Idrettslivet i endring

6.7 Nasjonalanlegg – anlegg for internasjonale mesterskap og konkurranser

Gjennom tilskuddsordningen for nasjonalanlegg vil departementet sikre norsk idrett et utvalg anlegg for internasjonale idrettsarrangementer. Departementet har lagt til grunn at bare et begrenset antall idretter og anlegg kan inngå i ordningen. Departementet forutsetter videre at eksisterende anleggsmasse utnyttes for de idretter som kommer i betraktning.

Kulturdepartementet har foreløpig ikke tatt stilling til om tilskuddsordningen for nasjonalanlegg skal omfatte alle de idretter som Idrettsstyret nevnte i sitt vedtak 1 av 17. mars 1997. Foreløpig er det etablert to nasjonalanlegg for henholdsvis fotball (Ullevaal Stadion) og skiflyging (Vikersund skiflygingsbakke), i tillegg er arbeidet med ski alpint (Kvitfjell alpinanlegg) i ferd med å avsluttes.

Når det gjelder lokalisering av nasjonalanlegg for ski nordiske grener, ble det i juni 1997 inngått en egen avtale mellom NSF, NIF og KD. Avtalen består av fire punkter:

1. Norge har tre arenaer for avvikling av internasjonale mesterskap i ski nordiske grener; Birkebeineren/Lysgårdsbakkene på Lillehammer, Granåsen i Trondheim, og Holmenkollen i Oslo.

2. Norges Skiforbund inngår brukeravtale med de tre arenaene som regulerer relevant konkurranse- og treningsaktivitet. Brukeravtalene stadfestes av Kulturdepartementet.

3. Den arenaen som Norges Skiforbund velger som Norges kandidat til det neste VM i ski nordiske grener i Norge, inngår avtale om nasjonalanleggsmidler med Kulturdepartementet i forberedelse og gjennomføring av dette mesterskapet. En slik avtale utvikles i samarbeid med Norges Skiforbund.

4. Etter at nevnte mesterskap er gjennomført, kan Norges Skiforbund fremme en annen kandidat blant de tre arenaene til det neste aktuelle VM i ski nordiske grener i Norge.

Norges Skiforbund gjorde følgende vedtak på skitinget i mai 1999:

Det neste VM i nordiske grener i Norge skal arrangeres i Holmenkollen.

Vedtaket var enstemmig. Det neste VM for ski nordiske grener i Norge vil tidligst kunne bli arrangert i 2009. Departementet vil i nær framtid søke å inngå avtale med Oslo kommune, jf. pkt 3 i avtaleteksten. Holmenkollen vil på denne bakgrunn fungere som nasjonalanlegg for ski nordiske grener i perioden fram til neste VM i nordiske grener er avholdt.

Når det gjelder et eventuelt nasjonalanlegg for skøyter, framstår Vikingskipet på Hamar som det eneste aktuelle alternativ. Partene har i lengre tid drøftet rammebetingelser for bruk og drift av anlegget.

Vikingskipet ble som kjent bygd i forbindelse med De 17. olympiske vinterleker i 1994. De statlige investeringer i anlegget beløp seg til omlag 221 mill. kroner, mens Hamar OL-Amfi hadde en samlet kostnad på 87 mill. kroner. Hamar Olympiske Anlegg AS (HOA) har i tillegg mottatt 60 mill. kroner fra staten i etterbruksfond til vedlikehold og drift av de nevnte anlegg.

Kulturdepartementet har siden våren 1998, med bakgrunn i regelverket for etablering av nasjonalanlegg, arbeidet for å avklare Hamar kommune og Norges Skøyteforbunds vilje og evne til å komme fram til en løsning for Vikingskipet. Tildeling av status som nasjonalanlegg betinger at det inngås et juridisk bindene avtaleverk mellom de impliserte parter (kommune, særforbund og stat). Et slikt avtaleverk vil regulere økonomiske forhold knyttet til framtidige investeringer og drift, samt bruk av anlegget.

Departementet er fortsatt i dialog med Hamar kommune og Norges Skøyteforbund med sikte på å etablere Vikingskipet som nasjonalanlegg for skøyter. Vikingskipets eventuelle status som nasjonalanlegg er betinget av at partene kommer fram til en tilfredsstillende løsning for bruk og drift av anlegget. Departementet vil avklare Vikingskipets eventuelle status som nasjonalanlegg i løpet av kort tid.

Friidrett er også omtalt i Idrettsstyrets vedtak. For denne idretten har Bislett vært nevnt som en aktuell arena. Departementet har vurdert det som riktig å bidra til at Bislett fortsatt kan framstå som arena for større internasjonale konkurranser. Ved en slik utbygging vil departementet kunne bidra med inntil 50 prosent av godkjente kostnader for de idrettslige delene. Det er grunn til å presisere at departementet på selvstendig grunnlag vil foreta en vurdering av godkjente kostnader, og at dette ikke er det samme som samlede utbyggingskostnader.

Når det gjelder et eventuelt nasjonalanlegg for roing og padling, er Årungen rostadion et aktuelt alternativ. Departementet har hatt innledende samtaler med Norges Roforbund og stiftelsen Årungen ro- og padlesenter. Denne dialogen vil bli videreført i nær framtid, med sikte på å avklare de aktuelle parters vilje og evne til å forplikte seg gjennom nødvendige avtaleverk, og om internasjonale mesterskap i disse idrettene bør gjennomføres i Norge. Departementet er av den oppfatning at internasjonale mesterskap og konkurranser ikke kan baseres på statlig økonomisk medvirkning.

Idrettsstyret har pekt på at det bør vurderes et fellesanlegg for hallidretter, ishockey og kampidretter. Departementet er av den oppfatning at det allerede eksisterer anlegg som vil fungere godt som arena for internasjonale mesterskap og konkurranser for disse idrettene i Norge. Departementets vurdering bygger på de erfaringer som må kunne trekkes ut fra tidligere mesterskap som A-VM i ishockey våren 1999 og håndball VM for damer i 1993. Den utbygging av haller som ble foretatt i forbindelse med De olympiske leker på Lillehammer i 1994, samt rehabiliteringen av Jordal Amfi, gir grunnlag for å kunne arrangere internasjonale mesterskap i disse idrettene.

Gjennomgangen som her er foretatt, viser at det i løpet av få år vil være mulig å ha etablert ordningen fullt ut. Departementet har siden 1996 foretatt årlige avsetninger på 20-30 mill. kroner for å møte de investeringsbehov som påløper gjennom ordningen. Etter departementets vurdering vil en med tilsvarende avsetninger de kommende 3–4 år kunne imøtekomme det samlede investeringsbehov, og gjennom dette ha etablert det antall nasjonalanlegg som ble skissert ved innføring av ordningen.

Når det gjelder toppidrettens behov for idrettsanlegg til treningsvirksomhet, er det for de fleste idretter grunn til å anta at dette dekkes gjennom ordinære idrettsanlegg og nasjonalanleggene.

Kulturdepartementet ønsker fortsatt å bidra til at Toppidrettssenteret og Bardufosstun kan fungere som sentrale kompetansesentra for en videreutvikling av toppidretten i Norge. En slik medvirkning vil være betinget av at eier- og driftsformene i de nevnte anlegg er tilfredsstillende i forhold til gjeldende regelverk.