Lokaldemokratikommisjonens oppgaver
og rammer er:
A. Analysere og vurdere
lokaldemokratiets vilkår og utvikling
Kommisjonen skal med utgangspunkt i
a) trekk ved forholdet mellom staten og kommunesektoren og b)
egenskaper ved kommunene og fylkeskommunene, samt øvrige relevante
nasjonale og lokale samfunnsforhold analysere den aktuelle
situasjonen for lokaldemokratiet. I denne analysen skal kommisjonen
redegjøre for og diskutere:
1. Redegjøre for verdigrunnlag,
hovedfunksjoner og legitimitetsgrunnlag for lokaldemokratiet
Et levende lokaldemokrati er
avhengig av å ha oppslutning og tillit. Dette kan trolig best
oppnås ved at kommunene og fylkeskommunene på en god måte oppfyller
sine funksjoner knyttet til produksjon av tjenester og
lokal/regional samfunnsutvikling samt legger til rette for bred
deltakelse og innflytelse fra lokalbefolkningen. Kommisjonen skal
vurdere sammenhengen mellom hvordan kommunene/fylkeskommunene
ivaretar hovedfunksjonene sine og legitimiteten de oppnår. Hvor
viktig er det for legitimiteten at kommunene legger opp til bred
befolkningsdeltakelse i forhold til hvilke resultater som oppnås
ved tjenesteproduksjon og lokalsamfunnsutvikling? Kan bred
deltakelse bidra til at det skapes bedre forståelse for utfallet av
en sak?
2. Redegjøre for og drøfte hvilke
konsekvenser utviklingen av forholdet mellom staten og kommunene
har for et levende lokaldemokrati.
Redegjørelsen og diskusjonen bør
inneholde:
- En gjennomgang av hovedtrekkene for hvordan utviklingen av
forholdet mellom staten og kommunene har vært siden 1975.
- Diskusjon om hvordan utviklingen i forholdet mellom staten og
kommunesektoren har påvirket lokaldemokratiet. Hva betyr statlig
styring for vilkårene for lokaldemokratiet? Hva skjer med borgerne
og lokalpolitikerne når staten innskrenker rammene for det
kommunale handlingsrom?
- Drøfting av forholdet mellom uttalte nasjonale mål for
lokaldemokratiet og den løpende politikken som nasjonale
styresmakter fører overfor kommunesektoren. Drøfting av forholdet
mellom trekk ved oppgaveporteføljen i kommunene og
lokaldemokratiet. Hvor stort er omfanget av oppgaver hvor lokalt
spillerom er fraværende eller sterkt innskrenket, jf. bl.a.
debatten om utvikling i rettighetslovgivningen? Hvor er det lokale
spillerommet stort?
- Drøfting av hvordan den politisk dynamikk som gjør seg gjeldene
sentralt, bidrar til å påvirke lokaldemokratiet. Hvilken rolle
spiller de ulike aktørene på nasjonalt nivå i beslutningsprosesser
som har konsekvenser for kommunesektoren? Diskusjonen her knyttes
til organisering av beslutningsprosesser i staten som påfører
kommunesektoren nye plikter, regler og oppgaver.
- Redegjøre for og drøfte samhandlingsforholdet mellom staten og
kommunene/fylkeskommunene. Hvordan er samhandlingen organisert og
hvordan foregår den? I hvor stor grad foregår samhandlingen som en
dialog som bidrar til gjensidig tillit mellom forvaltningsnivåene?
I hvor stor grad preges samhandlingen som en hierarkisk relasjon
hvor staten vektlegger ensidig å fortelle hva kommunene skal gjøre
og hvordan de skal gjøre det? Er den nasjonale politiske retorikken
på lokaldemokratiets side?
- Vurdere virkningen av fordeling av økonomiske ressurser mellom
lokalt og sentralt nivå, og mulighet og begrensninger i å skaffe
egne inntekter.
- Belyse hvordan endringene i de statlige styringssystemer i
retning av markedsprinsipper og formell fristilling på
den ene siden, og nye kontrollorganer og tilsyn på den andre siden,
virker inn på lokaldemokratiet.
- Redegjøre kortfattet for hvordan lokaldemokratiet påvirkes av
internasjonale avtaler.
3. Gjøre rede for utviklingen i
valgdeltakelsen og mulige forklaringer på hvorfor den er gått
tilbake.
I denne forbindelse kan det være
grunn til å peke på andre utviklingstrekk som kan relateres til
utviklingen i valgdeltakelsen. Partiene lokalt har mistet
medlemsoppslutning. Har da partienes evne til å mobilisere velgerne
blitt svekket? Et annet forhold knytter seg til utvikling av
borgerplikten. Er denne på tilbakeveg som drivkraft for at
innbyggerne avgir stemme? Hvordan forholder den yngre
generasjon seg til borgerplikten? Hvordan bidrar skolen til å skape
bevissthet om hvor viktig det er å delta i demokratiet?
Kommisjonen skal redegjøre for innslaget av lokale lister og drøfte
betydningen disse har både for valgdeltakelsen og for innholdet i
kommunens politikk (sak/helhet).
Kommisjonen skal i denne
forbindelsen også drøfte hvor viktig nivået på valgdeltakelsen er
som mål på oppslutningen om og tilliten til lokaldemokratiet.
4. Gjøre rede for de folkevalgtes
organers representativitet, rolle og organisering, de folkevalgtes
arbeidsvilkår og rekruttering til folkevalgte organer.
Det har vært en tendens at antallet
direkte og indirekte valgte politikere har blitt redusert. Hva
betyr denne utviklingen for den demokratiske styringen av
kommunene? Hva betyr den for kontakten mellom innbyggerne og
folkevalgte?
Fortsatt er mange samfunnsgrupper
svakere representert i lokale folkevalgte organer enn det deres
andel av befolkningen skulle tilsi. Dette gjelder for eksempel
kvinner, de yngre velgerne, eldre, funksjonshemmede og etniske
minoriteter. Hva er de mulige årsakene til denne skjevheten? Hva
betyr denne situasjonen for hvor godt lokaldemokratiet fungerer?
Hva gjøres for å rekruttere underrepresenterte grupper i
lokalpolitikken? Hvordan ivaretas minoritetene og mindretallets
rettigheter i det kommunale flertallsdemokratiet?
Det meste av rekrutteringen til
kommunestyrene og fylkestingene foregår gjennom partiene. Samtidig
er det mange som kan tenke seg å delta i lokalpolitikken uten å
melde seg inn et politisk parti. Representerer denne situasjonen et
problem for lokaldemokratiet?
En vesentlig andel av de
folkevalgte blir skiftet ut fra valg til valg. Har dette betydning
for virkemåten til lokaldemokratiet?
Mange tiltak kan settes i verk for
å styrke rekrutteringen til lokalt folkevalgte organer.
Hvordan tilrettelegges det for
deltakelse i lokalpolitikken, for eksempel gjennom økonomiske
insentiver, tilrettelegging av møtene og utforming av
sakspapirene?
5. Redegjøre for utviklingen av
andre former for deltakelse enn valgdeltakelse.
Kommisjonen bør drøfte hvordan
andre deltakelsesformer enn valgdeltakelse, på den ene siden, kan
bidra til å supplere den representative kanalen og dermed utdype
lokaldemokratiet og på den andre siden kan komme i strid med og
dermed virke utfordrende på sentrale verdier ved det representative
systemet.
Mange kommuner og fylkeskommuner
har etter hvert tatt i bruk flere virkemidler for å trekke
innbyggerne inn i kommunens beslutningsprosesser. Blant slike
tiltak er folkemøter, folkeavstemninger, innbyggerhøringer og
debatter på Internett arrangert av kommunen. Kommisjonen skal
redegjøre for denne type deltakelsesformer og vurdere konsekvensene
ved bruk av dem.
Kommisjonen skal vurdere om graden
av åpenhet i kommunene overfor innbyggerne er av betydning for
legitimiteten for og styrken til lokaldemokratiet.
Kommisjonen skal vurdere bruken av
informasjons- og kommunikasjonsteknologien i kontakten mellom
kommune og innbygger og som virkemiddel i utviklingen av
demokratiet.
Kommisjonen skal gjøre rede for
utviklingen i innbyggerrollen, med særlig vekt på borger- og
brukerrollen, og drøfte hvilke konsekvenser det kan for
lokaldemokratiet at brukerrollen synes mer vektlagt.
6. Redegjøre for og drøfte hva
organiseringen av kommunene og fylkeskommunene betyr for
lokaldemokratiet.
Det kan reises en rekke spørsmål
ved hvordan kommunal organisering kan ha betydning for
lokaldemokratiet:
- Fører den økende interesse for innføring av parlamentarisme som
styringsform til at det skapes tydeligere politiske alternativer og
dermed større interesse for lokalpolitikk?
- Vi ser en tiltakende tendens til at viktige beslutninger
trekkes ut av kommunestyret og inn i organer som ikke er direkte
folkevalgte. I faglitteraturen omtales dette som fragmentering.
Eksempel på fragmentering er bruk av foretak/selskaper,
interkommunale organer og bruk av andre aktører enn kommunen til å
utføre kommunale oppgaver. Kommisjonen skal drøfte hvilken
betydning disse utviklingstrekkene kan ha for det lokale
demokratiet.
- Kommunene kan også inngå i samarbeidsrelasjoner med private
parter og interesser i rollen som samfunnsutvikler. Det kan bidra
til mobilisering av ressurser og at viktige aktører trekkes inn i
beslutningsprosesser. Er dette en utvikling som gagner demokratiet?
Risikerer man at kommunestyrets rolle og interessen for dette
svekkes?
- Mange kommuner legger vekt på å trekke brukerne med i
utformingen av kommunal tjenesteyting. Eksempler er innføring av
brukerstyring ved at brukerne trekkes med i styringen av
enkeltinstitusjoner. Brukermedvirkning skjer også gjennom møter
mellom institusjoner og brukerne eller gjennom brukerundersøkelser.
Hva betyr denne form for deltakelse for demokratiet?
- Mange kommuner lar representanter for de kommunalt ansatte
delta i kommunale organer. Hva betyr arbeidstakemedvirkning for
lokaldemokratiet?
- Mange kommuner legger også til rette for at det opprettes
særskilte organer for enkeltgrupper av innbyggerne. Eksempler
er opprettelse av barnas kommunestyre og ungdomsråd i mange
kommuner. Hva betyr denne form for tiltak for
lokaldemokratiet?
- Det er en aktuell problemstilling for mange kommuner å slå seg
sammen med nabokommunen(e). Det er ulike oppfatninger om hva dette
betyr for lokaldemokratiet, fra dem som hevder at lokaldemokratiet
fungerer best i mindre enheter til dem som hevder at det må en viss
størrelse til for at kommunene skal være reelle
prioriteringsorganer. Hva er forholdet mellom kommunestørrelse og
lokaldemokrati?
7. Diskutere medias rolle i
forhold til lokaldemokratiet.
Både riksmedias og lokale medias
rolle i forhold til lokaldemokratiet skal synliggjøres.
8. Utviklingen i lokaldemokratiet
i andre land.
Hva er likheter og ulikheter i
forhold til Norge som kan ha betydning for lokaldemokratiets
funksjonsmåte? Se på erfaringer fra andre land med sterke
innslag av desentralisert demokrati.
B. Foreslå tiltak
På bakgrunn av analysene rundt
situasjonen for lokaldemokratiet skal kommisjonen komme med
anbefalinger og forslag til tiltak som kan bidra til å styrke
lokaldemokratiet. Disse kan knyttes til:
- Hvordan tilrettelegge for god samhandling mellom staten og
kommunene/fylkeskommunene?
- Hva kan gjøres for å styrke valgdeltakelsen på kortere og
lengre sikt?
- Tiltak mellom valgene med sikte på å styrke lokalt engasjement
og deltakelse.
- Tiltak for å få til en mer omfattende deltakelse i det lokale
folkestyret.
- Tiltak som gjør at hensynet til det kommunale selvstyret og
lokaldemokratiet bedre ivaretas i nasjonale
beslutningsprosesser.
- Fremme forslag til hvordan lærdommer fra andre land kan
nyttiggjøres i Norge.
C. Tilrettelegge for debatt og formidle
gode eksempler
Lokaldemokratikommisjonen skal i
sin funksjonsperiode bidra til samfunnsdebatt på ulike arenaer med
sikte på en bevisstgjøring rundt lokaldemokratiets vilkår og
virkemåte. Kommisjonen skal bidra til å formidle gode eksempler på
kommuner som legger til rette for utvikling av
lokaldemokratiet.
D. Utredninger og tidsramme
Det forutsettes at kommisjonen
legger fram en egen delutredning vedrørende forholdet mellom staten
og kommunene i form av en NOU 1. april 2005 og en endelig NOU ved
utgangen av kommisjonens funksjonstid etter to år.
E. Kunnskapsmateriale
Kommisjonen bygger på tidligere
forskning og utviklingsarbeide, bl.a. Makt- og
demokratiutredningen. I tillegg skal kommisjonen innenfor gitte
økonomiske rammer hente inn eksterne utredninger og forskning.
F. Eventuell endring i mandat og
sammensetning
Kommunal- og regionalministeren kan
gjøre endringer i mandatet og kommisjonens sammensetning dersom
dette anses nødvendig jf. kgl. res. av 28. januar 2000.