Revisjon av EUs felles jordbrukspolitikk

I november i fjor kom EUs jordbrukskommissær Dacian Cioloş med det første forslaget til revisjon av EUs felles jordbrukspolitikk (CAP). Mandatet for dagens CAP utløper i 2013 sammen med langtidsbudsjettperioden på 7 år. Etter nesten et år med konsultasjoner og høring la han i dag fram et detaljert forslag til ny CAP som skal behandles av Rådet (medlemslandene) og Europaparlamentet før det kan vedtas endelig en gang i 2013 og være klart for iverksetting fra og med 2014, skriver landbruksråd Bjørn Eidem.

• Kommissær Dacian Cioloş’ pressekonferanse
• Pressemelding
• Forklarende dokument
• Excecutive summary of impact assessment

10 hovedpunkter Dagens forslag består av mange hundre sider tekst til forordninger og forskrifter, men oppsummeres i dagens presentasjon i 10 hovedpunkter: mer treffsikker inntektsstøtte,  bedre krisehåndtering,  grønn støtte for langsiktig produktivitet og bevaring av økosystemer,  økt innovasjon og FoU,  styrking av bønders markedsmakt og forhandlingsstyrke i verdikjeden ved bl.a. samvirkeorganisering,  fremme av miljøinitiativ i jordbruket,  støtte til unge bønder,  bygdeutvikling og enterprenørskap,  ivaretakelse av sårbare områder og  mer effektiv og mindre byråkratisk jordbrukspolitikk og –administrasjon.

Landbruksråd Bjørn Eidem (Foto: Privat)

Aktiv bonde
For  mer treffsikker inntektsstøtte inneholder forslaget klausuler om å redusere støtten for de største brukene og innføre et knekkpunkt på 150000 euro i støtte og et tak på 300000 euro i støtte. Det er med andre ord snakk om reduksjon for bruk som er mye større en det vi er vant med i Norge. Det står i pressemeldingen at ”basic income support will only affect active farmers”. Det er foreløpig uklart om Dacian Cioloş har definert ”aktiv bonde”, eller om han mener prioriteringen av aktive er en implisitt virkning av støttetaket han foreslår.

Gapet som i dag finnes i støttesatser mellom ulike medlemsland vil bli redusert. Særlig vil dette komme de baltiske land til gode. Mekanismen er at gapet for de land som får mindre enn 90 prosent av EU-gjennomsnittet skal reduserers med en 3-del i perioden 2014 - 2018. Det ser ikke ut til at den historiske støttemodellen blir formelt fjernet fra systemet, bare redusert.

Forslaget bekrefter at 70 prosent av støtten som tildeles i det enkelte medlemsland skal utbetales som før uten spesielle krav (ut over vanlige tverrvilkår).

30 prosent av støtten skal imidlertid øremerkes til spesielle formål som ivaretar følgende miljøhesyn: diversifisert avling (ikke monokultur), vedlikehold av beiteland og økologisk drift eller set-aside på minst 7 prosent av jordbruksarealet. Det er dette siste som ligger i punktet om grønn støtte. 

I tillegg er det mekanismer som gjør at de enkelte medlemsland kan bruke inntil 10 prosent av det nasjonale støttetaket til forenklede tilskudd til unge brukere og brukere i vanskeligstilte geografiske områder.

Bedre krisehåndtering har blitt understerket under dagens presentasjoner. Her er det tale om å styrke virkemidler som privat lagring ved markedssvigninger og utvikle forsikringsordninger for tap ved avlingssvikt eller markedssvigninger.

I samsvar med Europa 2020-strategien understerkes betydningen innovasjon, forskning og utvikling skal få, også i jordbrukssektoren. 

Det er verdt å merke seg at det vil bli økt vekt på å fremme samvirkeorganisering blant bønder. Det vil også bli gjort andre tiltak for å styrke bøndenes markedsmakt og forhandlingsposisjon verdikjeden for mat.

Til sist kan det være intersessant å legge merke til at det blir relansering av tiltak for entreprenørskap jordbruksbygder. Lokale prosjekter under det tradisjonsrike LEADER-programmet vil bli styrket.