Historisk arkiv

Vil ha gravide lenger i jobb

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Bergen satser på veiledning av sine gravide arbeidstakere. I pilotprosjektet ble det gjennomsnittlige sykefraværet blant gravide redusert med 9 uker i utvalgte enheter.


Gravide Maren Torkelsen får Daniel til å klatre opp til stellebordet selv. På den måten kan hun fortsatt skifte bleier på barna selv om hun ikke får lov til å ta tunge løft.

Eli Kristine Korsmo (tekst og foto)

I barnehagene er det full fart dagen lang. Mange løft opp og ned fra stellebord, bøying når klær skal på og hender vaskes. Maren Torkelsen er pedagogisk leder i Seljedalen barnehage i Bergen kommune og gravid i 26. uke. Så langt har hun nesten ikke vært borte fra jobb siden hun ble gravid. Med god støtte fra kolleger og leder blir hun skjermet fra det tyngste arbeidet og har mulighet til å ta en ekstra pause hvis hun trenger det.

Jordmor besøker arbeidsstedet

Torkelsen har blitt fulgt opp av jordmor siden uke 14 og har fått gode råd og veiledning. For henne er tanken på å bli langtidssykemeldt pyton. Å bli langvarig sykemeldt under graviditeten kan jo i ytterste konsekvens føre til et fravær fra jobben på nærmere to år, påpeker hun. Da er det ikke enkelt å komme tilbake.
− Jeg trives så utrolig godt på jobb. Å stå opp om morningen for å møte barn som kommer i mot deg med åpne armer, smil og klemmer er noe jeg gleder meg til, forteller hun. Selv om Torkelsen er et eksempel på en typisk ”frisk gravid” har hun gjort mange forebyggende tiltak etter råd fra jordmor.
− Stellebordet har en stige som barna kan klatre opp på selv i stedet for at vi må løfte dem. Før jeg ble gravid, brukte nesten ingen av oss den. Jeg har fått en pute å sitte på og jeg har en krakk som kan heves og senkes slik at jeg er på høyde med barna, forklarer hun. Puten gjør at hun må bruke musklene til å stabilisere ryggen, og dermed forebygge ryggvondt.
− Jordmoren rådet meg til å være åpen med barna helt fra starten og fortelle dem at de må være med og passe på babyen. De har vært helt fantastiske og passer alltid på at kontorstolen med masse innstillinger er ledig til meg eller de sørger for at jeg husker på å bruke puten når jeg skal sitte, smiler hun.

Ansatt på heltid

Birte G. Hellen startet som jordmor i Arbeidsmiljøavdelingen i Bergen kommune 1. februar i år i forbindelse med Nærværsprosjektet, som er et Kvalitetskommuneprosjekt. Hun skal veilede og følge opp gravide arbeidstakere i hele organisasjonen. Hittil har hun over 100 på lista. De aller fleste har hun møtt en eller flere ganger. Blant de om lag 17.000 ansatte, er det rundt 220-230 gravide hvert år. En tredel av sykefraværet for kvinner mellom 20-39 år kan knyttes til graviditet, ifølge Hellen. Nærværsprosjektet ”eies” av helsebyråd Christine B. Meyer (H).
− Vi visste at dette var en gruppe som var mye sykemeldt og vi mente dette var et tiltak med stort potensial til å få ned sykefraværet. Ikke mange dagers redusert fravær skal til i året for at det skal lønne seg for oss å ha en jordmor i fast ansettelse, forsikrer Meyer. Hun mener det er en verdi i seg selv å beholde den gravide på jobb lengst mulig. Et pilotprosjekt der Nav Arbeidslivssenter i Hordaland hadde regien, deltok utvalgte enheter i Helse Bergen og Laksevåg bydel i Bergen kommune. Jobbnærværet blant de gravide økte gjennomsnittlig med fem uker, og i Bergen kommune økte det med 9 uker.

Ledere med på laget

Når en medarbeider har fortalt om graviditeten, er det lederne som tar kontakt med jordmor.
− Lederen har myndighet til og ansvar for å iverksette tiltak og få de andre ansatte med på laget. Informasjon til resten av personalgruppa er viktig, sier Hellen. Styrer Trine Horn Amundsen i Seljedalen barnehage har hatt mange ansatte som har vært gravide og langtidssykemeldte.
− Når vi får tilbud om hjelp, takker vi selvfølgelig ja. Det er ikke alltid det er lett å følge opp de gravide, men nå får jeg støtte til å beholde dem i jobb så lenge som mulig. Hellen er veldig direkte og hun kan og vet mye, sier hun. Veiledningen fungerer positivt ved at de ansatte blir sett og hørt. Leder får en gylden anledning til å fortelle den enkelte ansatte at hun er viktig på jobben.
− Når vi skal lyse ut vikariatet når Maren går ut i permisjon må vi søke etter en ”Maren”, sier Horn Amundsen spøkefullt. Hun legger vekt på at vikarer for langtidssykemeldte gravide ikke er et like bra alternativ, både fordi den sykemeldte sitter på viktig kompetanse og fordi det blir dyrt.
− Selv om vi får dekket selve lønna etter 16 dager, kommer vikarutgifter, arbeidsgiveravgift og så videre i tillegg. Den gravide som er borte blir fjernere fra jobben og det blir vanskeligere å komme tilbake etter permisjonen hvis de ikke følges opp. Kanskje finner de seg heller en annen jobb, sier hun.


Veiledning fra jordmor Birte G. Hellen, t.v., må være forankret hos leder. Derfor er styrer Trine Horn Amundsen i Seljedalen barnehage med på møtene sammen med gravide Maren Torkelsen.

Får råd om å roe ned

Torkelsen har bare møtt positive holdninger på sin arbeidsplass.
− Noen ganger kan jeg kjenne dårlig samvittighet for at de andre må ta de tyngste jobbene. Derfor er det ekstra fint å ha en anbefaling fra jordmoren å vise til og en leder i ryggen. Det gjelder forresten hjemme og. Nå vet jeg at jeg må ta det litt mer med ro på fritiden, forteller hun. Hellen råder alle gravide til å roe litt ned under svangerskapet, som er en energikrevende prosess.
− De må skru litt ned på kravene og porsjonere ut energien. Når jeg møter de gravide snakker vi om helheten. Derfor har de også mulighet til å spørre om andre ting som handler om graviditeten men som ikke er direkte knyttet til jobben. Ofte er jeg den første jordmoren de kommer i kontakt med, forteller hun.

”Smitter” over til andre

I et kartleggingsmøte ute på arbeidsplassen mellom den gravide, lederen og jordmoren lager de en tilretteleggingsplan. Planens innhold varierer alt etter som hva slags type arbeid den gravide har, og underskrives av alle parter. For noen gjelder det å unngå tunge løft og ha mulighet til å ta en ekstra pause på 15-20 minutter, for andre med mer stillesittende arbeid er det bevegelse og avlastning for å unngå vond rygg og smerter i bekkenet som er rett ”medisin”.
− Maren her har vært veldig flink til å legge av seg gamle vaner og følge de rådene hun har fått. Ansvaret hviler på den enkelte, sier Hellen, som ikke legger skjul på at en målsetning er at de gode rådene tas i bruk også av andre ansatte. I Seljedalen har flere av de ansatte fått barna til å ta i bruk stigen til stellebordet.
− En av mine assistenter hadde problemer med ryggen, og hun har erfart at det hjelper å bruke den for å få mindre belastning, forklarer Torkelsen.

Eget jordmornettverk

Foreløpig er det for tidlig å si om tiltaket har ført til en økning i nærværet hos gravide arbeidstakere i kommunen. Prosjekter i andre kommuner og private bedrifter viser imidlertid gode resultater. Gjennom et pilotprosjekt ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Harstad i 2004 utviklet jordmor Kathrine Kanebog Thorsen metoden de fleste jordmødre som jobber med gravide arbeidstakere nå følger. Nylig gjennomførte hun et nytt pilotprosjekt, et samarbeid mellom Sør-Troms HMS-Tjeneste, hvor Kanebog Thorsen nå arbeider, og Nav. Resultatet var klart i september. Ni private bedrifter og kommuner deltok. Målet var å beholde gravide sju uker lenger i arbeid. Målet ble nådd til gangs, de 65 deltakerne sto 13,6 uker lenger i jobb i gjennomsnitt. Dette tilsvarer besparelser på om lag 8,5 millioner kroner.
− Da jeg begynte med det første prosjektet måtte jeg rett og slett finne opp kruttet, siden ingen hadde gjort noe liknende før. Nå har vi startet et e-postnettverk for alle jordmødre som jobber med tilrettelegging for gravide i arbeid. Vi diskuterer og deler gode erfaringer og tanker. Det er kjempenyttig, vi er jo blitt en egen ”rase” jordmødre etter hvert, forteller Kanebog Thorsen.

Mange gode råd

Den erfarne jordmoren har prøvd ut mange tiltak.
− Paradokset er at de er så utrolig enkle, sier hun.
Her er hva hun mener en arbeidsgiver bør tenke på:
• Ha en ”gravidepolitikk” med klare retningslinjer og rutiner.
• Trekantsamtaler mellom gravid, leder og en jordmor som er nøytral.
• Den første samtalen bør gjøres så tidlig som mulig, slik at den gravide ser muligheter før begrensninger.
• Informere om rettigheter, for eksempel om retten til svangerskapspenger.
• Ha tre samtaler i løpet av svangerskapet.
Kanebog Thorsen mener at samtale med jordmor er viktig.
− Mange ledere er redde for å ”presse” de gravide, og mannlige ledere er mer forsiktige enn kvinnelige. Men hvis de har kontakt med jordmor, fratas de dette ansvaret og den gravide føler seg tryggere. Hun tror ikke at sykehusene og kommunene vil ”tømmes” for jordmødre dersom flere arbeidsgivere knytter til seg jordmødre i forbindelse med tilrettelegging, snarere tvert i mot.
− Jordmoryrket er tungt og mange orker ikke å stå i jobben. De går over i andre yrker. Hvis flere kunne ta tilretteleggingsoppgaver, som er lettere både fysisk og psykisk, kunne vi kanskje beholde flere i yrket, mener hun.

Gravide i arbeid

Jordmor i Nærværsprosjektet, Birthe G. Hellen, har samlet inn evalueringsskjema fra ledere og gravide hun har fulgt opp. Her er oversikten over tilretteleggingstiltak som er satt i verk:
Fysiske hjelpemidler: 80 prosent
Tilleggspause(r): 71 prosent
Gradert sykemelding: 66 prosent
Avlastning fra oppgaver: 60 prosent
Endring i arbeidstidsordning: 51 prosent
Endring i arbeidsoppgaver: 26 prosent
Annet (hjemmekontor 1-2 dager per uke): 3 prosent

Grunnlaget for beregningen er svar fra 35 arbeidstakere som enten er ute i fødselspermisjon, full sykemelding eller av andre grunner ikke skal ha videre oppfølging av jordmor.

Lesetips:

”Gravid og i arbeid” Et pilotprosjekt i regi av Sør-Troms HMS-Tjeneste. Ekstern sluttrapport september 2009.
”Friske gravide i jobb” av Ragnhild Fosse, Ingunn Haram, Gro Kristin Hornes og Gry Bjelland. Et prosjekt om hvordan tilrettelegge for gravide arbeidstakere i Helse Bergen og Bergen kommune i tidsrommet mai 2005-nov 2006.


En lav stol gjør at gravide Maren Torkelsen slipper å bøye seg ned for å hjelpe Birk med håndvasken. Barna er med og passer på at hun bruker stolen når hun skal.