Tenker tanker sammen

Denne gjengen brenner for de etiske refleksjonsgruppene, som de synes letter arbeidet og øker kvaliteten i møtet med brukerne. Fra venstre fagansvarlig Eli Myklebust, sykepleier og fagansvarlig Tove Asbjørnsen, sykepleier Asbjørg Velde Nesbjørg, enhetsleder Kristin D. Vika, sykepleier Karin Birkeland og avdelingssykepleier Mariann Aasland.

Eli Kristine Korsmo (tekst og foto)

Utenfor vinduene veksler været mellom skybrudd og strålende sol. Omtrent slik kan hverdagen på sykehjemmet også oppleves. Noen ganger går dagene fint. Andre dager møter medarbeiderne utfordringer som virker uløselige der og da. Å ta med seg tanker og bekymringer hjem kan være fort gjort. For å lette på trykket, skape et bedre arbeidsmiljø og gi et bedre tilbud til brukerne, tok de ansatte selv initiativ til å starte opp med etiske refleksjonsgrupper for tre år siden.
− Nå er gruppene blitt en del av rutinen i både demensavdelingen og ved somatisk langtidsavdeling på sykehjemmet, forteller fagansvarlig Eli Myklebust ved demensavdelingen på Bjørgene omsorgssenter undervisningssykehjem i Haugesund. Hun understreker at medarbeiderne ikke skal gå med klump i magen på vei hjem.
− Det er mulig å få veiledning også utenom de etiske refleksjonsgruppene. Men vi opplever at det er mindre behov for det etter at de kom i gang, sier hun. Haugesund ble med i Kvalitetskommuneprogrammet i pulje III høsten 2008, og refleksjonsgruppene er ett av kommunens delprosjekter.

Alle kan være med

Arbeidet med gruppene startet opp i 2006 på demensavdelingen og i 2007 på somatisk avdeling. Etikkgruppene er åpne for ansatte, studenter og elever som arbeider ved sykehjemmet, og antallet som deltar varierer fra gang til gang. Etter litt prøving og feiling har de nå kommet fram til en god møteform, mener Tove Asbjørnsen, sykepleier og fagansvarlig ved somatisk langtidsavdeling.
− Vi har en times møte en gang i uka. Vi synes det er viktig at en leder gruppa slik at det blir litt struktur på samtalen, sier hun. Selv om samtalen struktureres noe, ledes ikke samtalene etter noe bestemt mønster, ifølge Asbjørg Velde Nesbjørg, som er sykepleier på demensavdelingen.
− Samtalen går ganske fritt rundt noen tema som er meldt inn til etikk-kontaktene på avdelingen på forhånd. Diskusjonen systematiseres etterpå når referatet skrives, forklarer hun. I bunn ligger respekt for andre mennesker og personlige verdier. I gruppene diskuteres både enkeltpasienter og generelle problemstillinger. Ofte dreier problemstillingene seg om konkrete tiltak som blir lagt inn som forslag til tiltaksplanene. Pasientene anonymiseres i samtalene.
− Hvis vi diskuterer pasienter, gjelder det saker og utfordringer der vi ønsker å hjelpe til med å bedre situasjonen deres, sier Myklebust.

Sprer ideer

I en stor skrivebok føres alle referatene fra møtene, slik at de som ikke var til stede kan holde seg oppdatert og plukke opp tips og råd. I boka står også kjerneverdiene ved sykehjemmet og metoden for hvordan de etiske gruppene kan gjennomføres.
Gruppene gir rom for refleksjoner som ikke ellers kommer fram, mener Myklebust.
− Som fagansvarlig lærer jeg så utrolig mye av de forslagene og ideene de andre ansatte kommer med. Blant annet hvordan vi kan nærme oss utfordringer. Når vi sitter sammen kommer det fram mange tanker og ideer hos den enkelte. Tanker og ideer som vi ikke får tid til når vi jobber etter maler og tidsrammer. Vi må gi dem tid til å komme fram, forklarer hun. Nesbjørg trekker fram et eksempel på et av mange diskusjonstema, de pårørende.
− Vi så at flere av de pårørende, som har vært det lenge, var slitne. Derfor lurte vi på hva vi kunne gjøre for å ta vare på dem. Vi tok det opp i etikkgruppa og kom fram til mange forslag. Ofte helt enkle, små ting, forteller sykepleieren.

Overføringsverdi

Avdelingssykepleier Mariann Aasland på demensavdelingen mener etiske refleksjonsgrupper kan ha stor overføringsverdi, også til andre yrker der det arbeides med mennesker.
− Vi samles for å snakke om utfordringene vi møter på jobben og reflektere over de valgene vi gjør i utøvelsen av yrket vårt. Vi tar avgjørelser for personer som ikke kan ta de selv, det krever mye av oss. Etiske grupper er enkelt og kostnadsfritt, men det må legges inn i driften. Man må sette av tid og ledelsen må være med på det, sier hun. Sammen med 95 andre kommuner deltar Haugesund i KS-prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving.

Vil opprette kommunal gruppe

Målet er å spre erfaringene. Derfor er det også opprettet etikkgrupper ved de andre omsorgssentrene, aldershjemmene og i hjemmetjenesten i kommunen. Samtidig jobbes det med å opprette en Klinisk etikk-komité i kommunehelsetjenesten. Bjørgene har vært pådriver for prosjektet sammen med Høgskolen i Haugesund. Fylkesmannen har gitt midler til en prosjektmedarbeider i 20 prosent stilling, som Thrine Jacobsen innehar.
− Målet er kompetanseheving og jeg opplever at medarbeiderne synes det er viktig, sier hun. Et av målene er at høy etisk kompetanse blant medarbeiderne skal kunne bidra til at ressursene blir utnyttet på best mulig måte. Ifølge rådmann Odd Henry Dahle i Haugesund er saken oppe til vurdering.
− Vi er på god vei, men vi må først finne ut av hvordan komiteen skal se ut. Jeg er opptatt av at arbeidet med etikk skal ligge under huden på alle som jobber i kommunen og på alle ledersamlingene bringer jeg opp temaet jevnt og trutt, sier han.

Etiske refleksjonsgrupper • Trygghet, respekt og medbestemmelse er kjerneverdier for arbeidet i gruppene. • Etikk stammer fra det greske ethos, som betyr ”sedvane” eller ”skikk og bruk”. • Tankegods: holdninger og handlinger henger sammen. Holdninger kan endres ved refleksjon og endring i holdninger kan føre til endret handling.

− I etikkboken noterer vi hva som ble diskutert i de etiske refleksjonsgruppene, forteller avdelingssykepleier Mariann Aasland ved demensavdelingen, t.v., her sammen med sykepleier Karin Birkeland ved somatisk langtidsavdeling.