Da islams største hærfører Sultan
Salah ad-Din (Saladdin) erobret Jerusalem i 1187, ble han invitert
til å be i Gravkirken av den latinske patriarken. Saladdin avslo
tilbudet, han ønsket ikke å innta og annektere kristne
helligdommer. På den måten viste han vilje til forsoning og
toleranse midt i religionskrigene.
Sist helg besøkte jeg moskeen i
Damaskus, der sarkofagen til Saladdin står. Moskeen ble bygd der
det før hadde stått en stor kirke, og forteller om århundrer hvor
folkegrupper med ulike religioner har levd side om side, i lange
perioder i fred med hverandre.
Slik var det i nabolandet Libanon
også. "Beirut var byen der kristne, arabere og ikke så rent få
jøder hadde butikker vegg i vegg, giftet seg med hverandre og
deltok sammen i det økonomiske miraklet", skriver Torgrim Eggen i
essayet "Portrett av en bomba by".
Men som tittelen forteller ble byen
lagt i ruiner av storpolitikk og maktkamp, religiøse og politiske
motsetninger ble oppskrift for katastrofe. De istykkerskutte husene
langs gatene som skiller kristne og muslimske bydeler er en brutal
påminnelse om hva som skjer når freden mellom folkegrupper
erstattes av hat og kamp. Det er langt fra Libanon til Norge. Det
er annerledes å ha Danmark og Sverige som naboer enn Israel og
Syria.
Mindre verden
Det er annerledes å være i et samfunn hvor det bare for noen
få tiår siden var eksotisk å se noen med en annen hudfarge. Som Odd
Børretzen beskriver, "Min bestemor hadde aldri sett en neger. Jeg
tror ikke hun noen gang så en svenske, for verden var så stor den
gangen min bestemor levde".
I dag er verden mye mindre, og vårt
eget samfunn er fundamentalt endret. Gradvis har vi blitt et mer
flerkulturelt og mer flerreligiøst samfunn. Noen møter det med
skepsis og et ønske om å vende tilbake. "Et samfunn uten etniske
minoriteter er et samfunn i harmoni", sier Carl I. Hagen. Mulig
det, men det eneste stedet man i Europa i nyere tid aktivt har
forsøkt å avskaffe et samfunn med etniske minoriteter, er det
tidligere Jugoslavia. Harmoni var ikke resultatet.
Vi er blitt et samfunn med mange
etniske minoriteter og grupper, og kommer til å forbli det.
Spørsmålet er hvordan vi velger å forholde oss til det, hvordan vi
lærer oss å leve sammen.
Økt mangfold
Vi bør ønske det økte mangfoldet velkommen. Et mer mangfoldig
samfunn er grunnleggende sett positivt. Det er mer utviklende, mer
variert, mer stimulerende og utfordrende, og følges av større
individuell kulturell frihet og egenart.
Men det krever mye av oss å skape
et fungerende flerkulturelt samfunn. Det krever respekt og
forståelse for annerledeshet, men også noen felles møteplasser og
verdier. Å lære oss å fungere sammen på tvers av religioner og
kulturer er en av vår tids største oppgaver.
Kulturfeltet er et av de viktigste
områdene som påvirker betingelsene for fullverdig og kvalifisert
deltagelse i et flerkulturelt samfunn. En forutsetning for at
kulturfeltet skal spille en slik integrerende rolle, er imidlertid
at kulturlivet selv er reelt åpent og relevant for en stadig mer
sammensatt befolkning.
Mangfoldsår i 2008
Foreløpig er utviklingen preget av at det skjer for
lite og at det går for sent. Derfor kreves det et mer samlet grep
om den statlige innsatsen for å fremme kulturelt mangfold som en
vesentlig dimensjon i kulturpolitikken. Derfor foreslår regjeringen
at 2008 bør bli et Mangfoldsår der kulturelt mangfold på alle plan
blir fremhevet og utviklet. Målet med markeringsåret er både en
bevisstgjøring om betydningen av den flerkulturelle dimensjonen, og
at året skal bidra til aktiviteter og prosesser som øker
innbyggernes muligheter til å delta i og oppleve et mangfold av
kulturuttrykk. Forberedelsene til året blir like viktige som selve
gjennomføringen, og de varige holdningsendringene forhåpentligvis
like håndfaste som aktivitetene i selve Mangfoldsåret.
Noen av målene med året vil være
å:
- Styrke etablerte kulturinstitusjoners kontakt og samhandling
med utøver- og publikumsgrupper med minoritetsbakgrunn.
- Legge til rette for at ulike minoriteter kan delta i og
videreutvikle egne kulturaktiviteter.
- Utvikle det flerkulturelle perspektivet innenfor etablerte
tiltaks- og tilskuddsordninger innenfor kulturfeltet.
- Etablere arenaer der de ulike aktørene kan drøfte sentrale
begreper i kunst- og kulturlivet som ytringsfrihet, kunstnerisk
frihet, kvalitet og profesjonalitet.
- Se den nasjonale markeringen av kulturelt mangfold i sammenheng
med Norges utenrikskulturelle aktiviteter.
- Legge til rette for nyskapning basert på det kulturelle
mangfoldet.
For å lykkes inviterer vi alle
relevante aktører til å delta. Erfaringene fra Mångkulturåret 2006
i Sverige blir også viktige. En prosjektgruppe med institusjoner og
organisasjoner fra minoritetsgrupper og fra etablerte
kulturinstitusjoner og organisasjoner vil koordinere planleggingen.
Bare ved å dra med hele kulturlivet kan vi nå visjonen: å gjøre
Norge til et land med kulturell frihet, mangfold, nyskapning og
muligheter for alle.
Alle er velkomne til å delta i
arbeidet for å gjøre den visjonen til virkelighet.
