WTO: Ikke enighet om ny WTO-avtale i Genève

WTO: - Jeg er skuffet over at det ikke var mulig å komme til enighet. Vi kom langt på veien mot en ny handelsavtale. Men på kritiske områder var avstanden mellom viktige land for stor. Nå er det viktig å ta vare på det som er oppnådd, og berede grunnen for å gjenoppta forhandlingene, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.

- En ny WTO-avtale vil være til fordel for verdensøkonomien, for utviklingslandene og for Norge. Norge har bidratt aktivt i forhandlingene og vi har stått på gjennom ni døgn her i Genève for å komme frem til en avtale. Da er det skuffende å konstatere at innsatsen ikke førte helt til mål, sier utenriksministeren.

- Det var særlig spørsmålet om utviklingslandenes adgang til å iverksette beskyttelsestiltak ved kraftig økende landbruksimport som viste seg uløselig i innspurten. Eksportland ønsket å sette grenser for denne adgangen, og partene ble ikke enige om et kompromiss, som viser til at også andre spørsmål gjenstår å løse, sier Støre.

- Selv om det ikke ble full enighet i Genève er det viktig å ta vare på det som er oppnådd gjennom 7 års forhandlinger, ikke minst for utviklingslandene. For Norge med en åpen og utadvendt økonomi er det av stor betydning at det internasjonale handelssystemet fungerer og har tillit. Derfor vil Norge gjør det vi kan for å bidra til at forhandlingene om en ny WTO-avtale ikke blir skrinlangt, sier utenriksministeren.

- Det avtaleutkastet vi så konturene av ville ha ivaretatt norske interesser på en tilfredsstillende måte. Vi har arbeidet for en avtale på landbruksområdet som kan sikre et levedyktig landbruk i hele landet, og vi har kommet langt med å ivareta disse interessene i forhandlingene, sier Jonas Gahr Støre.

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk understreker at hovedprioriteten for Norge var å arbeide for langsiktige og gode rammebetingelser for å sikre aktivt landbruk i hele landet.

- Så langt forhandlingene kom, så vi konturene av en avtaletekst som ville ha gitt Norge tilstrekkelig armslag til å føre en god og aktiv landbrukspolitikk nasjonalt, sier Lars Peder Brekk.

- En ny WTO-avtale ville stilt landbruket og matindustrien overfor utfordringer. Samtidig ville det vært en fordel å kjenne rammene framover. Landbruket er en langsiktig næring som trenger gode og langsiktige rammer, sier Brekk.

Spørsmål & Svar

Hva var årsaken til bruddet?
Det var særlig spørsmålet om utviklingslandenes adgang til å iverksette beskyttelsestiltak ved kraftig økende landbruksimport som viste seg uløselig i innspurten. Eksportland ønsket å sette grenser for denne adgangen, og partene ble ikke enige om et kompromiss.

Norske bønder jubler - din kommentar?
Landbruket er en langsiktig næring som trenger langsiktige og gode rammebetingelser. Også for norsk landbruk hadde det vært en fordel å få avklart rammebetingelse for internasjonal handel for framtiden. 

Er det ikke et paradoks at Doha-runden, som skulle være utviklingslandenes runde, strandet på at et av verdens rikeste land, USA, ønsket større eksportmuligheter for landbruksvarer til u-landene?

Det er riktig at dette var et av de store stridstemaene på slutten av forhandlingene. Men jeg mener at dette perspektivet blir for enkelt. Ønsket om bedre markedsadgang for landbruksprodukter deles av mange eksportland, også utviklingsland. Samtidig er det lett å forstå Indias ønske om å kunne beskytte sine fattige bønder. Partene kom nær en løsning, og jeg beklager at det ikke var mulig.

Samtidig er det klart at det var flere andre utestående spørsmål som ennå ikke var blitt løst, så dette var ikke det eneste temaet som gjorde at det ikke lyktes denne gangen.

Har Norge bidratt til sammenbruddet?
Nei, tvert i mot. Norge har bidratt konstruktivt i disse forhandlingene til å finne løsninger.

Hva skjer nå?
For tidlig å si. Nå må vi sette oss ned sammen med andre land og reflektere over hvordan vi bringer ambisjonen om en avtale til fordel for både u- og i-land videre.

Spørsmål særlig knyttet til landbruk

Ville du godtatt en ny WTO-avtale nå?
Det er helt hypotetisk å svare på om vi ville akseptert et forhandlingsresultat, fordi det ikke foreligger et forslag til avtale. Vi dro til forhandlingene med noen helt klare krav som var avgjørende for at vi kunne slutte oss til en avtale. Da forhandlingene ble avsluttet var situasjonen at det ikke var endelig avklart spørsmål som var av helt avgjørende betydning for norske interesser.

Var det riktig å forhandle?
Vi har hele tiden vært klar over at en eventuell ny WTO-avtale ville gitt en utfordrende situasjon for norsk landbruk. Men for Norge ville det vært direkte uforsvarlig å ikke gå inn i forhandlingene for å sikre et best mulig resultat for norsk landbruk. Hovedtrekkene i grunnlaget for denne forhandlingsrunden har vært kjent i over ett år.

Norge har gjennom den måten vi har arbeidet på oppnådd en aksept fra de fleste andre land for løsninger som ville gitt tilstrekkelig beskyttelse for norsk landbruk og fortsatt mulighet til å føre en god og aktiv landbrukspolitikk. (2% ekstra sensitive, blå boks, oppdeling av kvoter).

Har vi godtatt noe ved å forhandle på basis av forslaget fra G7?
Da de største landene presenterte en pakke på fredag med forslag til løsninger på noen av de største spørsmålene vedr. både landbruk og for industrivarer, sa vi at vi kunne akseptere at diskusjonene fortsatte. Vi sa ikke ja til innholdet, men presiserte derimot veldig klart at det var noen helt avgjørende saker Norge måtte få på plass før vi kunne være med på en avtale. Hadde vi sagt nei til å fortsette forhandlingene, ville vi blitt satt på sidelinja. Det hadde vært uansvarlig om vi ikke hadde gått inn i arbeidet for å sikre Norges viktigste interesser i landbruket.

Pressekontakter for landbruks- og matminister Lars Peder Brekk:
Gunnar Syverud, tlf 90 95 47 13
Ståle Norang, tlf 41 43 80 11.