Historisk arkiv

Prosjektmyldring økte nærværet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Ledere, tillitsvalgte og politikere samarbeider om nærmere 40 utviklingsprosjekter ved Halden sykehjem. Resultatet er at nærværet øker og at kvaliteten på tjenestene blir bedre.


"Friminuttet" rett over klokka 12 hver dag på Halden sykehjem brukes til trim. Denne dagen er det Christer Jacobsen som leder trimmen.

Eli Kristine Korsmo (tekst og foto)

Musikk strømmer ut av høyttalerne på Halden sykehjem. Klokka er noen små minutter over tolv og det er klart for den daglige kvarterstrimmen, kalt "Friminuttet". Trimmen er det nyeste skuddet av prosjekter på stammen.
− Kom igjen nå, roper Christer Jacobsen. Han har vært treningsinstruktør og tar villig oppgaven med å få alle til å røre på seg når han er på jobb. Tøy og bøy, et skritt hit og ett skritt dit. Alle skal få opp pulsen og bli litt mykere i kroppen. Noen er usikre på trinnene, men alle henger med så godt de kan.

Tøff satsing

Enhetsleder Inger Lund Olsen fryktet at de hadde tatt seg vann over hodet da de valgte seg så mange prosjekter på en gang. I dag er hun glad for at de tok sjansen.
− Vi bestemte oss for å satse på medarbeiderne våre. Hvis de er fornøyd, blir beboerne også fornøyd, tenkte vi. Vi laget en felles målsetting om å styrke det vi er gode på og laget en handlingsplan. Ett av målene er å øke nærværet til 95 prosent innen utgangen av 2011, sier Olsen. De er på god vei. Nærværet økte fra 87 prosent i 2006 til 91 prosent i 2009. Til sammenlikning var nærværet på fattige 77 prosent i 2001. Et av suksesskriteriene for at satsingen har lykkes er partssamarbeidet mellom blant annet Olsen, tillitsvalgt Ann-Helen Johansen og politiker Else-Kathrine Hveding (H), mener de selv.
− Vi mener at vi er blitt hørt fordi vi har fått komme med forslag til prosjekter vi selv har hatt lyst til å jobbe med, sier Johansen.

Engasjert politiker

Hveding er pensjonist og var tidligere lektor på lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold.
− Jeg visste ingenting om sykehjem, men har jobbet mye med veiledning. Fordi kommunen ble med i Kvalitetskommuneprogrammet fordelte vi politikere oss på de enhetene som skulle jobbe med kvalitetsprosjekter. Her inngikk vi et partssamarbeid med ledere og tillitsvalgte. Jeg ble med på sykehjemmet og har ikke angret en dag. Ærlig talt hadde jeg aldri trodd at jeg skulle trives på sykehjem, men det gjør jeg faktisk. Jeg har tatt meg tid til å være her, snakke med beboere og ansatte og delta i aktiviteter, smiler hun, og mener mange politikere bare tror de vet hvordan ting fungerer.
− De burde ta seg en tur ut og se hvordan livet virkelig er. Samarbeidet her har vært veldig spennende. Vi som politikere kan være støttespillere og jobbe sammen med ledere og tillitsvalgte mot et felles mål, sier Hveding, som på eget initiativ har laget en intern evaluering av prosjektene. Johansen, som har vært tillitsvalgt siden 2005, synes det er flott at politikerne har kommet på banen.
− Jeg kan ikke huske at det har vært noen politikere her oppe hos oss før, men nå føler jeg at vi er blitt hørt. Vi har fått mulighet til å påvirke arbeidet, sier hun.


Politiker Else-Kathrine Hveding (H), til venstre, enhetsleder Inger Lund Olsen og tillitsvalgt Ann-Helen Johansen synes partssamarbeidet har ført til mye godt utviklingsarbeid ved Halden sykehjem.

Var ved veiskille

Lund Olsen kom fra en stilling på sykehus da hun startet som enhetsleder i 2001. Hun var sjokkert over hvor begrensede økonomiske ressurser som fantes, men imponert over hvor løsningsorienterte og flinke ansatte hun hadde. I 2006 ble det gjennomført en stor undersøkelse blant beboere, pårørende og ansatte.
− Det var en viktig undersøkelse som viste både styrker og svakheter ved sykehjemmet. Her fant vi områder som burde forbedres. Den ble starten på en viktig snuoperasjon, forteller Olsen. Både ledere og ansatte bestemte seg for at nå var det på tide å vise byens politikere, innbyggere og beboere hva sykehjemmet sto for og hva de fikk til for pengene de var tildelt innenfor rammene.
− Vi håpet at hvis vi fikk til dette ville noen ha lyst til å investere i oss, fortsetter hun. Slagordet ”Vi kan, vi vil, vi får det til” ble skapt. De begynte å se etter hva andre gjorde for å lykkes. De laget felles mål og etablerte blant annet samarbeid med Høgskolen i Østfold. Medarbeiderne ville gjerne skyve ansvaret oppover til ledelsen, men Olsen sparket ballen tilbake til dem. Da kommunen ble med i Kvalitetskommuneprogrammet, som la vekt på at ideene skulle komme nedenfra, fikk medarbeiderne sjansen til å bruke sin kompetanse og fortelle hvordan de ville at arbeidsplassen skulle være. Nå er nesten alle ansatte involvert i ett eller flere av de 37 prosjektene. De ønsket å jobbe med blant annet holdninger, samarbeid, felles mål og kompetanseutvikling. Ann-Helen Johansen synes det har vært positivt.
− Vi har møtt hverandre på tvers av avdelinger og fått høre hva andre tenker. Før var det et skille mellom oss, mener hun.

 
− Jeg trives godt på sykehjemmet og liker å stikke innom og slå av en prat, sier politiker Else-Kathrine Hveding. Her er hun sammen med Ida Gustavsen og Ruth Johansen.

Flere på jobb

Halden kommune er IA-bedrift og et av målene var å lage gode rutiner for oppfølging og samhandling i forbindelse med sykefravær.
− Vi har arbeidet mye med tilrettelegging. Det har ført til at vi har mistet flere flotte ansatte her på sykehjemmet som har fått andre oppgaver i kommunen, forteller Olsen. Hun synes sykehjemmet har fått mye støtte for å tenke nytt om tilrettelegging.
− Flere tør også å spørre lederne sine om det er noe annet de kan gjøre for en periode hvis de ikke kan utføre de vanlige oppgavene sine, sier Johansen. Lisbeth Bjerke hadde jobbet 20 år som pleiemedhjelper og omsorgsarbeider på sykehjemmet. En dag sa kroppen sa stopp. Hennes stilling ble omgjort til trivselskoordinator. Nå organiserer hun aktiviteter for beboerne og koordinerer over 40 frivillige.
− Det var tøft å gå ut av pleien og se de andre ta de tunge takene, men jeg måtte ta ansvar for meg selv, sier hun.

Informasjon til alle

Beboere og pårørende ønsket mer informasjon om den daglige driften på sykehjemmet og medarbeiderne ønsket bedre samhandling seg imellom. Derfor bestemte de seg for å lage en intern avis og gjøre nettsidene mer oppdaterte. Lisa Gustavsen, som tidligere jobbet som nattevakt ved sykehjemmet, tok journalistkurs på nettet og satte i gang. Informasjonsavisa fikk navnet Solfangeren.
− I begynnelsen var det vanskelig å få folk til å stille opp på bilder og intervjuer, men nå går det bedre, forteller hun. Alle beboere og ansatte får avisa. Beboer Guro Lilly Johanne Pettersen synes det er fint å følge med. Hun vet at datteren, som et bor et stykke unna, liker å oppdatere seg på sykehjemmets hjemmeside på Internett.
− Hun følger med og hadde sett et fint bilde av meg der. Hun fikk det til og med på fotopapir av sykehjemmet, smiler hun. Gustavsen tror avisa har hjulpet medarbeiderne til å bli bedre kjent med hverandre.
− Siden jeg hadde jobbet nattevakt ante jeg for eksempel ikke noe om de aktivitetene som skjedde her på dagtid, men det skriver jeg om i avisa slik at alle kan ta del i det, forteller hun.



Solfangeren heter internavisa, som etter hvert er blitt svært populær. Lisa Gustavsen skriver artikler om stort og smått som skjer ved sykehjemmet. Guro Lilly Johanne Pettersen liker å følge med i avisa når hun får noen til å lese for seg.

Medarbeidere med ansvar

Et av målene med Kvalitetskommuneprogrammet er å skape myndiggjorte medarbeidere, altså medarbeidere som får og tar ansvar. At nesten alle er involvert i prosjektene gjør at sykehjemmet er på god vei dit, men enda er de ikke i mål, mener Lund Olsen. 
Hveding mener det handler mye om å tørre.
− Jeg har undervist førskolelærere i mange år. Jeg pleide å fortelle om en gutt i en barnehage som fikk en ukesoppgave. Han skulle vanne blomstene. Midtveis i uka gadd han ikke mer. Da de spurte hvorfor, svarte han som så at "dere går jo etter og kjenner om jeg har gjort det likevel". Det handler om at vi må tørre å slippe taket, sier hun. Heidi Karlsen, fag- og kvalitetsutviklingssykepleier, gikk for noen år siden med tanker om å finne seg en annen arbeidsplass. Hun hadde tatt videreutdanning i eldreomsorg, og ønsket nye utfordringer. Ledelsen tok henne på ordet ved å gi henne ansvaret for flere av de etablerte prosjektene.
− Jeg har blant annet jobbet med kvalitetssikring av livets sluttfase og med å etablere etiske refleksjonsgrupper på avdelingene, forteller hun. For å sikre en god sluttfase i livet, er det satt i gang tiltaksplaner for den døende og deres pårørende. Tiltaksplanene lages etter modellen Liverpool Care Pathway (LCP). Dette er et samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Østfold og seks andre sykehjem i fylket. De har også laget en brosjyre med informasjon om tiltaksplanen til pårørende, som forklarer hensikten med den. Brosjyren kan også være et utgangspunkt for den forberedende samtalen.
− Etikk og holdninger var noe de fleste ansatte ønsket å jobbe med, og derfor ble vi med i etikksatsingen til KS. I tillegg søkte i Universitetet i Oslo, seksjon for medisinsk etikk, om bistand i prosjektet. 100 ansatte har vært på grunnkurs. Seks refleksjonsveiledere har gått etikkskole og driver nå etikkarbeidet i avdelingene, forteller Karlsen. Prosjektet heter "Zareptas krukke", krukken som aldri går tom.

Fortsetter arbeidet

Nær alle de opprinnelig planlagte prosjektene er nå i gang. Stadig kommer det nye ideer. Flere tiltak som startet som et prosjekt er eller skal etter hvert implementeres i driften. Tilbake i "trimstua" begynner både ansatte og de beboerne som klarer å henge med å bli varme i trøya. En fysioterapeut har lært opp flere av de ansatte slik at en av dem kan lede seansen hver dag.
− Vi har en del unge på avdelingen som synes det er veldig positivt med trimmen og pasientene synes det er underholdende å se på oss. Jeg tror det er blitt et høydepunkt på dagen for flere, sier Johansen. Hun tror holdningsarbeidet på sykehjemmet har ført til at de er blitt mer bevisste.
− Nå ønsker folk å være på jobben, sier hun. Litt svette, med røde roser i kinnene og smil rundt munnen sprer de seg for å ta fatt på resten av arbeidsdagen så fort musikken skrus av.

 

Halden sykehjem

  • Tre avdelinger med til sammen 78 sengeplasser.
    79 årsverk, fordelt på 141 ansatte og 12,5 årsverk vikarer.
  • Satser på å være et sykehjem med god kvalitet på tjenestene og en attraktiv arbeidsplass med myndiggjorte medarbeidere.
  • En del av Kvalitetskommuneprogrammet siden 2007.

Prosjekter

• Prosjekt "Klinikken som læringsarena". Et samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Østfold for hvordan best studentopplæring skal foregå i praksis.
• Prosjekt "Fellesskap gir styrke". Et samarbeidsprosjekt mellom sykehjemmet og Senter for frivillige tjenester. Rekruttering og opplæring av frivillige til pasienter i livets sluttfase og deres pårørende.
• Innføring av elektronisk dokumentasjonssystem, Gerica. Kvalitetssikre pasientjournaler.
• Økt nærvær, redusert sykefravær. Halden kommune er IA-bedrift og har laget gode rutiner og systemer for nødvendig oppfølging og samhandling.
• Prosjekt "Langtidsfrisk". Utprøve svensk modell. Fokus på holdninger til å være syk.
• Vi skal drive aktiv markedsføring og ha gode informasjonsrutiner. Internavis, egen nettside og elektronisk resepsjonist.
• Frivillige medarbeidere. Rekruttere og beholde frivillige.
• Kompetansekartlegging og kompetanseheving. Fagutvikling. Etter- og videreutdanning. Kartlegge nåværende kompetanse og utarbeide kompetanse- og opplæringsplaner.
• Prosjekt Etisk kompetanseheving "Zareptas krukke". Opplæring i etikk til alle ansatte. Tett samarbeid med Universitetet i Oslo.
• Prosjekt "Sammen om minnene". Et samarbeidsprosjekt med nasjonalforeningen. Prosjektet retter seg mot demente pasienter.
• Ernæringsprosjekt. Kvalitetssikring av måltider og rett ernæring.
• Prosjekt "Flink med folk i første rekke". Bygging av lederteam.
• Fagutviklingsprosjekt LCP. Kvalitetssikring av livets sluttfase via LCP, en tiltaksplan.
• Fagutviklingsprosjekt Etisk refleksjon i livets sluttfase. Prosjekt "Far Vel". Samarbeidsprosjekt med undervisningssykehjemmet, andre kommuner og Høgskolen i Østfold.
• Fagutviklingsprosjekt "Aktiv Fritid". Samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Østfold, vernepleierutdanning. Kvalitetssikring av innkomstsamtale vedrørende ønsket aktivitet og tiltaksplaner for dette.
• Avdelingsvise prosjekt "Aktivitet daglig". 4. avdeling har gjennomført aktiviteter for pasienter gjennom ukentlig plan, samt markedsføring via tavle.
• Økt brukermedvirkning i utforming av vedtak og tiltaksplaner. Opplæring i lovverk. Nye kartleggingsprosedyrer utarbeides. Opplæring.
• Etablere palliativ enhet på Halden sykehjem på 6-8 senger. Ansatt koordinator. Gjennomføre tiltak i overordnet palliativ plan.
• Trygg og god arbeidsplass. Delaktighet fra alle ansatte. Tydelig og tilstedeværende ledelse. Økte stillinger. Det endelige målet for Kvalitetskommuneprogrammet er at ansatte trives på jobb og at kvaliteten på tjenestene øker.