Hvor sunn er den nordiske hverdagsmaten

– Dette initiativet er helt i tråd med ambisjonene vi har skissert i landbruks- og matmeldinga, og det vil være viktig for hele verdikjeden. Jo mer vi vet om sammenhengen mellom det nye nordiske kostholdet og helse, desto bedre og mer attraktive matvarer kan vi tilby forbrukerne, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

Felles-nordisk helseprosjekt
I midten av januar var nordiske forskere og helsemyndigheter samlet til workshop i Lund for å sette rammene til et felles-nordisk helseprosjekt med utgangspunkt i nordiske råvarer.

– Formålet er å kartlegge hva vi vet om den Nye Nordiske Hverdagsmaten, og diskutere hva som kan gjøres med kostholdet for å forbedre helsetilstanden til folk i Norden, sier Pernille Baardseth, prosjektleder og teknologisk ernæringsfysiolog ved matforskningsinstituttet Nofima.

Det nordiske kostholdet har blitt bedre
En oversikt laget av Josef Schmidhuber fra FAO (FNs mat- og jordbruksorganisasjon FAO) viser hvor mye mat og hvilken mat folk i Norden og blant annet Middelhavslandene spiser.  Han påpeker at overvekt og fedme er et økende problem også i Norden, men problemene er langt mindre her enn i Middelhavslandene og andre industrialiserte land. 

Fra 1961 til 2007 har matinntaket i landene rundt Middelhavet økt langt mer enn i Norden. Middelhavslandene hadde på mange måter et ideelt kosthold på 60-tallet, men maten som spises i disse landene i dag er langt fetere og søtere. I de nordiske landene derimot, har vi en bedre kostholdsammensetning i dag enn på 60-tallet.

Matinntaket øker
Både i Norden og i Middelhavslandene har imidlertid inntaket av mat økt. I 1961 hadde italienere, spanjoler og grekere i gjennomsnitt tilgang til et daglig inntak på ca. 2750 kalorier per person. I 2007 hadde gjennomsnittet økt til ca. 3550 kalorier. Tallene for Norden viser en mindre kraftig økning, fra en tilgang til ca. 3140 kalorier per dag i 1961 til ca. 3350 kalorier i dag.

– Den økende interessen for å styrke forståelsen av matens og kostholdets betydning for sykdom og helse, inspirerer oss som jobber i skjæringspunktet mellom bioteknologisk forskning på mat og på livsstilsykdommer, sier Pernille Baardseth.