Ta vare på eiendommens gårdsnavn

I det landsomfattende arbeidet som pågår med å fastsette offisiell adresse har du som eier av et gårdsbruk rett til å kreve å bruke gårds- og bruksnavnet som et adressetilleggsnavn til den offisielle adressen. Det kreves ikke at eiendommen har vanlig gårdsdrift i dag.

Kulturhistorisk verdi
Bakgrunnen for dette er et ønske om å kunne ta vare på gårdsnavn av kulturhistorisk verdi, slik at disse kan komme i vanlig bruk som en del av den offisielle adressen.

På denne måten vil gamle gårdsnavn bli ivaretatt også i offisiell sammenheng. Enkelte av navnene ble allerede tatt i bruk for 2000 år siden, og mange er fortsatt i bruk, men det finnes også yngre bostedsnavn fra 1900-tallet. Tradisjonen med bruk av gårdsnavn er en del av vår kulturarv og identitet, og mange av de eldre har bl.a. bosettingshistoriske aspekter som kaster lys over tidligere tiders liv og virke. Tre fjerdedeler av alle nordmenn har et gårdsnavn som slektsnavn, en skikk som er enestående i europeisk sammenheng.     

Kommunen fastsetter
Det er kommunen som fastsetter offisiell adresse (veinavn og adressetilleggsnavn), og de som blir berørt skal få uttale seg. Gjelder adressetildelingen gårdsbruk kan den som har grunnbokshjemmel til eiendommen som eier, kreve at den offisielle adressen også skal omfatte gårdens bruksnavn, dersom navnet faller språklig og geografisk sammen med et nedarvet stedsnavn. Dette følger av matrikkellova (§ 21) og matrikkelforskriften (§ 54). Vilkåret om at eier kan kreve dette, er at bruks- og gårdsnavnet kan regnes som nedarvet etter lov om stadnamn. Ett av formålene med loven er å ta vare på gamle gårdsnavn som kulturminne.

• Les mer om gårdsnavn hos Språkrådet

Forsidefoto: Gårdsbruk i vinterlandskap. Foto: Svein Holo, Samfoto.