Knekte nærværskoden på Røros

Noe har skjedd på Røros sykehjem. Færre er borte fra jobben. Samarbeidet er blitt bedre. Noe av svaret ligger i mer kunnskap og refleksjon, tror enhetsleder Bente R. Tellebon.

Økt fagkompetanse, etisk refleksjon og mulighet for utvikling har skapt et åpent og godt arbeidsmiljø ved Røros sykehjem, mener denne gjengen. Fra venstre: Karen Thygesen, hjelpepleier og tillitsvalgt i Fagforbundet, Inga R. Evavold, omsorgsarbeider, Lisbeth Grøtådal, omsorgsarbeider, Astrid Sæther, sykepleier og tillitsvalgt i Norsk sykepleierforbund og Bente R. Tellebon, enhetsleder.

Eli Kristine Korsmo (tekst og foto)

Klokka er rett før halv tre en torsdag i januar. Helse- og omsorgssjef Marit Haanæs i Røros virrer noe stresset rundt to PC-er og et lerret i noe som likner mer på en gymsal enn en forelesningssal. Hvorfor virker det ikke? Personalet begynner å strømme inn, forventningsfulle og lærevillige. I likhet med andre torsdager er det også denne dagen klart for internundervisning på Røros sykehjem. Undervisningen er åpen for alle som jobber innenfor helse og omsorg i kommunen, selv om flertallet av de som pleier å møte opp jobber på sykehjemmet. Etter noen få minutter er krisen avverget. Lysarkene kommer opp på veggen og Haanæs kan begynne. I dag handler det om samhandlingsreformen. Hva vil den bety for Røros kommune?

Engasjert leder

Noen timer tidligere er enhetsleder Bente R. Tellebon, omsorgsarbeiderne Inga R. Evavold og Lisbeth Grøtådal, hjelpepleier og tillitsvalgt i Fagforbundet Karen Thygesen og sykepleier og tillitsvalgt i Norsk sykepleierforbund Astrid Sæther samlet for å fortelle hva som faktisk har skjedd de siste to årene. For mye er annerledes. Ifølge dem startet det hele med at de fikk en ny og svært aktiv helse- og omsorgssjef i Haanæs.
− Hun var interessert i å drive prosjekt og utvikling og fikk oss blant annet inn i Kvalitetskommuneprogrammet i 2007. Vi valgte å fortsette med og videreutvikle det arbeidet vi allerede hadde satt i gang, forteller Tellebon. Haanæs forklarer engasjementet med at hun liker å følge fotballtrener Nils Arne Eggens filosofi.
− Jeg er opptatt av lagånd. Jeg vil at alle skal spille på lag og dele på ansvaret. Utvikling på arbeidsplassen er noe jeg har tro på og jeg tror at mennesker får overskudd av å være engasjert. På Røros møtte jeg en engasjert gjeng som selv kom med ideene, sier hun. Haanæs mener deltakelsen i Kvalitetskommuneprogrammet har vært nyttig.
− Deltakelsen førte til at vi ble oppmuntret til å drive utviklingsarbeid. Dessuten etterspurte noen utenfra resultater. Jeg synes nettverksarbeid er positivt og skulle gjerne ønske at vi hadde flere samlinger å se fram mot. Vi kunne godt tenkt oss en videreføring av programmet for å utvide med flere prosjekter i kommunen, sier hun.

Dannet faggrupper

I 2006 hadde sykehjemmet et sykefravær på 9,4 prosent og problemer med samhandlingen internt. I 2009 var sykefraværet nede i 5,6 prosent og de ansatte samhandler som aldri før. Tallene omfatter både egenmeldt og legemeldt fravær. Hvordan har de fått det til? Snuoperasjonen startet med et samhandlingsprosjekt høsten 2006. Målet var å skape trygge medarbeidere, øke kvaliteten på tjenestene og få ned sykefraværet. For å komme dit ville de gjøre de ansatte faglig sterkere, og det første tiltaket var å etablere faggrupper. Personalet fikk selv velge om de ønsket å være med i en slik gruppe og hvilke tema de i så fall hadde interesse for og ønsket å skolere seg på. Etikk, aldersdemens, omsorg ved livets slutt, sykdommene kols og diabetes, sårbehandling og alderspsykiatri var noen av temaene som pekte seg ut.

Føler seg tryggere

Seks faggrupper med 5-6 personer i hver ble dannet på bakgrunn av personalets ønsker. Gruppen som ville lære mer om omsorg ved livets slutt gikk ivrig inn for oppgaven og innhentet mye informasjon. Lisbeth Grøtådal ville gjerne lære mer.
− Mange av oss følte at pårørende var en forsømt gruppe, men visste ikke hvordan vi kunne hjelpe. Nå har vi lært at pårørende er en ressurs og at vi kan hjelpe dem ved å forberede dem på det som skal skje, sier hun. Arbeidet har resultert i en fin folder med informasjon til de pårørende. Noen av dem har fått være med og gi tilbakemeldinger på den. Pengegaver som er gitt til sykehjemmet etter dødsfall er blitt brukt til å trykke opp folderen.
− Vi som jobber i faggruppene er etter hvert blitt ressurspersoner på områdene. Selv om jeg "bare" er omsorgsarbeider hender det at sykepleiere som er på vakt sammen med meg når vi har døende pasienter kommer og spør om råd. Jeg har fått erfaring og er blitt tryggere på dette arbeidet, sier Grøtådal. Oddrun Klemmetvold er pårørende og roser måten hun og hennes døende mann er blitt tatt vare på de siste dagene i hans liv.
− Brosjyren var så fin, det som var skrevet der kunne ikke blitt gjort bedre. Jeg tror det kan være bra for folk som kommer i samme situasjon som meg å lese den for å få vite mer om hva som skal skje. Personalet her er helt unikt, de sørger for at jeg har noen å prate med og at det er mat og drikke tilgjengelig. De er helt enestående, sier hun. Grøtådal synes det har vært kjempeartig å lære noe nytt uten å måtte gå på skole. Selv om hun bor 5 mil unna og har fått forespørsel om å jobbe andre steder, har hun valgt å bli på Røros sykehjem.

Mer refleksjon

Sammen med Helse- og sosialetaten ville sykehjemmet rette søkelyset mot etikk og refleksjon. Derfor ble det med i KS sin etikksatsting "Samarbeid om etisk kompetanseheving". 20 personer i etaten fikk kurs i veiledning.
− Vi brukte litt tid på å finne formen. I starten hadde vi refleksjonsmøter på 1-2 timer med noen få personer. Nå har vi kortet ned til 20-45 minutter og alle på avdelingen som har mulighet til det deltar, forteller Tellebon. Fra å snakke om hva de kunne fått til med mer ressurser har samtalene sakte, men sikkert, blitt vridd mer over mot hva de kunne gjort annerledes innenfor de rammene de har. Etter hvert har personalet blitt flinkere til å notere ned hendelser de ønsker å diskutere med kollegaene i møtene.
− Jeg har inntrykk av at de tenker mye mer gjennom handlingene sine enn de gjorde tidligere. De tenker før de handler, tror Tellebon. Karen Thygesen mener søkelyset på refleksjon har skapt et åpnere miljø som gjør at de har mer lyst til å gå på jobb.
− Vi føler at vi kan ta opp alt mulig, fra hendelser med pasienter til holdninger til hverandre. Vi har også blitt flinkere til å ta opp ting med en gang og tør å ta med kollegaer eller ledere inn på vaktrommet for å stille spørsmål hvis vi kommer opp i vanskelige situasjoner, sier hun. I tillegg til etikkprosjektet har sykehjemmet også vært med i "Flink med folk i første rekke", et samarbeidsprosjekt mellom KS og Helsedirektoratet.

De tørster etter lærdom på Røros. Over 30 ansatte møter opp hver torsdag til en halvtimes internundervisning. Her er det helse- og omsorgssjef Marit Haanæs som snakker om samhandlingsreformen til en ivrig lyttende forsamling.

Underviser hverandre

− Vi må tenke muligheter og ikke begrensninger, sier Haanæs i avslutningen av sin halve time med internundervisning om Samhandlingsreformen. Denne formen for kompetanseheving har sykehjemmet holdt på med hver uke siden januar 2007, bortsett fra i sommermånedene. Undervisningen pleier å samle over 30 medarbeidere. Ansatte selv, ledere i kommunen, Nav, leger og andre er hentet inn for å dele sin kunnskap om alle tenkelige temaer som kan være relevante. Inga R. Evavold var med i sårgruppen, og har hatt undervisning om sårbehandling for kollegaene.
− Gruppen hadde fem samlinger og innhentet mye informasjon. Vi har laget en fast prosedyre for sårbehandling som alle skal følge og har ryddet opp og systematisert utstyrslageret. Da vi hadde internundervisning gikk vi igjennom prosedyrene. Jeg synes det har ført til et bedre fellesskap, sier Evavold. Lista for undervisningen er lagt lavt, slik at alle skal tørre å stille opp. Etter hvert har de blitt tryggere også i denne rollen.
− De ansatte på sykehjemmet har gjort en kjempejobb. De er flinke til å jobbe med fag og etikk, og jeg synes er helt utrolig at de underviser hverandre på den måten, sier Haanæs.

Sykefraværet ned

Bente Tellebon ser at økende trygghet og åpenhet blant de ansatte virker positivt inn på arbeidsmiljøet. Kompetanseheving og mulighet for utvikling er med på å gjøre dagen mer meningsfull og interessant. Større ansvarsbevissthet preger de ansatte. Hun mener dette er noen av årsakene til at sykefraværet går nedover.
− Arbeidet er tidkrevende og det er vanskelig å peke på hvilke faktorer som virker. Kommunen er en IA-bedrift og vi samarbeider godt med både leger og Nav. Dessuten er vi en forholdsvis liten kommune, som gir bedre oversikt. Det kan være både fordeler og ulemper ved det, men jeg tror fordelene er størst, sier enhetslederen. For sykehjemmet har Kvalitetskommuneprogrammet fungert som en stor paraply til å samle alle prosjektene under.
− Etter at vi kom med i programmet har vi startet to nye prosjekter. Vi ønsker å kvitte oss med uønsket deltid og har kartlagt hvor mange dette dreier seg om. Dessuten ønsker vi å bli bedre på informasjon og kommunikasjon og har startet et prosjekt der vi jobber med dette. Astrid Sæther er med i infogruppa, og hun synes Kvalitetskommuneprogrammet har vært et puff til å komme i gang.
− Politikerne er interessert i resultater og omdømme. De er blitt flinkere til å spørre etter hvert, men de kan gjerne være mer til stede, mener hun. Ordfører Hans Vintervold (Ap) er imponert over arbeidet som er gjort ved sykehjemmet.
− Jeg synes det er bra at vi kan løfte de ansatte litt. Årsaken til at Røros har et generelt lavt fravær tror jeg skyldes at vi har mange flinke ledere som gjør at ansatte føler seg hørt og sett. I en travel hverdag vet jeg at politikerne prøver så godt de kan å engasjere seg i prosjektene, sier han.

Røros sykehjem • 52 enkeltrom fordelt på to avdelinger. • 44,5 årsverk fordelt på 75 ansatte. Omfatter hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, sykepleiere, aktivitør, fysioterapeut, assistenter og vaktmester. • Sykehjemmet har langtidsplasser, rehabilitering, kortidsplasser for utredning og behandling, avlastning og dag/natt plass. Tilsynslege fire dager i uka. • Sykefraværet på Røros sykehjem var 5,6 prosent i 2009.