Næringsutvikling: Viltkjøtt for en halv milliard - og mer

Næringsutvikling: Nordmenn er blant de mest jaktglade i Europa. Det ble felt vilt for en kjøttverdi på om lag en halv milliard kroner i 2007. -Det er stort potensial for næringsutvikling knyttet til jaktbasert turisme, sier Lars Peder Brekk.

- Jeg er opptatt av å gjøre jakt og friluftsliv til en viktigere kilde til både inntekt og rekreasjon, og da må vi se utover selve kjøttverdien av viltet som nedlegges, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk. - Det er store verdier knyttet til viltkjøttet, salg av jaktkort, utleie av terreng og hytter. Økt tilgjengelighet av viltkjøtt i markedet er med på å fremme næringsutvikling. De som greier å utvikle ferdigvarer med lokal identitet og særpreg, gjør også jakt- og utmarksturismen mer attraktiv, mener Brekk. I en rapport fra Reiselivsbedriftenes Landsforening og Norges Skogeierforbund (2004), er det anslått at det er mulig å øke omsetningen knyttet til salg av jaktbaserte opplevelsesprodukter og -tjenester til 700 millioner kroner innen 2014.

• Les landbruks- og matminister Lars Peder Brekk kronikk

Ingen frykt for kommersialisering
Jeg ser ingen grunn til å frykte økt kommersialisering av jakta så lenge det ikke reduserer folks adgang til jakt, sier landbruks og matminister Lars Peder Brekk. Snarere kan tilbudet øke og gi bredere spekter av produkter og opplevelsesmuligheter. Men vi må huske på at dette også i stor grad dreier seg om kultur og bosetting. Det høstingsbaserte friluftslivet har stor sosial og kulturell verdi for jegere og hele bygdesamfunn. Likevel er det fortsatt mange jaktområder som ikke er utnyttet fullt ut. -Jeg vil oppfordre til økt utvikling og tilrettelegging av tilbud for høstingsbasert friluftsliv i utmarka. Her er det trivelige penger å tjene, legger Lars Peder Brekk til.

Kjøttverdi: 500 millioner kroner
Statistisk Sentralbyrå har nå beregnet kjøttverdien av viltet som ble felt i Norge i 2007 til om lag 500 millioner kroner. Av dette utgjorde verdien av elgkjøttet rundt 300 millioner kroner. Det er nok likevel få som tjener store penger på viltet de nedlegger, melder SSB. Mye av det som felles, blir nemlig ikke omsatt på vanlig måte, men brukt av jegeren selv. For grunneierne er jakten derimot en kjærkommen inntekt. I 2007 solgte norske skogeiere jaktrettigheter for 190 millioner kroner. I tillegg kommer inntekter fra hytteutleie og annen tilrettelegging for jakta. 

• Les hele artikkelen om norsk jakt i Samfunnsspeilet nr. 4 2009

Blant Europas mest jaktglade
Nordmenn er blant de ivrigste i Europa til å gå på jakt, melder SSB. Bare Irland, Kypros og Finland har en høyere andel jegere i befolkningen. Selv om mennene fortsatt er i solid flertall, har kvinneandelen blant norske jegere økt med 50 prosent de siste åtte årene, og i jaktåret 2008/ 2009 utgjorde kvinnene 6 prosent av dem som gikk på jakt. 142 500 nordmenn jaktet i 2008/2009.

Selv om de fleste som går på jakt i Norge er nordmenn, kommer en del utenlandske jegere til Norge. I Jegerregisteret er det registrert 7 200 jegere fra 53 land. Av disse er 43 prosent dansker, 20 prosent svensker og 17 prosent tyskere. Blant de andre landene finner man Vatikanstaten, som har 31 jegere representert i registeret. Dette tilsvarer 3 prosent av befolkningen i det lille landet.

Næringsutvikling: - Det er store verdier knyttet til viltkjøttet, salg av jaktkort, utleie av terreng og hytter, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk. Foto: LMD

Næringsutvikling: Nordmenn er blant de mest jaktglade i Europa. Det ble felt vilt for en kjøttverdi på om lag en halv milliard kroner i 2007. -Det er stort potensial for næringsutvikling knyttet til jaktbasert turisme, sier Lars Peder Brekk.