Frivillig skogvern er et viktig bidrag for å sikre norsk naturvariasjon. Frivillig vern har minst like god dekning av store skogområder, viktige naturtyper og leveområder for rødlistearter som deler av annet skogvern. Det viser en evaluering som Norsk institutt for naturforskning (NINA) har gjennomført.

Ordningen med frivillig skogvern innebærer at skogeierne selv tilbyr utvalgte områder  som skal vernes. Totalt har NINA evaluert 84 områder på i alt 504 km2 vernet under denne ordningen. Disse er i all hovedsak lokalisert i Øst-Norge og Trøndelag, og i begge disse regionene har Frivillig vern-områdene ofte like god effekt som øvrig skogvern, og bidrar til å gjøre skogvernet mer representativt. Områdene har blant annet noe større arealandel i høydelag under 300 m h og i ”varme” vegetasjonssoner enn skogvernarealet ellers. Dessuten inneholder Frivillig vern-områdene en større andel skog, og ikke minst produktiv skog, enn øvrig skogvernareal.

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk mener denne rapporten viser at norske grunneiere tar utfordringen med å bevare det biologiske mangfoldet på alvor.

- 150 områder med over 300 kvadratkilometer produktiv skog er for tiden i prosess med sikte på frivillig-skogvern.  Dette viser at skogbruket ”leverer” i henhold til myndighetenes ønsker og at ordningen med frivillig skogvern fungerer, sier Brekk.

Dekker viktige naturtyper
Frivillig vern-områdene i både Øst-Norge og Trøndelag dekker viktige naturtyper i større grad enn tilsvarende Statskog-områder når vi tar hensyn til mengden vernet areal. Spesielt er mangfoldet av naturtyper i Frivillig vern-områdene i Øst-Norge relativt høyt. Likevel har disse skogvernområdene utilstrekkelig med forekomster av rike naturtyper. Også for rødlistete arter har Frivillig vern-områdene større mangfold enn Statskog-områdene.

Forsidefoto: Bård Løken