- Overføring av tradisjonelt analogt fjernsyn foregår ved at
radiobølgene som sendes ut over nettet "simulerer" opprinnelig lyd
og bilde. Signalene står i et analogt forhold til lyden og bildet
som sendes ut.
- Overføring av digitalt fjernsyn skjer ved at avsenderen koder
lyd og bilde i bits, dvs. sekvenser av sifrene 0 og 1, komprimerer
dataene og sender dem ut over nettet. Mottakeren avkoder signalet
og skaper det om til analogt lyd og bilde.
- Fordi de digitale grunnkomponentene (bits) i et digitalt nett
er de samme som i et hvilket som helst annet digitalt nett gir det
grunnlag for synergier. Komprimeringsteknikken som benyttes i
digitale nett gir i tillegg langt bedre utnyttelse av
frekvensressursene (i et forhold 5:1).
- På overflaten er det lite som skiller et digitalt bakkenett fra
et analogt bakkenett. Et digitalt bakkenett kan i stor grad benytte
den samme fysiske infrastrukturen (dvs. master og sendepunkter) som
et analogt bakkenett. Hovedforskjellen består i at signalene som
sendes ut i det digitale nettet foregår som beskrevet ovenfor.
Dette krever digitale sendere og mottakere på henholdsvis
avsendersiden og mottakersiden.
- Utgangspunktet er at en rekke ulike nett kan benyttes til
digitalt fjernsyn. De viktigste er satellitt, kabelnett, fibernett,
ulike DSL-løsninger (basert på telenettet). Stortinget har
forutsatt at fjernsyn skal være riksdekkende og man nå benytte
bakkenett i større eller mindre utstrekning for å oppnå dette.
- Satellittsignaler dekker i utgangspunktet hele landet, men på
grunn av topografiske forhold og andre hindringer er det rundt
10-15 pst som ikke kan ta inn satellittsignaler.
Kvalitetsfordeler ved et digitalt bakkenett
Et digitalt bakkenett vil ikke
koste stort mer enn nødvendig oppgradering og vedlikehold av det
analoge nettet de neste 15 årene. Etablering av et digitalt
bakkenett for fjernsyn (med påfølgende avstengning av analoge
signaler) vil gi en rekke gevinster:
- Frigjør frekvensressurser => økt økonomisk aktivitet
- Utvidet fjernsynstilbud, bl.a. NRK2 til hele befolkningen
- Bedre lyd og bildekvalitet så vel som signalkvalitet
(stabilitet)
- Potensielle konkurransefordeler
- Lavere distribusjonskostnader for kringkasterne
- Muliggjør portabelt/mobilt mottak
Muliggjør interaktivitet (på
sikt)
Stenging av analoge sendinger
NTV har i sin søknad forutsatt at
staten skal gå med på avvikling av analoge sendinger. En slik
avvikling vil ha betydning for ca. 600.000 husstander som benytter
bakkenettet som primærnett for mottak av fjernsyn og ytterligere
ca. 600.000 benytter bakkenettet til sine biapparater.
NTVs planer for avstengning av
analoge sendinger vil medføre en engangsutgift på 1300 – 1500
kroner per fjernsynsapparat for ovennevnte husstandene. Dette er
årsaken til at departementet inviterer Stortinget til å vurdere de
overordnede rammer for konsesjonen og fastsettelse av hvilke
kriterier som bør være oppfylt før de analoge sendingene eventuelt
avvikles.
For at staten skal kunne akseptere
at de analoge sendingene blir avviklet må seernes og statens
grunnleggende interesser være ivaretatt.
Departementet mener at
engangsutgiften seeren påføres er akseptabel, gitt at følgende
kriterier for analog avvikling er oppfylt:
- Hele befolkningen skal ha tilbud om digitale
fjernsynssignaler
- Overgangen til digitalt fjernsyn må representere en merverdi
for seerne - NRKs sendinger skal være et gratistilbud
- Anskaffelseskostnadene for mottakerutstyr skal være
begrensede
- Publikum skal ha reell tilgang til mottakerutstyr og teknisk
assistanse
- Beredskapshensyn skal være tilfredsstillende ivaretatt
- Behovene til lokalfjernsynssektoren må være ivaretatt og det må
legges til rette for en "åpen kanal"
