NOU 2013: 1

Det livssynsåpne samfunn

6.7 Frankrike

Fransk grunnlov fastsetter religionsfrihet og at Frankrike er en sekulær republikk. Videre slår fransk lov fast at staten ikke skal støtte noen religion. Det franske lovverket setter på denne måten opp et klart skille mellom religion og stat. Dette kalles prinsippet om laïcité: Staten skal ikke blande seg i religiøse forhold, og trossamfunnene skal ikke blande seg i statens saker.

Den franske staten skal således ikke gi økonomisk støtte til trossamfunn. Indirekte gis det likevel statlig støtte gjennom skattefritak for trossamfunn, herunder skattefradrag for gaver til trossamfunnet. Videre betaler den franske staten for vedlikehold av kirkebygg fra før 1905 og for presteboliger.

Det er også andre unntak fra prinsippet om laïcité. Den franske staten støtter private religiøse skoler og anerkjenner religiøse fridager. Videre gis det offentlig støtte til religiøst personell i fengsler, sykehus, skoler og forsvaret. 1 De offentlige institusjonene har ansatt personell fra jødiske, katolske, protestantiske og muslimske trossamfunn.

Det er en omfattende offentlig diskusjon om det skal gis offentlig støtte til bygging av moskeer.

En lov fra 2004 forbyr elever i offentlige skoler å ha på seg synlige religiøse symboler eller klær, for eksempel hijab, store krusifikser og turban. Forbudet var et av forslagene fra den såkalte Stasi-kommisjonen, som på oppdrag fra regjeringen vurderte hvordan prinsippet om laïcité skulle anvendes i det franske samfunnet.Kommisjonen kom også med andre forslag, for eksempel skolefri på jødiske og muslimske helligdager og forbud mot å bære synlige symboler på politisk tilhørighet. Forbudet mot religiøse symboler i skolene var imidlertid det eneste forslaget som fikk oppmerksomhet, og som ble gjennomført.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har i flere saker vurdert forskjellige lands forbud mot bruk av religiøse hodeplagg. I den forbindelse har domstolen også vurdert forbud mot bruk av hijab ved franske skoler. 2 Under henvisning til unntaksregelen i EMK artikkel 9 nr. 2 og en konkret vurdering har domstolen så langt godtatt slike forbud.

I Frankrike trådte et forbud mot burka, niqab eller annen tildekning av ansiktet på offentlige steder i kraft våren 2011. Kvinner som bruker burka eller niqab på offentlig sted, skal bli bøtelagt eller pålagt å gjennomføre kurs i statsborgerskap. Personer som tvinger kvinner til å bruke slike klesdrakter, skal også bli bøtelagt og kan i tillegg få fengselsstraff.

Ifølge franske myndigheter er bruk av burka og niqab en trussel mot den sekulære staten og kvinners rettigheter. Amnesty International og andre menneskerettighetsorganisasjoner har protestert mot forbudet. Organisasjonene hevder at forbudet er i strid med internasjonale menneskerettigheter. Muslimske ledere har også protestert mot forbudet og vist til at forbudet vil bidra til en ytterligere stigmatisering av franske muslimer.

1

Den franske loven av 9. desember 1905 om adskillelse av kirke og stat, artikkel 2, gjør unntak for offentlig støtte til religiøs betjening i nærmere bestemte offentlige institusjoner.

2

Se blant annet dom i saken Dogru mot Frankrike (EMD 2008a).