på å prøve dem ut. Det første året gikk dessuten med til å få på plass et lite laboratorium og en produksjonsenhet. Vi brukte nettverket vårt, og vår erfaring er at dette er like viktig som penger fra banken.

4. Hva tror du er de viktigste suksesskriteriene for å lykkes som gründer?
- Man må tro på egen idé og kunnskap, og ikke ta til seg negative signaler fra omgivelsene. Så må man, helt fra starten av, ha fokus på innsalg slik at man ikke glemmer seg bort og tror at kundene kommer av seg selv. Det er også viktig å være klar over at alt tar lengre tid enn man tror. Videre er det nødvendig å lage nøkterne budsjetter og holde utgiftene så lave som mulig. Stort engasjement og entusiasme er en nødvendighet, og det må gjerne bo en liten gambler i deg slik at du tør å satse. Du må også være forberedt på å tåle nederlag. Eventuell økonomisk støtte er bra, men det skal ikke være en nødvendighet for å holde bedriften i live over lengre tid. Jeg synes heller ikke at en eventuell støtte fra myndighetene skal være avhengig av adresse, men hvilket potensial og hvilken ambisjon ideen din har. Støtte fra omgivelsene og familien er også viktig.

Mye av fritiden sin bruker Elisabet Michelson på jakt.

5. Hva er de største utfordringene du møter i utviklingen av egen bedrift?

- Salg! Det er ikke lett å komme med en ny idé eller nye produkter uten referanser. Nå som vi er flere i bedriften og befinner oss i en vekstfase blir det dessuten fort litt trangt om likviditeten. I vår bedrift må vi vokse til en viss størrelse for å kunne drive videre med produktutvikling og salg. Kjøp av råvarer i små volumer blir dyrt og da går marginalene ned, til tross for at vi har ekstremt lave driftskostnader.

7. Du driver selv innenfor en bransje som er mannsdominert. Har du opplevd spesielle utfordringer knyttet til dette?
- Jeg har ennå ikke opplevd noen ulemper med det å være kvinne. Kanskje tvert imot. Hvis man som kvinne kan sin sak, og i tillegg kan selge inn ideen, blir man lagt merke til. Jeg tror vi kvinner kan vise vår femininitet og utnytte de sider vi har istedenfor å prøve å være som menn. Det må være en stor fordel at problemstillinger blir belyst fra ulike ståsteder, og da tror jeg at man kan komme til bedre løsninger totalt sett.

8. Mange, og da særlig kvinnelige gründere, velger å forbli små. Hva tror du er årsaken til det, og hva kan eventuelt virkemiddelapparatet bidra med for å endre dette?
- Kvinner må tørre å tro på seg selv og de må tørre å satse. Jeg har nesten bedre erfaring med å nå frem i utlandet, enn i Norge og Sverige. Kvinner må også få mulighet til å satse. Det betyr at menn må ta sin del av fødselspermisjonen, og at oppgavene i hjemmet må fordeles. Det er faktisk helt avgjørende at kvinnen ikke er alene om å ta vare på syke barn, stille på dugnader, foreldremøter osv.

9. Hva er ditt beste råd til andre potensielle gründere?
- Tenk deg om før du starter. Det er vanskelig å snu etter at du er i gang. Det er ikke nok med en god idé. Den må kunne omsettes i penger. Kontakt nærmeste næringshage for gode hjelp og råd. De er kjempeflinke, bygger opp under selvfølelsen din og kan sette deg i kontakt med et nettverk hvis det ikke allerede er på plass. Husk - resultater først, champagne etterpå!

10. Kan du anbefale en bok?
Den siste jeg leste var Drageløperen. Den er faktisk en av de beste bøkene jeg har lest. Den inneholder så mye som er vesentlig i livet. Ærlighet og mot til å stå for det man mener er riktig og ikke bare følge det som andre mener. Jeg kan også anbefale «Svinalängorna» av Susanna Alakoski. Den handler om en jente som vokser opp i et finsk innvandrermiljø i Ystad på 60-tallet med alkoholiserte foreldre. Da kan du snakke om gründer! Hun trodde på seg selv til tross for all motgang og lyktes å komme seg videre i livet.
____________

Kva skjer?

 

1)  Norsk-polsk partnerskapsforum i Warsava 25. og 26. februar

Noregs ambassade i Warszawa inviterer til norsk - polsk partnerskapsforum. Føremålet med arrangementet er å styrka samarbeidet mellom polske og norske partnarar under EØS- finansieringsordningane, med stor vekt på erfaringsutveksling.

Les invitasjonen og programmet.

 

2) Fagleg forum i NIBR: Russland i endring 27. februar i Oslo

Korleis påvirkar endringane i Russland norsk-russisk prosjektsamarbeid i nord? Dette er temaet for det komande faglege seminaret hjå NIBR

3) Konferanse om regional innovasjonspolitikk i Norden - Oslo 13. mars

I samarbeid med Nordiska ämbetsmannakomitèen for regionalpolitikk og Kommunal- og regionaldepartementet inviterer Nordregio til konferanse med blikk på regional innovasjonspolitikk i dei nordiske landa. Hovuddelen av konferansen vil vera på norsk, men enkelte innlegg blir på engelsk.

Les meir hjå Nordregio.

4)   Vri-samling i Oslo 15.-17. april

Forskingsrådet legg opp til samling for alle VRI-regionane. Det blir mottaking for alle VRI-satsingane 15. april og 16. og 17. er det lagt opp til felles seminar og tematiske parallellsesjonar. Les meir hjå Forskingsrådet.

5) SIVA-nett samling i Trondheim 21. og 22. april

SIVA-nett er nettverkssamlingar – ein møtestad for personar som er involverte i bedrifts- og næringsutvikling. Føremålet med samlingane er å etablera og styrka nettverket, utveksla erfaringar, samt å vera med og utvikla levedyktige verksemder og bedriftsmiljø. Les meir hjå SIVA.

6) Landskonferanse om MERKUR i Bergen 22. og 23. april 
Konferansen blir ein stor manifestasjon av nærbutikken som ein viktig utviklingsaktør i Bygde-Norge.  Les meir hjå Merkurprogrammet.

7) NM i ungdomsbedrifter på Gardermoen 24. og 25. april

Ungt entrepenørskap (UE) inviterer til den årlige kåringa av årets ungdomsbedrift. Følg med hjå UE.

8) Tettstadskonferanse i Eidfjord 28. og 29. april

Hordaland fylkeskommune inviterer i samarbeid med Eidfjord kommune til årets tettstadskonferanse på Vøringsfoss Hotel i Eidfjord. Hovudtema vert "Den inkluderande staden". 

Sjå elles kalender på interreg.no