Kulturministerens tale under Nordiske mediedager 2011

Kjære deltakere, mediebransje og arrangører.

Mediedagene i Bergen er en viktig begivenhet. 

Ikke bare fordi vi som kommer hit med et budskap har alle redaksjonenes oppmerksomhet på en og samme tid.

Men også fordi vi skal ta mange viktige beslutninger på mediefeltet i den nærmeste framtid. Også er mediefeltet utfordrende og spennende.

- Vi må forholde oss til store endringer i medievaner som det er vanskelig å ha noen bastant mening om hvordan vil utvikle seg,
 
- ulike plattformer flyter sammen, så dagens avgrensninger fungerer ikke lenger
 
- vi må forholde oss til internasjonalt regelverk gjennom EØS avtalen som legger begrensninger på vår handlefrihet.

- I det hele tatt: Vi må ta hensyn til mange dilemmaer.

Regjeringen har også gjort sitt for at mediene skal få noe å skrive om. I fjor var vi fortsatt bekymret for norske medier på grunn av finanskrisen, spesielt under agurktida.

Derfor valgte regjeringen å slippe saken om mastene i Hardanger like før sommeren, så dere skulle ha noe å jobbe med. Dette er et av flere eksempler på at regjeringen føler ansvar for at mediene rammebetingelser, ja men også for at dere skal ha noe å skrive om.

Norske myndigheter har en aktiv og tilstedeværende mediepolitikk. Dette gjør at Norge har et mangfoldig mediemarked av høy kvalitet.
 
- Vi er fortsatt blant de mest avislesende landene i verden.
- Og vi har et mediemangfold i verdenstoppen.
- Dette skyldes både gode medieeiere, journalister og innholdsprodusenter.

Men det skyldes også at norske myndigheter har en aktiv og virkningsfull mediepolitikk som legger til rette for dette mangfoldet.

Om vi deler verdien av pressestøtta og nullmoms på antall NJ-medlemmer, tilsvarer det nesten 190 000 årlig per ansatt. Det har vært riktig å yte et betydelig bidrag til mediemangfoldet. Det vil regjeringen fortsette med.

For å få mediemangfold og kvalitetsjournalistikk må vi yte gode offentlige bidrag og vi må også regulere mediemarkedet. Motstykke er jo markedsmakt, maktutøvelse uten motstand og en snevrer offentlig diskusjon. 

Pressefriheten og velfungerende, uavhengige medier er en avgjørende forutsetning for ytringsfrihet, rettsikkerhet og et levende demokrati.

Og i en internasjonal medieverden hvor vi tar inn nyheter på alle språk, blir også den språklige begrunnelsen for en statlig mediepolitikk mye viktigere. Jeg vil slå fast at det å sørge for gode ramme- og vekstvilkår for mediene er en svært viktig statlig oppgave.

I fjor var det fortsatt stor bekymring for norske mediers økonomi.

Utviklingen har nå snudd. Foreløpige tall fra Medietilsynets arbeid med rapporten ”Økonomi i norske medier” viser klar resultatforbedring i bransjen.
Skyldes også nedbemanning.

Også den kommersielle kringkastingssektoren går bra: Mediehuset TV 2 la i februar frem det største driftsoverskuddet i kanalens historie, med et resultat på 335 millioner kroner.

I fjor startet overgangen til digitalt mediekonsum for alvor. Ikke bare til Ipad. Siden 2008 har andelen mennesker som ukentlig også bruker mobilen til mediebruk, økt fra 11 til 27 prosent. Det er trolig høyere nå.

- Potensialet for brukerbetaling på digitale plattformer er blitt større. Men vi ser at det at vanskelig å få lønnsomheten på disse plattformene fortsatt er usikker.

- Folk betaler fortsatt mer for Angry Birds enn nyheter og kommentarer på nett.

Jeg vil trekke frem fem områder hvor det har skjedd endringer siden jeg sto her i fjor:

Det har skjedd endringer knyttet til allmennkringkasterne:

Siden i fjor har vi inngått en avtale med TV 2 hvor kanalen har forpliktet seg som allmennkringkaster de neste fem årene. TV 2 skal sende daglige nyhetsprogrammer og programmer for barn og unge. Avtalen vi har gjort bidrar dessuten til å sikre et redaksjonelt fjernsynsmiljø i Bergen.

Med denne avtalen har vi også skapt et bedre grunnlag for norsk dramaproduksjon.

TV 2 skal årlig overføre 10 millioner kroner til produksjon av TV-drama og dokumentarfilm. I tillegg har departementet økt sin støtte til feltet. Dermed klarer vi å doble støtten til TV-drama fra 2010 til 2012.
Flere medieaktører har kritisert NRKs satsning på nye medieplattformer og mener NRK går utover sitt mandat.

Til dét kan jeg si at mitt anliggende er å ivareta et best mulig allmennkringkastingstilbud for publikum, uavhengig av medieplattform.

NRK har derfor i sitt mandat ikke bare en rett, men også en plikt til å være tilstede på nye medieplattformer.

Siden i fjor har vi innført en forhåndsgodkjenningsordning for NRKs nye nett-tjenester. Slik skal vi blant annet kartlegge hvilken betydning NRKs nye tjenester vil kunne få for kanalens kommersielle konkurrenter

Et sterkt NRK styrker mediemangfoldet. Det gjør også et sterkt TV2.

For det andre: I fjor var de store radiokanalene opptatt av å få fortgang i arbeidet med digitalisering.  Samtidig var svært mange lokalradioer jeg møtte her i fjor usikre på hvordan framtida deres ville se ut.

Nå har regjeringen sikret en løsning som får bred tilslutning i Stortinget, med unntak av Fremskrittspartiet.

Dermed har vi sikret at lytterne får et mer mangfoldig radiotilbud over hele landet. Radiostasjonene får nå mer forutsigbare rammevilkår. Dette er viktig for aktørene som nå skal i gang med kostbare utbygginger.

For det tredje vil vi oppdatere det mediepolitiske regelverket.

Dagens medieeierskapslov er basert på en sektorinndeling av mediebransjen. Men tendensene nå er at ulike mediesektorer glir over i hverandre.

Derfor skal vi nå gjøre en full gjennomgang av disse reglene. Jeg vil blant annet se på eierskapsgrensene på regionalt nivå, og hvordan elektroniske medier skal integreres i loven.

Jeg har derfor satt ned en ekspertgruppe, som ledes av advokat Mona Søyland. Jeg har ikke nedsatt et partssammensatt utvalg fordi jeg vil at ekspertgruppa skal gå rett på lovarbeidet. Dermed får vi en raskere prosess.

Mediebransjen vil bli konsultert i vurderingene som gruppa og regjeringen vil foreta.

Arbeidsgruppen vil avgi sin rapport med gjennomgang av mulige modeller for regulering våren 2012.

For det fjerde: Det økende digitale mediekonsumet gjør at mange av dem som skaper medieinnhold mener at inntektsgrunnlaget deres trues av ulovlig fildeling.

Derfor vil jeg om kort tid legge fram et høringsnotat om endringer i åndsverksloven hvor jeg foreslår tiltak mot ulovlig fildeling og andre krenkelser av opphavsretten på internett.

For det femte. Mediestøtteutvalget ble nedsatt for å foreta en samlet vurdering av mediestøtteordningene. De kom med sin innstilling i desember. Hensikten med utvalget var å komme frem til en plattformnøytral mediestøtte for fremtiden.

Et samlet utvalg foreslo endringer som ville gjøre produksjonstilskuddet plattformnøytralt. Blant annet foreslo utvalget å omfatte digitale betalingsaviser i denne ordningen. Jeg vil drøfte i regjeringen hvordan slike endringer kan gjennomføres i statsbudsjettet for 2013.

Flertallet i utvalget foreslo også en plattformnøytral momsordning, med innføring av en felles lavsats på papir og digitale medier. Uten at vi har rukket å gå inn i alle høringsuttalelsene i detalj, kan vi allerede nå si at dette forslaget fikk liten støtte i høringsrunden.

Og jeg har spurt mange av dere og fått klare råd. De aller fleste vil ikke betale moms på noen ting. Men dagens momssystem foretrekker dere, framfor Slettholm-utvalgets flertallsinnstilling. Det er signaler det er verdt å ta med seg videre.

Mva fritaket koster staten 1,5 milliarder kroner. Vi vil videreføre det statlige bidraget til mediemangfoldet på et høyt nivå også i en digital tidsalder.

På hvilken måte dette skal videreføres vil vi diskutere med bransjen i tiden som kommer.

Jeg vil derfor videreføre målsettingen om et betydelig statlig bidrag til mediemangfold.

Det har vært en suksess i Norge. Det trengs også i framtida.

Ha fortsatt gode mediedager!