Marit Kristin Særsten og Jorunn Dagmar Alvsvåg. Foto: Eli Kristine Korsmo
Prosjektleder ved Bømlo sjukehjem Marit Kristin Særsten har jobbet for å bringe fram mer glede i avdelingen. Tillitsvalgt Jorunn Dagmar Alvsvåg i Sykepleierforbundet er nå positiv til prosjektet og mener fordelen er at de ansatte selv har fått bestemme hva de vil jobbe med.

Eli Kristine Korsmo (tekst og foto)

Ute høljer regnet ned og det er en begredelig høstdag i 2009. I et møterom i underetasjen på Bømlo sjukehjem møter vi to av de ansatte ved en av de to avdelingene på sykehjemmet. Avdelingssykepleier Karine Røksund og Marit Kristin Særsten, som er omsorgarbeider og verneombud, forteller om nærværsprosjektet de akkurat har satt i gang. Fortellingen starter like nitrist som været. De prøver å være optimister, men klarer ikke helt å skjule at de er usikre på om de vil få det til.

Laber entusiasme i starten

De er ennå helt i startgropa på prosjektet. Entusiasmen blant de ansatte har vært blandet. Etter en tid med mye omorganisering og slit med å skaffe folk til alle vaktene karakteriserer Røksund tiden som strevsom. Mange er slitne og føler seg ikke helt klare til å kaste seg over et nytt prosjekt. Høyt sykefravær preger avdelingen, og er også nettopp en av grunnene til de at har fått sjansen gjennom et av kommunens kvalitetskommuneprosjekt til å jobbe med dette.
− Det er lite kontinuitet i arbeidet på grunn av mange vikarer. De er flinke, men ikke faglærte. Derfor er det viktig å forhindre at flere blir sykemeldt, sier Røksund. Særsten er imidlertid litt mer optimistisk. Hun er leder for prosjektet og må finne troen på at det går an å gjøre noe. 20 prosent av arbeidstiden skal hun jobbe med prosjektet. Hun ønsker at medarbeiderne skal være mer positive på jobb og arbeide mot samme mål. Jobben skal være et sted man trives.

Dialogmøte for alle

En representant fra NAV Arbeidslivssenter og prosjektleder Aud Gunn Løklingholm i kommunen fungerer som veiledere i prosessen. Avdelingen startet forsiktig med å arrangere en kafedialog. Der fikk alle ansatte sjansen til å komme fram med sine meninger om og ideer til hva de burde bli bedre på. Det manglet ikke på innspill.

De ønsket blant annet:
• Å skape bedre møteplasser. De trengte bedre møtestruktur, blant annet en strammere rapportering (oppsummering av dagen) uten forstyrrelser.
• Bedre struktur på arbeidshverdagen.
• Faglig utvikling.
• Flere og bedre tilbakemeldinger.
• Bedre tilrettelegging for sykemeldte arbeidstakere.

I kjølvannet av møtet ble det nedsatt to arbeidsgrupper som skulle jobbe videre med møteplassene og faglig utvikling. De skulle finne ut hvordan ønskene og forslagene til bedring kunne gjøres i praksis.
− Vi så at ting hadde sklidd litt ut og ønsket blant annet at ansvaret for de ulike oppgavene skulle tillegges enkeltpersoner for å sikre at de faktisk ble gjort. Vi trengte en bedre plan over dagen. Det mener vi også gir bedre kvalitet i forhold til brukerne, forteller Særsten. I avdelingsmøtene opplevde mange bare å møte oppgulp og at de ikke ble respektert av kollegene.
− Hvis noen sier at noe er tungt skal de ikke bli avfeid bare fordi andre ikke er av samme oppfatning. Vi må ta alle meninger og følelser seriøst og sørge for at alle blir hørt, sier hun.

Snudde holdninger

Holdningene til prosjektarbeidet har endret seg etter hvert som de forsto at de fikk muligheten til å bestemme selv hva de ønsket å ta tak i, forklarer Særsten i et telefonintervju noen måneder seinere. Det er mai og året er blitt 2010. Siden sist har de holdt en ny kafedialog og gått i gang med å jobbe med de områdene de selv valgte ut. Særsten tror holdningene har endret seg fordi de fikk sjansen til å jobbe konkret med enkle ting, slik som å få en bedre struktur på møtene.
− Sytingen og klagingen er borte. Jeg er faktisk ikke helt sikker på hvorfor, vi har ikke gjort noe konkret for å få det bort, men borte er det, sier Særsten litt overrasket. De har nå gått sammen og blitt enige om noen kjøreregler for rapporteringen. I tillegg skal alle sammen få kurs eller veiledning i rapportskriving. Samtidig er sykefraværet på vei ned. I januar 2009 var sykefraværet ved Bømlo sjukeheim på 13,4 prosent. Fraværet ble gradvis redusert utover året, og var i desember måned bare 4 prosent. For 1. kvartal 2010 er fraværet på 6,4 prosent. Noe skyldes at langtidssykemeldte har gått over på andre ordninger, men all nedgangen kan neppe tilskrives dette.
− Gjennom arbeidet med møteplasser er kulturen forandret. Personalet møter hverandres meninger med respekt og arbeider for å finne løsninger i fellesskap. Å vite at det er rom for å ta opp det som er nødvendig, uten frykt for å bli avfeid tror jeg er av uvurderlig verdi for arbeidsmiljøet og har vært en medvirkende årsak til reduksjonen av sykefraværet i 2009, sier Løklingholm.


Høsten 2009 var avdelingssykepleier Karine Røksund og omsorgsarbeider Marit Kristin Særsten så vidt i gang med nærværsprosjektet ved avdelingen. Holdninger var noe av det de ønsket å endre på.

God erfaring for NAV

På den andre kafedialogen skulle de ansatte som hadde jobbet i grupper presentere for de andre på avdelingen hva de hadde kommet fram til.  Prosjektleder Løklingholm er stolt av medarbeiderne.
− Mange hadde gruet seg på forhånd fordi de ikke er vant til å stå opp og snakke foran så mange mennesker, og for noen var det en kjempebarriere. Men de var kjempeflinke. Det var kjekt at alle de ansatte fikk komme fram med sine ting og selv identifisere de områdene de ønsker å jobbe med, sier hun, og roser også NAV som har fulgt opp underveis. De har bidratt med tilretteleggingstilskudd som et gruppetiltak, og rådgiver Svein Stavland har veiledet i prosessen.
− Det har vært veldig spennende og målet var ikke bare å redusere fraværet, men å gi dem en arbeidsmetode som de kunne bruke videre. De ansatte har virkelig eid prosjektet og vist seg å være en arbeidsom gjeng. Jeg har bare stilt spørsmål underveis og bidratt med faglig påfyll i arbeidsgruppene, sier han. Stavland tror at målet om å yte bedre tjenester overfor brukerne har vært med på å engasjere medarbeiderne.
− Jeg ser at de har en helt annen tilnærmingsmåte til problemløsning nå enn da vi begynte og de har en annen tone seg i mellom når de skal samarbeide. Nå bruker vi de gode erfaringene fra dette prosjektet når vi skal ut til andre kommuner, opplyser han. Han mener Bømlo kommune virkelig har tatt arbeidet på alvor.
− Vi er glade for at vi fikk henge oss på når kommunen startet med kvalitetskommuneprosjektene sine. Vi har felles målsettinger, sier han.

Satser på internundervisning

Sykehjemmet har ikke fått ekstra midler til faglig utvikling, men de ansatte har bestemt seg for å dele kompetansen sin med hverandre. En gruppe har besøkt Bjørgene omsorgssenter undervisningssykehjem i Haugesund for å hente inspirasjon og kunnskap. De har laget en lang liste over tema de ønsker å lære mer om. En til to ansatte skal så oppdatere seg og innhente informasjon om et tema og holde internundervisning for de andre. Dette arbeidet er så vidt kommet i gang. Når det gjelder møteplassene er det blant annet utarbeidet maler for møtestruktur. Allerede er arbeidet blitt mer personstyrt, og strukturen på dagene er blitt bedre. Ei ny arbeidsgruppe skal jobbe med en sosial plan.
− Vi har lært mye om hverandre underveis. Vi har snakket sammen og fått det bedre. Arbeidsmiljøet er hva vi selv gjør det til, og jeg tror vi ser på det på en litt annen måte enn vi gjorde før, sier Særsten.

Ut på tur

Jorunn Dagmar Alvsvåg er tillitsvalgt i Sykepleierforbundet. Hun var en av dem som ikke viste stor entusiasme i høst, selv om hun heller ikke stilte seg negativ.
− Jeg føler nok at vi enda er i startgropa, men jeg synes det er veldig bra at det er vi får bestemme hva vi skal gjøre. Det er tross alt vi som kjenner på hva som ikke virker skikkelig. Jeg tror vi er på rett vei og det virker som om det er mer positive holdninger og at folk har det kjekt på jobb, sier hun. Selv har hun vært med i den nystartede turgruppa − det første sosiale tiltaket. En kveld annen hver uke møtes de som har lyst for å gå tur sammen i nærområdet.
− Vi blir sprekere og arbeidsmiljøet bedre når vi er litt sammen utenom jobb, mener hun.

Aud Gunn Løklingholm, prosjektleder i Bømlo kommune. Foto: Eli Kristine Korsmo 
Aud Gunn Løklingholm er prosjektleder for Kvalitetskommuneprogrammet på Bømlo. Hun mener den viktigste lærdommen kommunen tar med seg er at sykefravær er noe som må jobbes med hele tiden.

Oppretter ny stilling

Løklingholm, som har fulgt alle kvalitetsprosjektene i kommunen, er fornøyd med deltakelsen i programmet.
− Bømlo har lenge vært en prosjektrettet organisasjon, og brukt mye tid og krefter på prosjekter uten kanskje å ha fått så mye ut av det som vi har ønsket. Denne gangen har vi jobbet med helt konkrete ting som har gitt ansatte og brukere direkte effekt, sier hun. Til høsten ansetter kommunen en ny seniorrådgiver som kun skal jobbe med sykefravær og nærvær.
− Vi har funnet ut at det å ha fokus på sykefravær over tid er det eneste som virker. Det er en av de viktigste lærdommene fra Kvalitetskommuneprogrammet. Samtidig har det vært veldig positivt å få veiledning utenfra av folk som kan se kommunen under ett og etterspørre resultater, avslutter Løklingholm.

Bømlo kommune

 • 11 275 innbyggere og om lag 850 ansatte.
• Ligger i Hordaland. Forbundet med fastlandet og naboøya Stord i 2001 gjennom Trekantsambandet.
• Kom med i Kvalitetskommuneprogrammet i pulje II.