St.meld. nr. 49 (2008-2009)

Framtidas museum

4.2 Forskning

Forskning og kunnskapsutvikling anses som en av de sentrale oppgavene ved norske museer på linje med innsamling, bevaring, dokumentasjon og formidling. I abm-meldingen løftes forskningen fram og det understrekes at «kunnskapsoppbygging og forskning er grunnleggjande vilkår for at musea skal kunne driva meiningfull innsamlings-, dokumentasjons- og formidlingsverksemd». (s. 86–87). Dette ble fulgt opp i kulturmeldingen: «Dersom musea skal fungera som gode samfunnsinstitusjonar, må formidlinga vera tufta på eit fagleg grunnlag som er etablert gjennom eiga forsking.» (s. 183). Styrking av forskning om museer og museenes virksomhet anses som vesentlig for museenes rolleforståelse. 1 Også i St.meld. nr. 15 (2007–2008) Tingenes tale. Universitetsmuseene understrekes det at både universitetsmuseene og landets øvrige museer har et stort behov for nyrekruttering av fagfolk innen forskning, forvaltning og formidling, og at det er nødvendig å styrke forskningsvirksomhet og forskningsledelse ved universitetsmuseene.

Forskerkurset som Norsk museumsutvikling arrangerte i samarbeid med Universitetet i Bergen rundt 2000 ble etablert for å styrke forskningsarbeidet i museene. Målet var å gi aktiv støtte til museumsansatte i utvikling av forskningsprosjekter om museer og museenes virksomhet. 2 ABM-utvikling har i samarbeid med Norsk kulturråd og Riksantikvaren satt i gang et treårig prosjekt om forskning og formidling knyttet til kulturarv og kulturvern, Kulturarv i fortid, samtid og framtid (KAFF). Dette samarbeidet skal gi grunnlag for debatt og bidra til fornyelse av praksis innen den samlede kulturminneforvaltningen.

I rapporten Museum, Arkiv og samfunn , som sosialantropolog Tone Fredriksen Ydse har utarbeidet på oppdrag av Norsk kulturråd og ABM-utvikling som en del av KAFF-samarbeidet, understrekes behovet for forskning som vil undersøke museenes funksjon, formål og ideologiske fundament. Det trengs forskning i og om museum. Museene kan være råmateriale til og sluttprodukter av forskning. Det trengs «kunnskap når det gjelder utvikling av begreper, teoretiske og metodiske perspektiver» i tillegg til empirisk kunnskap. Det er behov for å videreføre og fornye den tradisjonelle gjenstandsbaserte forskningen i institusjonene, i tillegg til en nærmere tilknytning mellom forskning og formidling. 3 ABM-utvikling og Norsk kulturråd har nylig startet et samarbeid om prosjektet Forskning og museum . Målet er å etablere en varig infrastruktur for forskning i og om museene, og å diskutere, prøve ut og etablere en eller flere modeller for forskningssamarbeid med konkret produksjon av forskning som resultat.

Forskning er i museenes rapportering trukket fram som et viktig innsatsområde av mange museer, både for eget museum og for sektoren som helhet. Et museum understreker følgende: «Museenes utvikling er hele tiden avhengig av å ha en solid forskningsinnsats i bunnen. Uten dette vil vi på sikt bare gå på tomgang og bli uinteressante skall med uforståelige gjenstander». Behovet for ny kunnskap, forskningsbasert formidling, kompetanseheving gjennom forskning og styrking av forskningsresultater understrekes. Forskning knyttet til samlingene, internasjonal orientering og museologi trekkes frem som sentrale områder.

På grunn av omstruktureringen av museumslandskapet gir den årlige museumsstatistikken i liten grad grunnlag for å se endringer på antall forskningsplaner ved museene. 45 prosent av museene rapporterer om vedtatte planer for forskning i 2008, noe som er omtrent det samme som året før. Statistikken viser en liten nedgang i antallet større publikasjoner, fra 230 i 2007 til 208 i 2008. Variasjonen de senere årene gir i liten grad grunn til å trekke slutninger om økt eller synkende aktivitet på feltet.

Museenes rapportering viser at mange opplever at reformen har lagt et bedre grunnlag for forskningen i museene, 41 prosent av museene rapporterer at reformen i ulik grad har hatt positiv betydning for forskningsaktiviteten. Samtidig understreker mange av de øvrige museene at de har hatt en etablert forskningspraksis uavhengig av reformen, og 18 prosent er tydelige på at de så langt ikke kan se at reformen har gitt noe økt grunnlag for forskning.

Noen hovedtendenser i reformens betydning for styrking av forskningene i museene er:

  • nettverkene har bidratt til økt forskning

  • større enheter har gjort det mulig å etablere egne faggrupper for forskning

  • økt bevissthet om forskning og mer press på resultater

  • økt forskerkompetent bemanning bidrar til styrking av forskning

  • institusjonene blir mer attraktive partnere for institusjoner i UH-sektoren

Svarene gir generelt et inntrykk av økt bevissthet om forskning og forskningens betydning i museene. Særlig blir forskningens sentrale betydning for god og forbedret formidling trukket frem. Mange ønsker å satse mer på dette fremover og ser at det vil bli mulig å prioritere det sterkere etter hvert.

Samtidig melder flere museer om at det er en utfordring å prioritere mellom forskningsoppgaver og oppgaver innen administrasjon og samlingsforvaltning. Flere trekker imidlertid fram museenes selvstendige ansvar for å prioritere forskningsaktiviteten. Mange må foreløpig begrense seg til forskningsforberedende aktivitet, og til tilrettelegging av materiale for forskning drevet av andre utenfor museene. Flere museer signaliserer imidlertid at de ønsker å øke forskningen ved museet og at de ser at situasjonen kan endre seg når de nye institusjonene er mer etablerte.

Figur 4.20 Direktør Tora Hultgreen ved Svalbard Museum ledet sommeren 2008 arkeologiske utgravninger i en fellesgrav med 15 norske fangstmenn som døde på Kapp Thordsen våren 1873.

Figur 4.20 Direktør Tora Hultgreen ved Svalbard Museum ledet sommeren 2008 arkeologiske utgravninger i en fellesgrav med 15 norske fangstmenn som døde på Kapp Thordsen våren 1873.

Foto: Kjell Kjær.

Museenes tilbakemeldinger viser at arbeidet som pågår i nettverkene anses som viktig for utviklingen av forskningen. Flere av nettverkene har etablert felles prosjekter av forsknings- og forskningsforberedende karakter. Støtte gjennom prosjektmidler fra ABM-utvikling anses som svært viktig for å opprettholde forskning på museene. Nettverkenes rolle i kvalitetssikring av forskningen i museene betegnes som sentral, og at det derfor er viktig å styrke forskningselementet i nettverksarbeidet fremover.

Det er grunn til å understreke at samling i større enheter har gjort det mulig å øke det faglige samarbeidet generelt og etablere faggrupper for forskning som danner arenaer for diskusjon av prosjekter, litteratur og manuskripter i museene. Dette bidrar til å styrke forskningsarbeidet ved institusjonene. De siste årene har en rekke museer ansatt forskningskoordinatorer med forskerkompetanse på doktorgradsnivå. Økt faglig kompetent stab gjør økt satsing på forskning av god kvalitet mulig. Større enheter har også gjort det mulig å etablere faggrupper for forskning som danner arenaer for diskusjon av blant annet forskningsprosjekter og relevant litteratur. Flere museer satser bevisst på dette som en kanal for å styrke den interne forskningskompetansen. Økende ambisjoner om forskning er synlig i flere av museenes planer.

En god del av museene har etablert kontakt med ulike miljøer innen UH-sektoren, og samarbeider blant annet om undervisning og utvikling av undervisningstilbud. Museum Nord og Kunstmuseene i Bergen deltar i Kulver-prosjekter med støtte fra Forskningsrådet. Museum Nord understreker at dette ikke hadde vært mulig uten at konsolideringsprosessen hadde funnet sted. Flere konsoliderte museer opplever at de anses som en tyngre faglig institusjon enn tidligere og at de har økte muligheter til å knytte kontakter og til å inngå som partner i ulike forskningsprosjekter og utredninger enn tidligere. Dette oppfattes internt og eksternt som et positivt resultat av museumsreformen. Museene er blitt mer attraktive som arbeidsplass og de får flere godt kvalifiserte søkere.

Mange av museene understreker at de i reformperioden har fått anledning til å rekruttere flere forskerkompetente medarbeidere. Dette bidrar til at institusjoner i UH-sektoren ser dem som relevante samarbeidspartnere, og det er laget flere intensjonsavtaler om samarbeid. Flere museer satser på å gi ansatte mulighet til å kvalifisere seg gjennom doktorgradsutdanning. Reformen har gjort det mulig å ha en tematisk arbeidsdeling som setter søkelys mot områder der det foreligger liten kunnskap. Ved revidering av museumsplanen vil spørsmålet om forskning «få en mer sentral plass enn det var grunnlag for i etableringsfasen».

Flere museer opplever at reformen har bidratt til økt fokus på forskning og også til større « press » på å levere på dette området. Kjernepunktet i en slik utvikling er tilstrekkelig fagkompetanse, og det understrekes at forskning har blitt mulig gjennom nytilsetting i vitenskapelige stillinger. Samtidig har konsolideringen bidratt til økt behov for felles forskningsbaserte formidlingsprosjekter.

1

Dette understrekes blant annet i St.prp. nr. 1 (2006–2007) s. 102.

2

Se Anders Johansen: Museumsforskning som museumsutvikling , Norsk museumsutvikling 6:2000.

3

Tone Fredriksen Ydse: Museum, arkiv og samfunn. Kunnskapsbehov og utfordringer , Norsk kulturråd 2007 s. 34.