NOU 2000: 15

Pressepolitikk ved et tusenårsskifte

5.1.6 Avpartifiseringen

Avisenes frigjøring fra partiene har gått over flere tiår. De formelle endringer kom i mange aviser ikke før på 90-tallet. Denne utviklingen innebærer ikke at avisene ikke er politiske i sitt innhold, men de er ikke lenger partipolitiske på samme måte som tidligere. Derfor er det riktig å kalle den prosessen for en avpartifisering og ikke en avpolitisering.

Noen milepæler i denne utviklingen har vært:

  • 1965: Gerhardsen-regjeringens fall ga støtet til friere journalistikk i A-pressen – dette hadde en smitteeffekt på borgerlige aviser. Rogalands Avis fjerner "organ for Arbeiderpartiet" fra tittelhodet. Radio og TV utvikler en mer analyserende og kommenterende journalistikk. Partiene åpner sine landsmøter, som også gir nye og videre rammer for den politiske journalistikken.

  • Slutten av 1960-tallet: Generasjonsendringen starter i norske redaksjoner. Krav om bedre arbeidsmiljø fører til økt bemanning. Nye journalister med en annen bakgrunn kommer inn.

  • Begynnelsen av 1970-tallet: Første diskusjon om Høyreavisenes representasjon i Høyres organer. Kritikk fra partiet mot avisene.

  • 1972: EF-avstemmingen med Brattelis kabinettspørsmål markerer et skille i den politiske styringen av journalister og ensrettingen på debattplass. Tøylene slakkes.

  • Samtidig reises krav om redaksjonsdemokrati, etikk og åpenhet. Utviklingen av journalistikken til klarere skille mellom news og views er uttrykk for den profesjonalisering av yrket som finner sted i denne perioden.

  • 1972/73: Venstre sprekker, og gamle Venstre-aviser erklærer seg som uavhengige.

  • 1975: Arbeiderpartiets landsmøte vedtar at ansettelse av Arbeiderbladets redaktør ikke skal skje på landsmøtet.

  • 1978: Slutt på sentralstyrte lederkommentarer fra A-pressens Oslo-redaksjon til redaktørene i A-pressen.

  • Utover på 1970-tallet: Mindre lojalt Arbeiderbladet.

  • 1981: A-pressen bringer nyheten om Odvar Nordlis avgang.

  • 1983: Siste gang DKPF (Den Konservative Presses Forening) møter med fast delegasjon på Høyres landsmøte.

  • 1986: APOR-redaktøren (A-pressens Oslo-redaksjon) slutter å møte i Arbeiderpartiets sentralstyre.

  • 1987: Formannen i DKPF oppfordrer Norsk Høyrepresse til ikke å bruke betegnelsen "Høyreavis".

  • Slutten av 1980-tallet: Høyres Pressekontor blir Norpress.

  • Slutten av 1980-tallet: A-pressen ansetter redaktører uten partibok.

  • 1980/1990-tallet: En rekke aviser endrer vedtekter fra å være partiorganer til å bygge på politisk grunnsyn. Flere aviser går fra politiske navn til mer nøytrale navn.

  • 1991: Arbeiderbladets redaktør slutter å møte i sentralstyret i Arbeiderpartiet.

  • 1994: Arbeiderbladet ansetter redaktør uten partibok.

  • 1999: Dagsavisen tar farvel med sine eiere og blir en uavhengig stiftelse.