Trekker foreldre inn i ungdomsskolen

Kjetil Næss deler ut frukt til sine nye foreldrevenner på gruppa. Han ble positivt overrasket over kvelden og synes det er flott at de fikk bidra selv.

Eli Kristine Korsmo (tekst og foto)

Utenfor idrettshallen ved Bingsfoss ungdomsskole kryr det av spente og forventningsfulle voksne. De har alle en ting til felles. De er foreldre eller foresatte til barn som skal begynne på 8. trinn til høsten. Kristin Næss, Kjetil Næss og Sissel Tveit har alle elever som skal ta spranget fra barneskole til ungdomsskole. Nå skal de møte skolen for første gang, til og med før elevene selv.
− Jeg synes det skal bli godt å bli kjent med de andre. At vi vet hvem de er, er viktig i forhold til forebygging, sier Tveit.

Sprer gode ideer

Sørum kommune er blitt kjent utover kommunegrensene for sin foreldreskole for foresatte til førsteklassinger. Fem av de seks barneskolene har nå et tilbud. Stine Bugge er SLT-koordinator i Sørum og har vært en av flere sentrale støttespillere i arbeidet. SLT står for Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak blant barn og unge.
− Vi tror at barn som går i klasser der foreldrene kjenner hverandre fungerer bedre. Når ungdommen sier "ja, men alle de andre får lov" blir terskelen for å ringe andre foreldre og spørre om det faktisk er slik mye lavere hvis de kjenner hverandre, sier Bugge. Ideen om å knytte foreldrene tettere til skolen og til hverandre gjennom "foreldreskolen" oppsto i noe Sørum har valgt å kalle nærmiljøgrupper. I gruppene sitter representanter for skole, SFO, barnehage, helse og SLT. Gruppenes mandat er å skape gode nærområdet og oppvekstmiljøer for barn og unge. De har hentet inspirasjon fra foreldrenettverkene på Storhamar skole i Hamar og pedagogikkprofessor Thomas Nordahl. Erfaringene fra barneskolene fikk gruppene til å tenke nytt. I mai i år inviterte begge ungdomsskolene, Melvold og Bingsfoss, foresatte til 8. klassinger til en kveld med informasjon og gruppearbeid.
− Jeg mener at SLT-modellen, ved at arbeidet i nærmiljøgruppene er forankret både på seksjonsnivå og på utøvende nivå, er den viktigste grunnen til at vi har fått til en spredning her i Sørum, sier hun.

 
Sissel Tveit, Kjetil Næss og Kristin Næss venter spent utenfor Bingsfoss idrettshall før de skal få møte rektor og de andre foreldrene. De er alle fra Sørumsand og forteller om et godt samarbeid mellom foreldrene der.

Vil bli kjent

Ved inngangen til idrettshallen står to ungdomsskoleelever og deler ut lapper til foreldrene. Målet er at alle skal havne i grupper med folk de ikke kjenner fra før. Elever fra fire barneskoler skal begynne i 8. klasse på Bingsfoss. På Melvold begynner elever fra to barneskoler. Pakshan Mustafa Poor (15) og Nina Renata Andersen (15) skal begynne på Bingsfoss til høsten. De både gleder og gruer seg, men synes det er ok at foreldrene blir kjent med hverandre.
− Vi er vant til det fra barneskolen. Det er sikkert hyggelig for foreldrene, men det kan nok bli litt vanskelig å venne seg til at de ringer hverandre hvis noen for eksempel er nede i sentrum og bøller til eller noe, sier Andersen. De to har gått på Sørumsand. Der har foreldrene et godt nettverk fra før, kan Kjetil Næss fortelle.
− Vi har hatt såkalte mammagrupper og pappagrupper, så vi kjenner hverandre godt. Det viktigste for oss er å være der for ungene våre og få dem til lære mest mulig, sier han. Nå skal elevene ristes sammen i nye klasser og foreldrene må bli kjent med nye foreldre.

Pakshan Mustafa Poor (15) og Nina Renata Andersen (15) skal begynne på Bingsfoss ungdomsskole til høsten. De synes det er greit at alle foreldrene blir kjent med hverandre.

Diskuterte forventninger

Inne i idrettshallen vandrer rektor Helge Lillekvelland rundt, noe nervøs. Det første møtet med foreldrene er viktig, og i dag er det han som har hovedansvaret for opplegget. 160 foreldre er påmeldt. 141 elever står på 8.-klasselista for kommende skoleår, 370 elever totalt. Fem minutter etter oppsatt møtetid kan han ønske foreldrene velkommen. Den første halve timen går med til informasjon. Deretter kommer den viktigste delen av kvelden. Foreldrene fordeler seg i grupper og begynner å diskutere oppgavene de har fått. Et spørsmål må alle svare på: Hvilke forventninger har de til skolen? Det andre spørsmålet er forskjellig fra gruppe til gruppe. Noen diskuterer hva en sunn matpakke bør inneholde, mens andre snakker om hva forskjellen på å være barneskole- og ungdomsskoleforelder og andre igjen diskuterer hvordan de som foreldre kan bidra til et godt klassemiljø. På bordene ligger et stort ark, tusjer, frukt, kaffe, brus og vann. Diskusjonene går livlig, og en får i oppgave å skrive ned svarene.

Gode rammer

Sørum kommune har satt av 200 000 kroner til arbeid i nærmiljøgruppene. I år går disse pengene til kommunenes sju foreldreskoler. Stine Bugge håper tiltaket på sikt kan komme med i kommunens driftsbudsjett.
− Jeg tror det er en god start på ungdomsskoletida, sier hun, og peker på at skolen har forandret seg mye på få år.
− Det er ukeplaner, krav og målinger. Utdanning blir stadig viktigere. Derfor ønsker vi å ha foreldrene med. Noen tenker kanskje at de kan slappe av når ungene begynner på ungdomsskolen, men det er vel så viktig at de er involvert nå. Foreldrene må snakke sammen og vite hva som kreves av barna. De bør støtte og være der for elevene, sier hun. Rektor er skjønt enig.
− Dersom foreldrene sørger for at barna oppfører seg fint, at de har med det de trenger av utstyr, sover nok, spiser frokost og gir litt støtte i skolearbeidet, rett og slett lager gode rammer for barna, så skal vi klare det faglige, sier han.

Rektor Helge Lillekvelland startet kvelden med litt informasjon til foreldrene før de ble delt inn i grupper. 

Innholdsrik foreldreskole

I løpet av det neste året inviteres foreldrene til fem kvelder. Før sommeren er elevene på besøk på skolen for å gjøre seg kjent og få vite hvilken klasse de skal gå i. På kvelden samme dag møtes foreldre og elever til en sosial kveld med grilling sammen med sin nye klasse og kontaktlærer. Den tredje kvelden arrangeres i september. Da får foreldrene generell informasjon om hvordan skolen fungerer, hva de må følge med på og så videre. Deretter er det klassevise møter, som likner mer på det tradisjonelle foreldremøtet. I slutten av oktober får foreldrene mulighet til å komme på matematikkurs.
− Her får de bryne seg på 8. klassepensum. Poenget er ikke at de skal lære seg matematikk igjen, men at de gjør seg kjent med bøkene og lærer hvor de kan finne tips og løsninger for å kunne hjelpe elevene på rett vei, sier rektor. Den siste kvelden får foreldrene blant annet møte representanter fra MOT-arbeidet ved skolen, et program som skal bevisstgjøre ungdommene til å ta egne valg. I tillegg vil de få høre om ÖPP, Örebro forebyggende program, en forskningsbasert foreldremetode som handler om rusforebygging. Andre temaer vil være kosthold, fysisk aktivitet, sosiale medier, spill og så videre.
− Vi håper å oppnå et tettere samarbeid mellom foreldre og skole og foreldrene imellom. Dette igjen håper vi vil få effekt i forhold til oppfølging av elevene, på den sosiale arenaen for å unngå mobbing, for eksempel, og i forhold til utprøving av rusmidler. Vi har ikke satt noe konkret mål, men klarer vi å utsette alkoholdebuten med ett år har vi nådd langt, sier Lillekvelland. Han legger til at Sørum er en tilflyttingskommune der mange av de voksne ikke kjenner hverandre fra før.

Randi Michaelsen, Hilde Moss Heggedal og Mona Hemmestad diskuterer hva de skal tillate av nettbruk blant sine ungdommer og synes det er godt å kunne bli enige om noen kjøreregler sammen med de andre foreldrene.

Gallerirunde

Etter seansen ved bordene henger foreldrene opp plakatene langs veggen i hallen og det er tid for "gallerirunde" der alle får tid til å lese hva de andre har kommet fram til. Mona Hemmestad synes det er veldig positivt at foreldrene skal møtes til grillkveld.
− Jeg har engasjert meg i fotballaget til datteren min og ser hvor viktig det er at foreldrene involverer seg og er synlige. Når foreldrene har kontakt med hverandre kan det også virke preventivt i forhold til mobbing fordi miljøet blir mer gjennomsiktig og vi kan være gode forbilder for barna, sier hun. Sammen med to andre mødre diskuterer hun bruken av internett. De synes det er vanskelig å vite hvor lenge ungdommene skal få spille dataspill og hvor grensene skal settes. Derfor er det greit at foreldrene blir enige om noen kjøreregler, mener de. Etter det første møtet med ungdomsskolen er Kjetil Næss veldig godt fornøyd.
− Jeg synes det var bedre enn forventet. Vi fikk lov til å bidra med noe selv. Ofte blir det mye tomt prat i slike sammenhenger, men det ble det ikke i dag. Det blir spennende å være med videre, sier han. Kvelden ble avsluttet med en omvisning på skolen for de foreldrene som ønsket dette, og lensmann Toril Nervik Nilsen holdt et kort innlegg. Så gjenstår det og se hvordan elevene vil trives på skolen.  Pakshan Mustafa Poor og Nina Renata Andersen er ikke i tvil om hva de gleder seg aller mest til ved å begynne på ungdomsskolen.
− Vi gleder oss til guttene. Håper de er kjekke, fniser de. Litt flaue.