Mat: Påskematen er best når den er spist

Mat: Norske forbrukere må bli flinkere til å spise opp maten - ikke kaste den. Det tar landbruks- og matminister Lars Peder Brekk til orde for. - Vi har alle et ansvar for å kaste minst mulig mat, sier Brekk.

Han oppfordrer alle til å ”spise seg ut av kjøleskapet” og unngå å kaste mat. De siste årene er nettopp mat og annet våtorganisk vært den avfallskategorien som øker mest i omfang. Anslagene for hvor mye matavfall nordmenn kaster, er svært usikre. Det eneste som er sikkert, er at mengden er stor og at den øker. Østfoldforskning har i ulike forskningsprosjekter beregnet at hver nordmann i snitt kastet mellom 70 og 100 kg mat (våtorganisk avfall) i 2007. Det vil si et sted mellom 335.000 tonn og 500.000 tonn. Fra 2004 til 2007 økte mengden våtorganisk avfall med over 20 prosent, har SSB beregnet. Dette er den avfalls-mengden som har vokst raskest de siste fem årene. - Forbrukerne har et vesentlig ansvar for å få ned denne enorme avfallsmengden. Det er faktisk privathusholdningene som har ansvar for den aller største andelen av matkastingen i Norge. Vi kan ikke skylde på hoteller og restauranter og andre storhusholdninger, påpeker Brekk.

Mat: Sennepsglasert lam. Foto: Tom Haga Se oppskriften

20-25 prosent
I Storbritannia er det beregnet at rundt 30 prosent av maten forbrukerne kjøper, blir kastet. Det er ikke gjort tilsvarende forskning i Norge, men Østfoldforskning tar utgangspunkt i at rundt 20-25 prosent av all mat som blir kjøpt, blir kastet.

Totalt ble det skapt 1,7 millioner tonn såkalt våtorganisk avfall i 2007. I tillegg til husholdninger og serveringsbransjen stammer dette avfallet fra matindustrien.

Klima og etikk
- Det er for det første et etisk problem å kaste så mye mat når vi samtidig er kjent med det store omfanget av matmangel, sier Brekk. Dessuten medfører produksjon av mat som deretter blir kastet, et klimaproblem.

- Først blir det forbrukt klimagasser under produksjon, foredling og transport. Deretter frigjøres det klimagasser når matavfallet råtner eller forbrennes, påpeker Lars Peder Brekk som også viser til at dette er et økonomisk problem.

- Hvert år kaster vi mat for rundt 10 milliarder kroner. Mye av det er unødvendig i tillegg til at det er et klima- og miljøproblem, sier landbruks- og matministeren.

Følg med i kjøleskapet
Derfor oppfordrer landbruks- og matministeren samtlige forbrukere til å ta ansvar for å spise opp maten og unngå å kaste den. Han ber også folk å selv vurdere om maten kan spises og ikke bare lese datostemplingen. Mat som er stemplet med ”best før” er ikke nødvendigvis utgått på dato.

- Jeg har tidligere oppfordret folk til å ”spise seg ut av kjøleskapet” i forbindelse med jula. Det samme gjelder nå i forbindelse med påsken. Om emballasjen er påskeinspirert, betyr ikke det at maten er uspiselig etter påske, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

Mat: Norske forbrukere må bli flinkere til å spise opp maten - ikke kaste den. Det tar landbruks- og matminister Lars Peder Brekk til orde for. - Vi har alle et ansvar for å kaste minst mulig mat, sier Brekk.