Bedre arbeidsmiljø ga høyere nærvær

 
De tok sats og hoppet i det. Å jobbe med arbeidsmiljø brakte fram mye gørr, men nå er barnehagene Tistedal og Karrestad i Halden inne i en positiv spiral. Fra venstre: medarbeider Rita Kristiansen i Karrestad, barne- og undomsarbeider Kristin Torp Sjøstrøm i Tistedal, pedagogisk leder Ragnfrid Gjevingaas i Karrestad, styrer Käthe Moe i Tistedal og styrer Hege Kjelvik i Karrestad.

Eli Kristine Korsmo (tekst og foto)

De to siste årene har arbeidsdagen endret seg mye for barne- og ungdomsarbeider Kristin Torp Sjøstrøm i Tistedal barnehage.
− For et par år siden spurte lederen min om jeg gledet meg til å gå på jobb og i så fall hva jeg gledet meg til. Jeg svarte at jeg gledet meg til å møte ungene hver dag, men utover det var det ikke så mye, sier hun. "Plapring" i gangene og negativitet preget arbeidsmiljøet.
− Nå har jeg glade mennesker rundt meg hver dag. Det smitter over på oss alle sammen, på ungene og foreldrene, smiler Torp Sjøstrøm.

Doblet nærværet

Om det er en direkte sammenheng mellom høyere nærvær og bedre arbeidsmiljø, kan ikke styrer Käthe Moe i Tistedal barnehage bevise, men fra 2008 til 2009 ble nærværet økt fra i underkant av 86 prosent til nærmere 93 prosent.
− Fortsatt har vi svingninger, men de er ikke like store som før, sier hun. Barnehagene har forholdsvis få ansatte og en langtidssykemelding vil gjøre store utslag på statistikken. Myten om at kortidsfraværet i barnehagene generelt er høyt har Moe lyst til å være med på å avkrefte.
− Vi har så godt som null kortidsfravær. Jeg ser ingen grunn til at vi som jobber i barnehager skal være sykere enn andre, sier hun.

Valgte prosjekt selv

De ansatte i fem kommunale barnehager i Halden fikk selv komme med forslag til hvilke prosjekt de ønsket å jobbe med i forbindelse med deltakelsen i Kvalitetskommuneprogrammet. I tillegg hentet de innspill fra foreldrene, som fikk spørsmål om hvordan kvaliteten kunne heves i barnehagene. Målet med prosjektene var at foreldrene skulle oppleve trygghet og trivsel hos barna sine, gjennom fysisk og mentalt tilstedeværende ansatte. Økt fysisk nærvær handlet om reduksjon i sykefraværet, mens mentalt samspill handlet om engasjert samspill med barna. Ansatte i de to barnehagene Tistedal og Karrestad kom fram til at de ville jobbe med arbeidsmiljø og holdninger. En undersøkelse blant ansatte og foreldre viste at forbedringspotensialet var stort. Den ble en vekker for både ledere og ansatte.
− Selv om vi visste at vi hadde utfordringer hjalp det å få det svart på hvitt, sier Moe. Små og store tiltak ble satt i verk. Halden ble med i programmet i 2007. Barnehagene kom i gang med arbeidet seint samme år med prosjektene "Ta vare på nærvær av de ansatte på arbeidsplassen" i Tistedal og "Fra press og stress til stabilitet og kvalitet" i Karrestad.
− Å jobbe med arbeidsmiljø og holdninger tar tid og er et arbeid vi aldri blir ferdige med, konstaterer styrer Hege Kjelvik i Karrestad barnehage, som også har hatt en fin utvikling i nærværet. I 2008 var de ansatte til stede i drøyt 88 prosent av den avtalte arbeidstiden, mens det i 2009 hadde økt til i underkant av 94 prosent. I gjennomsnitt har de fem kommunale barnehagene økt nærværet fra 87 prosent i 2008 til drøyt 92 prosent i fjor.

Fast vikar og endret arbeidstid

Mye stress og for få ansatte på jobb var en medvirkende årsak til dårlig arbeidsmiljø i begge barnehagene. I Karrestad var en av utfordringene at de fleste helst ville jobbe tidligvakt. Dette førte til at det ofte ble for få på jobb om ettermiddagen da det var flest barn. Løsningen ble å forskyve arbeidstiden slik at det er flere på vakt seinere på dagen. Dermed er driften mer tilpasset et moderne arbeidsliv der flere foreldre har fått fleksitid og mulighet til å levere barna noe seinere om morgenen. Pedagogisk leder Ragnfrid Gjevingaas er storfornøyd med ordningen.
− Jeg føler at vi er blitt hørt i denne prosessen. Vi merker ikke korttidsfravær så godt lenger, og da tenker jeg ikke bare på sykdom, men også ferier, møter og så videre som gjør at folk er borte fra jobben. Vi tilpasser vaktene ut i fra det, sier hun. Noen ekstra midler til fast tilkallingsvikar førte til en bedre og mer forutsigbar arbeidssituasjon i Tistedal. Den faste vikaren kjenner arbeidsrutinene og barna. Dermed trenger ikke de ansatte bruke tid på å lære opp vikaren hver gang det er behov for litt ekstra hjelp. Nå registreres alt kjent fravær, både sykdom, ferier, møtevirksomhet og annet fravær i et system over tre uker, slik at vaktene kan legges ut i fra dette.

Ut med gørret

Men jobben var ikke gjort med mindre stress og press. De ansatte måtte også ta tak i forholdet til hverandre. I Karrestad plukket de fra hverandre stillingsinstruksen. Hvilke forventninger hadde de til kollegaene? Hva var arbeidsoppgavene? Instruksen inneholdt mange store ord, for eksempel "bidrar med personalsamarbeid". Hva innebærer dette? De satte ord på og ble enige om hvordan de skulle forstå begrepene. Rita Kristiansen har jobbet i barnehagen i 20 år. Hun synes prosjektet er unikt.
− Alle har et eierforhold til det og ansvar for å gjennomføre det vi blir enige om. Alle har vært like viktige, sier hun. I avdelingsmøtene er det blitt mer legitimt å ta opp forslag til endringer, og de ansatte er blitt mer bevisst på hvor de snakker om hva til hvem og til hvilken tid.
− Vi har en god tommelfingerregel. Hvis to står og snakker på kjøkkenet med hverandre og samtalen stopper når en tredje kommer inn burde de to ikke hatt den samtalen der, sier styrer Kjelvik. I Tistedal skrev alle ned tre ting de mente fungerte godt og tre ting de mente ikke gjorde det. Torp Sjøstrøm synes det var knalltøft å si fra. Hun måtte være ærlig overfor seg selv. I likhet med de andre var hun med på det hun kaller ”plapringen”. I bunn og grunn handlet det om enkle ting som å hilse på hverandre og ta opp problemer direkte med den det gjaldt til rett tid.
− Det var lurt å snakke om dette. Nå tar vi opp ting i møter i stedet for å gå i gangene og gneldre. Det er vårt ansvar å få det til å fungere, og alle har tatt tak i det, sier hun. Tidligere ble det jobbet mye med dem som var syke og borte fra jobb, slik IA-avtalen legger opp til.
− Endelig skjedde det noe for oss som var der, og det var så deilig, utbryter Torp Sjøstrøm.

Hemmelig venn og koselunsj

Å få ut gørret og tørre å snakke med hverandre var viktig. Samtidig var sosiale tiltak en stor del av pakken for å bygge gode relasjoner med hverandre. Derfor bytter de ansatte i Tistedal på å lage til koselunsj den siste fredagen i måneden. De reiser på turer sammen og går på blant annet teaterforestillinger og konserter, noe som har gitt dem felles samtaleemner i uker framover. Turene planlegger de i god tid, slik at alle skal få muligheten til å være med. I Karrestad har det vært humorkurs, stressmestringskurs, felles formgivningskurs, fredagskos og hobbykvelder. Dessuten har de "gått til Berlin". Men det aller hyggeligste var leken "Hemmelig venn", som de fleste kjenner igjen fra skoletiden. Begge barnehagene har hatt perioder der alle har deltatt i leken, blant annet i førjulstiden.
− Jeg ble glad inni meg og synes det var like hyggelig å gjøre noe for andre som å få oppmerksomhet selv. Jeg fikk gave og kort og greier av min hemmelige venn, smiler Torp Sjøstrøm. Hege Kjelvik har følgende råd til statsminister Jens Stoltenberg i arbeidet med å få ned sykefraværet:
− Slutt å snakke om sykefravær, snakk om nærvær i stedet!

Leken ”Hemmelig venn” skapte mye glede i Karrestad barnehage før jul. Fra venstre: pedagogisk leder Ragnfrid Gjevingaas, styrer Hege Kjelvik, barne- og omsorgsarbeider Malene Myren Sæther og medarbeider Rita Kristiansen.

Tiltak i Tistedal barnehage: Ta inn vikar tidlig. Kartlegging av arbeidsmiljø. Arbeide videre med kommunikasjon, humor og fellesskap. Evaluering av samarbeidet hver uke på avdelingsmøter. Lagt inn rutiner i årshjulet i forhold til å kartlegge og evaluere arbeidsmiljøet. Fellestiltak som "Hemmelig venn" og lunsj en gang i måneden. Sparer penger til fellesturer. Minst to sendes på samme kurs. Dette styrker samholdet og gjør det enklere å formidle kunnskapen til resten av personalgruppa. Tiltak i Karrestad barnehage: Felles kurs for hele personalgruppen. Har fått mulighet til å sende personalet oftere på kurs. Snakker om arbeidsmiljø i de ulike møtearenaene. Alle som jobber under samme tak er med på å bidra eller ikke bidra til arbeidsmiljøet. "Hemmelig venn", hobbykvelder. Hvor rettes søkelyset? På det vi får til eller det vi ikke får til? Snu spiralen fra å gå nedover til å gå oppover. Snakker med hverandre, ingen kan lese tanker.