Ser resultater av sykefraværsarbeid

Innkjøp av arbeidssko til renholderne i Vaksdal har gjort underverker for slitne rygger og bein, mener Elin Sandnes, til venstre, Linn Helen Midtun, Lill Erika Larsen og Renate Helgesen Jordal.

Eli Kristine Korsmo (tekst og foto)

Den lille kommunen på 4.100 innbyggere har hatt en nedgang i sykefraværet med 20,8 prosent på to år siden de ble med i Kvalitetskommuneprogrammet. Vaksdal er en av tolv innsatskommuner som har hatt særlig søkelys på sykefravær. Kommunen hadde et sykefravær på 10 prosent i løpet av 1. kvartal i år, mot 11 prosent i samme periode i fjor. Kommunen har 500 ansatte.
− Vi er veldig fornøyd med den fine nedgangen, forteller Linda Fossmark, som er ansatt i full stilling for å arbeide med prosjektet. Stillingen er delvis finansiert av Nav.

Nye arbeidsmetoder

Spesielt en av enhetene har hatt stor framgang de siste årene. Endringsprosessen begynte allerede for seks år siden, da renhold ble opprettet som egen enhet. Innen renhold er sykefraværet generelt høyt, og i Vaksdal var det på hele 33 prosent høsten 2003. Samme år overtok Toni Søndergaard som leder i den nyopprettede enheten. Han hadde klare tanker om hva han ville oppnå og begynte på en omfattende omstillingsprosess. På få år er det meste forandret.
− Vi måtte redusere budsjettet med 2 millioner kroner og kuttet flere stillinger. I prosessen med å legge om ble det enda mer negativt en periode. Plutselig snudde det, forteller han. Nå er sykefraværet på 6,5 prosent blant renholderne, mens enheten, som også inkluderer drift, er helt nede i et sykefravær på 4,6 prosent. På de samme årene er arbeidsstokken redusert fra 44 til 20 personer.

Før renhold ble en egen enhet, følte de ansatte seg usynlige. De jobbet om kvelden, og de fleste hadde deltidsstillinger. Elin Sandnes har gått opp i full stilling.
− Jeg synes det går helt fint. Jeg tror nok det kan være tyngre å jobbe i pleien, for eksempel, sier hun. Med egen leder på renhold, ble det plutselig noen som hadde øye bare for dem. I starten brukte Søndergaard mye tid på å se hvordan de jobbet.
− Mange jobbet fryktelig tungt og nærmest på autopilot. For eksempel var det en ansatt som tørket støv i den samme vinduskarmen tre dager på rad. Jeg spurte om det virkelig var nødvendig, sier han.

Nå har de ansatte selv fått mer ansvar for å se hvor det er skittent og trengs rengjøring. I motsetning til tidligere jobber de alltid sammen i team. Kompetanseøkning, forbedring av utstyr, endring av arbeidstider, myndiggjøring av ansatte og holdningsendringer er stikkord. For hovedverneombud og teamleder Anne-Britt Knutsen har hverdagen forandret seg.
− Vi har jobbet mye med holdninger. Til hverandre, til kommunen og til brukerne. Når holdningene endret seg, så vi at det var vår egen skyld at vi ikke hadde fått tak i vikarer tidligere. Ikke rart at ingen ville jobbe sammen med oss når vi sto på butikken og klagde over jobben vår. Men nå har vi fått mer ansvar, vi har vært nødt til å begynne å bruke hodet når vi gjør rent og vi føler at vi gjør en viktig jobb, sier hun. Nå går de på jobb selv om de ikke er helt i toppform. Det er lov å si fra til arbeidskollegaer at en ikke er helt i form, og det blir tatt hensyn til det. Noen ganger kan det være aktuelt å ta lettere arbeidsoppgaver.

Satser på forebygging

I dag vaskes det med topp moderne utstyr i Vaksdal. Det var vanskelig å gå over til mikrofiber, bruke mindre såpe, og mer maskinelt utstyr, forteller Knutsen.
− Det luktet ikke rent på samme måte lenger, maskinene var uvant og det ble felt noen tårer på den tiden, minnes hun og smiler. Nå brukes det bare 50 liter såpe i året, mot 600 liter for få år siden. Kommer det nye produkter på markedet får de ansatte prøve det ut.
− Kanskje fungerer det bedre og er mer effektivt enn det vi har, sier Søndergaard.

Alle ansatte kurses jevnlig, og de som vil har fått tilbud om å ta fagbrev. Det passet imidlertid ikke for alle. Derfor har enheten laget egne kurs, i tillegg til at teamlederne kurses eksternt. To dager i året er alle renholderne på tur sammen.
− Det koster litt, men vi får igjen hver krone mange ganger. Turene bidrar til at vi får en felles filosofi, sier Søndergaard.
− Ingenting er en umulighet. Det skal ikke hete nei, legger han til. Ifølge Knutsen har forebygging vært i søkelyset hos Søndergaard fra dag én.
− Alt som kan forebygges, skal forebygges. Vi har fått arbeidsklær og sko med støtdemping. Før gikk vi rundt med alle slags rare sko, gjerne sko som var utslitt. Mange hadde dårlige rygger. Det er blitt mye bedre, sier hun.

Følger opp sykemeldte

Når noen på enheten blir syke, kalles de inn til en samtale. I samtalen forsøker leder og ansatt i fellesskap å finne ut om arbeidet kan tilrettelegges for en periode. Legen blir alltid tatt med i vurderingen. 
− For eksempel kan lett arbeid som å legge sammen tøy på vaskeriet være et alternativ. Folk ønsker ikke å være sykemeldt. Vi har nå dannet en HMS-gruppe, som går inn dersom vi ser at noen sliter, forteller Søndergaard. Det er gjort en rekke grep for å forebygge sykefraværet. Utstyret er tilrettelagt og de ansatte er blitt flinkere til å finne riktige måter å arbeide på.
− Vi har brukt mye tid på de som er syke. Her er det en balansegang. Vi må også bruke tid på dem som er friske. Det er neste steg. Vi prøver hele tiden å utvikle oss, reflekterer Søndergaard. Arbeidet som er gjort Vaksdal er blitt lagt merke til langt ut over kommunegrensene. Flere kommuner har henvendt seg for å dra nytte av de gode erfaringene. I 2004 fikk enheten Arbeidsmiljøprisen.

For å lykkes med å redusere sykefraværet er en av suksessfaktorene å ha søkelyset rettet mot det hele tiden, mener prosjektleder Bjørg Djukastein.
− Det er ikke ett tiltak, men summen av de mange tiltakene vi har satt i gang som har bidratt til nedgangen. Det er viktig å være klar over at arbeidet krever noen ekstra ressurser, men disse får vi igjen når sykefraværet går ned, sier hun. Et av tiltakene har vært å få rutiner for oppfølging av sykemeldte på plass og et godt samarbeid med Nav. Prosjektgruppa har sørget for informasjon på alle arbeidsplassene. Det er etablert gode rutiner for å føre statistikk over sykefraværet. Gravide har fått tettere oppfølging og det er laget en folder med informasjon til dem.
− Vi satser ekstra på sykehjemmene, som har fått tilbud om noen minutters trim i arbeidstida. Dette har vært så populært at det har spredd seg også til andre arbeidsplasser, forteller Djukastein. Til høsten skal kommunen i gang med et kurs over fire dager for langtidssykemeldte. Kurset skal hjelpe deltakerne til å bli bevisst på egne ressurser, ansvar og til å sette seg individuelle mål.
− Målet med kurset er ikke å få alle ut i jobb igjen, men som arbeidsgiver ønsker vi å gjøre noe for dem som er langtidssykemeldt og vise at de ikke er glemt selv om de ikke er på jobb. Kanskje kan kurset bidra til bedre livskvalitet. Da er det ikke kronene som teller, sier Djukastein.

Varaordfører Arne Normann (KrF) er med i styringsgruppa, og synes det er svært nyttig.
− Vi er med på dette sammen. Alle har fått bedre kompetanse. Fordi vi har opplevd det samme på alle sider av bordet slipper å støte på unødvendig brems i systemet, sier han.