Landbruk: Interessen for å ta vare på arkeolgiske kulturminner er stigende. I fjor gjennomførte 48 gårdbrukere i Sør-Trøndelag skjøtsel på til sammen 220 arkeologiske kulturminner på eiendommene sine.

Rydding og beiting
Arkeologiske kulturminner kan være gravhauger, gravrøyser, andre typer gravanlegg, hustufter og bautasteiner. Skjøtsel av disse kuilturminnene  kan være rydding av busker og trær, årlig slått av gras og urter eller beiting, fortrinnsvis med lette dyr som sau eller geiter.

Spor etter menneskelig virksomhet
Arkeologiske kulturminner er de eldste spor etter menneskelig virksomhet. De eldste funn i Norge er omkring 12 000 år gamle, og skriver seg fra en bosetning på Magerøy i Finnmark. Arkeologiske kulturminner har vært automatisk fredet siden 1905.

Reduseres hvert år
Det er et nasjonalt mål å verne og sikre et representativt utvalg av arkeologiske kulturminner fra ulike tidsepoker med deres egenart og variasjon. Men tilstandsrapporter og beregninger viser at bestanden av arkeologiske kulturminner hvert år reduseres med omkring en prosent.

Jordbruket er en viktig årsak til at de arkeologiske kulturminnene blir skadet eller fjernet. En årsak er at dagens beste jordbruksarealer sammenfaller med de beste områdene for dyrking og bosetning også i fortida. Jordbruksområdene er derfor svært rike på fornminner. Også andre arealkrevende aktiviteter, som husbygging, industri og veganlegg, bidrar til at kulturminner skades eller forsvinner.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har i sommer stilt midler til disposisjon for kommunal landbruksforvaltning og andre interesserte som ønsker å gjennomføre åpne arrangementer med tema arkeologiske kulturminner på innmark.

Landbruk: I fjor gjennomførte 48 gårdbrukere i Sør-Trøndelag skjøtsel på til sammen 220 arkeologiske kulturminner på eiendommene sine.