EU-landbruk:  20. mai 2008 la Europakommisjonens fram forslag til endringer i tre regelverk på landbruksområdet som et første resultat av evalueringen av reformen i EUs landbrukspolitikk. Evalueringen har fått betegnelsen ”helsesjekk av landbrukspolitikken i EU”.  

Endringer er foreslått i regelverket for i) Enkeltbruksstøtten (Single Payment Scheme), ii) regelverket for den felles markedsordningen i EU (Single CMO) og iii) regelverket for bygdeutvikling.  I det videre beskrives kort de viktigste forslagene i ”helsesjekken” av landbrukspolitikken i EU:

Fjerne regelverket for obligatorisk brakklegging
Obligatorisk brakklegging ble introdusert i den felles landbrukspolitikken som et markedsregulerende tiltak i en tid hvor EU slet med overproduksjon i landbruket. Behovet for dette virkemidlet har gradvis avtatt. Utviklingen i markedet for landbruksvarer, og EUs behov for arealer til landbruks- og energiformål, har synliggjort behov for å ta arealene i bruk. Kommisjonen foreslår at ordningen med obligatorisk brakklegging avskaffes.

Økt frikobling av landbrusksstøtten
Helsesjekken av landbrukspolitikken legger opp til økt frikobling av landbrusstøtten i EU. Reformen som ble vedtatt i 2003 innebar at om lag 90 prosent av landbruksstøtten i EU er frikoblet fra produksjonen. Kommisjonen ønsker å gå lenger og samtidig gjøre denne frikoblingen mer enhetlig i de ulike medlemsland.  Alle delvis koblede støtteordninger forutsettes imidlertid fullt frikoblet i løpet av 2010.

Øvre og nedre grense for støtte
Kommisjonen foreslår å etablere en nedre grense for utbetalinger av støtte på 250 €/år og/eller 1 ha. Opprinnelig ønsket Kommisjonen også en klar øvre grense for utbetaling av støtte. Dette har vist seg å være en kontroversiell sak og løsningen som nå foreslås er at overføringene fra direkte støtte til bygdeutvikling (modulation) blir høyere for eiendommer som mottar de høyeste støttebeløpene.

Vekk fra historisk referanseperiode
Etableringen av systemet for enkeltbruksstøtte (Single Payment Scheme) tok opprinnelig utgangspunkt i støttenivået som den enkelte bruker hadde i perioden 2000 til 2002 (Historisk modell). Noen medlemsland har valgt å gå langt i retning av en regional støtte pr ha (regional modell), eller en kombinasjon av disse modellene. Kommisjonen foreslår at medlemslandene utvikler landbrukspolitikken i retning av mer regional, og mer enhetlig støttenivå i EU.

Videreføring av forenklet arealstøtte i nye medlemsland
De nye medlemslandene i EU er ikke fullt ut integrert i enkeltbruksstøtten og reformen fra 2003. De har hatt et system med forenklet arealstøtte som nå foreslås videreført til 2013.

Tilleggsvilkår for støtte (Cross compliance)
Det er knyttet tilleggsvilkår til landbruksstøtten i EU. Støtten er avhengig av at regelverket for miljø, dyrehelse og annet er ivaretatt. Brudd på regelverket kan medføre avkortinger i støtten. Regelverket for tilleggsvilkår er foreslått forenklet. I tillegg foreslås det å inkludere beskyttelse av vann og bedre bevaring av biologisk mangfold som en del av cross-compliance. Enkelte bestemmelser som etter Kommisjonens mening er mindre relevante foreslås fjernet som en del av forenklingen.

Bidrag til sektorer med spesielle utfordringer og behov
Medlemslandene har fram til nå hatt anledning til å holde av inntil 10 prosent av støtten i en sektor til nasjonale tiltak i samme sektor. Kommisjonen foreslår å gjøre ordningen mer fleksibel ved å tillate overføringer mellom sektorer. Endringen har sin bakgrunn i behovet for tiltak i særlig sårbare områder og sektorer, for eksempel for å dempe negative effekter av at melkekvotene fjernes i områder med få alternative produksjonsmuligheter.  

I forslaget fra Kommisjonen pekes det bl.a. på følgende ordninger som kan etableres av medlemslandene med hjemmel i denne bestemmelsen (artikkel 68 i forslag til regelverk for enkeltbrukstøtten):

  • Koblet støtte for å beskytte miljøverdier eller forbedre kvalitet og markedsføring av landbruksprodukter
  • Koblet støtte i områder som er spesielt avhengig av inntekter fra produksjon av melk eller kjøtt fra storfe, sau eller geit.
  • Frikoblet støtte til strukturendringer eller utvikling i marginale områder
  • Støtte til risikodempende tiltak

For koblet støtte og risikodempende tiltak begrenses de tilgjengelige midlene til 2,5 prosent av det nasjonale taket for direkte støtte for å unngå konflikter med WTO-regelverket.

Markedsordninger
Kommisjonen foreslår å fjerne intervensjonsordningene for bl.a. durumhvete, korn til fôr, ris og svinekjøtt. Ordninger beholdes for matkorn av hvete.

EU fjerner kvotesystemet for melk i mars 2015. Som en forberedelse til dette foreslår helsesjekken å gradvis øke kvotene i årene som kommer. Dette gjøres med fem årlige kvoteøkninger på 1 prosent fra 2009. Det er tidligere besluttet å øke kvotene med 2 prosent i 2008.

Samtlige markedsfremmende tiltak for smør og støtte til privat lagring av ost avskaffes.

Produksjonsstøtten for potetstivelse frikobles fra og med 2011. Kvotesystemet for potetstivelse opphører i 2013.

Overføringer av midler fra direkte støtte til bygdeutvikling (modulation)
Kommisjonen foreslår å øke overføringen av midler fra direkte støtte til bygdeutvikling (modulation). For tiden er regelverket slik at for bruk som mottar mer enn 5000 € så overføres 5 prosent av støtten til bygdeutvikling. Dette foreslås øket til 13 prosent i 2012.

De største støttemottakerne får reduksjoner utover den ordinære økningen i overføring av støtte til bygdeutvikling. Europakommisjonen foreslår at denne økningen skal være 3 prosent for beløp mellom 100 000 og 199 999 €, 6 prosent for støttebeløp mellom 200 000 € og 299 999 € og 9 prosent for beløp over 300 000 €.

Beløp som trekkes inn gjennom reduksjon i direkte støtte skal benyttes til bygdeutvikling i samme medlemsland.

Bygdeutvikling
Medlemslandene skal fra og med 1.1.2010 komplettere sine program for bygdeutvikling med tiltak som bidrar til å redusere klimaendringer, fremmer satsing på fornybar energi, bedrer vannhusholdning og reduserer tap av biologisk mangfold.

Disse tiltakene skal medlemslandene finansiere gjennom den økte overføringen av midler fra direkte støtte til bygdeutvikling (modulation). Midler som ikke er nyttet innen 2015 går tilbake til fellesskapets budsjett.

Tidsplan
Forslaget til endringer i regelverket er nå til behandling i medlemslandene (Rådet) og det ventes enighet i Rådet under det franske formannskapet på rådsmøtet i oktober 2008. Europaparlamentet ventes å gi sin uttalelse om forslagene i november. Dette muliggjør endelig vedtak for helsesjekken av landbrukspolitikken i EU senest i løpet av desember 2008.

Lisboatraktaten som nå er til behandling i medlemslandene legger opp til felles beslutningsprosess (co-decision) mellom Rådet og Europaparlamentet for landbrukspolitiske saker. Traktaten skal etter planen være operativ fra 1.1.2009. Tidsplanen for behandlingen av helsesjekken er lagt opp for å unngå at hele pakken havner i ”co-decision”.

Vurdering
Forslaget til nytt regelverk på landbruksområdet inneholder få overraskelser , melder landbruksråd i Brüssel, Knut Øistad. Kommissær for landbruk og bygdeutvikling, Mariann Fischer Boel har  hele tiden vært  åpen om forslagene som skulle komme. Det er også klart at hun i utgangspunktet ønsket å gå lenger på flere områder, men hun har valgt å balansere forslagene med utgangspunkt i den diskusjonen som har gått om saken i medlemslandene og Rådet etter at Kommisjonen tidligere la fram en melding om hovedinnholdet i helsesjekken. Reaksjonene fra medlemslandene er derfor forutsigbare. UK, Danmark og Sverige er land som mener Kommisjonen burde gå lenger i sitt forslag til endringer i regelverket. Frankrike, med støtte fra bl.a. Spania, Tyskland og Østerrike ønsker å beholde flere virkemidler som svekkes i helsesjekken. Frankrike er motstandere av å fjerne melkekvotene og skal i følge de siste uttalelsene fra Paris også være skeptiske til å fjerne ordningen med obligatorisk brakklegging. Dette må allerede kunne kalles to tapte slag. Sannsynligheten for at disse ordningene beholdes er minimale , melder Knut Øistad. 

Forslagene vil bli gjenstand for omfattende debatt fram til oktober i år, men resultatet vil mest sannsynlig bli veldig nær forslaget fra Europakommisjonen.

Med helsesjekken fullføres landbruksreformen fra 2003. Helsesjekken fokuserer på endringer i landbrukspolitikken fram til 2013 når gjeldende langtidsbudsjett utløper. I forbindels med diskusjonen om langtidsbudsjettet i EU for perioden etter 2013, som for alvor kommer i gang i 2009, vil landbrukspolitikken i EU igjen komme opp til debatt. Nye reformer kan ventes. 

Alle dokumenter og annen informasjon om Europakommisjonens forslag til endringer i regelverket for landbruket i EU i forbindelse med helsesjekken av landbrukspolitikken  finnes her.

EU-landbruk:  20. mai 2008 la Europakommisjonens fram forslag til endringer i tre regelverk på landbruksområdet som et første resultat av evalueringen av reformen i EUs landbrukspolitikk.