St.meld. nr. 49 (2008-2009)

Framtidas museum

6 Minoriteter og kulturelt mangfold

Det er et overordnet mål at museene gjenspeiler det samfunnet de er en del av. Museene er viktige premissleverandører i et moderne demokratisk samfunn og skal ha en aktiv samfunnsrolle. Norge har i økende grad blitt et flerkulturelt samfunn. Samene som urbefolkning og de nasjonale minoritetene har en lang historie innenfor Norges grenser, mens nyere minoriteter har preget den demografiske utviklingen de siste 50 årene. Museene skal dermed reflektere et mangfold av perspektiver og virkeligheter.

Internasjonalt blir kulturelt mangfold i stadig økende grad framhevet som en berikelse for samfunnet og menneskeheten og en drivkraft for videre utvikling. Å tilrettelegge for kulturelt mangfold og, følgelig, for dialog anses å være en av vår tids mest påkrevde oppgaver. Dette reflekteres både i UNESCOs gjeldende strategidokument for årene 2008–2013, i EUs nye kulturagenda som ble vedtatt av EU-rådet i 2007 og i Europarådets hvitebok om interkulturell dialog fra 2008. Alle disse institusjonene framhever tverrkulturell dialog som den langsiktige løsningen på de utfordringene det moderne, multikulturelle samfunnet stiller oss overfor.

Norge ratifiserte i 2007 UNESCOs konvensjon av 20. oktober 2005 om å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk. Konvensjonen stadfester medlemslandenes rett til å vedta og gjennomføre en kulturpolitikk som legger til rette for et mangfold av kulturuttrykk.

Det samme året ratifiserte Norge også UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven. Innbyrdes sammenheng og avhengighet mellom materiell og immateriell kulturarv kjennetegner den tilnærming som urfolk og nasjonale minoriteter har til kulturarvsspørsmål. Konvensjonen innebærer dermed en styrking av bevisstheten og vernet om deres kulturarv.

Norsk ratifikasjon innebærer at Norge er forpliktet nasjonalt og internasjonalt til å gjennomføre målene i konvensjonene. UNESCO-konvensjonene etablerer felles, internasjonale plattformer for å utvikle og iverksette kulturpolitiske tiltak, og er viktige referansepunkter i utformingen av norsk kulturpolitikk.

I tillegg har Norge tidligere ratifisert rammekonvensjonen om nasjonale minoriteter og den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk og dermed påtatt seg et spesielt ansvar for nasjonale minoriteters kultur og språk, jf. omtale under.

Mangfoldsåret 2008

Markeringen av Mangfoldsåret 2008 var et uttrykk for oppfatningen av kulturfeltet som et av de viktigste områdene som påvirker betingelsene for fullverdig og kvalifisert deltakelse i et flerkulturelt samfunn. En forutsetning for at kulturfeltet skal spille en slik integrerende rolle, er imidlertid at kulturlivet selv er reelt åpent og relevant for en stadig mer sammensatt befolkning. Erfaringene fra Mangfoldsåret viser at museene har tatt denne utfordringen på alvor.

I tilskuddsbrevet fra Kultur- og kirkedepartementet til museene i 2008 ble det lagt til grunn at museene skulle gjennomføre konkrete tiltak og aktiviteter i Mangfoldsåret 2008, men også utarbeide langsiktige strategier for inkludering av mangfoldsdimensjonen. Museenes årsrapport til departementet for 2008 vitner om planlegging og gjennomføring av et stort antall aktiviteter. 94 prosent av museene rapporterer om iverksettelse av konkrete tiltak som gjenspeiler kulturelt mangfold. Det ble rapportert om tiltak knyttet til intern bevisstgjøring, kompetanseutveksling, rekruttering, målgruppefokusering og etablering av samarbeidsrelasjoner. I tillegg rapporterte de aller fleste om mangfoldsperspektiv i forbindelse med programprofil, gjerne gjennom samarbeidsprogram med eksterne aktører. Mange har tilrettelagt program og omvisninger spesielt for minoritetsgrupper. 16 prosent rapporterte om kulturelt mangfold i rekrutteringspolitikken. Det arbeides både med å gjenspeile kulturelt mangfold og å heve kompetansen ved museene.

Godt over halvparten av museene rapporterte om tiltak som vil strekke seg ut over 2008, det være seg utstillingsprogram, rekruttering eller samarbeidsrelasjoner, hvorav en tredjedel eksplisitt påpeker at kulturelt mangfold integreres i langsiktige strategier.

Noen museer viser til at kulturelt mangfold og integreringsarbeid har vært inkludert som en naturlig og sentral del av museenes programprofil, drift og formål også før Mangfoldsåret 2008 ble annonsert. Ved disse museene har markeringsåret bidratt til å styrke arbeidet med å gjenspeile kulturelt.

Mangfoldsåret 2008 synes generelt å ha ført til at norske museer har reflektert over sin egen formidlingsprofil og hvordan de forholder seg til kulturelt mangfold både internt og eksternt. Flere har gått grundig og strategisk til verks, også i samarbeid med andre museer, for å avdekke hvordan de kommuniserer kulturelt mangfold innad i organisasjonen og ut til publikum. Enkelte har selv arrangert og mange har deltatt på seminarer og konferanser for å utveksle erfaringer og kompetanse.

Boks 6.1 Flerkulturalitet i utstillingene

Norsk Teknisk Museum gjennomførte i 2008 prosjektet Flerkulturalitet i utstillingene . Målet var intern bevisstgjøring om hvordan museet fremstår som nasjonal institusjon og hvordan begrepet «norsk» i Norsk Teknisk Museum har vært brukt og blir brukt. Dette ble sett i forhold til det mangfoldet som norsk innebærer i dag og norsk i global sammenheng. Prosjektet ble gjennomført som to interne seminarer samt et gruppearbeid der ulike utstillinger ble analysert og diskutert. Avslutningsvis samlet et åpent seminar museer fra hele landet til diskusjoner og erfaringsutveksling om emnet flerkulturalitet i museumsformidling.

Boks 6.2 Norsk Folkemuseum og det norske

Spørsmål knyttet til hva det vil si å være norsk, om hva som konstituerer det norske var en årsak til at Norsk Folkemuseum ble etablert, og det har fram til i dag vært en sentral oppgave for museet å reflektere over og belyse i takt med endringer i samfunnet. Ikke minst er dette blitt aktualisert gjennom de siste tiårenes endringer i befolkningssammensetning. Større etnisk mangfold i befolkning og endringer i samfunnet som følge av dette har ført til en økt bevissthet omkring norskhet. Denne erkjennelsen har ført til at museet har dette som sitt hovedfokus og at dette synliggjøres gjennom organisasjonen som helhet, i dokumentasjon, forskning og formidling. En viktig oppgave for museet er stadig å vise gjennom kunnskapsoppbygging og formidling at kontakt med utlandet er og har vært en viktig del av norsk kultur- og samfunnsliv og hvordan dette har preget og preger de ulike sosiale lag av befolkningen.

Museumsnettverk for minoriteter og kulturelt mangfold

Nasjonalt museumsnettverk for minoriteter og kulturelt mangfold ble startet i 2006 med Oslo Museum som ansvarlig museum. I dag deltar 21 museer. Nettverkets tematikk og form tilsier at det holdes en lav terskel for deltagelse, og det er stor variasjon på museene som er med. Felles er imidlertid at alle arbeider med, eller har planer om å arbeide med minoritetsproblematikk, knyttet til urbefolkning, nasjonale minoriteter eller nyere innvandring. En arbeidsgruppe har mandat til å videreutvikle nettverket og legge til rette for samlingene. Arbeidsgruppen er ambulerende mellom deltagerinstitusjonene, avhengig av møtenes plassering og tematikk. For å sikre kontinuitet i nettverksarbeidet, ble en nettverkskoordinator ansatt i halv stilling våren 2008. Koordinatoren har nettverket som oppdragsgiver og er lokalisert på Oslo Museum. Siden oppstartseminaret er det gjennomført 4 samlinger på henholdsvis Glomdalsmuseet, Haugalandmuseet, Varanger Museum/Sør-Varanger museum og Oslo Museum/Norsk Folkemuseum. Nettverkets medlemmer etterlyste kompetanseheving innenfor mangfoldsområdet. Møtene har derfor hatt preg av seminar/workshops, der det har vært fokusert på tilbakevendende problemstillinger og utfordringer i feltet. Foredragsholdere og diskusjonspartnere fra universitets- og forskningsinstitusjoner har deltatt og museenes egne prosjekter har vært benyttet som empiri i diskusjonene. På denne måten har både særskilte og felles utfordringer knyttet til nettverkets ulike grupper (urbefolkning, nasjonale minoriteter, nyere minoriteter) kommet til syne. En viktig del av nettverksarbeidet har vært igangsettelsen av rekrutteringsprosjektet Mangfold i museene og fem av museene er aktivt med i prosjektet.

Boks 6.3 Rekrutteringsprogram – Mangfold i museene

Mangfoldsnettverket startet i 2008 et rekrutteringsprosjekt under navnet Mangfold i Museene . Målet med prosjektet er å få flere personer med minoritetsbakgrunn inn i faglige stillinger ved museene, slik at minoritetenes egne fortolkninger blir inkludert som et eget perspektiv i virksomhetene. En overordnet hensikt er å heve kompetansen og utvikle mangfoldsperspektivet i museene. Rekrutteringsprogrammet er krevende og fordrer en forankring i deltagerinstitusjonenes toppledelse.

Det er i dag sju deltakere (rekrutter) med i prosjektet med bakgrunn fra henholdsvis Somalia, Mexico, Egypt, Russland, Kongo og Norge (romani og skoltesame). Deltakerne er fordelt på fem museer: Glomdalsmuseet, Universitetets Kulturhistoriske Museer, Norsk Folkemuseum, Østsamisk Museum og Oslo Museum. Deltagerne vil i løpet av 2009 gjennomføre en praksisperiode og delta på tre samlinger med fordypning i teori, erfaringsutveksling, ekskursjoner mm.

Det har vist seg hensiktsmessig å legge mest mulig tilrette for den enkelte deltaker, da ulike livssituasjoner gjør det vanskelig å gjennomføre samme opplegg for alle. Det vektlegges imidlertid felles møtepunkter for erfaringsutveksling og rapportering. Så langt i prosjektet har erfaringene vært meget gode, og en av deltakerne er blitt tilbudt deltidsjobb ved et av museene.

Prosjektsøknader i ABM-utvikling – erfaringer

ABM-utvikling har gjennom flere år støttet tiltak som fremmer kulturelt mangfold. Andelen tilskudd som går til prosjekter med relevans for minoritetsgrupper, er økende. I årene 2003–2007 kom det i gjennomsnitt 10 søknader pr. år i kategorien minoriteter og kulturelt mangfold fra museene. I Mangfoldsåret 2008 var antallet søknader 35 og i 2009 var antallet 25. Slik ABM-utvikling vurderer det, blir søknadene stadig bedre og de viser en bredere forankring av mangfoldsperspektivet i museene. Mangfoldsperspektivet er nå oftere en dimensjon i andre prosjekter, ikke hovedhensikten i seg selv, noe som kan tyde på en naturlig integrering av mangfoldsdimensjonen. ABM-utviklings inntrykk er imidlertid at prosjekter og tiltak som omhandler minoriteter og kulturelt mangfold fortsatt i liten grad er påvirket av den nytenking og omdefinering av museumsrollen vi ser på andre områder. Feltet gjenspeiler fremdeles i stor grad museenes tradisjonelle måte å arbeide og tenke på.

Noen temaer og innfallsvinkler er i stor grad fraværende. Ingen prosjekter er politiske eller kritiske verken i samtidsperspektiv eller historisk og få prosjekter har et internasjonalt perspektiv der minoritetenes liv før livet i Norge fremheves. Oppmerksomheten er i liten grad rettet mot minoritetenes ressurser og kompetanse som språk, erfaringer, alternative forståelsesrammer og arbeidskraft og om dette kan være en ressurs for og i museene. Museene begrunner oftest sitt arbeid med minoriteter og mangfold med inkludering, med andre ord slik at arbeidet først og fremst har en verdi for minoritetene selv.

6.1 Nyere minoriteter

Nyere minoriteter i Norge består av personer med bakgrunn fra 214 ulike land og selvstyrte regioner, jf. figur 6.1. De har kommet hit som flyktninger, som arbeidsinnvandrere, for å ta utdanning eller gjennom familierelasjoner til noen i Norge. Per 1.1.2009 er det 508 000 personer bosatt i Norge som enten har innvandret selv eller er født i Norge med innvandrerforeldre. Til samme utgjør disse gruppene 10,6 prosent av befolkningen. Om lag 233 000 personer har bakgrunn fra Europa. Det er 186 000 personer med bakgrunn fra Asia, 61 000 med bakgrunn fra Afrika og 17 000 med bakgrunn fra Sør- og Mellom-Amerika. I tillegg er det 10 500 personer med bakgrunn fra Nord-Amerika og Oseania. Antall innvandrere har økt de siste 50 årene. Etter annen verdenskrig kom flyktningene fra Øst-Europa, senere kom arbeidsinnvandrere både fra Europa og resten av verden. Etter at det ble stopp for arbeidsinnvandring i 1975, er antall flyktninger fra land i Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa utenom EU/EØS økt. Med EU-utvidelsen har det skjedd en markant økning i innvandring fra EU-landene i det tidligere Øst-Europa. Av innvandrere er det flest fra Polen, Sverige, Tyskland og Irak. 36 prosent av innvandrerne har norsk statsborgerskap.

Figur 6.1 Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre etter landbakgrunn.

Figur 6.1 Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre etter landbakgrunn.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Arbeidet med nyere minoriteter ved norske museer ivaretas i nettverket for minoriteter og kulturelt mangfold og i form av prosjekter og langsiktige strategier ved museene (jf. omtale over og eksempler i bokser).

Boks 6.4 Nasjonalmuseet: Afrika i Oslo

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design tok initiativet til et bredt samarbeidsprosjekt for å øke kompetansen om afrikansk samtidskunst. Gjennom nære samarbeidsforbindelser mellom kuratorer fra Norge og 18 afrikanske land, ble det utvekslet kompetanse og kuratert utstillinger i fellesskap som ble vist i institusjonene i Oslo. Prosjektet baserte seg på en likestilt arbeidsform mellom norske og afrikanske kuratorer som vakte internasjonal oppmerksomhet. De medvirkende institusjoner var foruten Nasjonalmuseet: Kunstnernes Hus, Stenersenmuseet, UKS, Oslo Museum/IKM, KORO, Nobels Fredssenter og Du store verden.

Boks 6.5 Oslo Museum: Våre hellige rom/Tro det eller ei

Ved inngangen til 2008 åpnet Oslo Museum/IKM utstillingen Våre hellige rom – seks religioner på vandring. Utstillingen handler om seks verdensreligioner i diaspora, slik disse kommer til uttrykk i de ulike religionenes hellige rom, og presenterer sikhisme, jødedom, islam, kristendom, hinduisme og buddhisme. Utstillingen har vakt stor oppmerksomhet og en stor pågang av besøkende. I tilknytning til utstillingen ble det gjennom hele mangfoldsåret arrangert seminarer og foredrag under navnet Tro det eller ei , der ulike temaer ble debattert og menighetene kunne komme til ordet. Utstillingen med tilhørende debatter og dialog vil fortsette fram til 2011.

Boks 6.6 Akershusmuseet: Forum for kulturutveksling

I Mangfoldsåret 2008 opprettet Akershusmuseet Forum for kulturutveksling for å skape utstillinger og arrangementer som skulle bidra til kulturutveksling og kunnskap om høytider. Først ut var den flerkulturelle nasjonaldagen som ble presentert med utstillingen 17. mai for begynnere , laget i samarbeid med en minoritetsspråklig klasse. For å heve museets kompetanse på norske minoritetskulturer har forumet jobbet aktivt med å utvide museets kontaktnett med minoritetsorganisasjoner. Høsten 2008 deltok alle ansatte ved museets femten avdelinger på et heldagsseminar om ramadan og på festen som avslutter fasten: Eid for begynnere . Mot slutten av Mangfoldsåret ble utstillingen Jul for begynnere laget i form av en norsk dagligstue pyntet til julaften. Her kunne nye innvandrere få et gløtt innenfor i den største og samtidig mest private av alle norske høytider. Forum for kulturutveksling vil fortsette å sette søkelys på høytidene i forskjellige norske kulturer med foredrag og utstillinger.

6.2 Nasjonale minoriteter

Som nasjonale minoriteter i Norge regnes jøder, kvener, rom/sigøynere, romanifolk/tatere og skogfinner.

Ved å ratifisere Rammekonvensjonen om vern av nasjonale minoriteter i 1999 og Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk i 1998, har staten påtatt seg et spesielt ansvar for å legge til rette for at de nasjonale minoritetene skal kunne ta vare på, styrke og videreutvikle sin kultur og sine språk; kvensk/finsk, romanes og romani.

Kultur- og kirkedepartementet har ansvar for oppfølging av minoritetsspråkpakten, mens ansvar for oppfølging av rammekonvensjonen ligger i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

I forbindelse med etablering av museumsaktivitet er følgende artikler i rammekonvensjonen aktuelle:

Artikkel 5.1: «Partene forplikter seg til å fremme de forutsetninger som er nødvendige for at personer som tilhører nasjonale minoriteter, kan bevare og utvikle sin kultur, samt bevare de grunnleggende bestanddelene av sin identitet, det vil si deres religion, språk, tradisjoner og kulturarv ».

Artikkel 15: «Partene skal skape de forutsetninger som er nødvendige for at personer som tilhører nasjonale minoriteter, sikres effektiv deltakelse i det kulturelle, sosiale og økonomiske liv og i offentlige anliggender, særlig de som berører dem ».

Museene er tillagt en sentral rolle i oppfølgingen og realiseringen av de kultur- og minoritetspolitiske rettighetene og forpliktelsene som følger av minoritetsspråkpakten og rammekonvensjonen.

Museer som arbeider med nasjonale minoriteter, arbeider med historie og kultur til minoriteter som har vært lenge i Norge, minoriteter som har vært marginalisert og usynliggjort, men som i 1999 fikk status som nasjonale minoriteter etter Europarådets rammekonvensjon. Situasjonen er dermed relativt ny og har en politisk og kulturell dimensjon og situasjon. Museer som arbeider med nasjonale minoriteter har en viktig rolle i det å legge til rette for at minoriteter skal kunne bevare og utvikle egen kultur. Dette er viktig for gruppenes revitalisering, synliggjøring og framtid.

Slike museer må arbeide kontinuerlig med hele kulturer og langvarig historie, de må arbeide med et bredde- og dybdeperspektiv på kulturer som har mistet mye gjennom marginalisering. Det å arbeide med de gamle minoritetsgruppene forutsetter omfattende dokumentasjon av kilder og materiale som kan være vanskelig tilgjengelig - eller helt forsvunnet - før formidling kan begynne. Dette er samlet sett meget ressurskrevende arbeid og komplekse prosesser der en i tillegg må balansere museumsfaglig kompetanse med minoritetsrettigheter og -kompetanse. Minoritetenes rett til å medvirke er en ytterlig faktor for museer som integrer minoritetsarbeidet i et majoritetsmuseum.

Formidlingen av minoritetskulturer må ha tre hovedmålgrupper for øyet: minoritetsgruppen selv, andre minoritetsgrupper og majoritetssamfunnet. Det ligger i sakens natur at majoritetssamfunnet (og andre minoritetsgrupper) har svært lave kunnskaper om grupper som har vært utsatt for langvarig usynliggjøring. Formidlingen må derfor ta høyde for denne dimensjonen.

Aktivitet på museene

Av senere års sentrale tiltak for å styrke nasjonale minoriteters kulturarv og kulturuttrykk kan nevnes oppbyggingen av Kainun institutti – Kvensk institutt i Børselv i Porsanger kommune og Romaniavdelingen ved Glomdalsmuseet i Elverum.

I dag er det fem museer og et senter som arbeider kontinuerlig med dokumentasjon, formidling og forskning av og for de nasjonale minoritetene: Jødisk museum i Oslo og Jødisk museum i Trondheim arbeider med jødisk kultur og historie. Norsk Skogfinsk Museum arbeider med skogfinsk kultur og historie, mens Varanger museum avdeling Vadsø museum – Ruija kvenmuseum og Glomdalsmuseet har kvensk og romanifolket/taternes kultur og historie som integrerte avdelinger i et større konsolidert museum. Kainun Institutti – Kvensk institutt i Børselv, Porsanger, er et nasjonalt senter for kvensk språk og kultur. Instituttets nasjonale oppgaver er å etablere og drifte et kvensk språkråd og å drive opplysningsarbeid om språk og kultur.

I tillegg arbeider følgende museer og sentre med nasjonale minoriteter som en del av sin aktivitet: Haugalandmuseene, Nord-Troms Museum, Akershusmuseet, Telemark Museum og Stiklestadmuseene/Levanger Museum.

Boks 6.7 Haugalandmuseene: Båtreisende på Vestlandet

Dokumentasjonsprosjektet Båtreisende på Vestlandet har fra 2005 vært et stort og prioritert prosjekt ved Haugalandmuseene. Målet med prosjektet er å dokumentere romanifolkets historie langs kysten. Delprosjektet Romanifolkets kulturminner på Haugalandet har som mål å kartlegge havner, overnatingssteder og møteplasser som ble brukt av romanifolket, og registrere alle steder som har navn knyttet til den reisende kulturen. Museet arbeider med en digital formidlings- og undervisningsopplegg for prosjektet, der det er planlagt digitale fortellinger som en del av det pedagogiske opplegget. Haugalandmuseene legger stor vekt på å samarbeide med romaniorganisasjoner og -personer i alle deler av prosjektet.

Boks 6.8 Halden historiske Samlinger: Taternes kultur i grensetraktene

Halden historiske Samlinger har de siste årene samarbeidet med Bohusläns Museum, Taternes Landsorganisasjon, Landsorganisasjonen for Romanifolket og Glomdalsmuseet, historielag og hembygdsföreningar om å dokumentere taternes kultur og historie i grenseområdet Østfold, Dalsland og Bohuslän. De arkeologiske utgravingene av bosettingsområdet Snarsmoen har stått sentralt. Samarbeidet har blant annet resultert i utstilling, rapport, foredrag og, vandringer.

Erfaringer fra museumsreformen – rapport til Europarådet

Jødisk museum i Oslo og Norsk Skogfinsk Museum har forhandlet om konsolidering i sin region. Denne prosessen ble avsluttet fordi minoritetene ikke var sikre på at de ville få tilstrekkelig innflytelse på og effektiv deltakelse i dokumentasjon og formidling av egen kultur. I samråd med Kultur- og kirkedepartementet ble museene plassert på kap. 328, post 78 ymse tiltak i stedet for på post 70 Det nasjonale museumsnettverket og har dermed ikke vært underlagt de samme føringene og krav om konsolidering som museene på 70-posten. Museene har likevel fått styrket driftstilskuddet de siste årene.

Norsk Skogfinsk Museum har selv gjennomført en konsolidering og består nå av Gruetunet Museum og Finnetunet, samt historielagene Åsnes Finnskog Historielag og Austmarka Historielag som begge disponerer flere bygninger. Museet ser at konsolideringen har gitt bedre økonomi, bedre synlighet og mulighet for å delta i ekstern virksomhet. På tross av krevende prosesser, opplever museet nå å ha funnet sin plass og være over i en fase hvor oppmerksomheten kan rettes mot museumsfaglig aktivitet.

Jødisk museum i Oslo var i etableringsfasen også i forhandlinger med nåværende Oslo museum inkludert Internasjonalt museum og kultursenter (IKM) og Teatermuseet om konsolidering. Jødisk museum i Oslo trakk seg fra prosessen for å ivareta innflytelse på utviklingen av egen identitet og har nå arbeidet selvstendig med etableringen av museet som åpnet høsten 2008.

Norge rapporterer hvert femte år på oppfølgingen av rammekonvensjonen, sist gang i 2005. Basert på Norges rapportering og møter med gruppene vedtok Europarådets ministerråd 20. juni 2007 en resolusjon. Der ble Norge blant annet bedt om å:

«følge opp og videreutvikle tiltak til støtte for nasjonale minoritetskulturer, med tilpasning av initiativer og ressurser til de konkrete behov som identifiseres i samråd med de berørte gruppene selv, ikke minst med hensyn til minoritetsmuseene, i forbindelse med den pågående museumsreformen.»