Odelsfrigjøring: Landbruks- og matdepartementet omgjør vedtak

Eiendommen som får tilleggsjord er etter SLFs mening ingen ”landbrukseiendom” i odelslovens forstand (odelsloven § 31). Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk er  ikke enig i denne lovforståelsen. Eiendommen som får tilleggsjord består i dag av ca 12,5 dekar. Det står internatbygning, ridebane, ridehall og avlsstall med veterinærklinikk og hovslagersmie på eiendommen som tilleggsjorda skal legges til. Det er stallplass til 12 skolehester på eiendommen, mens det står 25 privateide hester på odelseiendommen. Etter det som er opplyst kan ca 6 dekar av arealet på eiendommen dyrkes opp.

- Jeg mener den virksomheten som drives på denne eiendommen må karakteriseres som landbruk, sier statsråd Brekk. - Det taler etter min mening ikke i avgjørende grad mot å anse virksomheten som landbruk at eiendommen ikke har produktive landbruksarealer. Driften av eiendommen er knyttet til et husdyr som har og har hatt sin plass i norsk landbruk. Flere av bygningene har videre en tilknytning til bruken av hester. Avgjørende for meg er at det drives en virksomhet på eiendommen som en i dag vil karakterisere som landbruk. Det kan karakteriseres som en god landbruksfaglig løsning om eiendommen får tilleggsjord. Ervervet vil gi en god arrondering og det vil sikre hestesportssenteret helt nødvendig areal i den videre driften. Vi har derfor opphevet SLFs vedtak og vi vil be om at SLF behandler spørsmålet om den aktuelle tilleggsjorda skal odelsfrigjøres på nytt, avslutter Brekk. 

Bakgrunnen for saken Hege Dundas Nordås har ervervet en eiendom som det hviler odel på for å bruke den som tilleggsareal til eiendom som hun eier fra før. Hun risikerer å miste eiendommen hun har kjøpt på grunn av odelsløsning og har søkt om odelsfrigjøring. Spørsmålet om odelsfrigjøring er tidligere behandlet i kommunen, fylkeslandbruksstyret og SLF. Saken skal altså nå behandles på nytt i SLF.