Utmark: Fremtidens elgforvaltning
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Nyhet | Dato: 03.05.2007
Utmark: Biologisk førstehjelp er beskrivelsen på et innovasjonsprosjekt hvor målet er å hjelpe naturen til å produsere mer og bedre elgfôr.
Utmark: Biologisk førstehjelp er beskrivelsen på et innovasjonsprosjekt hvor målet er å hjelpe naturen til å produsere mer og bedre elgfôr. Resultatene vil bli verdifulle for fremtidens elgforvaltning.
For mye elg i sør
Det er alminnelig enighet om at store deler av den sørnorske elgbestanden lenge har vært altfor høy. Til tross for at bestanden de senere årene har blitt halvert, er det fortsatt for mange dyr. Dette fører blant annet til utarming av elgens beitemarker, noe som igjen gir lavere vekt og en generelt dårligere helse hos dyra.
Imidlertid vil en ytterligere reduksjon i bestanden ha store konsekvenser, spesielt for de mange aktørene som driver næringsvirksomhet basert på elg.
Bryte en negativ sirkel
I fjor ble det derfor satt i gang et samarbeidsprosjekt mellom skogeiere og forskere for å prøve ut tiltak for opprettholdelse av dagens bestand på en måte som ivaretar dyras velferd samtidig som det tas hensyn til interessene til grunneiere, jegere, trafikanter og samfunnet forøvrig.
– Dette prosjektet kan sies å være biologisk førstehjelp for å bryte en negativ sirkel, sier Bent Thorkildsen. Han er administrativ leder i prosjektet på vegne av Løvenskiold-Fossum – én av de tre grunneierne som er med.
Flere muligheter
Ett av tiltakene som prøves ut er kutting av løvtrær på vinteren for å øke mengden av spirer og skudd om våren. – Skuddene på osp og selje er rene kraftfôret for elgen, forteller Thorkildsen. På lengre sikt vil mengden av skudd og spirer bli så stort at ikke alt blir spist. Slik vil beitet ta seg opp, og balansen opprettholdes uten ytre påvirkning.
Blant andre tiltak som prøves ut er vinterfôring med rundball og redusert bruk av sprøyting i skogen. Videre vil tiltak som gjødsling av utvalgte områder i kraftgater og dyrking av fôr i grøftekantene på skogsbilveier bli testet ut.
Overvåking
For å måle effekten av tiltakene blir i alt 70 elg i skogene på Østlandet veid og utstyrt med GPS-sendere. Ved å sammenligne dyras beitemønster med vektutviklingen vil forskerne få viktig informasjon som vil danne grunnlaget for utviklingen av en ny og bærekraftig forvaltning av elg i Norge.
Resultatene fra prosjektet vil også være interessant for elgforvaltning og næringsutvikling i utkantområder i Skandinavia og Baltikum.
Areal-programmet
Prosjektet er et brukerstyrt innovasjonsprosjekt i Areal-programmet og har et totalbudsjett på 12.3 mill kroner. Støtten fra AREAL er 4.9 mill kroner.
Prosjektpartnere: Løvenskiold-Fossum, Fritzøe Skoger, Stor-Elvdal Grunneierforening
Forskningsinstitusjoner: Høgskolen i Hedmark, Universitet for Miljø og Biovitenskap, Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet, Sveaskog, University of New Hampshire, University of Idaho, University of Vienna