Det meste jorden produserte, ble høstet til dyrefõr, menneskemat og til bruksgjenstander. En del treslag ble styvet eller kydlet, for det var ung bark eller unge kvister som ble brukt til fõr. Dette fikk man ved å forynge treet, dvs. skjære av grove greiner slik at sovende knopper kunne utvikle seg til nye greiner. Etter 1 - 15 år kunne disse greinene igjen høstes. Trærne fikk på den måten en tykk stamme (ofte hul) og en innkortet og lav, vid krone.

      Kulturlandskap: Almestuver, Hjartdal i Telemark. Foto: Anders Bryn, Skog og landskap
Kulturlandskap: Almestuver, Hjartdal i Telemark.
Foto: Anders Bryn, Skog og landskap

Kulturlandskapet er et resultat av landbruksdrift med beiting, dyrking og hogst. Landskapet endrer seg over tid. Gjengroing av kulturlandskapet fører til tap av både naturtyper og arter. Naturbeiteområder, urterike slåtteenger, kystlyngheier og andre kulturpåvirkede naturtyper er som følge av endringer i landbruksdriften, i ferd med å bli stadig sjeldnere. 

Skog og landskap (Norsk institutt for skog og landskap) er et nasjonalt institutt for kunnskap om arealressurser, og er organisert under Landbruks- og matdepartementet.

Kulturlandskap: Norsk institutt for skog og landskap markerer Kulturminneåret 2009 med en serie bilder av styvingstrær som ble utnyttet til dyrefõr.