Jordvern: Riis-Johansen vil ha klimaskifte for jordvernet

Jordvern: Det bør utarbeides en hjemmel for vern av jordressurser, og gis nye Rikspolitiske retningslinjer for jordvern, konkluderer en arbeidsgruppe som på oppdrag fra landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen har vurdert nye virkemidler for et sterkt jordvern.

Se pressekonferansen direkte på Nett-TV

Les hele rapporten - Klimaskifte i jordvernet (pdf, 2mb)

Utvalets presentasjonen av rapporten (pdf, 5 mb)

- Jordvern er nødvendig for at vi skal kunne produsere egen mat på egen jord også i framtida, sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen. -Klimaforandringene  endrer forutsetningene for matproduksjon over hele kloden. Økonomisk vekst i folkerike land gir økt etterspørsel etter mat.  Vi ser også at økt interesse for fornybar energi gir større etterspørsel etter produksjonsarealer, sier Riis-Johansen. Styrke jordvernet - Regjeringen vil styrke jordvernet, og har gjennomført flere tiltak. Sammen med miljøvernministeren har jeg sendt brev til samtlige kommuner, der budskapet om et styrket jordvern er understreket.  Statens landbruksforvaltning har fått innsigelsesmyndighet, og vi har utfordret kommunene på bedre rapportering om omdisponering og nedbygging. Nå har jordverngruppa kommet med sine konklusjoner, som vi vil følge opp på ulikt hold, sier Riis-Johansen.

Vern av jordressursene
- Det er et paradoks at vi verner strandsonen for å sikre friluftsliv og verner skog for å sikre biologisk mangfold, men mangler samme mulighet til å sikre arealer for matproduksjon. Jeg vil derfor vurdere nærmere jordverngruppas forslag om en lovhjemmel for vern av verdifulle jordressurser, sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen.

Nye Rikspolitiske retningslinjer for jordvern
Jordverngruppa mener at dagens Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging ikke er presise nok når det gjelder jordverninteresser.
- Jeg ser forslaget om nye Rikspolitiske retningslinjer for jordvern som et godt innspill og noe som jeg vil ta videre. Jeg vil sammen med Samferdselsministeren se nærmere på innretningen av slike retningslinjer, sier Riis-Johansen.

Kunnskapsgrunnlaget
- Kunnskapsgrunnlaget for arealforvaltningen og jordvernet må forbedres, og dette er noe vi både kan og må gjøre noe med. Vi trenger mer kunnskap om arealverdiene, om hvor vi har den beste matjorda, og verdien på den jorda som blir berørt i de forskjellige planene, påpeker landbruks- og matministeren. 
- Vi må styrke kunnskapen og få fram jordarealenes betydning blant folk, sier Terje Riis-Johansen.

3000 dekar spart
Det gir resultater å innskjerpe jordvernet. Statens landbruksforvaltning (SLF) ble 2006 gitt innsigelsesmyndighet. SLF har behandlet i alt 28 saker, og har fremmet innsigelse i 22 av disse.
- 3000 dekar dyrka eller dyrkbar jord har på denne måten unngått nedbygging som følge av denne ordningen, sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen.

Urovekkende høy omdisponering
- Nok mat, trygg mat, kortreist mat og god mat blir en viktigere del av vår livskvalitet, sier landbruksdirektør Jon Ola Syrstad, som har ledet jordverngruppa.  
- Det dyrkede arealet utgjør i Norge kun 3 % av landarealet, og bare ca. 1/3 av disse arealene har potensial for matkornproduksjon. Disse begrensede arealene befinner seg i hovedsak nær byer og tettsteder, og er derfor sterkt utsatt for omdisponering og nedbygging. Statistikken viser at det over tid har foregått en urovekkende høy omdisponering av slike arealer, sier Syrstad.

Høring
Jordverngruppas rapport blir nå sendt på en rask høring. Det vil bli avholdt høringsmøte/arealkonferanse i løpet av våren.

Jordverngruppa ble nedsatt i april 2007, og har hatt følgende mandat:

• Gi status på arbeidet med å nå målsettingen om at årlig omdisponering av de mest verdifulle jordressursene skal halveres innen 2010 
• Vurdere eksisterende virkemidler for et sterkt jordvern  
• Foreslå nye virkemidler for å styrke jordvernet

Jordverngruppas forslag:

1. Det utarbeides et informasjonsprogram med sikte på å ”vinne hjertene” for jordvern.
2. Det gis støtte til Planlovutvalgets forslag om styrking av virkemidler i plan- og bygningsloven som gir anledning til å regulere arealbruken, herunder ivareta jordvern
3. Det tas initiativ fra sentrale myndigheter til igangsetting av regionale planprosesser
4. Det utarbeides nye Rikspolitiske retningslinjer for jordvern
5. Jordlova styrkes som virkemiddel for jordvern:
    - landbrukets bygninger underlegges kravet om omdisponeringstillatelse
    - beslutningen om overføring av avgjørelsesmyndigheten til kommunene vurderes på nytt
    - lovhjemmel for Fylkesmannen til å føre tilsyn med kommunene
6. Det utarbeides en hjemmel for vern av jordressurser
7. Sentrale myndigheter må i Nasjonal Transportplan sørge for å prioritere utbygging av transportsystemet som er nødvendig for å dreie utbyggingsmønsteret mot områder med mindre arealkonflikter
8. Dokumentasjonen av arealverdiene, og kunnskapen om utviklingen i arealbruken, må forbedres
9. Prioriteringen av jordvernet i styringsdialogen mellom LMD/SLF og Fylkesmannen må gjøres enda klarere enn i dag. Styringsdialogen med FLS styrkes
10. Uavhengig av forvaltningsreformen må det beholdes et sterkt kompetansemiljø for landbruks-, areal- og ressursforvaltning på statlig regionalt nivå, for å sikre ivaretakelsen av den nasjonale jordvernpolitikken.
11. Det utarbeides et nytt og ambisiøst politisk mål for ytterligere reduksjon i omdisponeringen av dyrka mark.

Leder for utvalget landbruksdirektør Jon Ola Syrstad og landbruks- og matminister Riis-Johansen under overrekkelsen. Foto: Astraea Antal, LMD
Bildet kan fritt benyttes, fotograf krediteres. Klikk på bildet for å laste ned stor format. 

Jordvern: Det bør utarbeides en hjemmel for vern av jordressurser, og gis nye Rikspolitiske retningslinjer for jordvern, konkluderer en arbeidsgruppe som på oppdrag fra landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen har vurdert nye virkemidler for et sterkt jordvern.