Historisk arkiv

Klarer mer på egenhånd

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Flere funksjonshemmede i Åsnes mestrer mer takket være Kvalitetskommuneprogrammet. Samtidig går nærværet blant medarbeiderne opp.


Økt tilfredshet med tjenestene blant brukere og pårørende er noe av det Mariann Livgaard, konstituert leder ved Flisa dagsenter, t.v., virksomhetsleder Jan Larsson og Anita Syvderud, konstituert leder for avlastningsboliger/hjemmetjenesten har fått til.

Eli Kristine Korsmo (tekst og foto)

Fredag er svømmedag for Anders Gjevre. Som en fisk beveger han seg i vannet. Her er han i sitt rette element, han får gjøre noe han virkelig mestrer bra. Det er ingen selvfølge for 25-åringen med Downs syndrom. Selv om han er avhengig av veiledning og hjelp fra miljøarbeiderne i kommunen, er det viktig at han får gjøre mest mulig selv. Ett av målene med kvalitetskommuneprosjektet i Åsnes har vært å øke egenmestringen hos tjenestemottakerne. Først det siste året har arbeidet med kvalitetsforbedring virkelig tatt form og gitt resultater.

Store ufordringer

Miljøarbeidertjenesten i Åsnes har opplevd store endringer de siste årene. Høsten 2005 gjorde politikerne et prinsippvedtak som førte til at miljøarbeidertjenesten fikk ansvaret for alle som kunne ha nytte av denne typen tjenester, mens det tidligere i hovedsak var personer med psykisk utviklingshemming. Det førte til et sterkt press på tjenestene og antallet tjenestemottakere økte fra 22 i 2001 til 46 i 2009.
− Derfor ble det viktig å se hvordan kvaliteten kunne sikres og det var naturlig at politikerne ønsket å rette et av kvalitetskommuneprosjektene mot nettopp vår tjeneste, mener virksomhetsleder Jan Larsson. I forbindelse med prosjektet ble det satt ned en styringsgruppe med politisk representant, alle plasstillitsvalgte, alle plassverneombud og alle lederne. Gruppa har ansvaret for framdrift og er et forum for erfaringsutveksling.
− Vi som jobber i tjenesten var opptatt av at prosjektet ikke skulle bli et ”papirprosjekt” eller ha et innhold som omfattet store endringer, sier Larsson. De ville heller forbedre og foredle arbeidet de allerede gjorde.

Det viktige møtet

Søkelyset i prosjektet har vært på møtet mellom ansatt og tjenestemottaker, kalt ”sannhetens øyeblikk”, og hva medarbeiderne mener har størst betydning for at dette møtet blir best mulig. Hovedmålet har vært å øke livskvaliteten til tjenestemottakerne. I 2005 og 2009 ble det gjort bruker- og pårørendeundersøkelser. På de fire årene som er gått er begge gruppene blitt mer fornøyd med miljøarbeidertjenestene. De er blant annet blitt mer fortrolige med de ansatte. Tjenestemottakerne har fått økt selvbestemmelse og informasjonen ut er blitt bedre. Samtlige pårørende som deltok i undersøkelsen gir full score på spørsmål om de opplever at personalet er vennlige mot dem.
− Jeg er veldig stolt av mine ansatte. Vi er blitt bedre til å fokusere på det positive, vi har vært alt for flinke til å tenke problemer. Fordi vi ble med i prosjektet har vi gitt litt ekstra gass, sier han.

Mener prosjektet er nyttig

Larsson får gode tilbakemeldinger fra de ansatte.
− Vi jobber hele tiden med å forbedre oss, men med kvalitetskommuneprosjektet synes jeg vi jobber mer konkret etter mål og at det er en plan med det vi gjør, sier Rita Sandbæk, plasstillitsvalgt aktivitør ved Flisa dagsenter. Politiker Tore Karlstad fra partiet Radikale Sosialister synes det har vært lærerikt å være med i styringsgruppa.
− Nå er vi alle ”allroundpolitikere”. Jeg hadde sansen for å jobbe i komiteer og kunne fordype meg i noen områder slik vi gjorde for noen år tilbake. Arbeidet med kvalitetskommuneprosjektet likner komitéarbeidet, og jeg synes læringsprosessen har vært bra å ha med seg. Utvikling av kvalitet i kommunene er viktig. Jeg berømmer de ansatte som har tatt seg tid til å jobbe litt ekstra med dette i en ellers stressende hverdag, sier han.

Roser kommunen

Og nå kommer resultatene. Målfrid Nesvik Gjevre, mor til Anders, synes de ansatte strekker seg langt.
− Vi har lenge kritisert bosituasjonen, som vi mener er alt for dårlig. Det er et politisk ansvar. På tross av dette synes jeg de ansatte alltid strekker seg til det beste for brukerne og vil at vi skal oppleve at det er et godt tilbud her, sier hun. Byggestart for 26 nye boliger til funksjonshemmede er satt til vinteren 2011. Med de ytre rammene på plass håper hun forholdene vil ligge enda bedre til rette for arbeidet med kvalitetsforbedring.
Rita Sørli er enig. Hun har en 12-årig gutt med autisme som krever mye.
− Han bor hjemme, men er på avlastning annenhver uke. Kommunen har leid et eget hus sønnen min bor i når de har ansvaret for ham. Jeg kan ikke få fullrost kommunen nok. De gjør alt for oss, sier hun.

Flere mestrer mer

Økt egenmestring hos minst 10 prosent tjenestemottakerne var målet, forteller Anita Syvderud, konstituert leder for avlastningsboligene og hjemmetjenesten.
− Det har vi klart. Minst fem av dem har vist framgang. Årsaken til at målet ikke er satt enda høyere er at mange av tjenestemottakerne er eldre personer. Innsatsen overfor dem retter vi derfor mot vedlikehold av de funksjonene de allerede har, sier hun. Syvderud er spesielt imponert over en av de yngste tjenestemottakerne.
− En ung jente i kommunen var for en tid tilbake nesten pleietrengende og behøvde hjelp til det meste. Nå er hun under utdanning, har tatt førerkort og skal gifte seg. På grunn av hennes fysiske diagnose var framgangen på langt nær en selvfølge, men vi ga henne motivasjon til å ta tak i livet sitt og finne noe å jobbe mot. Vi satte hele tiden høyere mål for henne, forteller hun. For å øke egenmestringen har de ansatte vært opptatt av aktiv lytting, dialog og motivering.

Mange tiltak

Kommunen har gjort mange tiltak for å få flere til å mestre mer. Blant annet en Inn på tunet-ordning, hvor tjenestemottakerne får komme på en gård og ta del i arbeidet der. Hver fredag er det tilbud om fysisk aktivitet, med veksling mellom svømming og aktiviteter ute i naturen. Dagsenteret tilbyr inneaktiviteter hver dag. For Anders Gjevre er høydepunktet svømmefredagene.
− Hvordan har du hatt det i dag, Anders?
− Perfekt! Svarer han med et stort smil. Han har egen leilighet, og ordner det meste selv. Lager mat og vasker. Handler pyntegjenstander til stua. Han trenger bare noen til å passe på at alt går som det skal. Alle tjenestemottakerne har fått individuelle planer, og miljøarbeidet er systematisert bedre. For å involvere de pårørende holdes det møter med denne gruppen to til tre ganger per år. Det er også opprettet samarbeidsforum for miljøterapeutene i gruppeboligene.

Nærværet øker

Et av de overordnede målene med kommunens deltakelse i programmet er å øke nærværet. Tjenester for funksjonshemmede har hatt en veldig god utvikling siden de ble med i programmet, fra et nærvær på 89 prosent i 2007 til 94 prosent i 2009. Ida Helgesen, hjelpepleier med vernepleie, har jobbet i avlastningsboliger siden 1990.
− Jeg tror det er viktig at alle får være med og bestemme. Dessuten bruker vi hverandre mye mer enn før og alle har fått mer ansvar. Det gir selvtillit, og jo bedre vi har det, jo bedre får tjenestemottakere det, tror hun. Refleksjonsgrupper blant de ansatte er innført for å øke bevisstheten om hva som skaper kvalitet.

Vil innføre forhandlingsturnus

Et annet mål har vært å øke stillingsstørrelsene blant de fast ansatte. Målet om å øke den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen fra 58 til 80 prosent er ikke nådd, men den er økt til nærmere 64 prosent. Kartlegging av uønsket deltid og ønsket stillingsstørrelse er gjennomført, men på avviklingen av uønsket deltid står fortsatt mye arbeid igjen. Virksomheten planlegger å starte med forhandlingsturnus i februar neste år. Virksomhetsleder Larsson ser at det fortsatt er en del utfordringer å ta tak i, blant annet når det gjelder dokumentasjon og rekruttering av nytilsatte i årene framover.
− Jeg håper vi klarer å føre arbeidet videre. Vi har ikke hatt noen ekstra prosjektmidler til å jobbe med dette, så derfor tror jeg faktisk vi klarer å overføre arbeidet til den ordinære driften.
Målfrid Nesvik Gjevre setter pris på måten Anders er blitt tatt vare på i kommunen.
− Han gikk på videregående skole i Stange og fikk veldig god opplæring der. Dessverre er ikke alle kommuner like gode til å opprettholde kompetansen hos tjenestemottakerne, men det synes jeg de har vært flinke til i Åsnes, sier hun.

FAKTA
• Åsnes kommune ligger i Solør i Hedmark og har om lag 7.600 innbyggere.
• Med i Kvalitetskommuneprogrammet siden 2007, pulje II.
• Virksomhet tjenester for funksjonshemmede har sju enheter; administrativ stab, Myra gruppebolig, Bjørklund gruppebolig, Lia gruppebolig, Flisa dagsenter og avlastningsboliger/hjemmetjenesten.



Anders Gjevre har fått besøk av moren Målfrid Nesvik Gjevre i leiligheten han styrer i selv. Her laget han mat og vasker på egenhånd, men en miljøarbeider er med for å passe på at alt går som det skal.